12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har presentert et nytt forslag til inntektssystem for de regionale helseforetakene i kapitlene 6 til 11. Den økonomiske ramme for regionale helseforetak bestemmes gjennom årlige budsjettvedtak og er ikke diskutert av utvalget. Utvalget har tatt den økonomiske ramme som gitt, og foreslår et nytt opplegg for fordeling mellom de regionale helseforetak innenfor rammen.

I sin utforming av inntektsfordelingsmodell har utvalget lagt stor vekt på at modellen skal være tydelig, forutsigbar og ha høy grad av legitimitet i sektoren. Gjennom bedre tilgang på data, har utvalget kunnet foreta analyser som etter utvalgets mening har bidratt til å forbedre inntektsfordelingsmodellen. Sammenlignet med dagens system har utvalget gjennomført egne behovsanalyser på to nye områder: tverrfaglig spesialisert rusbehandling og prehospitale tjenester inkl. pasienttransport. Samlet har dermed utvalget gjennomført behovsanalyser på fire områder (kapittel 8); somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og prehospitale tjenester inkl. pasienttransport. Utvalget har i tillegg gjennomført analyser av kostnadsforskjeller mellom helseforetakene (kapittel 9).

Utvalgets forslag innebærer at antall kriterier som skal oppdateres årlig økes sammenlignet med dagens modell. Utvalgets analyser viser at ulike sosioøkonomiske variabler bidrar til å forklare behovet for spesialisthelsetjenester. Inkludering av flere sosioøkonomiske variabler i modellen innebærer at antall kriterier som årlig må oppdateres øker.

Etter utvalgets vurdering kan det være behov for videre utredninger på enkelte områder:

• Utvalget anbefaler i kapittel 7 at det settes i gang et arbeid med sikte på å vurdere hensiktsmessigheten av å fordele ut kapitalkostnadene til de enkelte DRGer. Utvalget vil påpeke behovet for at det trekkes inn fagmiljø med bred bedrifts- og samfunnsøkonomisk kompetanse i et slikt arbeid.

• Utvalget anbefaler i kapittel 8.1 at det bør arbeides videre med analyser av effekter av klimatiske forhold og breddegrad på behovet for helsetjenester.

• Utvalget anbefaler i kapittel 8.1 at det bør utredes nærmere om geografiske variasjoner i tilgjengeligheten av poliklinisk behandling og private avtalespesialister medfører geografiske variasjoner i behovsdekning.

• Utvalget anbefaler i kapittel 8.4 at kostnadsvektene for prehospitale tjenester og pasienttransport oppdateres når bedre datagrunnlag og analysemodeller som ivaretar sammenhengene i tjenestene foreligger.

• Utvalget erkjenner at man i løpet av den tid og med det datagrunnlag utvalget har hatt til rådighet, ikke er kommet langt nok med hensyn til å analysere kostnadsforskjeller mellom regionale helseforetak. Utvalget anbefaler derfor i kapittel 9 at det initieres et oppfølgende arbeid med tanke på å beskrive, dokumentere og analysere disse forholdene nærmere.

• Utvalget etterlyser et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere omfanget av eventuelle merkostnader i spesialisthelsetjenesten knyttet til grunnutdanning og videre- og etterutdanning. Utvalget anbefaler i kapittel 10 at det etableres et eget prosjekt med sikte på å måle ressursbruk til utdanning/undervisning i helseforetakene, på lik linje med nasjonalt system for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene.

• Utvalget har valgt å ikke vurdere størrelsen på forskningsbevilgningen. Utvalget har i kapittel 10 bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere omfanget av medisinsk-faglig forskning og hvordan finansieringen av denne kan skje uten at dette gå på bekostning av bevilgningene til pasientbehandling.