Forkortelser og ordliste
Forkortelser
CEN: Comité européen de normalisation, den europeiske standardiseringsorganisasjonen
DOK: Det Offentlige Kartgrunnlaget
DiBK: Direktoratet for byggkvalitet
DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
INSPIRE: Direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet
ISO: International Organization for Standardization, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen
ISPS: International Ship and Port Facility Security Code
JD: Justisdepartementet
KLD: Klima- og miljødepartementet
KDD: Kommunal- og distriktsdepartementet. Tidligere kalt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, forkortet KMD.
LGN: Landsomfattende grunnvannsnett
LMD: Landbruks- og matdepartmentet
MML: Mulighet for marin leire
NA: National Annex, det nasjonale tillegget til eurokodene
NADAG: Nasjonal database for grunnundersøkelser
NDH: Nasjonal detaljert høydemodell
NIBIO: Norsk institutt for bioøkonomi
NGI: Norges geotekniske institutt
NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. NIFS-programmet var en felles FoU-satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen i perioden 2012-2015
NGU: Norges geologiske undersøkelse
NSDB: Nasjonal skredhendelsesdatabase
NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat
OED: Olje- og energidepartementet
PwC: PricewaterhouseCoopers
ROS: Risiko- og sårbarhetsanalyse
SAK 10: Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). Gjeldende versjon: SAK 10.
SD: Samferdseldepartementet
SSB: Statistisk sentralbyrå
TEK: Forskrift om teknisk krav til byggverk, eller bare Teknisk forskrift (byggteknisk forskrift). Gjeldende versjon: TEK17.
Ordliste
Aktsomhetskart (kvikkleireskred): Kart som viser aktsomhetsområder. Det finnes aktsomhetskart med ulik detaljeringsgrad avhengig av tilgjengelig datagrunnlag, herunder: områder under marin grense (NGU), områder med Mulighet for marin leire (MML) (NGU) eller «Aktsomhet marin leire» (NVE). Etter nærmere utredning vil en kunne finne om et delområde i et aktsomhetskart er skredfarlig eller ikke.
Aktsomhetsområde (kvikkleireskred): Aktsomhetsområder for kvikkleireskred er områder det er mulighet for kvikkleire og det må derfor utvises aktsomhet med tanke på mulig kvikkleireskred.
Bakkeplanering: Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart eller tidligere dyrket areal egnet for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering etter dette kapitlet når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar.
Bakoverforplantende skred: Det er hovedsakelig to typer kvikkleireskred: bakoverforplantende (retrogressivt) skred og flakskred. Dersom det er tykke kvikkleirelag og skredet utløses i skråningsfoten, vil det ofte bli en retrogressiv bruddutvikling. Dette er utglidninger som forplanter seg bakover i terrenget, som regel med rotasjon. Når en skalk sklir ut, omrøres og renner ut av gropa, vil en ny ustabil bakkant bli blottlagt. Hvis grunnen består av mye kvikkleire, kan skredet utvikle seg svært raskt bakover og sidevegs, og store områder kan skli ut.
Detaljert soneutredning: En geoteknisk utredning av hele faresonen, som tilfredsstiller kravene til dokumentasjon av sikker byggegrunn før ny utbygging kan godkjennes. Utredningen inkluderer stabilitetsanalyser av alle skråninger hvor et skred kan utløses og utvikle seg til et områdeskred. Soneutredning inkluderer vurdering og avgrensning av utløpsområder som kan rammes av skredmassene. Kalles også vurdering av områdestabilitet. (NVE, 2020)
Dreiesondering: Dreiesonderingen er et bærbart utstyr for bestemmelse av lagdeling og dybder til faste lag.
Dreietrykksondering: En sonderingsmetode brukt til å bestemme lagdeling i løsmasser og dybder til fast grunn. Resultatene gir grunnlag for å identifisere jordarter og vurdere relativ fasthet i grunnen (NGF, 2008)
Distriktsandel: Andel lokal medfinansiering av sikringstiltak som får statlig støtte. NVE dekker normalt inntil 80 prosent av kostnadene ved sikringstiltak, mens den resterende andelen, ofte omtalt som distriktsandelen, må dekkes av kommunen eller privatperson.
Erosjon: Nedtæring av landskapet av breer, vann, vind mv. Begrepet omfatter både løsriving og transport av løsmateriale. I utvalgsrapporten er erosjon primært brukt i forbindelse med vannets graving i løsmasser.
Fare: Forhold som kan føre til en uønsket hendelse (NS 5814:2021)
Farekartlegging: Samlebegrep for kartlegging med fare som tema.
Faregrad (klassifisering): Faregrad er et kvalitativt uttrykk for sannsynligheten for områdeskred i en identifisert, avgrenset faresone. Sonens faregradsklasse (høy, middels eller lav) fastsettes i henhold til metoden som er beskrevet i NVE ekstern rapport 9/2020 (NVE, 2020a).
Faresone (kvikkleire): Område med dokumentert fare for kvikkleireskred eller områdeskred, ofte brukes begrepet kvikkleiresone. Begrepet brukes om det største antatte løsne- og utløpsområde for et områdeskred, avgrenset på grunnlag av grunnundersøkelser, terrenganalyser og geotekniske vurderinger.
Faresonekart: Kart som viser faresoner.
Forenklet soneutredning: Dette er en mellomting mellom oversiktskartlegging og detaljert soneutredning, med hovedmål å avklare sikringsbehov. Metoden er under utvikling. I utvalgte soner gjøres det stabilitetsberegninger i antatt mest kritiske snitt. Disse vurderingene vil ofte ikke være tilstrekkelig for utbygging i sonen. Se også detaljert soneutredning.
Geoteknisk kategori: Begrep fra Eurokoden.
Grunnundersøkelse: Undersøkelse av hva som befinner seg i bakken, f.eks. type sedimenter og bergarter, og deres egenskaper. Om man skal gjøre geotekniske, geofysiske hydrogeologiske eller andre typer grunnundersøkelser avhenger av formålet med undersøkelsen. Geotekniske grunnundersøkelser består primært av ulike typer sonderinger, prøvetaking med etterfølgende laboratorieundersøkelser, og poretrykksmålinger (grunnvannstand og poretrykkfordeling).
Hensynssone: Hensynssoner er et begrep i plan- og bygningsloven som innebærer en fysisk avtegning i plankart av et område der det skal utvises hensyn for et eller flere formål. Hensynssoner er regulert i plan- og bygningsloven §§ 11-8 og 12-6. Hensynssonen tegnes inn direkte i plankartet, og er bindene for arealbruken. Hensikten er å vise hvilke viktige hensyn som må tas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for.
Hydrogeologiske grunnundersøkelser: Metoder for undersøkelser av grunnvann i løsmasser og fjell, som f.eks. strømning, poretrykk og vannets egenskaper/kvalitet.
Hydrostatisk: Trykket i en væske som er i ro. Når det brukes om poretrykk betyr det at det hverken er undertrykk eller overtrykk i bakken.
Influensområde: NVEs kvikkleireveileder (NVE, 2020) legger til grunn at en skråning er utenfor influensområdet til tiltaket dersom tiltaket ligger i avstand større enn 2H bak fra skråningstopp (i ravine- og platåterreng), hvor H er total høydeforskjell av skråningen. Tiltak som ligger mer enn 2H bak skråningstoppen vil ikke kunne initiere et fremoverprogressivt skred dersom bæreevnen ellers er tilstrekkelig. Hvis tiltaket ligger foran foten (i utløpsområdet) av skråningen, ligger skråningen utenfor influensområdet til tiltaket dersom stabiliteten ikke forverres pga. f.eks. graving eller peleramming.
InSAR: InSAR er en forkortelse for Interferometrisk syntetisk apertur-radar, også kalt radarinterferometri. Det er en metode som brukes til å måle bevegelser i landskapet. Ved hjelp av nye radardata og avanserte algoritmer kan man bestemme i millimeterskala bevegelser i for eksempel byområder med innsynkning eller ustabile skråninger i terrenget. InSAR Norge (insar.ngu.no) er en landsdekkende operasjonell tjeneste som tilbyr analyser av bevegelser i terrenget. InSAR-analyser er begrenset til delen av året som er uten snødekke, og til hus og annen infrastruktur, samt naturlige områder uten vesentlig vegetasjon.
Kartlegging: Datainnsamling, analyse og dokumentasjon av fare og risiko knyttet til kvikkleire på alle nivå. Det dekker alt fra oversiktskartlegging på nasjonalt nivå til detaljert utredning av fare knyttet til byggesak. Det inkluderer også nødvendige grunnlagsdata om løsmasser og topografi, dokumentasjon av skredhendelser, samt formidling av resultatene fra kartleggingsarbeidet.
Konsekvensklassifisering: Evaluering av konsekvenser ved skred i kvikkleiresoner for inndeling i konsekvensklasser (mindre alvorlig, alvorlig, meget alvorlig) i henhold til metode som beskrevet i NVE ekstern rapport 9/2020 (NVE, 2020a).
Kontrollklasse: Det nasjonale tillegget til NS-EN 1990 krever at tiltak skal plasseres i prosjekteringskontrollklasse 1-3, (PKK1-PKK2 – PKK3) og utførelseskontrollklasse 1-3, (UKK1-UKK2-UKK3). Disse klassene sier noe om hvilke krav som stilles til kontroll av prosjekteringen og gjennomføringen av tiltaket.
kPa: Kilopascal, tilsvarer 1000 Pa. Pascal (Pa) er en avledet SI-enhet for trykk. Symbolet for pascal er Pa, og enheten er definert som newton per kvadratmeter. (Definisjon av Pascal hentet fra SNL, https://snl.no/pascal)
Kvartærgeologisk kart: Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2,6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider. Mange av landformene og løsmassene vi har i dag har opphav i istidene. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte. Kilde: ngu.no
Kvikkleire: Kvikkleire er en marin leire der ferskvann har vasket ut saltet med den konsekvens at leira er blitt svært sprø (glass er et sprøtt materiale som tåler mye inntil det knuser – deretter tåler det ingen ting). Ved overbelastning blir kvikkleire flytende, men før og uten overbelastning kan den ofte ta betydelig last (og oppfører seg som annen marin leire). Kvikkleire er det mest sprø av de såkalte sprøbruddsmaterialene. Den blir svært flytende etter overbelastning gitt ved en definisjon basert på omrørt skjærfasthet cu,r ≤ 0,5 kPa, i henhold til NS8015 (dvs.«gammel konusstandard»). Etter ISO 17892-6:2017tilsvarer dette omrørt skjærfasthet på 0,33 kPa (9,0 mm inntrykk på 10 g 60˚ konus), se også sprøbruddmateriale. Kilde: (NVE, 2020).
Kvikkleireveilederen: NVEs veileder for Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Har blitt utgitt i flere versjoner, det er nå «NVE veileder nr. 1/2019», utgitt i desember 2020, som er den gjeldende. Kravene til sikkerhetsfaktorer i kvikkleireveilederen ble i 2021 tatt inn i veiledning til § 7-3 i TEK17 som en preakseptert ytelse. (NVE, 2020).
LiDAR: LiDAR (Light Detection and Ranging) er en optisk fjernanalytisk teknologi som blant annet måler avstand til bakken ved hjelp av laserstråler. Laserstrålene produserer en punktsky hvor man etter prosessering kan velge å vise kun «bakkepunkter». Dette betyr i praksis at vegetasjon og infrastruktur kan fjernes fra punktskyen. Laserdatasettet kan også benyttes til å lage en digital terrengmodell (DTM) som angir høyder i terrenget med høy presisjon. Ved skyggelegging trer landformer som skredgroper, raviner, fjellblotninger m.m. ofte svært klart fram på datasettet.
Løsmassekart: se kvartærgeologiske kart
Magnitude Mw: Mye brukt metode for kvantitativ beskrivelse av størrelsen på jordskjelv. Magnitude Mw beskriver seismisk moment (Mo), det vil si størrelsen på skjelvet i form av hvor mye energi som frigjøres.
Mektighet: Tykkelse. Kan brukes i forbindelse med tykkelse av bestemte lag i grunnen, f.eks. kvikkleirelag.
MML: Mulighet for Marin Leire. Datasett levert av NGU basert på løsmassekart og datasett for marin grense, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper. Kilde: NGU Produktark_Mulighet_for_marin_leire (ngu.no)
Naturfareutredning: Skriftlig utredning eller vurdering og kartlegging av fare for flom og alle typer skred (steinsprang, steinskred, snøskred, jordskred, flomskred, sørpeskred og kvikkleireskred).
Nedstrøms/oppstrøms: Nedstrøms betyr i samme retning som vannstrømmen. Når noe ligger nedstrøms for eksempel en bro ligger det nedenfor broen, altså der vannet strømmer bort fra broen. Oppstrøms broen er motsatt, på den siden der vannet kommer fra.
Nydyrking: Med Nydyrking (fulldyrking) menes rydding og bryting til vanlig pløyedybde slik at arealet kan nyttes til åkervekster eller til eng og beite som kan fornyes ved pløying.
Områdeskred: Skred hvor en lokal overbelastning kan utvikle seg videre framover eller bakover og sideveis slik at betydelig større område enn der overbelastningen opprinnelig skjer, blir berørt av skredet. Områdeskred kan oppstå i kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper og kan bli svært omfattende dersom skredmassene får fritt utløp i fallende terreng. Kvikkleireskred er et typisk områdeskred, hvor det er kvikkleire i grunnen. Kilde: NVE, 2020.
Omrørt skjærstyrke: Omrørt skjærstyrke er den skjærstyrken leira har etter at den er overbelastet og har gått til brudd. For kvikkleire er den omrørte skjærstyrken så liten (< 0,3 til 0,5 KPa) at materialet oppfører seg som en tyntflytende væske (yoghurt). Dette innebærer at skredmasser ved kvikkleireskred flyter ut av skredgropa. I ikke-kvikk leire er den omrørte skjærstyrken større og deler av skredmassene blir liggende i skredgropa og støtte bakenforliggende masser slik at skred ikke blir så store som i kvikkleire.
Oversiktskartlegging kvikkleire: Betegnelsen har sitt utgangspunkt i kartleggingen av fare for kvikkleireskred som ble satt i gang på bakgrunn på bakgrunn av Rissaskredet i 1978. Resultatet er faresoner for kvikkleire. Sonene er angitt etter påvist eller klare indikasjoner på kvikkleire og ut fra terrengkriteriene høydeforskjell på mer enn 10 m og en helning brattere enn 1 : 15. Sonene blir klassifisert i faregrad-, konsekvens- og risikoklasser. Kartleggingen gjennomføres i henhold til metode beskrevet i NVE ekstern rapport 9/2020 (NVE, 2020a).
Overvann: En samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann på overflaten, spesielt i tettbygde/urbane områder, pga. nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for bebyggelse, infrastruktur og transport.
Poretrykk: Et geoteknisk begrep som beskriver trykkforholdene i grunnvannet i en gitt dybde eller punkt. Poretrykk angir hvor høyt en tenkt vannsøyle vil stige opp i et vertikalt, åpnet rør, når bunnen av røret plasseres i punktet.
Profil: Et geoteknisk profil er et vertikalt snitt gjennom terrenget. Med utgangspunkt i en tredimensjonal forståelse av grunnforholdene tegner man opp et todimensjonalt bilde som viser terrenglinje over lagdeling av løsmasser og berggrunn. Profilet kan benyttes som utgangspunkt for beregninger.
Prosjekteringskontrollklasse: Se kontrollklasse
Risiko: Risiko er et uttrykk for sannsynligheten og konsekvensene knyttet til en hendelse, oftest brukt om negative og uønskede hendelser. Risiko uttrykkes om framtidige hendelser som ennå ikke har skjedd, og det er derfor usikkerhet knyttet til sannsynligheten og konsekvensene.
Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive risiko (NS 5814:2021)
Risikoaksept: Uttrykk for hvilken risiko eller hvilket nivå av risiko som aksepteres i en gitt sammenheng. Risikoaksept er basert på gjeldende verdier i samfunnet, og hva som er akseptabelt kan endres over tid og variere mellom områder.
Risikoakseptkriterier: Risikoakseptkriterier danner grunnlaget for å vurdere om risikoen er akseptabel. Det finnes flere ulike former for risikoakseptkriterier.
Risikoklassifisering: Klassifisering av kvikkleiresoner etter risiko ved å kombinere poengsum fra faregradsevaluering (se denne) og poengsum fra konsekvensklassifisering (se denne). Klassifiseringen i fem klasser gjøres i henhold til gjeldende metode som beskrevet i NVE ekstern rapport 9/2020 (NVE, 2020a).
Retrogressivt skred: se bakoverforplantende.
Sikkerhetsnivå: Sikkerhetsnivå av en skråning er normalt uttrykt med sikkerhetsfaktor som angir en beregnet verdi for forholdet mellom stabiliserende krefter og drivende krefter langs den glideflaten som er mest kritisk. En skråning anses å ha en tilstrekkelig sikkerhet når den tilfredsstiller krav for beregnet sikkerhetsfaktor.
Soneutredning: Geoteknisk utredning av fare knyttet til kvikkleiresoner. Det skilles mellom detaljert soneutreding og forenklet soneutreding (se disse).
Sprøbruddmateriale (jordarter med sprøbruddegenskaper): I geoteknisk sammenheng er dette definert som løsmasser (leire og silt) som utviser en utpreget sprøbruddoppførsel, dvs. en betydelig reduksjon i fasthet ved tøyninger ut over tøyning ved maksimal fasthet (styrke). Kvikkleire er den mest ekstreme typen sprøbruddmateriale. Kvikkleireveilederen skal fange opp alle typer skred i leir- og siltmaterialer som kan utvikle til større områdeskred. Det er lagt til grunn at slike områdeskred vil kunne oppstå i materiale med omrørt skjærfasthet cu,r < 2 kPa i henhold til NS8015 (dvs. «gammel konusstandard») (3). Etter ISO 17892-6:2017 (6) tilsvarer dette omrørt skjærfasthet på 1,27 kPa (11,2 mm inntrykk på 60g 60˚ konus) (NVE, 2020).
Tiltaksklasse: Begrep fra SAK 10. Brukes for å avgjøre hvilke krav som skal stilles til de som utfører oppgaven. Oppgavers kompleksitet og mulige konsekvenser avgjør tiltaksklasse.
Tiltakskategori: Begrep fra NVEs Kvikkleireveileder. Fastsettes ut fra konsekvens for tiltaket ved skred. K0 tilsier lav konsekvens. Innebærer tiltaket tilflytting av mennesker kreves K3 eller K4. Se mer i kapittel 8.11.
Totalsondering: Grunnboringsmetode som kombinerer sonderingsprinsippene fra metodene dreietrykksondering og fjellkontrollboring. Metoden brukes til å bestemme lagdeling i løsmasser og dybder til fast grunn og berg. Resultatene gir grunnlag for å identifisere jordarter og vurdere relativ fasthet i løsmassene og berggrunnen.
Trykksondering (CPTU): Grunnboringsmetode der spissmotstand, friksjon og poretrykk registreres under nedpressing. Resultater fra en trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) kan i prinsippet brukes til å bedømme lagdeling, jordart, jordartens lagringsbetingelser, jordartens mekaniske egenskaper, skjærfasthetsegenskaper, deformasjons- og konsolideringsegenskaper.
Urbanisering: En betegnelse for de forskjellige prosessene forbundet med at mennesker, markeder og aktiviteter flytter til byområder. Ofte brukt som kortform for at sentrumsområder bygges ut og fortettes. I rapporten her primært brukt om økning av andelen tette flater i et nedbørfelt som følge av utbygging.
Utførelseskontrollklasse: Se kontrollklasse
Vannføring: Hvor stort vannvolum som strømmer forbi et punkt i ei elv per tidsenhet, ofte uttrykt i m3/s eller l/s.
Vertikalfoto: Foto tatt fra fly eller drone rett ned over terrenget. Når disse bildene gjennomgår en prosess med georeferering stemmer bildet stemmer overens med kartet for samme område. Produktet kalles da for ortofoto. Foto som ikke er tatt vertikalt rett ned kalles skråbilder.
Vingebor: Redskap til å bestemme skjærfastheten i leire, brukes ved grunnundersøkelser. Boret, som består av en stang med små utstikkende vinger ved enden, presses ned til den dybde man vil undersøke og dreies rundt. Det maksimale dreiemomentet vil variere med leirens skjærfasthet
Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy, i begge retninger, som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
Årsmiddelflom: Definert som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en lang årrekke, og har et gjentaksintervall på ca. 2,5 år. Gjentaksintervall endrer seg over tid når grunnlagsdata eller referanseperiode endres. Også kalt middelflom.