14 Utkast til lov om endringer i lov 17. juli nr. 56 1998 om årsregnskap m.v. og enkelte andre lover
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-6 første ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene etter to av følgende tre vilkår:
salgsinntekt: 70 millioner kroner,
balansesum: 35 millioner kroner,
gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Ny § 3-3b skal lyde:
§ 3-3b.Redegjørelse om foretaksstyring
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, gi en samlet redegjørelse for foretakets prinsipper og praksis for foretaksstyring. Plikten til å redegjøre for foretaksstyring gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskaper hvis aksjer bare er notert på en børs utenfor EØS-området.
Redegjørelsen for foretaksstyring skal inneholde følgende opplysninger:
en angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller som selskapet for øvrig velger å følge,
opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1, er offentlig tilgjengelige,
en begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1,
en beskrivelse av hovedelementene i foretakets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen,
vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5,
sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomite; eventuelle arbeidsutvalg for disse organene, og gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid,
vedtektsbestemmelser som regulerer utskifting av styremedlemmer, og oppnevning av nye,
vedtektsbestemmelser og styrefullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller grunnfondsbevis.
Annet ledd nr. 1, 2, 3, 5 og 6 gjelder ikke for regnskapspliktige som ikke har utstedt aksjer eller grunnfondsbevis som er notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-3.
§ 3-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Underskrift på årsberetningen etter bestemmelsens første ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens annet ledd skal anses å omfatte redegjørelsen for foretaksstyring, jf. § 3-3b, når det er henvist til redegjørelsen i årsberetningen.
§ 5-9a skal lyde:
§ 5-9a.Aksjeverdibasert betaling
Aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.
Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjeverdibasert betaling.
§ 7-11a skal lyde:
§ 7-11a.Aksjeverdibasert betaling
Det skal redegjøres for bruken av aksjeverdibasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjeverdibasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.
§ 7-26 nytt femte ledd skal lyde:
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4, skal opplyse om vesentlige indirekte aksjebesittelser i selskapet. Aksjebesittelser som representerer minst 10 prosent av stemmerettene i selskapet, regnes som vesentlige etter første punktum.
Ny § 7-30b skal lyde:
§ 7-30b.Transaksjoner med nærstående parter
Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.
Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet. Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak (morselskap og heleide datterselskaper) kan unnlates opplyst i selskapsregnskapene.
Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter.
§ 7-31 skal lyde:
§ 7-31.Ytelser til ledende personer m.v. i foretak som ikke store
Regnskapspliktige som ikke er store foretak skal opplyse om samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.
Når en eller flere opplysninger som nevnt i første eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike utgifter eller forpliktelser skal det opplyses særskilt om dette.
Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte eller tillitsvalgte. Det skal opplyses om arten og omfanget av de enkelte avtaler om slike godtgjørelser til fordel for de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av styre, kontrollkomite og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. Opplysningene om avtaler som nevnt i annet punktum skal minst omfatte:
antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller grunnfondsbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse.
antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller grunnfondsbevis som eventuelt er utdelt, innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet knyttet til innløsningen;
antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,
for aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er knyttet til aksjer, opsjoner eller liknende, en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret
for avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er knyttet til aksjer, opsjoner eller liknende som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt, avtalenes løpetid og en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i selskapets aksjeverdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger
endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.
Femte ledd gjelder ikke heleide datterselskaper i konsern.
§ 7-31b skal lyde:
§ 7-31b.Ytelser til ledende personer i store foretak
Store foretak skal opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen.
Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte eller tillitsvalgte.
Det skal videre gis opplysninger for hver person omfattet av første ledd som har hatt ansettelsesforhold eller verv for selskapet i løpet av regnskapsåret spesifisert i samsvar med fjerde til åttende ledd.
Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal minst omfatte:
den totale lønn vedkommende har mottatt eller opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlingen,
godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt fra foretak i samme konsern,
godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bonusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er gitt,
betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder,
betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere administrerende direktør og styreleder i regnskapsåret i forbindelse med avslutning av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv, og
beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse.
Opplysninger om aksjeverdibaserte godtgjørelser skal minst omfatte:
antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller grunnfondsbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse.
antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller grunnfondsbevis som eventuelt er utdelt , innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet knyttet til innløsningen ;
antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,
for aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er knyttet til aksjer, opsjoner eller liknende, en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret
for avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er knyttet til aksjer, opsjoner eller liknende som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt, avtalenes løpetid og en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i selskapets aksjeverdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger
endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.
For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter etter ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskuddsbaserte pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger om innskudd i ordningen som foretaket i løpet av regnskapsåret har betalt eller er blitt skyldig for hver person som er omfattet av første ledd.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.
Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser selskapet eller andre selskap i konsernet har gitt til personer som omfattet av første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen.
Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a.
Opplysningene etter paragrafen her og i tilfelle også opplysningene etter § 7-32 første ledd, kan i stedet for i noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer. Rapporten skal inngå i årsberetningen.
Når en eller flere opplysninger som nevnt i femte eller syvende ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike utgifter eller forpliktelser skal det opplyses særskilt om dette.
Mindretallsforslag
Medlemmet Berget foreslår at ny § 7-30b skal lyde:
§ 7-30b.Transaksjoner med nærstående parter
Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.
Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet.
Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktige og konsernets stilling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter.
Medlemmet Berget foreslår at ny § 7-42a skal lyde:
§ 7-42a.Transaksjoner med nærstående parter
Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.
Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet.
Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktige og konsernets stilling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter.
II
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 2-3 skal lyde:
§ 2-3.Møte med revisor
Styret i revisjonspliktige skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet.
Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om.
Kravet etter første ledd gjelder ikke for:
revisjonspliktige som er omfattet av regnskapsloven § 1-6,
revisjonspliktige datterselskaper som har samme revisor som morselskapet dersom morselskapet er omfattet av kravet i første ledd,
revisjonspliktige datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, dersom morselskapet uten å være omfattet av kravet i første ledd likevel avholder et slikt møte med revisor som nevnt der,
foretak som er revisjonspliktig på grunnlag av regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 (filialregnskapsplikt for utenlandsk foretak) dersom foretaket driver virksomhet utenfor Norge.
§ 5-1 første ledd skal lyde:
Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet. Dersom den revisjonspliktige plikter å utarbeide en redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3b, skal revisor dessuten vurdere om opplysninger gitt i denne redegjørelsen er konsistente med årsregnskapet.
§ 5-2 fjerde ledd skal lyde:
Revisor skal skriftlig påpeke følgende forhold overfor den revisjonspliktiges ledelse (jf. § 5-4) :
mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,
feil og mangler ved organiseringen av og kontrollen med formuesforvaltningen,
misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet,
forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder,
begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift, og
begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter § 7-1.
§ 5-4 skal lyde:
Brev med påpekninger som nevnt i § 5–2 fjerde ledd, skal nummereres fortløpende. For revisjonspliktige som har styre, skal brevet sendes styreleder. Dersom brevet gjelder forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, jf. § 5-2 fjerde ledd nr. 4, skal det samtidig sendes i kopi til samtlige av styrets medlemmer. Brev kan sendes elektronisk når det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold i lang tid.
Mindretallsforslag
Medlemmene Hasaas og Riise foreslår at ny § 2-3 ikke innføres.
Medlemmet Berget foreslår at ny § 2-3 skal lyde:
§ 2-3.Møte med revisor
Styret i revisjonspliktige skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet.
Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om.
Møtet skal minimum omfatte gjennomgang og vurdering av vesentlige poster i regnskapet som er kritiske, usikre eller skjønnsmessige, regnskapsprinsippene som anvendes og eventuelle endringer i disse, forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og den daglige ledelse, misligheter, nærstående parter og internkontrollen i foretaket.
I styrets protokoll fra møtet jf. aksjeloven § 6-29 og allmennaksjeloven § 6-29, skal det fremgå hvilke forhold som er drøftet og styrets vurdering av disse.
Kravet etter første ledd gjelder ikke for:
revisjonspliktige datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, dersom morselskapet er omfattet av kravet i første ledd,
revisjonspliktige datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, dersom morselskapet uten å være omfattet av kravet i første ledd likevel avholder et slikt møte med revisor som nevnt der,
foretak som er revisjonspliktig på grunnlag av regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr 13 (filialregnskapsplikt for utenlandsk foretak) dersom foretaket driver virksomhet utenfor Norge.
Medlemmet Berget foreslår at § 5-4 skal lyde:
Brev med påpekninger som nevnt i § 5–2 fjerde ledd, skal nummereres fortløpende. For revisjonspliktige som har styre, skal brevet sendes samtlige av styrets medlemmer. Brev kan sendes elektronisk når det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold i lang tid.
III
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-26 skal lyde:
§ 5-26.Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7 og 6-1 gjelder tilsvarende for granskere .
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten kan bestemme at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Rettens beslutning om deponering er særlig tvangsgrunnlag for utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 .
§ 5-27 skal lyde:
§ 5-27.Granskeres rett til opplysninger
(1) Selskapets ledende ansatte og medlemmer av styre og bedriftsforsamling skal på forespørsel gi granskeren alle opplysninger som de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Dette gjelder også opplysninger om andre selskaper i samme konsern som det selskapet som granskes. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt i første punktum, og for personer utenfor selskapet som på oppdrag for selskapet, utfører arbeid som inngår i utførelsen av oppgavene til de ledende ansatte eller selskapsorganene.
(2) Selskapet skal videre gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst en uke.
(3) Dersom granskerens krav etter annet ledd gjelder opplysninger som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er kravet på opplysninger særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd.
(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.
§ 5-28 skal lyde:
§ 5-28.Granskerens opplysningsplikt
(1) Før det er avgitt granskingsberetning kan enhver aksjeeier kreve at granskeren besvarer spørsmål som har tilknytning til saker som skal behandles på generalforsamling om forhold som er avdekket under granskingen. Spørsmålene skal besvares på generalforsamling hvor saken behandles. Selskapet skal senest en uke før møtet sende spørsmålene til granskeren og til hver aksjeeier med kjent adresse. Plikten til å svare på spørsmål gjelder ikke dersom opplysninger ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet, eller dersom de er egnet til å gi et misvisende bilde av saken eller spørsmål som granskes.
§ 5-27 blir ny § 5-29.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) I allmennaksjeselskaper som plikter å gi en redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3b skal den ordinære generalforsamlingen også behandle denne redegjørelsen.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.
§ 5-26 skal lyde:
§ 5-26.Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7 og 6-1 gjelder tilsvarende for granskere .
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten kan bestemme at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Rettens beslutning om deponering er særlig tvangsgrunnlag for utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 .
§ 5-27 skal lyde:
§ 5-27.Granskeres rett til opplysninger
(1) Selskapets ledende ansatte og medlemmer av styre og bedriftsforsamling skal på forespørsel gi granskeren alle opplysninger som de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Dette gjelder også opplysninger om andre selskaper i samme konsern som det selskapet som granskes. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt i første punktum, og for personer utenfor selskapet som på oppdrag for selskapet, utfører arbeid som inngår i utførelsen av oppgavene til de ledende ansatte eller selskapsorganene.
(2) Selskapet skal videre gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst en uke.
(3) Dersom granskerens krav etter annet ledd gjelder opplysninger som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er kravet på opplysninger særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd.
(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.
§ 5-28 skal lyde:
§ 5-28.Granskerens opplysningsplikt
(1) Før det er avgitt granskingsberetning kan enhver aksjeeier kreve at granskeren besvarer spørsmål som har tilknytning til saker som skal behandles på generalforsamling om forhold som er avdekket under granskingen. Spørsmålene skal besvares på generalforsamling hvor saken behandles. Selskapet skal senest en uke før møtet sende spørsmålene til granskeren og til hver aksjeeier med kjent adresse. Plikten til å svare på spørsmål gjelder ikke dersom opplysninger ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet, eller dersom de er egnet til å gi et misvisende bilde av saken eller spørsmål som granskes.
§ 5-27 blir ny § 5-29.
Mindretallsforslag
Medlemmene Berget og Knudsen foreslår at § 6-1 tredje ledd skal lyde:
Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
V
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-5 sjette ledd skal lyde:
(6) Årsberetningen skal utarbeides etter regnskapsloven § 3-3a, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører artiklene 46 og 46a i direktiv 78/660/EØF eller tilsvarende regler i land utenfor EØS og, dersom det kreves at utstederen utarbeider konsernregnskap, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører artikkel 36 i direktiv 83/349/EØF eller tilsvarende regler i land utenfor EØS.
§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7. Utstedere fra land utenfor EØS
Departementet fastsetter forskrift til gjennomføring av direktiv 2004/109/EF artikkel 23. Departementet kan dessuten bestemme at nasjonal lovgivning som gjennomfører artikkel 10 i direktiv 2004/25/EF og artikkel 1 og 2 i direktiv 2006/46/EF skal gjelde tilsvarende for utstedere fra land utenfor EØS.
VI
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 3-8 første ledd nytt nr. 8 skal lyde:
8. Om foretaket driver virksomhet utenfor Norge eller ikke.
Nåværende nr. 8 til 11, blir nye nr. 9 til 12.