1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Brann- og eksplosjonsvernloven

I proposisjonen fremmer Arbeids- og administrasjonsdepartementet forslag til ny lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Loven skal erstatte lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer samt lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. Forslaget bygger på utredningen i NOU 1999:4 Utkast til ny lov om brann- og eksplosjonsvern.

Loven skal være den primære i forhold til vern mot brann og eksplosjon, og inneholder både alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt bestemmelser om sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernarbeidet. Loven regulerer også forebyggende og beredskapsmessige forhold ved håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig stoff, stoffer under trykk og transport av farlig gods på veg og jernbane. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er den sentrale tilsynsmyndighet, men viktige oppgaver på det lokale plan tilligger kommunene ved brannvesenene.

De gamle lovene om brannfarlige varer m.v. og eksplosive varer forutsetter at den som skal drive aktivitet regulert av lovene, må søke om tillatelse. Det er fastsatt mengdebaserte kriterier for hvem som skal gi tillatelse og føre tilsyn. Lovforslaget etablerer et mer fleksibelt system, hvor det er den konkrete risiko knyttet til forskjellige typer aktiviteter og farlig stoff som skal være avgjørende for krav om tillatelse og hvem som skal føre tilsyn.

Lovforslaget utvider hjemmelsgrunnlaget i forhold til dagens lover om brannfarlige og eksplosive varer, og favner således også bl.a. brannfarlige faste stoffer, visse oksiderende stoffer og stoffer med eksplosive egenskaper som ammoniumnitrat og organiske peroksider. Forslaget omfatter også stoffer som på grunn av sitt trykk representerer en fare ved ukontrollert utslipp (trykksatt stoff).

Lovforslaget presiserer at virksomheter skal gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll). Ansvaret for sikkerheten i virksomheter ligger hos ledelsen.

I virksomheter som håndterer farlig stoff skal et tilfredsstillende sikkerhetsnivå etableres gjennom reduksjon av risikoen til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Dette skal skje gjennom en kombinasjon av tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten, og om nødvendig gjennom begrensninger i utnyttelsen av arealene i nærheten av denne. Det er imidlertid ikke lenger et absolutt krav om slike arealmessige begrensninger.

I forhold til byggverk eller anlegg som representerer en særskilt risiko for store ulykker, legger lovforslaget opp til at det kan stilles særskilte forebyggende og/eller beredskapsmessige krav, herunder at eier om nødvendig skal bekoste en nødvendig styrking av den kommunale beredskapen.

Loven etablerer det samlede hjemmelsgrunnlaget for reguleringen av transport av farlig gods på veg og jernbane. I denne sammenheng har derfor loven et meget vidt anvendelsesområde, dvs. alle de typer farlige stoffer som er omfattet av de internasjonale transportregelverkene.

I lovforslaget stilles det også krav til produkter både når det gjelder sikkerhet, formålstjenlighet og kvalitet.

Det skal fortsatt være et kommunalt ansvar å sørge for et brannvesen, men lovutkastet legger opp til en større fleksibilitet enn tidligere når det gjelder etablering og drift av brannvesenet. Loven spesifiserer brannvesenets oppgaver. I tillegg til brannforebyggende oppgaver og brannberedskap, skal brannvesenet være rustet til å møte andre ulykker enn brann. Loven vil omfatte brannvesenets ansvar og oppgaver både i krig og fred.

Lovforslaget bygger på kommunelovens prinsipper. Ansvar og myndighet tillegges derfor som hovedregel til kommunen som sådan. I tråd med internkontrollprinsippene må kommunene kunne dokumentere at de oppfyller kravene i lov og forkrifter. Loven baserer seg på en forutsetning om at statlige tilsynsmyndigheter i større grad enn tidligere skal legge til rette for dialog og veiledning i forhold til kommunene. I samsvar med Stortingets forutsetninger under behandlingen av St. meld. nr. 41 (2000-2001) Brann- og eksplosjonsvern, tilsier imidlertid nasjonale hensyn at det fortsatt på noen områder vil være aktuelt å regulere nærmere de plikter kommunen har etter loven. I pakt med den tilpasning til kommunelovens forutsetninger som ellers skjer i særlovgivningen, forutsetter departementet imidlertid at behovene for slik særskilt regulering revurderes når loven har virket en periode. Nye forskrifter vil basere seg på de prinsipper som gjelder for utforming av statlig regelverk overfor kommunene.

Når det gjelder tilsyn med de typer farlige stoffer som omfattes av loven, vil det være et delt ansvar mellom DBE og kommunene. Virksomhet med høy risiko skal omfattes av DBEs tilsyn, mens enklere tilsynsoppgaver tillegges kommunen. Den nødvendige avgrensning må foretas i forskrifter. Lovforslaget legger opp til at direktoratet også kan bistå kommunene i tilsynet.

Det åpnes for at departementet kan bestemme at gebyrer skal kunne fastsettes både for lokalt og sentralt tilsyn etter loven. Kommunenes adgang til å fastsette lokale forskrifter om dekning av utgiftene forbundet med feiing videreføres.

Bestemmelsene om kontroll og reaksjon er samordnet med øvrige lover på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet.

Lovforslaget omfatter i utgangspunktet også Forsvaret. Det kan imidlertid fastsettes forskrifter for Forsvaret som avviker fra loven.

Loven etablerer for øvrig de hjemler som kreves for en hensiktsmessig forskriftsregulering.

1.2 Arbeidsmiljøloven

I tillegg legges det frem endringer i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven). Endringene gjelder reglene om arbeid av barn og unge. Det henvises til proposisjonens kapittel 17.