4 Styrets sammensetning

4.1 Gjeldende rett

Gjeldende rett om styrets og daglig leders roller og plikter er omtalt i punkt 3.1.

4.2 Utvalgets vurdering

4.2.1 Spørsmål om forbud mot at daglig leder sitter i styret

Utvalget har vurdert om det bør innføres forbud mot at daglig leder er medlem av styret, som et tiltak for å styrke styrets kontrollfunksjon overfor daglig leder, og for å unngå sammenblanding av ulike roller.

Styret har en kontrollfunksjon overfor daglig leder. Dersom daglig leder er styremedlem, medfører dette at han eller hun pålegges en kontrollfunksjon for det arbeidet vedkommende selv utfører. En slik dobbeltrolle kan svekke styrets utøvelse av sin kontrollfunksjon. Dette taler i utgangspunktet mot at daglig leder sitter i styret.

Norsk Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse er også negativ til at selskapsledelsen skal ha en slik dobbeltrolle. Av anbefalingen kapittel 8 følger:

«Representanter fra den daglige ledelse bør ikke være medlem av styret. Dersom slike representanter er styremedlem, bør det begrunnes og få konsekvenser for organiseringen av styrets arbeid, herunder bruk av styreutvalg for å bidra til en mer uavhengig forberedelse av styresaker, jf. punkt 9.»

Anbefalingen går dermed lenger enn allmennaksjeloven § 6-1 tredje ledd og aksjeloven § 6-1 annet ledd annet punktum (som gjelder for aksjeselskaper med aksjekapital på tre millioner kroner eller mer). Lovbestemmelsen oppstiller bare forbud mot at daglig leder kan være styreleder. Utvalget har vurdert om det bør lovfestes et forbud mot at daglig leder velges som styremedlem.

Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 15.5.3 beskrevet forholdet mellom lov og «beste praksis»-normer:

«En del av de høringsinstansene som går imot forslaget om lovregulering, gir uttrykk for at regler for lederlønnsfastsettelsen bør overlates til «beste praksis»-normer gjennom markedskodekser for børsnoterte selskaper («Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse»), og at lovgivning derfor ikke bør ha noen rolle å spille her. Departementet vil til dette bemerke at lovgivning og «beste praksis»-normer har ulike funksjoner som utfyller hverandre. Lovgivningens rolle er å sette opp visse minstekrav som skal følges av alle. «Beste praksis»-normer om eierstyring og selskapsledelse har til formål å etablere en spesiell norm, som utfyller eller går lenger enn lovens krav, for anvendelse gjennom en «oppfyll eller forklar»-modell i en mindre krets av selskaper (de børsnoterte). Departementet er enig i at lovgivningen verken kan eller bør erstatte utviklingen av «beste praksis»-normer for børsnoterte selskaper innenfor området eierstyring og selskapsledelse. På den annen side så kan «beste praksis»-normer heller ikke erstatte den rollen som lovgivningen har, når det gjelder å oppstille grunnleggende obligatoriske krav for en bredere krets av selskaper.

En detaljregulering i lovverket av hva som er «beste praksis» for selskapene, vil ikke være hensiktsmessig. Normer som er av en slik karakter at de bør gjelde på basis av en «oppfyll eller forklar»-modell, men ikke bør gjelde som obligatoriske krav, vil normalt ikke være egnet for lovgivning. Lovgivning bør forbeholdes normer som er av en slik karakter at de bør kreves fulgt generelt. Rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse har på noen punkter preg av å være en relativt detaljert «beste praksis»-anbefaling, og departementet anser på denne bakgrunn at det ville være uhensiktsmessig å gjennomføre rekommandasjonens detaljerte regler som lovkrav for alle allmennaksjeselskaper.»

Utvalgets flertall slutter seg til denne vurderingen. På bakgrunn av en tilsvarende vurdering er det etter flertallets oppfatning heller ikke hensiktsmessig å lovfeste totalforbud mot at daglig leder er styremedlem. Flertallet antar at «beste-praksis» (NUES anbefalingen) for de børsnoterte allmennaksjeselskapene over tid kan ha en «smitteeffekt» på selskaper som ikke er omfattet av anbefalingen.

Etter flertallets syn er det ikke kartlagt en tydelig nok sammenheng med tilfeller av regnskapsmanipulasjon til at den beste praksisen som eksisterer bør erstattes av et lovfestet forbud. Selv om rolleblandingen som oppstår når daglig leder sitter i styret som utgangspunkt bør unngås, kan det i noen tilfeller være legitime grunner til at daglig leder likevel er styremedlem. For eksempel kan en prosess med å finne en ny daglig leder være langvarig, og medføre behov for at et styremedlem midlertidig trer inn i rollen som daglig leder. Et totalforbud kan derfor være uhensiktsmessig.

Vurderingen av om en slik lovbestemmelse er nødvendig, bør dessuten sees i sammenheng med flertallets forslag i punkt 5.2 om å innføre en plikt for styret til å avholde et møte med revisor uten at noen fra den daglige ledelsen er til stede. Selv om det foreslåtte kravet ikke går like langt som et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, er det likevel et tiltak som har til hensikt å øke uavhengigheten mellom styret og den daglige ledelsen. Det er dessuten åpenhet om de tilfeller hvor daglig leder også er medlem av styret. Opplysningene er tilgjengelige i Brønnøysundregistrene.

For aksjeselskapene gjør særlige praktiske hensyn seg gjeldende. For foretakene med mindre enn 3 millioner i aksjekapital, ville formålet med uavhengige roller ikke oppnås, fordi disse foretakene kan velge ikke å ha daglig leder overhode, jf. aksjeloven § 6-2. Mange aksjeselskaper er eid av en person. For de av disse foretakene som har en aksjekapital over 3 millioner kroner, ville et forbud innebære at eneeieren måtte engasjere en annen som daglig leder. En slik organisering kan være hensiktsmessig i noen tilfeller, men det er tvilsomt om det ville være egnet for gruppen som helhet.

Flertallet foreslår på bakgrunn av drøftelsen ovenfor ikke å lovfeste et forbud mot at daglig leder også er medlem av styret.

4.2.1.1 Mindretallsvurdering

Et mindretall, medlemmene Berget og Knudsen, anser at den rolleblandingen som oppstår når daglig leder også er medlem av styret, er så vidt uheldig at det bør innføres forbud mot det. Mindretallet ser at et slikt forbud i praksis kan være lite hensiktsmessig og vanskelig gjennomførbart i aksjeselskaper med begrenset størrelse. Mindretallet mener at det, som et første skritt, bør innføres et forbud mot at daglig leder er medlem av styret i allmennaksjeselskaper. Mindretallet har vurdert om det er behov for et unntak som åpner for at daglig leder i særlige tilfeller kan være medlem av styret i en tidsbegrenset periode, særlig med tanke på krisepregede tilfeller der styret må avskjedige daglige leder på dagen. Da kan det være en praktisk løsning at et styremedlem fungerer som daglig leder inntil en ny permanent daglig leder er tilsatt. Mindretallet anser at det likevel ikke bør innføres noe unntak. I slike tilfeller får styret eventuelt innrette seg slik at det aktuelle styremedlem trer ut av styret mens vedkommende fungerer som daglig leder.

Etter mindretallets oppfatning er dette et forhold som bør lovfestes som et minstekrav for allmennaksjeselskapene og ikke overlates til utvikling gjennom anbefalinger om «beste praksis».

Det vises til mindretallets forslag til endring av allmennaksjeloven § 6-1 tredje ledd.