15 Lov- og forskriftsforslag

Nedenfor følger lov- og forskriftsendringer som utvalget forslår. Endringene fra gjeldende rett er markert i kursiv. Utvalget foreslår en helt ny naturskadesikringslov. Selv om hele loven er ny, er det kun endringer sammenlignet med dagens naturskadelov som er markert i kursiv.

15.1 Naturskadesikringslov

§ 1

Grunneier har ansvar for å sikre egen eiendom mot naturskade.

Eier eller bruker av fast eiendom skal varsle kommunen dersom forhold på eiendommen tilsier at det er fare for naturskade som kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur på egen eller andres eiendom.

Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd.

§ 2

Kommunen skal treffe forholdsregler mot naturskader blant annet som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1.

Kommunen skal utrede risiko for naturskade som kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur.

Kommunen skal informere grunneier dersom utredningen viser at det foreligger et overvåking- eller sikringsbehov. Kommunen skal informere statlig myndighet om utredningen.

Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse typer sikringstiltak.

§ 3

Staten har ansvar for å iverksette sikringstiltak der det er nødvendig for å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skader på større verdier umiddelbart før, under eller rett etter en flom- eller skredhendelse.

Staten skal bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til naturfare, ved å bistå kommunen gjennom rådgivning, overvåking og kartlegging.

§ 4

Kommunen kan kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse, når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade utenfor de tilfelle som er omhandlet i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom § 2 nr. 53.

Kongen kan gi nærmere forskrift om planlegging og gjennomføring av sikringstiltak og om vedlikehold av sikringstiltak.

§ 5

Kommunen kan pålegge eier og bruker av fast eiendom å sikre eiendommen mot naturskade.

Kongen kan gi nærmere forskrift om hvilke tilfeller dette gjelder.

§ 6

Kommunen kan bestemme at det skal nedlegges bygge- og deleforbud for eiendommer eller deler av eiendommer som ligger i område der det kan oppstå fare for naturskade. Vedtaket skal angi hvilke eiendommer dette gjelder og hva slags skade det er grunn til å regne med. Området skal kartfestes så langt det inngår i det økonomiske kartverket.

Bygge- og deleforbudet kan tinglyses.

Når faren for naturskade ikke lenger er til stede, kan vedtak om bygge- og deleforbud kreves opphevet og tinglysningen slettet.

§ 7

Når en eier eller fester på grunn av faren for naturskade bør flytte et byggverk eller oppføre et ødelagt byggverk på et nytt sted, kan kommunen gi tillatelse til ekspropriasjon av byggetomt til eie eller bruk.

§ 8

Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragrafen. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade.

Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom som har nytte av tiltaket, begrenset oppad til ti prosent av bygningens tekniske verdi. Kommunen kan unntaksvis fravike begrensningen som er satt dersom særlige hensyn til sier det.

For øvrig gis plan- og bygningslovens kapittel 18 unntatt 18-10 andre ledd tilsvarende anvendelse.

§ 9

Enhver eier eller bruker av fast eiendom som drar nytte av sikringstiltak utført etter godkjennelse av kommunen, skal regnes som deltaker i tiltaket og har ansvar for vedlikeholdet av dette.

Kommunen kanpåta seg hele vedlikeholdsansvareteller inngå som deltaker i tiltaket.

Rettigheter og plikter deltaker i sikringstiltak har, kan tinglyses som en heftelse på de eiendommene som drar nytte av sikringstiltaket i samsvar med reglene i tinglysingsloven.

Kommunen skal føre tilsyn med vedlikehold av sikringstiltak. Dersom tilsynet avdekker at nødvendig vedlikehold ikke er utført på tilfredsstillende måte, kan kommunen treffe vedtak om å utføre vedlikehold på deltakernes regning. Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10

Deltakerne i tiltaket kan gjøre avtale om fordelingen av tiltakets utgifter til anlegg, vedlikehold og drift.

Hvis ikke alle fellesutgifter blir fordelt etter avtale mellom deltakerne eller etter særskilte regler, kan de fordeles mellom deltakerne

• a) av kommunen. Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg;

• b) ved skjønn etter begjæring fra en deltaker eller henvisning fra kommunen. Det er adgang til å kreve skjønn etter ti år;

• c) av jordskifteretten etter begjæring fra en deltaker eller etter henvisning fra kommunen.

En fellesutgift kan bare fordeles på de deltakere som drar nytte av den. Når en del av tiltaket avhenger av en annen del som flere drar nytte av, skal begge deler fordeles på dem alle.

Kongen kan gi nærmere forskrift om kostnadsfordeling ved fellestiltak.

§ 11

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

15.2 Plan- og bygningsloven

§ 1-10 Sikker byggegrunn (ny, § 28-1 flyttes hit)

Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak.

§ 4-3 første ledd nytt andre punktum

Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. For kommuneplanens arealdel skal dette gjøres også der det ikke legges opp til utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud som er nødvendig for å avverge skade og tap.

Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.

§ 19-2 andre ledd nytt tredje punktum

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler, eller gis dispensasjoner som innebærer at saksbehandlingsregler blir satt til side.

Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.

Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.

§ 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. oppheves (flyttes til ny § 1-10)

15.3 Byggesaksforskriften (SAK 10)

§ 4-1, bokstav f, punkt 7 nytt siste punktum

7. mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. I områder markert i kartet «mulighet for marin leire» (MML) eller under marin grense for områder som ikke har dekning for MML, må tiltaket ikke føre til mer enn 1,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå.

§ 4-1 første ledd, bokstav f, nytt punkt 12

12. Boring av grunnvanns- og energibrønner er ikke unntatt søknadsplikt i områder markert i kartet «mulighet for marin leire (MML)», eller under marin grense for områder som ikke har dekning for MML.

15.4 Forurensningsforskriften

§ 4-1 nytt andre ledd:

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder anlegg av planeringsfelt samt drift og vedlikehold av nye og eksisterende planeringsfelt.

Bestemmelsene har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning, erosjon fra planeringsfelt og naturfare i form av flom og skred.

§ 4-7 nytt første og andre punktum:

Kommunen kan i lokale forskrifter bestemme at planering ikke skal være tillatt i bestemte områder når områdets jordart, beliggenhet til vassdrag etc., er slik at planering ut fra forurensningshensyn eller fare for kvikkleireskred ikke kan gjennomføres tilfredsstillende. For å forebygge erosjon kan kommunen gi pålegg om vedlikehold av hydrotekniske anlegg i områder under marin grense.

15.5 Forskrift om nydyrking

§ 1

Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap, herunder hensynet til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbildet, og naturfare i form av flom og skred, samtidig som det skal legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger».

15.6 Merknader til bestemmelsene

15.6.1 Naturskadesikringsloven

Til § 1

Ved bestemmelsen lovfestes grunneiers ansvar for å sikre egen eiendom. Lovfestingen innebærer i utgangspunktet ingen endring i grunneiers ansvar sammenlignet med det som i dag følger av ulovfestet rett. Grunneier har ingen alminnelig plikt til å sikre.

Det innføres en plikt for grunneier til å informere kommunen. Informasjonsplikten retter seg mot eier og bruker av fast eiendom, det vil si også de som fester eller leier eiendommen. At grunneier informerer kommunen fritar ikke vedkommende for ansvar for å sikre egen eiendom.

Til § 2

Bestemmelsens første ledd første punktum er en videreføring av naturskadeloven § 20. Bestemmelsen gir ingen uttømmende liste over hvilke plikter kommunene har. Andre punktum er ny og tydeliggjør kommunenes plikter med hensyn til å utrede om det foreligger risiko for naturskade som kan medføre tap av liv, skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur. Hva som ligger i kommunenes utredningsplikt er nærmere omtalt i kapittel 11.4.4.2.

Kommunene har plikt til å informere grunneier dersom utredningen viser at det foreligger et overvåkings- eller sikringsbehov. Kommunene skal i den forbindelse også orientere grunneier om vedkommende sitt ansvar og hvilke bistandsordninger for sikring som finnes. Kommunene har også plikt til å informere NVE om utredningen.

I kommunenes plikt til å treffe forholdsregler ved nødvendige sikringstiltak ligger ingen plikt til å iverksette sikringstiltak. Kommunene vil likevel ha plikt til å gjennomføre, eller bistå med å gjennomføre, sikringstiltak der NVE gir et økonomisk tilskudd til tiltaket.

Til § 3

Bestemmelsens første ledd angir ansvaret for staten til å iverksette krise- og hastetiltak og er en videreføring av gjeldende ordning. Bestemmelsen må ses opp mot de oppgaver som er lagt til Sivilforsvaret etter sivilbeskyttelsesloven. Når det gjelder sikring mot kvikkleireskred vil det være den nasjonale skredmyndigheten som har ansvaret.

Bestemmelsens andre ledd peker på konkrete plikter for staten knyttet til rådgivning, overvåking og kartlegging.

Til § 4

Bestemmelsen er en videreføring av naturskadeloven § 21.

Til § 5

Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å pålegge grunneier å iverksette sikringstiltak.

Som hovedregel bør det fortsatt være opp til grunneier selv å vurdere behovet for å sikre egen eiendom. Kommunens adgang til å pålegge grunneier å sikre vil gjelde i enkelte særlige tilfeller. Det kan for eksempel være der staten gjennom bistandsordningen ikke har mulighet til å prioritere sikringstiltak sett opp mot andre sikringsbehov eller tiltaket ligger beløpsmessig under de grenser som er satt for bistandsordningen, men hvor det likevel er et klart behov for å sikre. Pålegg om sikring bør kun gjelde relativt standardiserte sikringstiltak. Det beløpsmessige taket for refusjon i § 8 andre ledd gjelder tilsvarende der kommunen pålegger grunneier å sikre.

Til § 6

Bestemmelsen er en videreføring av naturskadeloven § 22.

Til § 7

Bestemmelsen er en videreføring av naturskadeloven § 23.

Til § 8

Refusjonsplikten knyttes til om eier eller fester av fast eiendom har nytte av tiltaket. I vurderingen av om eiendommen har nytte av tiltaket må det ses nærmere på om sikringstiltaket vil hindre eventuell naturskade som kan ramme eiendommen. Det bemerkes at kommunens krav om refusjon ofte knytter seg til disktriksandelen der staten bistår med sikring.

Taket for utgiftsdekningen kan unntaksvis fravikes. Kommunen kan beslutte at taket kan fravikes dersom særlige hensyn tilsier det. Som særlige hensyn kan for eksempel regnes tilfeller der grunneieren, sammenlignet med de andre deltakerne, har særlig gode økonomiske forutsetninger til å dekke en større del av sikringstiltaket, for eksempel der sikringstiltaket vil kunne forhindre naturskade på næringslokaler hvor det ikke nødvendigvis er store verdier i bygningen, men store verdier i tilknytning til denne.

Til § 9

Bestemmelsen er ny og fastsetter at vedlikeholdsansvaret for sikringstiltak ligger til eier eller bruker av fast eiendom som har nytte av tiltaket.

Det følger av fjerde ledd at kommunen skal ha tilsyn med vedlikehold av sikringstiltak. Dette forutsetter at kommunen har oversikt over sikringsanleggene som finnes.

Til § 10

Bestemmelsen regulerer fordelingen av sikringstiltakets utgifter, og er i stor grad regulert på samme måte som vannressursloven § 31.

15.6.2 Plan- og bygningsloven

Til § 1-10

Bestemmelsen er den samme som i dag ligger i plan- og bygningsloven § 28-1. Bestemmelsen inngår i fellesdelen av loven for å tydeliggjøre at kravet gjelder for både plan og byggesak.

15.6.3 Byggesaksforskriften (SAK 10)

Til § 4-3

Første ledd, nytt andre punktum presiserer at ROS-analyse må gjennomføres for kommuneplanens arealdel, også der den ikke legger opp til utbygging.

§ 19-2

Plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd tredje setning presiserer at det ikke er adgang til å gi dispensasjon som innebærer at saksbehandlingsreglene blir satt til side.

Til § 4-1, bokstav f, punkt 7

Nytt femte punktum presiserer hvilke områder som alltid skal omfattes av søknadsplikt der det potensielt kan være kvikkleire. Søknadsplikten begrenses til områder markert i kartet «mulighet for marin leire» (MML), eller under marin grense for områder der det ikke er dekning for MML. I slike områder kan kun svært små terrenginngrep være unntatt søknadsplikt. En terrengendring på mindre enn 1,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå, anses sikkerhetsmessig akseptabelt.

Til § 4-1, bokstav f, nytt siste ledd

Nytt punkt 12 presiserer at boring av grunnvanns- og energibrønner alltid skal være omfattet av søknadsplikt i områder markert i kartet «mulighet for marin leire» (MML), eller under marin grense der det ikke er dekning for MML.

15.6.4 Forurensningsforskriften

Til § 4-1 andre ledd

Forurensningsforskriftens bestemmelser om bakkeplanering gjelder både anlegg av planeringsfelt samt drift og vedlikehold av eksisterende planeringsfelt. Hensynet til å forebygge naturfare i form av flom og skred tydeliggjøres ved at dette innarbeides i forurensningsforskriftens formål § 4-1 andre ledd (om bakkeplanering).

Til § 4-7

Hjemmelen for at kommunene i lokale forskrifter kan bestemme at planering ikke skal være tillatt utvides til også å gjelde ved fare for kvikkleireskred.

15.6.5 Forskrift om nydyrking

Til § 1

Forskrift om nydyrking har til formål å sikre hensyn til natur og kulturlandskap ved nydyrking. Med endringen tas også hensynet til naturfare i form av form og skred med i forskriftens formålsparagraf.