8 Offentlig regnskapskontroll

Det følger av verdipapirhandelloven (vphl) § 15-1 at Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap og annen finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med lov eller forskrifter.

Etter vphl § 15-2 femte ledd plikter foretaket å gi de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelser av bestemmelser i verdipapirhandelloven vedrørende finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket. Etter syvende ledd i samme bestemmelse har utstederforetakene, samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikt til å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som Kredittilsynet krever til gjennomføring av regnskapskontrollen. I verdipapirforskriften § 13-6 er det presisert at Kredittilsynet kan kreve opplysningene muntlig eller skriftlig innen en fastsatt frist. Kredittilsynet kan kreve dokumenter fremlagt, herunder teknisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.

Regnskapskontrollen er forholdsvis ny. Utvalgets representant for Kredittilsynet har opplyst at det er reist spørsmål ved om opplysningsplikten som nevnt gir Kredittilsynet tilstrekkelig grunnlag for å foreta såkalte «stedlige tilsyn», dvs besøke foretakene og få fremlagt dokumentasjon og forklaringer fra ansatte mv. i foretakets lokaler. Dette er den vanlige fremgangsmåten opp mot banker, forsikringsselskaper mv. som Kredittilsynet har tilsyn med. Dette institusjonstilsynet har grunnlag i blant annet kredittilsynsloven § 3 første og annet ledd som lyder:

«Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter.

Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra institusjonene og skal ellers gjøre de undersøkelser om deres stilling og virksomhet som tilsynet finner nødvendig. Institusjonen plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel eller materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art.»

I normalsituasjoner der utstederforetakene gir de opplysninger Kredittilsynet ber om vil det være av mindre betydning om opplysningene sendes Kredittilsynet eller om Kredittilsynet besøker foretaket og får opplysningene der. Såkalte stedlige tilsyn kan imidlertid være en egnet fremgangsmåte for å kunne få frem opplysninger som selskapet i utgangspunktet ønsker å holde tilbake. Det kan stilles spørsmål ved hvor langt Kredittilsynets kontroll bør gå. Utgangspunktet for regnskapskontrollen er hensynet til riktig finansiell informasjon til verdipapirmarkedet. Strafferettslig forfølgning av bevisst regnskapsmanipulasjon hører i første rekke under politi og påtalemyndighet. Utvalget vil likevel påpeke at muligheten til å avdekke bevisste forsøk på regnskapsmanipulasjon, kan være større der Kredittilsynet foretar stedlige tilsyn og gjennomgår aktuelle protokoller, kontrakter mv. i foretakets lokaler.

I forbindelse med regnskapskontrollen har Kredittilsynet i enkelte saker stilt spørsmål ved eksistensen av en eiendel eller utelatelse av gjeldsposter. Kredittilsynet har ikke muligheter til å få verifisert slike forhold uten at foretaket og/eller dets revisor samarbeider og foretar nødvendige kontroller og innhenter nødvendig dokumentasjon. I tilfeller hvor foretaket ikke samarbeider, vil Kredittilsynet vanskelig kunne konkludere med at regnskapet ikke er i samsvar med regnskapsloven. I slike tilfeller og i tilfeller med mistanke om regnskapsmanipulasjon, kunne et effektivt virkemiddel være at foretaket pålegges å foreta nærmere undersøkelser og innhente den dokumentasjon Kredittilsynet mener er nødvendig for å få verifisert eksistens og verdi på en regnskapspost. I tilsynet med institusjoner som banker, forsikringsselskaper mv kan tilsynet etter kredittilsynsloven § 4 blant annet pålegge institusjonene å «sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å utføre sitt verv». Utvalget antar at en tilsvarende bestemmelse knyttet til regnskapskontrollen kan bidra til å avdekke regnskapsmanipulasjon.

Utvalget har ikke foretatt noen endelig vurdering av Kredittilsynets rolle og hjemler, men vil på generelt grunnlag anbefale at den offentlige regnskapskontrollen styrkes. Utvalget forutsetter at en slik styrking også følges opp med økte ressurser for politi- og påtalemyndigheter til å etterforske og påtale mulige straffbare forhold som eventuelt måtte bli avdekket. Utvalget antar at dette er spørsmål som høringsinstansene bør gis anledning til å kommentere.