4 Geometrisk modellering av retrogresjon

Angående begrensende lag for skredutbredelsen

Den retrogressive forplantningen langs det fiktive bruddplanet kan begrenses av for eksempel berggrunnen, som kan legges til som et lag i form av et rasternett. Rasternettet må ha samme koordinatsystem som for inngangsterrengmodellen, i meter og i GeoTIFF-format. Cellestørrelser, utstrekninger og referansehjørnekoordinater kan imidlertid være forskjellige (lagene trenger ikke å beskjæres slik at de har samme utstrekning og cellestørrelse).

Angående det resulterende produktet fra analysen

Hvert trinn i utbredelsen, etter hver iterasjon, lagres som en ramme. Det dannes en video der beregningen kan visualiseres for å se utbredelsesmønsteret som er dannet i rutenettet. Høyden til hovedbruddplanet og bakkanten eksporteres som et GeoTIFF-lag ved bruk av samme koordinatsystem. Tykkelsen over bruddplanet, eller dybden til bruddplanet, eksporteres også.

Mulige forbedringer og videreutviklinger av verktøyet

• Validere produktet (utdata) generert under forskjellige forhold (for eksempel hvordan verktøyet virker i nærvær av artefakter eller «nodata»-verdier).

• Implementere en maksimal retrogresjonslengde som en annen terskel som kan brukes.

• Forbedre beregningen av bakkanten, som foreløpig er basert på helningen fra nabocellene i rutenettet – noe som skaper rutenettskjevheter. Bakkanten kan potensielt beregnes som for hovedbruddplanet med vinkelen fra fotreferansecellen, men ved å bruke cellen som referanse der overgangen inntreffer.

• Forbedre begrensningen til dypet til hovedbruddplanet, som foreløpig beregnes uten lokal oppdatering av høydene til fotreferansecellen. Dette har den effekten at horisontal retrogresjon tillates etter passering av en lokal hindring, så lenge vinkelen relativt til fotreferansecellen er høyere den som er valgt for helningen til bruddplanet. Dette bør forbedres ved lokalt å øke høyden til fotreferansecellen som sendes til det utbredende bruddplanet, med samme grad av lokal stigning som skyldes hindringen som begrenser dypet til bruddplanet.

• Tillate en starthøyde for retrogresjon som ligger under overflaten til terrengmodellen (for å ta høyde for at skråningsfoten ligger under vann-nivået i en bekk/elv).

• Tydeliggjøre iterasjonstilfellene der man skal ignorere dybdeovergangen fra hovedbruddplanet til bakkanten ved horisontal utbredelse i stedet for ved iterasjoner. Slik det er nå vil samme antall iterasjoner i et grovere rutenett tillate en større utbredelse før det tas hensyn til dybden.

• I stedet for å utbre seg fra en piksel til en annen, fra nabo til nabo, kan klynger av piksler vurderes for å etterligne potensiell sidevegs påvirkning.

• Evaluering av utbredelsespotensialet fra enkel stabilitetsberegning på sirkler, potensielt kombinert med dagens tilnærming, ved bruk av konservative styrke- og poretrykkforhold. Som en første test kunne dette begrenses til en fast radius eller et begrenset område av radier ved manuell innlegging.