Spesifisering av problemstillingen

1. Bakgrunn

I korte trekk analyseres befolkningens behov for helsetjenester som følger: Observert forbruk kjøres i en regresjonsanalyse mot forhold som antas å påvirke sykelighet og dermed forbruk. Disse forholdene deles inn i fire grupper: Alder (og kjønn), Helseindikatorer, Sosiale indikatorer og Klimavariable. Analysene gjennomføres på en slik måte at det korrigeres for forskjeller i forbruk som skyldes forskjeller i tilbud. Analysegrunnlaget er samlet forbruk av somatiske helsetjenester i grupper («celler») bestående av individer med samme alder/kjønn/bostedskommune. Med andre ord vil «menn født i 1972 bosatt i Oslo» være en gruppe og «kvinner født i 1945 bosatt i Hammerfest» en annen. På denne måten tilnærmer man seg den «ideelle analysen», som ville være å se på hva som forklarer individenes bruk helsetjenester, så langt som datagrunnlaget i Norge tillater. I analysene har man så langt landet på følgende faktorer (i tillegg til alder) som forklarer forbruk:

• Helseindikatorer

  • Dødelighet

  • Andel med legemeldt sykefravær

  • Andel på uføretrygd

  • Andel på rehabilitering

• Sosiale indikatorer

  • Andel med kun grunnskole (eller uten)

  • Næringsstruktur

  • Levekårsindeks (sosialhjelp, vold, attføring, arb.ledighet, fraflytting)

• Klimaindeks

  • Gjennomsnittlig sommertemperatur

  • Gjennomsnittlig vintertemperatur

  • Gjennomsnittlig nedbørsmengde

Det er klimaindeksen som er tema her, og denne skal derfor forklares noe nærmere. Temperaturvariablene er basert på gjennomsnittstall fra perioden 1961 – 90, og er konstruert på kommunenivå. Hver variabel er laget som en indeks (målt verdi – minimumsverdi, skalert med variasjonsbredde) fra 0 til 1. Indeksene er videre konstruert slik at 1 betyr «mest usunt klima». I praksis betyr dette at lav sommertemperatur, høy (NB) vintertemperatur og mye nedbør antas å innebære usunt klima. Hypotesen vil være at forbruket av helsetjenester vil være høyere i kommuner med «kalde (fuktige) somre og varme (fuktige) vintre» enn i kommuner med «varme (tørre) somre og kalde (tørre) vintre». Variablene i klimaindeksen kan inngå hver for seg, eller (i foreliggende versjon er indeksen gjennomsnittet av de tre variablene.)

DET ER VIKTIG Å VÆRE KLAR OVER AT DENNE EFFEKTEN I ANALYSENE VIL KOMME I TILLEGG TIL EN EFFEKT AV DE INKLUDERTE ALDERS-, HELSE- OG SOSIALE VARIABLE.

Med andre ord; hvis man tror at effekten av klima kommer i form av høyere dødelighet bør denne fanges opp av dødelighetsvariabelen. Vi ser med en gang at dette kan være problematisk å skille, fordi dødelighetsvariabelen ikke bare vil fange opp høyere behov knyttet til høyere dødelighet, men ventelig også vil fange opp høyere behov knyttet til en høyere sykelighet i befolkningen.

2. Oppdraget

Streng tatt er vi ute etter om det finnes analyser av effekten av temperatur og eller nedbør etter at man har kontrollert for de andre faktorene. Dette antas å være vanskelig, og vi velger derfor å formulere følgende problemstillinger:

1. Kan man finne studier som dokumenterer/sannsynliggjør at det vil være forskjeller i behov for helsetjenester mellom geografiske områder som kan forklares gjennom forskjeller i

   1. Sommertemperatur

   2. Vintertemperatur

   3. Nedbør

   4. Eller kombinasjoner av disse

2. Kan man finne studier som dokumenterer/sannsynliggjør at de samme klimaforholdene har effekt på fysiologiske forhold ved individene, på en slik måte at dette igjen kan ventes å påvirke sykelighet, og dermed behov for helsetjenester.

3. Kan man, i tråd med punktene 1 og 2 finne studier som dokumenterer at breddegrad, enten alene eller i kombinasjon med noen av de ovenfor nevnte variablene påvirker forbruk og/eller fysiologi.

4. I den grad man finner studier, kan man si noe om på hvilken måte disse variablene manifesterer seg/kan tenkes å manifestere seg i økt forbruksbehov. (For eksempel; gjennom økt dødelighet, gjennom spesielle sykdomsgrupper etc.) Med andre ord, kommer effekten gjennom variable vi allerede har kontrollert for – jfr pkt 1 – eller kommer den i tillegg.

Merk at klimavariablene, slik de foreløpig er operasjonalisert, inngår som gjennomsnittsverdier for kommunene. På RHF nivå snakker vi da om en variasjonsbredde mellom

• Ca 10 og 14 grader for sommertemperatur

• Ca -3,2 til 1,8 grader for vintertemperatur

• Ca 75 til 155 med mer/mnd for nedbør

Det vil kunne være noe større variasjonsbredde på kommunenivå. Data for dette kan oversendes av Fredrik Carlsen ( fredrik.carlsen@ntnu.no ). Vi har ingen underliggende hypoteser om effekten av klimavariablene kommer fordi dårlig klima skyldes kortere perioder med ekstermtemperatur/nedbør eller om det er effekten av «et jevnt» dårligere klima vi eventuelt observerer.

3. Leveranse

Utvalget skal ha sitt neste møte den 7/11, med frist for sakspapirer den 30/10. Vi forventer selvsagt ikke at Kunnskapssenteret på denne tiden skal kunne gjennomføre noen fullstendig kunnskapsoppsummering på dette området. Vi ber imidlertid om at Kunnskapssenteret så langt mulig identifiserer studier man mener vil være relevante for utvalget ut fra de beskrivelser vi har gitt over, og i stikkordsform redegjør for studienes hovedfunn. Så langt mulig ber vi også om at søk foretas i samfunnsvitenskapelige databaser. Utvalgsleder (Jon Magnussen – jon.magnussen@ntnu.no ) og sekretariat (v Tone Hobæk – tone.hobak@hod.dep.no) vil være tilgjengelige for løpende diskusjoner undervegs.