Henvendelse om finansiering av forskning og utdanning

Vi takker for brev datert 23.10., mottatt hos oss 29.10. d.å. I brevet blir vi spesielt invitert til å komme med synspunkter når det gjelder finansiering av forskning til de regionale helseforetakene, Det antydes at man kan tenke seg to mulige løsninger «a) en styrking av den aktivitetsbaserte finansieringen av forskning eller, b) en kostnadskompensasjon til helseforetak med høy forskningsaktivitet».

Vi har for lite informasjon til å kunne vurdere alle sider ved problemstillingene. Når det gjelder den aktivitetsbaserte finansieringen av forskning, er det jo både i media og andre steder vært trukket frem de mange ulemper ved en slik finansieringsmodell, kanskje særlig fokusert på mulig reduksjon i kvalitet til fordel for kvantitet. På den annen side er det naturligvis slik at innføringen av modellen baserte seg på en tro på at når høyere produksjon fører til øket betaling så vil dette også stimulere forskningsaktiviteten.

Når det gjelder spørsmålet om å gi kostnadskompensasjon til helseforetak med høy forskningsaktivitet, vil vi gjerne anføre at dette uansett bør komme i tillegg til en eventuell aktivitetsbasert finansiering. De forskningstunge sykehusene hos oss, det vil si våre universitetssykehus, har en annen kostnadsstruktur enn øvrige sykehus. Det kommer blant annet av at sykehusene må ha en større bemanning for å kunne ta hånd om forskning i tillegg til undervisning og pasientbehandling. Dette innebærer også en større arealbruk samt øket liggetid for pasienter. Dessuten vil det ved disse sykehusene i høyere grad bli tatt i bruk nyere og derfor dyrere medisiner og nyere og dyrere utstyr.

Våre universitetssykehus finansierer også vitenskapelige stillinger som er nødvendige for undervisning og forskning ved vårt fakultet. Vi har pr i dag i størrelsesorden 90 professor II-stillinger finansiert av våre universitetssykehus. I tillegg til lønn betaler sykehusene i disse tilfellene 15 % dekningsbidrag beregnet av lønn med sosiale kostnader samt 150 000 kroner i drift for kliniske stillinger og 300 000 kroner i drift for stillinger i laboratoriene.

Når det gjelder behov for øket areal kan det nevnes at Nye Ahus har avsatt 4000 kvadratmeter til rene universitetsformål og møbler og utstyr til disse arealene beløper seg til i størrelsesorden 85 millioner kroner. Dette siste er en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet, men anføres her som en synliggjøring av hvilke kostnader som ligger i universitetssykehusene for å ivareta forskning og undervisning.

Beløpene til universitetssykehusene for ivaretakelse av forskning og undervisning var tidligere, i alle fall for en del av sykehusene, synliggjort i deres budsjettildelinger. Etter hvert har disse midlene blitt en del av den vanlige budsjettildelingen og er ikke lenger synlige men kostnadene er naturligvis like fullt der. Dette dreide seg for hvert av våre universitetssykehus, om over 100 millioner kroner pr år. Vi vil til slutt understreke betydningen av at universitetssykehusene fortsatt får en vesentlig høyere bevilgning enn sykehus uten universitetsfunksjonen. Det medisinske fakultet i Oslo er helt avhengig av samarbeidet med våre universitetssykehus for å kunne drive den undervisning og den forskning som foregår i sykehusenes lokaler, og som er delvis finansiert over sykehusenes budsjetter.

Med vennlig hilsen

Finn Wisløff Bjørn Hol

dekanus fakultetsdirektør