12 Kunnskap og kompetanse; forskning, utdanning og erfaring

12.1 Innledning

Dette kapitlet handler om forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og utdanningsbehov. Det geotekniske fagmiljøet i Norge er kjernekompetansen i arbeidet med å håndtere risiko for kvikkleireskred. Kompetanse i geoteknikk er grunnleggende for faglig håndtering av planlegging, forvaltning og gjennomføring av fysiske tiltak i områder med kvikkleire. Problemstillingene er komplekse og krever bidrag fra flere fagdisipliner. Det stilles store krav til tverrfaglighet i forståelsen av sammenhengene mellom fysiske forhold, naturlige prosesser, menneskeskapt risiko og forvaltningsregimene. Økt tverrfaglig samarbeid mellom geologer, geoteknikere, geofysikere og hydrogeologer, kan gi mer helhetlig forståelse av grunnforhold og risiko.

Utvalgets oppsummering av erfaringer i rapporten om årsaken til skredet i Gjerdrum, viser betydningen av kunnskap og kompetanse:

«Utvalget har merket seg flere utfordringer, blant annet knyttet til utvikling i regelverk, standarder og veiledninger. I tillegg er det utfordringer som omfatter blant annet behovet for geoteknisk kompetanse, både i konsulentbransjen og offentlig forvaltning, samt behov for tverrfaglighet. Avgrensning av områder for vurdering av risiko og fordeling av ansvar for gjennomføring av tiltak, både med tanke på grunnforhold og erosjon, er også en viktig problemstilling. Hvordan en kommune kan forventes å følge opp varsler, behovet for dokumentasjon av vurderinger som blir gjort, samt videreformidling og bruk av eksisterende kunnskap, er andre tema utvalget har avdekket og belyst i denne konkrete saken.»

For skred som har vært undersøkt grundig, viser det seg i de fleste tilfellene at menneskelig aktivitet har påvirket utløsningen av skredet, se kapittel 3.8. I en del tilfeller er årsakene kombinasjoner av menneskelig aktivitet og naturlige forhold. Håndtering av slike faglige utfordringer krever sterke og tverrfaglige forsknings- og innovasjonsmiljøer, tilstrekkelig utdanningskapasitet, riktig og kvalitetssikret kompetanse hos aktørene, samt tilstrekkelig kapasitet. Dette begrunner behov for forbedret kunnskapsgrunnlag gjennom forskning, systematisk læring av hendelser, innovasjon og implementering av ny teknologi. I likhet med andre naturfarer er fagkompetanse avgjørende for god håndtering av kvikkleirerisiko, se kapittel 5.8. Utvalgets utgangspunkt er at kunnskap og kompetanse er grunnleggende for både å forstå og håndtere naturfare, redusere risiko og forbedre samfunnssikkerheten.

12.2 Forskning

12.2.1 Status

Ved Geofagevalueringen i 2011 evaluerte en ekspertkomité de norske geofaglige forskningsmiljøene, men denne evalueringen inkluderte ikke de geotekniske fagmiljøene (Forskningsrådet, 2011). Det er utvalgets forståelse at det geotekniske fagmiljøet i Norge er høyt anerkjent internasjonalt. Miljøet har lenge hatt betydelig forskningssamarbeid med Canada og Sverige knyttet til kvikkleire og kvikkleireskred.

Meld. St. 15 (2011–2012) omtalte betydningen av kunnskap for håndtering av skredrisiko blant annet slik:

«For å håndtere flom og skred på en god måte kreves langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert innsats. Det forutsetter forskning og utviklingsarbeid og tilgang til en tilstrekkelig mengde fagfolk til å dekke behovet i forvaltningen, konsulentbransjen og til forskning og utvikling».

I meldingen ble forskningen vurdert slik:

«FoU på flom og skred kjennetegnes ved et samspill mellom mange fagfelt innenfor naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og involverer blant annet hydrologi, meteorologi, snøfysikk, hydrogeologi, geomorfologi, geoteknikk og en rekke fagområder knyttet til samfunnsplanlegging. En rekke aktører innenfor universitets- og instituttmiljøene samt enkelte kommersielle aktører, driver i dag FoU på tema knyttet til flom og skred. Forskningen i Norge på skred holder høyt faglig nivå og det foregår et utstrakt samarbeid med det internasjonale fagmiljøet».

Norge har flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner med relevans for kvikkleire. I det følgende gis det noen eksempler på slike forskningsmiljøer, samt nylig avsluttede, pågående og planlagte prosjekter. Det er ingen av disse som har kvikkleire og kvikkleireskred som hovedtema, selv om mange prosjekter inkluderer noe forskning på kvikkleire. Det har vært vanskelig å få støtte til spesifikke kvikkleireprosjekter da prosjekter innen aktuelle programmer normalt må ha hovedfokus på energi, klima eller bærekraft for å få finansiering fra Forskningsrådet.

12.2.1.1 Forskningsmiljøer

NTNU har det største forsknings- og utdanningsmiljøet i innen geoteknikkfagene i Norge. Forskningen har fokus på modellerende geoteknikk og avansert beregningsmetodikk komplementert av omfattende feltarbeid og avansert testing av geomaterialer. Forskningen har som mål å utvikle sikre, miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger for bygging av infrastruktur. Forskningen omfatter veger, jernbaner, havner og komplekse dype underjordiske konstruksjoner i byer. Forskning på kvikkleire, stabilitet og skred er sentralt. Forskningen utføres i tett samarbeid med norske aktører innen fagfeltet samt i et internasjonalt nettverk. NTNU er den eneste institusjonen i Norge som utdanner ph.d.-kandidater innen geoteknikk. Flere av disse samarbeider tett med NGI, SINTEF, NVE, Statens vegvesen, Bane NOR og konsulentselskapene.

Norsk Geoteknisk Institutt (NGI) er rådgiver og et senter for geoteknisk og tilhørende geofaglig forskning og utvikling. NGI støtter aktivt utdanning av nye kandidater og eksperter innenfor fagfeltet. NGIs forskning og utvikling knyttet til kvikkleireskred dekker følgende emner:

• Avanserte modeller for materialoppførsel og numerisk analyse og beregning av stabilitet i kvikkleire, og dynamikk, forløp og utløpsdistanse for kvikkleireskred

• Kartlegging, identifisering og kvantifisering av faregrad, konsekvens og risiko i områder som potensielt er utsatt for kvikkleireskred

• Klimaendringers påvirkning på skred i løsmasser

• Utvikling av metoder for overvåking, varsling og sikring mot skredfare

SINTEF driver forskning og tredjepartsrådgivning innen bæreevne, setning og deformasjon av bygg og anlegg, og setnings- og stabilitetsanalyser. Dette inkluderer områdestabilitet og stabilitetsanalyser av skråninger, flomskredovervåking, modellering og utløsningsmekanismer, arktisk infrastruktur, analytiske metoder og numerisk modellering, samt risiko- og pålitelighetsanalyser.

NGU er landets ledende ressurssenter for geologisk relatert kartlegging og leverandør av blant annet kvartærgeologiske kart som er utgangspunktet for kartlegging av kvikkleire. NGU driver forskning for å forbedre og utvikle nye tjenester. Et sentralt eksempel knyttet til kvikkleire er det avledede kartproduktet Mulighet for marin leire (MML). NGU har en rekke prosjekter med tverrfaglige tilnærminger til kvikkleirerelatert kartlegging hvor geologi, geoteknikk, geofysikk, hydrogeologi og geomatikk kombineres. NGU har vært med å utvikle resistivitetsmetoden for kvikkleirekartlegging siden 2002. Metoden har blitt tatt i bruk av bransjen som supplement til geotekniske grunnundersøkelser.

NVE har som nasjonal faginstitusjon for skred og hydrologi egne forskere. Samspillet mellom vannressursforvaltning og hydrologisk forskning i NVE gir synergieffekter. For skred er det flere aktører som driver forvaltningsrettet forskning, og NVE utnytter samarbeid med eksterne miljøer. NVE driver egen forskning, utfører oppdragsforskning og bestiller forsking av andre. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner og deltar i internasjonalt FoU-samarbeid. NVE prioriterer forskning som støtter opp om egne kjerneoppgaver og som bidrar til bedre forvaltningsgrunnlag og forvaltningskompetanse.

Universitetet i Oslo (UiO) har forskning i geovitenskap med blant annet vekt på klimaendringer, miljøgeologi, bærekraftig ressursbruk og geokjemi. Aktiviteten spenner fra grunnleggende teoretisk forskning til felt- og laboratoriestudier samt fjernmåling.

12.2.1.2 Eksempler på forskningsprosjekter knyttet til kvikkleire

I det følgende gis det eksempler på nylige gjennomførte, pågående og planlagte prosjekter som er relevante for tverrfaglig eller direkte tilnærming til kvikkleireproblemstillinger. I tillegg til prosjektene nevnt nedenfor gjøres anvendt forskning og utvikling av rådgiverbransjen.

SFF PoreLab1 – Senter for fremragende forskning – Norges forskningsråd (2017–2026) drives i samarbeid mellom NTNU og UiO og omhandler grunnleggende forskning på porøse medier gjennom fysikk, kjemi, geologi og geoteknikk. Forskningen inkluderer viktig grunnleggende kompetansebygging på leirmineralnivå. Kvikkleire er ikke et hovedtema, men resultater fra PoreLab-forskning har relevans for kvikkleire.

SFI Klima 20502 er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) delfinansiert av Norges forskningsråd og med 19 konsortiepartnere, blant andre Statens vegvesen, NVE, Jernbanedirektoratet, Meteorologisk Institutt, Multiconsult, Skanska, NGI, Sintef og NTNU. Skred er et viktig forskningstema der kvikkleire inngår, men hovedaktiviteten på skred dreier seg om andre typer skred som jordskred og flomskred utløst av sterk/ekstrem nedbør. Utløp av skredmasser er et tema som dekkes og som er svært relevant for kvikkleire. Overvåking for skredvarsling inngår, men knyttes til meteorologi og har i liten grad søkelys på kvikkleireskred.

Bærekraftig Grunn er et grunnforskningsorientert prosjekt på 25 mill. kroner med 7 ph.d. og postdok-stillinger tildelt NTNU i 2022 for 5 år under Norges forskningsråd utlysningen «Stort, tverrfaglig Forskerprosjekt». Ambisjonen er å finne alternativer til dagens kalksement-stabilisering av kvikkleire. Bruk av restprodukter står sentralt. Dagens metoder innebærer store CO₂-utslipp og er ikke bærekraftige.

Prosjektet Klimagrunn er finansiert av Innovasjon Norge, NVE, Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg og tar sikte å utvikle en løsning for prediksjon av styrke, stivhet og homogenitet i peler basert på korrelasjoner mellom parametere målt i felt med sensorer og geofysikk.

GOAL3 (Green sOil stAbilisation) med 10 partnere under ledelse av NGI vil se på muligheten for å redusere mengden kalk og sement og undersøke muligheten for å bruke restprodukter fra industrien, som blant annet bioaske, biokull og slagstål som stabiliseringsmateriale. Målet er en grønn, sirkulær økonomi der klimavennlige og kostnadseffektive restprodukter fra forbrenning av avfall, metallurgisk industri og biokull fra organisk avfall kan bli brukt til å stabilisere grunnen. En ph.d.-kandidat ved NTNU skal finansieres av prosjektet.

SUSI4 (Sustainable Soil Improvement) er et forskningsprosjekt på NGI støttet av Regionalt forskningsfond Trøndelag, Melhus Kommune, Franzefoss Minerals og JLE grunnforsterkning AS med formål å fine mer miljøvennlige metoder for kalksement-stabilisering av sensitiv leire i Trøndelag. SUSI har som ambisjon å definere en nedre grense for mengden bindemiddel tilsatt i kalksementkolonner og å kvantifisere miljøpåvirkningen av denne reduksjonen i form av reduserte CO₂-utslipp.

Prosjektet «Saltstabilisering av kvikkleire»5 var et forskningsprosjekt hos NGI finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge samt Stjørdal kommune, Statens vegvesen, NVE, Bane NOR, NGI og Multiconsult i 2018-2019. Hovedmålet var å finne en bærekraftig, skånsom, sikker og tidseffektiv installasjonsmetode for saltbrønner i kvikkleireområder. Prosjektet bygget på resultater fra et ph.d.-studium på NTNU (2017) finansiert av Statens vegvesen.

World of Wild Waters (WoWW)6 er et forskningsprosjekt innen digitalisering og utføres av ph.d.-studenter ved NTNU. Et av ph.d.-prosjektene omfatter utløpsmodellering, modellering og visualisering av flom og av bevegelse av skredmasser, det siste mest knyttet til vannrike jordskred (utløst av intens nedbør), men også kvikkleire. Utløp av skredmasser fra Gjerdrumskredet er modellert som et eksempel.

Norwegian geo test sites (NGTS)7 er et samarbeid mellom NGI, NTNU, SINTEF/UNIS som omfatter kvikkleirefeltet Tiller-Flotten i Trondheim, som er et av 5 nasjonale forskningsfelter. Forskningen omfatter blant annet prøvetaking i sensitive masser, uttesting av ulike typer feltmålinger og testing av saltbrønner for stabilisering. Forskningsfeltene brukes aktivt til både undervisning og forskning.

Klima Digital8 i regi av SINTEF og NTNU fokuserer på automatisert måling av metningsgrad og poretrykk for automatisert varsling av skred som oppstår ved sterk nedbør. Et instrumentert forskningsfelt ligger i Meråker.

NIFS-programmet: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred ble gjennomført i perioden 2012–2015 og var et samarbeid mellom etater, akademia og rådgiverbransjen. NIFS hadde som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og framtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Arbeidet ga mye kunnskap om blant annet kvikkleire og kvikkleirerelaterte problemstillinger. Det ble utarbeidet over 50 rapporter under delprosjekt 6 Kvikkleire (NIFS-prosjektet, 2016). Flere anbefalinger er innarbeidet i geoteknisk praksis. Arbeidet er nå fulgt opp gjennom Naturfareforum som har en samarbeidsgruppe, kvikkleiregruppa, knyttet til faglige utfordringer i kvikkleireområder. Naturfareforum skal styrke samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale aktører for å redusere sårbarhet for uønskede naturhendelser. Formålet er å bidra til faglig utvikling og god forvaltningspraksis for områder med kvikkleire – uavhengig av hvor områdene ligger eller hvem som er berørt eller er tiltakshaver. Gruppa skal foreslå utviklingstiltak og gi konkrete råd og anbefalinger innenfor relevante saksområder som arealplanlegging, sikring, kartlegging av fare for kvikkleireskred og oppfølging av hendelser. Gjennom kvikkleiregruppa er det arrangert arbeidsseminar om stabilitet og probabilitet.

Detaljert batymetri i strandsonen gir viktig informasjon om terrengformene under vann. Marine avsetninger, inklusive mulig kvikkleire, finnes også på sjøbunnen, og strandsonen må derfor inkluderes i farevurderinger. I 2020 fikk Statens kartverk, NGU og Havforskningsinstituttet (HI) over statsbudsjettet et pilotprosjekt over tre år for å kartlegge tre områder av norskekysten for å demonstrere nytteverdien av en full kartlegging av hele kystsonen. Detaljert batymetri i strandsonen gir viktig informasjon om terrengformene under vann. Prosjektet, med et budsjett på 85 mill. kroner, er et spleiselag hvor også samferdsels- og miljømyndighetene, fylker og kommuner bidrar til finansieringen.

Tilsvarende som i strandsonen langs kysten, er informasjon om terrengformene og avsetningene i innsjøer og dype elver viktig ved farevurderingen knyttet til kvikkleire. Det ble i 2021 startet et nasjonalt tverrsektorielt samarbeidsprosjekt ledet av Kartverket og NVE for å teste ut bruk av grønn laser, eller Airborne LiDAR Bathymetry (ALB), til dybdekartlegging i elver og innsjøer. Prosjektet skal kartlegge fire elvestrekninger og to innsjøer. Målet med prosjektet er å avklare om grønn laser er en moden teknologi med tanke på en videre nasjonal satsing på dybdekartlegging i vassdrag.

I prosjektet «Vurdering av risiko- og sårbarhet for naturfare i tidlig planfase» har NGI på oppdrag fra Nye Veier AS utviklet en GIS-basert metodikk som kan optimalisere eksisterende data for å avdekke naturfarer langs en planlagt trasé. Metodikken analyserer naturfarer som kvikkleire, snøskred, steinskred, jord- og flomskred og flom, se også kapittel 13.3.

Statens vegvesens teknologisatsing er styrket gjennom satsing i statsbudsjettet og et av programområdene er framkommelighet. Prosjektet «Teknologi for håndtering av naturfare» med en stor satsing på aktive sikringsmetoder som et kostnadseffektivt alternativ til dyre, fysiske konstruksjoner for å sikre mot skred og flom, er et av områdene. Skredovervåking og skredovervåkingssystem først og fremst innen snøskred, men stein, jord- og leirskred er også del av prosjektet.

12.2.2 Utvalgets vurdering av forskningsbehov

Arbeidet med kvikkleire og skredrisiko er faglig krevende og forutsetter samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Utvalget mener økt forskningsinnsats og bedre formidling kan styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i konsulentbransjen og i forvaltningen. Dette er et godt virkemiddel for å redusere skredrisiko. Utvalget oppfatter imidlertid at forskning med direkte relevans for kvikkleire er lavt og lite helhetlig prioritert i Forskningsrådets programmer. I fravær av et dedikert forskningsprogram blir derfor den forskningsbaserte kunnskaps- og teknologiutviklingen fragmentert, mindre helhetlig og langsiktig enn ønskelig. Nedenfor omtales noen forskningsutfordringer som utvalget mener bør prioriteres for å forbedre det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å redusere risiko for kvikkleireskred.

Det geotekniske og geologiske fagmiljøet forventer at forskning og utvikling innen grunnundersøkelser og 3D-modellering, vil gi stadig bedre oversikt over grunnforhold i kvikkleireområder. Kombinasjon av data fra geotekniske boringer, grunnvannsbrønner og geofysikk, kan bidra til forbedret grunnlag for modellering av skråningsstabilitet. Maskinlæring for tolkning av geotekniske sonderingsdata vil kunne bidra. Vi bør etter hvert få etablert en digital tvilling av undergrunnen, med lagdeling og egenskaper til de ulike lagene. Målet er 3D modeller blant annet for effektive og nøyaktige stabilitetsberegninger.

Det er behov for mer forskning knyttet til sikkerhetsfaktorer for stabilitetsberegninger. Det er også behov for avklaring vedrørende effektivspenningsorienterte og totalspenningsorienterte analyser. Analyser av sprøbrudd og store deformasjoner er et aktuelt tema. Videre bør det utvikles bedre stabilitetsanalyser i 3D for sprøbruddmateriale. Gode 3D undergrunnsmodeller vil gi bedre muligheter for å utnytte probabilistiske metoder, inklusive metodikk for å beregne sannsynlighet for brudd framfor å beregne en sikkerhetsfaktor.

Kunnskap om hydrogeologiske forhold er viktig for forståelsen av vannets strømning på og under overflaten. De hydrogeologiske forholdene i områder med marin leire har blant annet betydning for både langsomme prosesser som dannelse av kvikkleire og landskapsutvikling, men også for raskere prosesser som aktiv erosjon og poretrykksendringer. Bedre tilgang til data om geologi og grunnvann vil styrke planleggingen på mange samfunnsområder og redusere faren for skadelige hendelser. NGU har fremmet et satsingsforslag til Nærings- og fiskeridepartementet om geologi og grunnvann for en mer bærekraftig og kostnadseffektiv samfunnsplanlegging og klimatilpasning, samt redusert risiko for skader på miljø og infrastruktur. En rekke ulike tiltak er inkludert i satsingsforslaget, som blant annet involverer NADAG.

Det er behov for forskning og utvikling knyttet til skredmekanismer der skred forplanter seg sideveis. Dette relaterer seg til 1:15 regelen som benyttes for å anslå hvor langt bakover et kvikkleireskred erfaringsmessig kan forplante seg. For Gjerdrumskredet så vi for eksempel at skredet forplantet seg cirka 450 meter fra Holmen og inn i Nystulia. Dette stemmer med erfaringsformelen 15 x skråningshøyden = 15 x 30 meter = 450 meter, for bakoverforplantende skred, selv om Gjerdrum-skredet delvis gikk sideveis. Skred i strandsonen kan imidlertid forplante seg sideveis langs stranda uten å gå bakover og da gjelder ikke beregningsregelen 15 x skråningshelningen. For eksempel forplantet skredet i Sørkjosen (2015) seg 1 km sideveis, og skredet i Leksvik (2018) 1,3 km sideveis. Vi må bli i stand til å anslå denne typen skredutbredelse.

Det bør som grunnlag for all anvendt forskning drives grunnleggende forskning. Det vil gi økt forståelse av kvikkleiras materialtekniske egenskaper og oppførsel ved mekanisk belastning. Slik forskning ligger i grenselandet mellom geoteknikk, mekanikk, fysikk og kjemi. Det er behov for eksperimentelle og teoretiske tilnærminger både i felt og i laboratorium. Hensikten er økt presisjon i beregninger og vurderinger av skredfare for sikrere design, der unødig konservatisme i sikring kan unngås. Ved å unngå unødig konservatisme i en lokasjon spares ressurser som kan brukes til sikring av andre utsatte lokasjoner.

Utvikling av metodikk for systematisk måling av poretrykk i bakken i kvikkleireområder over lang tid, vil gjøre det mulig å undersøke sesongmessige og nedbørsrelaterte variasjoner. Også utvikling av metoder for markfuktighetsregistreringer fra satellittdata kan bidra til forbedret grunnlag for overvåking.

Grunnforsterkning med kalk og sement er opphav til store utslipp av CO₂. Forskning på klimanøytral grunnforsterkning og alternativer til kalk og sement pågår, bør videreføres og prioriteres. Metoder for kostnadseffektiv installasjon av saltbrønner er et aktuelt forskningstema.

Det er behov for å styrke forskning på geotekniske sonderinger og prøvetaking. I dag krever sikker identifikasjon av kvikkleire at det tas opp prøver. For å unngå dette må det utvikles boreutstyr som «måler» skjærstyrke nede i bakken i felt. Dette er en forsknings- og utviklingsoppgave som bør gis høy prioritet siden det ligger svært store potensielle besparelser i bruk av et slikt utstyr, ikke minst for utvikling av andre generasjons kvikkleirekart, se kapittel 6 om kartlegging.

Samtidig er det behov for gode metoder for opptak av leirprøver, med sikte på å minimalisere prøveforstyrrelse slik at det kan oppnås mer nøyaktige målinger av materialoppførsel i laboratoriet.

Det er også behov for å forske videre på geofysiske metoder knyttet til både leiras egenskaper og geologiske forhold generelt (tørrskorpe, dybde til berg, lagdeling m.m.). Økt kvalitet og bedre effektivitet i gode grunnundersøkelser vil gjøre kartleggingen betydelig enklere og høyne kvaliteten på kartinformasjonen. Det er også behov for mer forskning for utvikling av metoder for erosjonssikring i raviner, og som ikke skader viktig biologisk mangfold og andre miljøverdier.

I etterkant av Gjerdrumskredet har større oppmerksomhet om kvikkleirerelaterte problemstillinger ført til at Statens vegvesen vil finansiere et 2 årig postdok-prosjekt på NTNU Geoteknikk fra 2021. Formålet er å avklare bruken av totalspennings- og effektivspenningsanalyser for skråningsstabilitet. I tillegg er det nylig lyst ut en ph.d.-stilling i ingeniørgeologi ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU. Her ønsker man blant annet forskning på dannelsen av marin leire og kvikkleire.

I tillegg til naturvitenskapelig og teknologisk orientert forskning, er det behov for samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til hvordan kunnskapsspredning i samfunnet kan bidra til å identifisere og redusere skredrisiko. Dette bør inkludere forskningsbasert kunnskap om hvordan prosesser i forvaltningen og samspillet mellom myndigheter, eiendomsutviklere, tiltakshavere og innbyggerne påvirker risikoforståelse og risikohåndtering og hvordan disse prosessene kan forbedres for å redusere risiko. Dette må sees i sammenheng med utvalgets vurdering av at de fleste kvikkleireskred i moderne tid er utløst av menneskers aktivitet.

Utvalget anbefaler at forskningen på kvikkleirerelaterte tema styrkes gjennom et tematisk forskningsprogram for kvikkleire. Programmet bør omfatte både grunnleggende og anvendt teknisk/naturvitenskapelig samt forvaltningsrettet (samfunnsfaglig) forskning med vekt på blant annet:

• Hvordan effektivt identifisere kvikkleire i bakken for bedre og mer effektiv kvikkleirekartlegging.

• Hvordan overvåke erosjon og uønskede terrengendringer fra lufta og derved identifisere risiko for kvikkleireskred ved utvikling og bruk av mer effektiv og sikker teknologi.

• Hvordan hensyn til risiko for kvikkleireskred kan inkluderes bedre i regional- og kommunalplanlegging, trasévalg for infrastruktur, og beslutningsprosesser.

• Hvordan forbedre aktørenes og befolkningens kunnskap og styrke samhandling slik at risiko forårsaket av kunnskapsmangel eller uklare ansvarsforhold ikke fører til skredhendelser.

Utvalget foreslår at det etablerte samarbeidet gjennom Naturfareforum prioriteres, herunder støttes også forslaget om å tilføre FOU-midler direkte til Naturfareforum slik at prosjekter kan prioriteres effektivt og målrettet.

12.3 Utdanning

I likhet med andre naturfarer er behovet for fagkompetanse avgjørende for håndtering av kvikkleirerisiko. Kompetanse innen geoteknikk er kjernekompetanse for arbeid med kvikkleire. Utdanning innen geoteknikk på mastergradsnivå ligger innen bygningsingeniørfaget. Kunnskap om andre teknisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagområder er også nødvendig for å mestre de komplekse problemstillingene som følger av både naturlige prosesser og menneskelig aktivitet i kvikkleireområder. Både de enkelte fagdisiplinene hver for seg og i tverrfaglig samspill, er avgjørende for trygg forvaltning av fareområder for kvikkleire. I dette ligger også premisser for krav til innholdet i utdanningstilbud slik at kandidatenes fagprofiler treffer behovene.

12.3.1 Status

Meld. St. 15 (2011–2012) omtalte behov for styrket utdanning slik:

«Det er økende etterspørsel etter fagfolk for å drive forvaltning, utredning og forskning knyttet til flom og skred. Dette ventes å bli forsterket gjennom økt fokus på sikkerhet mot naturfare og behov for bedre tilpasning til dagens og framtidens klima.

Innenfor fagområder som er spesielt relevante for skred- og flomforvaltning, utdannes en meget begrenset mengde kandidater på høyere akademisk nivå. Både forvaltningen, konsulentbransjen og utdanningsinstitusjonene melder at det allerede i dag er vanskelig å få tak i fagfolk med kompetanse innen flom og skred. Kapasiteten innen geoteknisk prosjektering skaper i dag flaskehalser som hindrer framdrift i mange typer bygge- og anleggsprosjekter. Etterspørselen etter geoteknikere vil ytterligere øke som følge av at store eksamenskull fra 1970-tallet pensjoneres. Med de framtidige oppgavene i offentlig og privat sektor innenfor flom og skred, er det nødvendig å utdanne flere kandidater. Klimatiske endringer og strengere krav til sikkerhetsvurderinger medfører et stort behov for utredning av fare og planlegging av tiltak for alle typer skred og flom. Det bør utdannes flere eksperter, slik at det oppnås tilstrekkelig kapasitet og bredde i konsulentbransjen til å dekke alle typer skred og flom.»

NTNUs Institutt for bygg og miljøteknikk utdanner de aller fleste masterkandidatene i geoteknikk, og er det eneste norske miljøet som tildeler doktorgrader i geoteknikk. Utdanningen bygger på en bred naturvitenskapelig plattform og gir også noe innføring i geologi og hydrologi. Denne utdanningens kapasitet er avgjørende for å forsyne de geotekniske miljøene i konsulentselskaper, etater og andre virksomheter med spesialister. Oversikten i tabell 12.1 viser emner som nå undervises av faggruppe Geoteknikk på NTNU med cirka antall studenter i hvert emne.

Ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU er det utdanning innen tekniske geofag. Her er det fokus på ingeniørgeologiske problemstillinger, og noen fag retter seg spesifikt mot blant annet løsmassegeologi, hydrogeologi og skred. Her er det er også noen geotekniske fag selv om man ikke blir utdannet som «geotekniker».

NTNU har utdannet 269 masterkandidater i perioden 2011–2020 (se figur 12.1), og det er tildelt 21 doktorgrader innen geoteknikk i samme tidsrom. Bransjen lider fortsatt av det lave antallet fram til 2006. Tallene fra 2007 innbefatter både kandidater utdannet (1) gjennom det 5-årige sivilingeniørprogrammet i Bygg- og miljøteknikk og (2) kandidater utdannet gjennom det 2-årige Internasjonale Master of Science programmet Geotechnics and Geohazards. Flere reiser ut av Norge etter endt utdanning, men bidrar dermed også sterkt til et godt internasjonalt nettverk. Rekordåret 2020 skyldtes et stort behov i bransjen for kandidater. Men mange eksperimentelle oppgaver måtte gjøres om til andre oppgaver grunnet Covid-19-pandemien. Strategien har vært å utdanne om lag 30 kandidater årlig. Dette utgjør om lag 15 prosent av de som går ut med byggfaglig studieretning. NTNU har i en intern strategiprosess vurdert utdanningsbehovet og har satt som målsetting å øke fra cirka 30 til cirkca 40 masterkandidater per år med spesialisering i geoteknikk og så holde dette nivået.

Forstørr bilde

NTNU utdanner også masterkandidater innen hydrologi og urbanhydrologi. Dette er viktige fagfelt for å kunne takle klimaendringer og flom, men også i tilknytning til erosjon som kan gi kvikkleireskred.

Universitetet i Oslo har undervisning i geovitenskap med blant annet vekt på klimaendringer, miljøgeologi, bærekraftig ressursbruk og geokjemi. Aktiviteten spenner fra grunnleggende teoretisk forskning til felt- og laboratoriestudier samt fjernmåling.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Oslo Met, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet tilbyr studier der geoteknikk på grunnkursnivå inngår. Flere av disse benytter NTNU sin e-læringspakke Fleksibel Læring i Geoteknikk som er utarbeidet i samarbeid med Høgskolene i Bergen og Østfold, NMBU, Multiconsult, Norges vassdrags- og energidirektorat, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen, Næringslivsringen, Norsk geoteknisk forening og Norges geotekniske institutt (NGI). Det er viktig å merke seg at et grunnleggende innføringskurs i geoteknikk, ikke er nok for å kunne regnes som kompetent til å vurdere skredfare uten erfaring som tillegg til den teoretiske kompetansen.

Som en del av sitt sektoransvar for utbyggingsprosjekter innen samferdsel, har Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen gått sammen for å etablere Konnekt9. Konnekt er et samarbeidsinitiativ som skal bidra til en mer strategisk styring av kompetanseutvikling på nasjonalt nivå, slik at man sammen evner å skaffe til veie riktig og tilstrekkelig kompetanse til samferdselsprosjekter. Dette er etablert ut fra en erkjennelse av at det er stort potensiale for samarbeid mellom de ulike aktørene i sektoren om hvilken kompetanse som bør utvikles og hvordan ressursene bør prioriteres. Ved å samle næringslivet, samferdselsmyndigheter og utdanningsinstitusjoner, sørger Konnekt for et effektivt samarbeid der aktørene sammen definerer framtidens behov. I dag omfatter Konnekt veg og jernbane, men i framtiden ønsker Konnekt også et tettere samarbeid med aktører innen luft- og sjøfart.

12.3.2 Utvalgets vurdering av utdanningskvalitet og behov

Når en økende andel av kvikkleireskred er utløst av mennesker aktivitet, kan en medvirkende årsak være mangel på geoteknikere og andre med tilstrekkelig formell og erfaringsbasert kompetanse. Begrensede ressurser til forskning kan også være en begrensende faktor for å sikre kvalitet i forskningsbasert undervisning og utdanning på masternivå, og for innovasjon innen fagområdene.

Utvalget har mottatt innspill som uttrykker bekymring over forvaltningens og konsulentbransjens kapasitet og kompetanse. Mange innspill peker på manglende kompetanse hos aktører som tilbyr konsulenttjenester innen geoteknikk og vurderinger av risiko for kvikkeleireskred. Dette er en klar indikasjon på at det utdannes for få med den kompetansen som trengs.

Det er videre behov for bestillerkompetanse og kompetanse til å drive gode planprosesser, oppfølging av gjennomføring og kontroll. Dette framstår som en utfordring som bør gis økt prioritet hos utdanningsinstitusjonene.

Utvalget støtter NTNUs mål om å øke utdanningskapasiteten i geoteknikk fra dagens cirka 30 til 40 masterkandidater årlig. I tillegg til å utdanne flere geoteknikk-spesialister, er det også behov for i større grad å inkludere kunnskap om kvikkleire i andre fagtema. Utdanningen bør også bidra til bestillerkompetanse ved at kandidater i relevante fag får tilstrekkelig innsikt i geoteknikk til å bestille geotekniske tjenester. En av utfordringene knyttet til kompetanse, gjelder behovet for tverrfaglighet i prosjektering. For god forståelse av grunnforhold er det ofte behov for kunnskap som blant annet inkluderer geologi, geoteknikk, mekanikk, geofysikk og hydrologi. Det er også behov for kompetanse i og forståelse for risiko- og sårbarhetsanalyser og samfunns- og forvaltningsmessige prosesser, se kapittel 8.14. I tillegg til å utdanne flere, er det derfor behov for å vurdere de mest relevante utdanningsretningenes faglige profil. En slik vurdering må ta utgangspunkt i den store faglige kompleksiteten som er påpekt fra flere aktører både i privat bransje og offentlig sektor.

Selv om det er behov for å øke utdanningskapasiteten, må økningen balanseres ut fra vurderinger av hvor mange bransjen har mulighet til å ta inn fra år til år. Geoteknikk er et erfaringsfag og man trenger god opplæring i et kompetent miljø over tid. Utvalget mener imidlertid at bransjen har kapasitet til å ta inn flere enn det som utdannes i dag.

Utvalget mener også at de faglige utfordringenes kompleksitet, taler for at det bør jobbes mer tverrfaglig ved at relevante fagdisipliner har et tettere samarbeid på den enkelte utdanningsinstitusjon og mellom utdanningsinstitusjoner. God forståelse av regelverk er en forutsetning for å forstå og anvende fagkunnskapen i planlegging og prosjektering. Utdanningene bør derfor også ha mer fokus på forståelse av regelverk. Utvalget har for øvrig poengtert at regelverket bør forenkles slik at det er lettere å forholde seg til både for fagspesialister og byråkrater.

I den videregående fagopplæringen er innholdet i læreplanene for Bygg- og anleggsteknikk, særlig Vei- og anleggsfag og Anleggsmaskinførerfaget relevante. Læreplanene legger vekt på at arbeider ofte foregår i vanskelig terreng og kan medføre store inngrep i natur og miljø. Faget skal derfor bidra til å gi anleggsmaskinførere en bevisst holdning til miljø- og ressursspørsmål. Det framgår ikke om de spesielle utfordringene som knytter seg til å arbeide i områder med kvikkleire, blir belyst i fagplanene. Utvalget anbefaler derfor at kunnskap om naturfare, herunder risiko ved arbeid i områder hvor det kan være kvikkleire, blir inkludert i opplæringen.

Norsk geoteknisk forening (NGF) er en forening med om lag 760 medlemmer med geoteknikk som hovedyrke eller med vitenskapelig eller praktisk tilknytning til geoteknikk. NGF bidrar i det norske geotekniske miljøet med deling av kunnskap og erfaringer om geotekniske spørsmål. NGF gjennomfører møter, kurs og seminarer og har internasjonal kontakt. Gjennom foreningen har geoteknikkbransjen samarbeidet om å utarbeide flere nasjonale veiledninger, blant annet en veiledning for detektering av sprøbruddmateriale (kvikkleire) og Kalk- og sementveiledningen (Norges geotekniske forening, 2019). NGF er derfor en viktig aktør i utviklingen av det geotekniske fagmiløet og for etter- og videreutdanningen av geoteknikere.

Utvalget vil understreke at praktisk, erfaringsbasert kunnskap er svært viktig for alle som arbeider med kvikkleireproblemstillinger. Dette gjelder både for å sikre forsvarlig behandling i forvaltningen og for trygg gjennomføring av anleggs- og utbyggingstiltak i felt. Det er derfor viktig at etter- og videreutdanning prioriteres for både akademisk og yrkesfaglig utdannet arbeidskraft. I slik kompetanseutvikling mener utvalget erfaringsbasert læring, blant annet med støtte i systematiske undersøkelser av skredhendelser mv., kan være av stor nytte, se kapittel 12.4.

12.4 System for læring av hendelser

12.4.1 Innledning

Mandatet fastsetter at utvalget skal foreslå eventuelle tiltak for å styrke samfunnets evne til å lære av skredhendelser.

I Meld. St. 15 (2011–2012) ble det lagt opp til at NVE skulle gjennomføre systematiske undersøkelser etter både flom- og skredhendelser av en viss størrelse. Gjennom disse skulle de blant annet kartlegge hendelsens omfang, mulige tekniske årsaker, og beskrive hvordan slike hendelser kan unngås. Det ble påpekt at dette skulle gjøres gjennom en forutsigbar og faglig basert ordning, og det ble lagt opp til at resultater, rapporter og data skulle formidles aktivt til kommuner, tiltakshavere og andre etater.

Som oppfølging av Meld. St. 15 (2011–2012) oversendte NVE i 2013 et forslag til OED om en ordning for systematiske undersøkelser etter flom- og skredhendelser. NVE foreslo at det skulle etableres en ordning der et fast samarbeidsutvalg skulle beslutte iverksetting av undersøkelser og nedsette et undersøkelsesutvalg for det enkelte tilfellet. Sammensetningen av undersøkelsesutvalget skulle variere etter hendelsestype. Den foreslåtte ordningen skulle avgrenses til hendelser der grundigere dokumentasjon og årsaksanalyser kan bidra til ny og bedre kunnskap om forebygging av skader, og samtidig gi samfunnet et godt faktagrunnlag om hendelsesforløp og årsaker. I oversendelsen pekte NVE på at ordningen ville kreve ekstra ressurser. Forslaget har senere blitt tatt opp i møter mellom NVE og OED uten at det har blitt fulgt opp videre.

Flere kvikkleireskred har vært gjenstand for sakkyndige undersøkelser, eksempelvis:

• Skredet på Kråknes i Alta. Skredet ble undersøkt av en faggruppe nedsatt av NVE, med fagpersoner fra Multiconsult, NGI, NTNU, Statens vegvesen og NVE. Multiconsult ledet faggruppen som utarbeidet en rapport med vurdering av årsaker til og læringspunkter fra skredet (NVE, 2021c).

• Skredet i Sørum. Etter skredhendelsen utarbeidet NGI en rapport etter anmodning fra politiet (NGI, 2017). Etter anmodning fra kommunen tok også Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå Statsforvalteren i Oslo og Viken) på seg å evaluere denne hendelsen. Fylkesmannen anså det som hensiktsmessig og nødvendig at evalueringen ble løst på en todelt måte: (i) Del A, evaluering av krisehåndteringen og (ii) Del B, evaluering av det forebyggende arbeidet. Del A er gjennomført, del B ble stilt i bero i påvente av konklusjoner i politiets etterforskning (avsluttet) og kommunens ulovlighetsoppfølging (ikke avsluttet).

• Skredene i Tosbotn. De tekniske årsakene til skredene i Tosbotn i 2016 ble undersøkt av en gruppe med representanter for NTNU, NGI og SINTEF på oppdrag fra Nordland Fylkeskommune (Nordal, Grøv, Emdal, & L’Heureux, 2018).

• Skjeggestadskredet. Skredet ble undersøkt av en undersøkelsesgruppe nedsatt av NVE, med fagpersoner fra NGI, Jernbaneverket og NVE (NVE, 2015).

• Skredet i Sørkjosen. Skredet i 2015 ble undersøkt av en skredgruppe med representanter for NTNU, NVE, SINTEF, NGI og Norconsult på oppdrag fra Statens vegvesen, NVE og Kartverket. Arbeidet ble utvidet til også å se på et skred tre kilometer lenger ute i samme fjord, i Ytre Sokkelvik i 1959, der ni mennesker omkom (Nordal, et al., 2016).

• Skredet i Nord-Statland. Etter skredet i 2014 satte NVE ned en komité for å se på den tekniske årsakssammenhengen. Komitéen hadde medlemmer fra NVE, NGI, Statens vegvesen, Jernbaneverket og NTNU (NVE, 2014b).

• Skredet i Kattmarka. Etter skredet i Kattmarka satte Samferdselsdepartementet ned en undersøkelsesgruppe, bestående av fagpersoner fra NTNU, Chalmers, NTNU, Vägvärket Sverige, Rambøll og NGI for å klarlegge vegarbeidets betydning for skredet (Nordal, et al., 2009).

12.4.2 Utvikling gjennom læring av historiske skred

Geoteknikkfaget sin forståelse av skred har i hovedsak utviklet seg gjennom de siste 100 årene, etter at professor Wollmar Fellenius ved KTH i Sverige i 1916 -1927 publiserte betraktninger med utgangspunkt i utglidninger langs Göta älv (Stigberg havn). Området rundt Gøteborg er kjent for bløt leire og kvikkleire. Fellenius foreslo en mekanikkbasert metode der han regnet på likevekten av et jordvolum over en sirkulærsylindrisk glideflate. Hans konsept ble internasjonalt anerkjent under betegnelsen «The Swedish Circle». Andre glideflater, også 3-dimensjonale, er kommet til i de siste 50 år, men prinsippene er de samme.

Beregninger og studier i felt og laboratorium bidro etter hvert (og helt fram til i dag) til økt forståelse av begrepet styrke (ensbetydende med fasthet) av jord. Professor Karl Terzaghi i Wien kombinerte i 1925 Coulomb sine tanker om friksjon fra 1776, gjennom sitt effektivspenningsprinsipp. Dette prinsippet ser på jord som friksjonsmateriale der de såkalte effektive kontaktspenningene mellom partiklene styrer styrke og stivhet. Styrken øker med dybde under terreng på grunn av økt overlagring. Poretrykk reduserer kontaktspenningene og reduserer styrken. Terzaghi sine tanker er fulgt opp gjennom utviklingen av moderne geoteknikk fram til i dag.

For leire tenkte en lenge helt annerledes om styrke enn for sand. Leira framsto som et plastisk kohesjonsmateriale og ikke som et friksjonsmateriale. I dag vet vi at også leire er et friksjons-materiale, men porevann fanget mellom leirmineralene gjør at styrken opptrer som en udrenert skjærstyrke ved kort tids belastning. Erfaring fra skredhendelser viser at poretrykk er viktig, men viser også at den udrenerte skjærstyrken er godt egnet til å vurdere sikkerheten av en leirskråning ved utlegging av en fylling på skråningstoppen eller ved graving i fot.

Lenge var udrenert styrke i leire basert på feltmålinger med vingebor. Tidlige anvendelser (utført av NGI i 1955) på en skråning på Bakklandet i Trondheim viste imidlertid at ved bruk av vingeborstyrken, skulle skråningen ha rast ut selv om den sto og fortsatt står. Vingeborstyrken ble derfor korrigert ut fra leiras plastisitet for å få regnestykket til å stemme med realitetene. Forskning på Massachusetts Institute of Technology (MIT) fra rundt 1970 og hos NGI viste at den udrenerte styrken i leire er anisotrop, spesielt i siltig trøndersk leire, som den på Bakklandet. Tas det hensyn til anisotropien stemmer regnestykket. Dette er nå tatt inn i vanlig praksis i bransjen. Stadig bedre grunnundersøkelsesmetoder er siden innført og det er tatt hensyn til anisotropi, slik som brukt av Multiconsult og NTNU ved beregninger av stabiliteten av «Holmen»-skråningen i Gjerdrum.

Det har vært hevdet at flere skredhendelser ikke kan forklares ved å se på stabiliteten av et initialt skred. Blant annet ble en utglidning i Vestfossen (1984) framholdt som et slikt eksempel. Stabilitet ble regnet langs den lange, observerte glideflaten og ga en sikkerhetsfaktor på cirka 2. Likevel gikk skredet. Nye beregninger har imidlertid vist at med fri søken etter den mest kritiske skjærflaten så fås en sikkerhetsfaktor nær 1,0. Dette innebærer at om en skulle prosjektere anlegget i dag, så ville en ha oppdaget den lave sikkerhetsmarginen og gjort tiltak slik at skredet ikke hadde gått. En tilsvarende «gåte» var lenge skredet i Sokkelvik i 1959, som krevde ni menneskeliv. Det viste seg i 2016 gjennom søk i Statens vegvesen sine arkiver, kombinert med befaring i Sokkelvik og studier av flybilder og nye beregninger, at en vegfylling på kvikkleire i 1959 ble lagt så høyt at dette utløste skredet (Austefjord, 2016). En skråningsstabilitetsberegning ville ha avslørt problemet, men ble trolig ikke utført før bygging i 1959.

I kapittel 3 er erfaringer og læringspunkter fra en del kvikkleireskred presentert med vekt på årsaken til disse skredene. Noen læringspunkter ble også oppsummert i «Strandsonestabilitet – hva ha vi lært av å sette ned komiteer for å utrede skredårsak?» (Nordal S., Geoteknikkdagen, 2017)

De beregningsprogrammer (numeriske simuleringsverktøy for datamaskiner) som i dag benyttes i geoteknikk på skråningsstabilitet, er dels utviklet internasjonalt (Plaxis, Slide, GeoStudio) og dels i Norge eller Sverige (GeoSuite – nå en del av Trimble Novapoint). Det er denne typen programmer som blir evaluert og kalibrert gjennom tilbakeregning av skred, ikke bare i Norge, men også i et internasjonalt fellesskap.

Forståelsen av styrken i kvikkleire har utviklet seg parallelt med forståelsen av styrke i leire. Det viser seg at fram til kollaps av kornstrukturen i kvikkleire, så er oppførselen svært lik oppførselen av vanlig marin leire. Derfor kan metodikk for skråningsstabilitet anvendes i områder med kvikkleire, så lenge en ser på det initiale skredet, men bare fram til kollaps i kvikkleira.

Andre metoder må benyttes for å regne etter kollaps, på overgangen fra fast leire til kvikkleiresuppe og utløp av leirmassen. Studier av skredhendelser bør i framtiden også inkludere simuleringer av utløp, noe vi fortsatt ikke har fullgode metoder for. Forskning pågår blant annet simulerte utløp av skredmassene fra Gjerdrumskredet utført av ph.d.-student Gebray Habtu Alene ved NTNU, se figur 12.2. Flere forskere både på NGI og NTNU arbeider med slike utløpssimuleringer. Hensikten er å kunne bestemme utløpsområder knyttet til potensielle løsneområder med best mulig nøyaktighet.

Kilde: Utført av Gebray Habtu Alene, NTNU (2022) som del av NTNU prosjektet World of Wild Waters – (WoWW) – NTNU.

De faglige erfaringene innhentet gjennom arbeid i skredutvalg, der den tekniske årsaken til skred blir vurdert og rapportert, blir normalt publisert internasjonalt i vitenskapelige journaler og diskutert på nasjonale og internasjonale konferanser. Dermed får en kritisk vurdering og innspill som tjener den faglige utviklingen.

En rekke skred har gått etter erosjon i vassdrag. Dette lærer oss at det er avgjørende å hindre naturlig erosjon i bekker og langs elver samt å håndtere overvann og sikre trygge flomveger i kvikkleireområder. Mange skred og kvikkleireskred har gått etter en periode med intens nedbør og snøsmelting. Undersøkelser i etterkant av skredene peker på at mens erosjon er en klar skredårsak, så er nedbør og snøsmelting ikke å regne som en primær årsak til kvikkleireskred, men en utløsende faktor etter at andre årsaker i forkant har svekket stabiliteten. Koblingen mellom effekten av urbanisering på hydrologien og overvannsavrenning til bekker og elver i områder med sterk urbanisering og fortetting, er en viktig del av forståelsen av hvordan erosjon påvirkes av urbanisering, og hvordan de daglige og mellomstore avrenningshendelsene også påvirker erosjonen. Skredet på Gjerdrum i desember 2020 var et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Erosjonen er en naturlig prosess, men urbanisering kan akselerere erosjonen kraftig, slik som var tilfelle på Gjerdrum. Et viktig læringsmoment fra skredet på Gjerdrum er behovet for å sikre at valgte overvannsløsninger ikke resulterer i økt avrenning til bekker og vassdrag for daglige og mellomstore hendelser som igjen vil øke vannets erosjonskapasitet.

12.4.3 Krav i regelverk

Departementene

På bakgrunn av Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) ble det innført krav til oppfølging av funn fra hendelser og øvelser innenfor samfunnssikkerhetsområdet i sivil sektor i den statlige forvaltningen. For departementene er kravet tatt inn i samfunnssikkerhetsinstruksen, som i kapittel IV. nr. 8. stiller krav om at departementene «evaluerer hendelser og øvelser, og sørger for at funn og læringspunkter følges opp gjennom en ledelsesforankret vurdering og tiltaksplan.» I veilederen til samfunnssikkerhetsinstruksen anbefales departementene å utarbeide rutiner for evalueringer i departementet og eventuelt i underliggende virksomheter som blant annet gir nærmere anvisning av hvilke hendelser som skal evalueres, definere tydelige evalueringskriterier ved evaluering av hendelser og å følge opp tiltak med statusrapporter inntil ledelsen beslutter at oppfølgingen kan avsluttes. «Det sentrale er at øvelser og hendelser med et læringspotensial blir evaluert og brukt aktivt til systematisk læring» (JD, 2016). Målet er å framskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for tiltak som reduserer risikoen.

Statsforvalterne

Statsforvalterne er gjennom Instruks for statsforvalteren og Sysselmesteren på Svalbard sitt arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering (JD, 2015) pålagt å ta initiativ til å følge opp evalueringer etter øvelser og hendelser for å sikre læring og utvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet lokalt og regionalt.

Normalt blir slike initiativ tatt etter hendelser som har større omfang og kompleksitet enn at det er naturlig at evalueringen blir gjennomført på kommunalt nivå. Evaluering av kvikkleireskredet i Sørum i 2016 er eksempel på dette, se neste avsnitt.

Kommunene

Kommunene er gjennom § 8 i forskrift om kommunal beredskapsplikt pålagt å evaluere øvelser og uønskede hendelser: «Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner.»

Bestemmelsens ordlyd begrenser evalueringsplikten til å omfatte krisehåndteringen, og heller ikke DSBs veileder til forskriften gir konkrete føringer om å gjennomgå de bakenforliggende årsakene til at krisehåndtering ble nødvendig. Både bestemmelsen og veiledningen peker likevel på en del oppfølgingspunkter (endring av helhetlig ROS, blant annet), der det kan antas at gjennomgang av bakenforliggende årsaker, for eksempel skredårsaker, kan være en naturlig del av kommunens evaluering.

Sørum kommune viste til denne bestemmelsen da de i etterkant av kvikkleireskredet i 2016 bad om at hovedansvaret likevel ble løftet opp til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren). Som begrunnelse ble det i brev fra Sørum kommune til Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå Statsforvalteren i Oslo og Viken) 16. november 2016 vist til to forhold:

• «Skredet har gått i et område der det de siste årene er blitt gjennomført mange tiltak. Et stort massedeponi er under oppfylling i nærområdet, et vegutbyggingsprosjekt er under sluttføring og nydyrking og bakkeplanering pågår. Å kartlegge årsaksforholdene kan bli krevende. Ikke desto mindre er det svært viktig å få gode svar på spørsmålene om årsaksforhold – ikke bare for Sørum kommune. Svarene er like relevante for blant annet andre kommuner, for fagmyndighetene for veg og skredfare og for aktørene som for eksempel driver med massedeponi.

• Sørum kommune har som lokal myndighet med ansvar for reguleringsplaner, byggesaker og landbrukssaker hatt en svært sentral rolle i saken. Det vil kunne stilles spørsmål ved om evalueringen er tilstrekkelig uavhengig dersom den skal gjennomføres i Sørum kommunes regi. Det samme vil kunne gjøres gjeldende om Sørum kommune står som bestiller av evaluering gjennomført av et privat foretak.»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus (nå Statsforvalteren i Oslo og Viken) aksepterte denne utfordringen og la opp til en todelt evaluering: (i) Del A, evaluering av krisehåndteringen og (ii) Del B, evaluering av det forebyggende arbeidet. Del A er gjennomført, del B ble stilt i bero i påvente av konklusjoner i politiets etterforskning (avsluttet) og kommunens ulovlighetsoppfølging (ikke avsluttet).

12.4.4 Etablerte ordninger

Det er etablert ulike ordninger på forskjellige fagområder for å undersøke ulykker og hendelser.

Statens havarikommisjon

Statens havarikommisjon har ansvar for å undersøke ulykker og hendelser innen luftfart, vegtrafikk, sjøfart og jernbane (med sporveger og T-bane) og innen forsvarssektoren. Statens havarikommisjon er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Samferdselsdepartementet. Havarikommisjonen er organisert med fire fagavdelinger, en administrasjonsavdeling og en fagstab, og hadde totalt 59 stillingshjemler ved inngangen til 2021. Instruks for Statens havarikommisjon ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 29. juni 2020 med hjemmel i Reglement for økonomistyring i staten § 3. Statens havarikommisjon har utviklet en egen metode for undersøkelsene, et sikkerhetsfaglig rammeverk og analyseprosess for systematiske undersøkelser.

Statens havarikommisjon har ikke undersøkt kvikkleireskred i Norge, i motsetning til Statens Havarikommisjon i Sverige som eksempelvis evaluerte skredhendelsen i Småröd i 2006. De knyttet i den sammenheng til seg geoteknisk ekspertise, også fra Norge.

Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum (NØEF)

DSB skal utvikle og vedlikeholde systematisert kunnskap om planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av større øvelser og hendelser (JD, 2022). På samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet opprettet DSB i 2013 et nasjonalt øvelses- og evalueringsforum (NØEF). NØEF understøtter arbeidet med, og koordineringen av, øvelses- og evalueringsaktivitet innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet, samt systematisert oppfølging og læring etter hendelser. Forumet består av representanter fra direktorater, etater, statsforvaltere, kommuner, eiere og operatører av kritisk infrastruktur m.fl. DSB innehar rollen som sekretariat for forumet (JD, 2021). DSB skriver i årsrapporten fra 2020 (DSB, 2020a):

«Gjennom NØEF har DSB bidratt til å skape helhet og kontinuitet i arbeidet med planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øvelser. Effekten er styrket samlet beredskap og krisehåndteringsevne, i tillegg til økt forståelse for hverandres roller, ansvar og myndighet. Forumet har tre hovedoppgaver: 1. Fagforum, knyttet til metodeutvikling og erfaringsutveksling i forbindelse med øvelses- og evalueringsvirksomhet, 2. Ansvar for oppfølging av tverrsektorielle læringspunkter etter øvelser og hendelser, sett i sammenheng med systematisk oversikt over tidligere evalueringer og vurderinger, 3. Koordinering av øvelsesaktivitet.»

Naturfareforum

Arbeidet i Naturfareforum (se kapittel 5.5.1) er organisert i fem delprosjekter, og i rapporten «Naturfareforum – resultater, evaluering og veien videre» beskrives arbeidet knyttet til delprosjekt fire (DP4) om Læring fra hendelser slik (Naturfareforum, 2021):

«Formålet med DP4 er å legge til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling etter naturhendelser, og derigjennom få bedre oversikt over hvem som evaluerer hva, når og hvordan samt sikre bedre oppfølging av læringspunkter etter evalueringsarbeid. Et særlig fokus har vært rettet mot tverrsektorielle problemstillinger relatert til temaet. I DSBs Kunnskapsbanken legges det til rette for systematisering og tilgjengeliggjøring av evalueringsrapporter etter naturhendelser. […] DSB har laget en veileder/metodehefte for evaluering av øvelser. Det var planlagt en veileder for evaluering av hendelser, men denne er «lagt på is» grunnet Covid-19 pandemien. Det er derimot laget en mal for evaluering av Covid-19 håndteringen. Den kan også benyttes som mal for andre type hendelser. Naturfareforum sitt arbeid innenfor dette delprosjektet har ikke vært prioritert de siste par årene.»

12.4.5 Utvalgets vurdering og anbefaling

Etter utvalgets vurdering er verdien av å sette ned undersøkelsesutvalg etter skredhendelser og andre naturfarehendelser stor, både sett fra det geotekniske og geologiske fagmiljøet, og for forvaltningen. Erfaringene fra undersøkelsesutvalg som har sett på skredhendelser gir et godt faktagrunnlag om hendelsesforløp og årsaker, med verdifull informasjon til forskning og utvikling og ny og bedre kunnskap om forebygging av hendelser. Læringspunktene må gjøres kjent og følges opp, både i fagmiljøet og i forvaltningen.

En av de viktige grunnene til å sette ned utvalg for å se på den tekniske årsaken til skred er å teste beregningsmetodikk og tolking av grunnforhold. Utvalget må derfor ha teknisk ekspertise som kan verifisere dagens praksis eller peke på forhold som må forbedres. Slik kan geoteknikk-faget utvikles og metodene bli stadig mer presise og nøyaktige. Samspill med geologi, geomatikk og informatikk er viktig i slikt arbeid.

Etter utvalgets vurdering bør det ikke nedsettes et fast utvalg som skal undersøke de ulike hendelser. Utvalget foreslår derimot at det etableres et samarbeidsutvalg som skal beslutte når undersøkelser skal settes i gang etter hendelser, og at dette oppnevner et undersøkelsesutvalg. Utvalget foreslår at NVE får ansvar for å etablere en ordning med et fast samarbeidsutvalg og at samarbeidsutvalget blant annet skal bestå av representanter fra utvalgte etater som Statens vegvesen, Bane NOR og Meteorologisk institutt.

Et alternativ til et fast samarbeidsutvalg kan være å opprette en fast referansegruppe fra fagmiljøet som kan bidra med kompetanse inn i det enkelte undersøkelsesutvalg.

For å sikre en faglig uavhengig utredning bør det enkelte undersøkelsesutvalg ledes av en person som er uavhengig av de etater som er berørt av hendelsen. Kompetansen til de som deltar i det enkelte undersøkelsesutvalg vil variere avhengig av hendelsen. Undersøkelsesutvalget bør være sammensatt av medlemmer med relevant faglig kompetanse fra akademia/utdanningsinstitusjoner og konsulentbransjen, statlige forvaltningsorganer, kommuner og infrastruktureiere mv.

Ordningen bør reserveres flom- og skredhendelser som har forårsaket store samfunnsmessige konsekvenser og som kan gi ny og bedre kunnskap om forebygging av slike hendelser. Undersøkelsene bør gi samfunnet forklaring på hendelsesforløp og tekniske årsaker, og bør også forsøke å synliggjøre de økonomiske kostnadene ved hendelsen, da det er viktig å redegjøre for de totale kostnadene for samfunnet forbundet med naturfarehendelser.