14 Forsinkelse i forbindelse med oppstart av kraftleveranse

14.1 Gjeldende rett

Arbeidsgruppen gir på s. 141 i utredningen følgende beskrivelse av situasjonen ved forsinkelse i forbindelse med oppstart av kraftleveransen:

«Ved bytte av kraftleverandør hender det fra tid til annen at kontraktsforholdet med den nye leverandøren ikke starter opp fra det tidspunkt som følger av avtalen og/eller ved utløpet av den lengste frist for gjennomføring av leverandørbytte som følger av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 kapittel 2. Dette kan føre til at forbrukerne blir påført et økonomisk tap, fordi de blir stående under kontrakt med sin tidligere leverandør eller i verste fall risikerer å bli ført over på en ordning der nettselskapet leverer elektrisk energi i henhold til leveringsplikten i energiloven § 3-3 i påvente av at den nye leverandøren skal ta over og starte sin levering. Det siste kan bli resultatet dersom den nye leverandøren har sendt melding om leverandørbytte, men ikke starter sin kraftleveranse i tide. Foruten det økonomiske tap den enkelte forbruker blir utsatt for, kan forsinkelse i forbindelse med leverandørbytter bidra til en svekking av konkurransen i kraftmarkedet, fordi sluttbrukerne vegrer seg mot å bytte leverandør pga. de problemene som kan oppstå.

Spørsmålet om erstatning for det økonomiske tapet forbrukeren lider som følge av forsinket oppstart av levering av elektrisk energi fra ny leverandør, er regulert i standard kraftleveringsavtale § 4-5, jf. § 1-3 (se nedenfor under punkt 21.3). Problemstillingen i det følgende er om det er behov for å lovfeste forbrukerens rettigheter i slike tilfeller.

I denne sammenheng nevnes at eldirektiv II har bestemmelser om leverandørbytte. I artikkel 3 nr. 5 heter det at medlemsstatene «shall ensure that the eligible customer is in fact able to switch to a new supplier». Videre heter det i direktivets vedlegg A bokstav e at forbrukerne ikke skal bli avkrevd betaling for å skifte leverandør. Direktivet stiller imidlertid ikke noe uttrykkelig krav om at statene må ha en ordning med erstatning for tap som følge av forsinkelse i forbindelse med leverandørbytte. En slik forpliktelse kan likevel tenkes å følge av det generelle kravet til «high levels of consumer protection» i direktivets artikkel 3 nr. 5.

Arbeidsgruppen vil innledningsvis presisere at spørsmålet om forsinket oppstart av kraftleveranse først og fremst oppstår i leverandørbyttetilfellene, og at hovedfokus i det følgende derfor vil bli på disse tilfellene. Det kan imidlertid bli spørsmål om forsinket oppstart også i tilfeller hvor en forbruker ikke står i noe kontraktsforhold til en kraftleverandør fra før. Etter arbeidsgruppens syn bør den kontraktsrettslige lovreguleringen her være den samme som ved leverandørbytte. I det følgende går vi ikke særskilt inn på disse tilfellene.»

Når det gjelder hvilke offentligrettslige krav som etter gjeldende rett stilles til gjennomføring av leverandørbytte, uttaler arbeidsgruppen samme sted:

«Det følger av forskrift 11. mars 1999 nr. 301 § 2-2 første ledd at sluttbrukere har rett til å skifte kraftleverandør. Leverandørskifte og leveringsstart skal foregå på mandager, og kontraktene må tilpasses dette, jf. forskriften § 2-2 annet ledd. Før melding om leverandørskifte blir sendt til kundens nettselskap, skal det foreligge en skriftlig leveringskontrakt, jf. § 2-2 tredje ledd. Forbrukerens nettselskap plikter så å gjennomføre leverandørbyttet når det har mottatt melding i henhold til § 2-4, jf. § 2-2 fjerde ledd.

Det følger av § 2-4 at leverandøren plikter å sende melding om leverandørskifte til forbrukerens nettselskap slik at meldingen blir mottatt av nettselskapet «senest mandag tre uker før leverandørskiftet», jf. bestemmelsen første og annet ledd. Nettselskapet plikter på sin side senest en uke før leverandørskiftet skal iverksettes å sende melding til den leverandøren som tar over leveransen og den leverandør som avslutter sin leveranse, jf. §§ 2-5 første ledd og 2-6 første ledd.»

Om reguleringen i gjeldende standard kraftleveringsavtale uttaler arbeidsgruppen på s. 142 i utredningen:

«I standard kraftleveringsavtale § 1-3 annet ledd er den nye kraftleverandørens ansvar i forbindelse med leverandørbytte regulert på følgende måte:

«I forbindelse med skifte av leverandør, er en kraftleverandør som er gitt i oppdrag å iverksette et leverandørskifte, ansvarlig for korrekt oppsigelse av kundens eksisterende kraftleveringsavtale, jf. § 4-5 og 5-3, med mindre annet er avtalt.»

Av avtalen § 4-5 fremgår følgende om den nye leverandørens ansvar:

«Dersom kraftleverandøren som følge av svikt i sine rutiner ikke har registrert en kunde han har gyldig kraftleveringsavtale med, og feilen helt eller delvis ikke skyldes forhold på kundens side, er kraftleverandøren ansvarlig for eventuelle merkostnader som kunden er blitt avregnet av tidligere kraftleverandør eller nettselskapet i medhold av leveringsplikt, jf. også § 1-3.»

14.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår å lovfeste en rett til erstatning for økonomisk tap som følge av at den nye leverandøren ikke oppfyller sine plikter i forbindelse med et leverandørbytte. Arbeidsgruppen foreslår at forbrukerkjøpsloven § 24 om kontrollansvar skal komme til anvendelse. Arbeidsgruppen foreslår videre å klargjøre at også andre misligholdsbeføyelser utover erstatning kan gjøres gjeldende av kjøperen. Dersom man regulerer spørsmålene i forbrukerkjøpsloven, foreslår arbeidsgruppen en bestemmelse som sier at forbrukerkjøpsloven kapittel 5 om forsinkelse skal gjelde ved forsinket oppstart av kraftleveranse. Velger man energiloven, foreslår arbeidsgruppen en bestemmelse som henviser til forbrukerkjøpslovens relevante bestemmelser om mislighold ved forsinkelse.

14.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, støtter arbeidsgruppens forslag om en lovregulering av leverandørens ansvar ved forsinket oppstart av kraftleveranse.

Energibedriftenes landsforening uttaler:

«Ved ordinært leverandørbytte er situasjonen at kunden overlater gjennomføringen av leverandørbytte til sin nye kraftleverandør, som dermed påtar seg et ansvar overfor kunden. Dette er også i tråd med NVEs forskrifter for leverandørbytte. EBL støtter utredningens enstemmige konklusjoner på dette punkt.

Den fysiske leveringsstarten skjer i det øyeblikk en forbruker tar i bruk et elektrisk anlegg. Normaltilstanden i Norge er at et elektrisk anlegg som er knyttet til nettet, er åpent for uttak av strøm. Vi kan tenke oss en rekke praktiske vanskeligheter for kundene og nettselskapene dersom det motsatte hadde vært tilfellet. Det er derfor viktig at reglene for å ta i bruk et elektrisk anlegg sikrer begge parters interesser i denne situasjonen.»

Forbrukerombudet har følgende synspunkter:

«En regel som gir forbrukeren mulighet for å kunne rette krav mot kraftleverandør ved forsinkelse ved leverandørbytte, vil være en viktig sikkerhetsventil for å unngå kontraktsbrudd fra leverandørens side.

Ettersom det er den mottagende leverandøren som har den mest aktive rollen i leverandørskiftet, er det hos denne det som hovedregel vil være størst fare for at forsinkelse kan oppstå. Skulle det imidlertid være forhold som gjør det nødvendig at også den avgivende leverandøren må bidra aktivt for at skiftet skal kunne gjennomføres, må forbrukeren også kunne rette krav mot denne ved forsømmelse.

I tillegg vil jeg peke på at det også kan tenkes tilfelle der forbrukeren, før kontrakt med ny leverandør er inngått, kontakter sin eksisterende leverandør for å si opp avtalen. Det kan for eksempel tenkes at forbrukeren ikke lenger ønsker å ha avtale med noen kraftleverandør, men heller vil få strømmen levert fra nettselskapet.

Etter min mening bør ordlyden i forslaget til bestemmelse om forbrukerens krav som følge av forsinkelse hos kraftleverandør utvides til å omfatte også disse tilfellene. Dette kan gjøres ved å tilføye «eller avslutning» i den foreslåtte bestemmelsen.»

14.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag til regulering av forsinket oppstart av kraftleveranse, og viser til at forslaget har fått bred oppslutning i høringsrunden. Det vises til lovforslaget § 2 annet ledd bokstav c annet punktum.

Forbrukerombudet har pekt på at det kan være tilfeller hvor også den avgivende leverandøren må bidra aktivt for at skiftet skal kunne gjennomføres, og at det i slike tilfeller også må kunne være mulig å rette krav mot denne ved forsømmelse. I den grad dette måtte være aktuelt, legger departementet til grunn at forbrukerkjøpsloven § 19 tredje ledd etter omstendighetene vil kunne gi grunnlag for krav mot denne leverandøren. Bestemmelsen gjelder såkalte sideforpliktelser en selger måtte ha, det vil si plikter utover å levere varen i rett tid. Selgeren kan etter bestemmelsen komme i ansvar også ved brudd på slike plikter. Både den avgivende leverandøren og den overtakende leverandør vil være selgere av kraft på det tidspunktet forbrukeren står under kontrakt med dem. Bestemmelsen vil dermed etter omstendighetene kunne være aktuell i forhold til begge kraftleverandører. Departementet ser derfor ikke behov for en endring i lovteksten som foreslått av Forbrukerombudet.