8 Behovsanalyse for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige

Beregning av behovsnøkkelen for rusbehandling er basert på ratio-metoden, og er gjort ved å kombinere flere datakilder. Dette er befolkningsstatistikk fra SSB, data innsamlet i forbindelse med SAMDATA-prosjektet, og pasienttellingsdata.

8.1 Datagrunnlag – forbruk av tjenester

Opplysninger om befolkningens bruk av tjenester i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige er hentet fra pasientregistrering ved behandlingsinstitusjonene. Pasienttellingsdata er registreringer av pasientene som mottar behandling på en gitt dato. Registreringene omfatter offentlige institusjoner samt private tiltak. Pasienttellingene er utført av IRIS 1. Dette datagrunnlaget er beskrevet nærmere i det følgende:

Registreringen ble gjennomført ved at behandlerne fylte ut et registreringsskjema for hver enkelt pasient som var til behandling på registreringstidspunktet en bestemt dag i juni 2006. På registreringstidspunktet var antall pasienter ved rustiltakene 1 474, hvorav 32 pst. mottok poliklinisk behandling, 2 pst. mottok dagbehandling og 66 pst. mottok døgnbehandling. Opplysning om behandlingstype manglet for 0,3 pst. av pasientene. For en mer omfattende beskrivelse av metode og gjennomføring, samt resultatene, se Lie og Nesvåg (2006).

8.2 Analysemetode

Analysen for rusbehandling er basert på ratio-metoden som er beskrevet i kapitlene 6 og 8. Ratio-metoden innebærer at pasientene grupperes etter demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn for å identifisere grupper som har merforbruk av tjenester, og deretter beregnes hvor stort merforbruket er for de ulike gruppene. Behovsvekt for hver gruppe/kriterium beregnes basert på gruppens andel av pasientene. I neste omgang fordeles kostnadene ut på helseregionene ut fra deres andel av befolkningen i de samme gruppene. Dette innebærer at dagens behovsdekning (på landbasis) brukes som norm.

Det er ikke mulig å beregne kombinasjoner av alder og de ulike sosiale kriteriene i statistikk på regionnivå (uten bruk av konsesjonsbelagte data som må kobles sammen fra ulike personregistre). Det er derfor gjort forenklende forutsetninger med hensyn til fordeling på sosiale kriterier. Fordeling på alder og sosiale kriterier er gjort ved å anta uavhengighet i effekt på forbruk, se Pedersen mfl. (2002) for en grundig gjennomgang av metoden.

For å ta høyde for ulike behandlingskostnader mellom ulike pasientgrupper er det skilt mellom ulike omsorgsnivå:

• døgnbehandling,

• dagbehandling og

• poliklinisk behandling.

Pasientene er altså delt inn etter omsorgsnivå og det er foretatt beregninger av behovsnøkler for hvert omsorgsnivå. Behovsnøklene for omsorgsnivåene vektes sammen til en behovsnøkkel og av den grunn er merforbruk beregnet for samme befolkningsgrupper for alle omsorgsnivåene.

8.3 Demografiske og sosiale variabler som inngår i analysene

Ratio-metoden innebærer at man ikke kan velge andre kriterier enn det vi har informasjon om i pasientdataene.

De sosiale kriteriene som er undersøkt er:

• Ugifte over 40 år.

• Uføretrygdede (med psykiatrisk diagnose) 18 – 39 år.

• Uføretrygdede (med psykiatrisk diagnose) 40 – 69 år.

• Sosialhjelpsmottakere 18 – 49 år.

• Utdanningsnivå; kun grunnskole 18 – 29 år.

• Utdanningsnivå; kun grunnskole 30 – 59 år.

Dette er de samme sosiale kriteriene som er inkludert i dagens kostnadsnøkler. Opplysninger om innbyggertall i de aktuelle befolkningsgruppene etter alder er innhentet fra SSB og gjelder for 2006 (grunnet sammenlignbarhet med pasientdata).

8.4 Resultater

De sosiale kriteriene er ikke gjensidig utelukkende slik at samme pasient vil bli regnet med under flere kriterier samtidig. Dette justeres for ved å vekte kriteriet lik 1 hvis pasienten oppfyller bare ett kriterium, lik om pasienten oppfyller 2 kriterier og lik 1/3 om de oppfyller tre kriterier. En person kan maksimalt oppfylle tre av kriteriene samtidig da alderskategoriene og hovedinntektskildene er gjensidig utelukkende, dvs. en person kan ikke både motta sosialhjelp og uføretrygd. Merforbruk knyttet til sosiale kriterier er vist i tabell 8.1 som befolkningsrate og som antall pasienter i tabell 8.2.

Tabell 8.3 viser pasienter fordelt på aldersgruppene etter korreksjon for merforbruk knyttet til sosiale kriterier.

Vekten for hvert kriterium framkommer ved at antall pasienter knyttet til kriteriet divideres med sum pasienter totalt (for hver tjenestetype). Eksempelvis framkommer vekten for kriteriet «alder 30 – 39 år» for poliklinisk behandling gjennom følgende regnestykke: 97/(296+175), der 97 hentes fra tabell 8.3 for pasienter som mottar poliklinisk behandling. 175 er sum polikliniske pasienter fordelt etter sosiale kriterier (tabell 8.2) og 296 refererer til sum polikliniske pasienter fordelt etter alderskriterier (tabell 8.3).

Behovsnøklene for hvert omsorgsnivå vektes sammen til en nøkkel. Dette er gjort basert på beregnede kostnadsandeler for hvert omsorgsnivå. Fordi det er små forskjeller i kriterievektene mellom omsorgsnivåene, betyr kostnadsfordelingen mellom omsorgsnivåene lite for kriterievektene i den samlede behovsnøkkelen. Resultatet for rusbehandling er vist i figur 8.12 i kapittel 8.3.

8.5 Behovsnøkkel for rusbehandling

I forslaget til behovsnøkkel for rusbehandling i tabell 8.12 i kapittel 8.3 er i tillegg et storbykriterium skjønnsmessig innvektet.