14 Gebyr, kompensasjon og erstatning m.m.

14.1 Utvalgets forslag

I pakt med den utvikling som skjer på en rekke områder i samfunnslivet la utvalget til grunn at det bør være adgang til å gebyrlegge de tilsynsoppgaver som følger av loven. Gjeldende lover om henholdsvis brannfarlige m.v. og eksplosive varer inneholder bestemmelser som gjør at DBEs oppgaver etter lovene kan avgiftslegges. Gjeldende brannvernlov åpner for at kommunene kan fastsette avgift for feiing.

Utvalgets forslag åpner for at departementet kan bestemme at gebyrer skal kunne fastsettes for kommunens eller sentral tilsynsmyndighets tilsyn etter loven. Ordningen med at kommunene kan kreve dekket utgiftene forbundet med gjennomføring av feiing ble foreslått videreført. Gebyrene forutsettes etter forslaget bare å gi dekning for de faktiske kostnadene forbundet med tilsynet. Andre lovpålagte oppgaver, herunder beredskapsrettede oppgaver i akuttfasen, er ikke ment å skulle gebyrlegges. Kommunene vil fortsatt kunne fastsette kommunale betalingssatser for frivillige oppgaver som tillegges brannvesenet.

14.2 Høringsinstansenes syn

I forhold til gebyr for kommunalt tilsyn, uttaler Norsk brannbefals landsforbund, Stavanger kommune, Os kommune, Voss kommune og Hordalands brannbefalslag at de er betenkt, da de er redd for at gebyr kan endre den positive dialogen mellom brannvesenet og eier/brukersiden.

Nedre Follo brann- og redningsvesen mener at innkreving av avgift kan gi inntjening til forebyggende virksomhet, i tillegg til å være med på å øke brannsynets kvalitet. På den annen side uttrykkes det bekymring for at brannvesenets status kan svekkes ved at det etableres en ny kommunal avgift hvor det som følge av dette må gjennomføres et visst antall brannsyn av en viss varighet for å oppfylle budsjettkravene til inntjening.

Både Nedre Romerrike brann- og feiervesen, Skedsmo, Lørenskog og Rælingen kommuner mener det ikke bør innføres hjemmel for gebyr på lokalt tilsyn.

Skien kommune mener innføring av gebyr for brannsyn vil skjerpe brannvesenet som kontrollmyndighet, men peker samtidig på at de gode relasjonene mellom brannvesen og næringsliv kan forsvinne.

Kristiansund kommune har ingen motforestillinger mot gebyrer utover at forslaget ikke må føre til at denne avgiften blir den brannforebyggende avdelings eneste eksistensberettigelse. Kommunen er opptatt av at et gebyr ikke må føre til at brannsynet kan oppfattes som en sikkerhetsgaranti mot brann, noe som i neste omgang kan utløse erstatningskrav mot kommunene.

Landsorganisasjonen i Norge og Norsk kommuneforbunder ikke enig i at man skal kunne kreve gebyr til dekning av utgiftene forbundet med loven.

Norsk Brannvern Forening håper at midlene som eventuelt kreves inn ved lokalt tilsyn kan nyttes til å styrke og forbedre brannvesenets forebyggende avdeling.

Næringslivets hovedorganisasjonviser til at deler av DBEs virksomhet i dag finansieres med gebyrer og avgifter, noe som oppleves som en stor belastning for større prosess- og oppbevaringsanlegg som er underlagt krav om driftstillatelse. NHO viser til utvalgets kommentarer hvor det fremkommer at bestemmelsen viderefører gjeldende ordninger, men da som gebyrer til dekning av utgifter i forbindelse med utført tilsyn. Dette forutsetter at dagens opplegg hvor mesteparten av inntektene er avgifter basert på omsatte varemengder avvikles. NHO mener det klart bør fremkomme at gebyrene skal være basert på medgåtte ressurser til det enkelte tilsyn, og ikke fastsettes sjablonmessig, for eksempel gjennom gebyr basert på omsatte varemengder. Dette vil være i samsvar med den grunnleggende endring lovforslaget medfører: fra omsatt mengde som grunnlag for driftstillatelse (og tilsyn) til virksomhetutøvelsens faktiske risiko som grunnlag for et risikobasert tilsyn.

14.3 Departementets vurdering

Departementet er enig i utvalgets vurdering av at samfunnsutviklingen går i retning av at også offentlige tilsynsoppgaver kan gebyr- eller avgiftsbelegges. Avgifter i forbindelse med DBEs forvaltningsoppgaver på områdene brannfarlige og eksplosive varer har lang tradisjon, og departementet finner det naturlig at en ny lov også åpner for muligheten til å gebyr- eller avgiftsbelegge de oppgaver som utføres av lokale myndigheter. En slik hjemmel bør prinsipielt sett omfatte alle forvaltningsoppgaver etter loven, og lovforslagets § 28 er utformet med dette som utgangspunkt. Lovutkastet forutsetter at gebyr- og avgiftsbeleggingen skal skje med grunnlag i særskilte forskrifter fastsatt av departementet. I forbindelse med utarbeidelsen av slike forskrifter vil det være naturlig å vurdere bl.a. de innsigelser mot en slik gebyr- eller avgiftsbelegging som er fremført av flere av høringsinstansene, slik at man eventuelt kan nyansere gebyr- eller avgiftsbeleggingen i forhold til ulike tilsynsområder og -objekter. Departementet legger til grunn at et gebyr først og fremst vil ha karakteren av en kompensasjon for en gjennomført tjeneste, mens en avgift vil være av mer generell karakter. Lovutkastet åpner for begge varianter.

Hjemmelsbestemmelsen er for øvrig utvidet i forhold til utvalgets forslag, slik at en forskrift også kan regulere betaling i forbindelse med godkjenninger, sertifiseringer, opplæring, utferdigelse av kompetansebevis m.m. Loven gir hjemmel for fastsettelse av slike godkjenningsordninger m.m., og det er derfor rimelig at det i likhet med det som gjelder på en rekke andre områder gis mulighet for å kreve betalt for myndighetenes arbeid i denne sammenheng.

Avgiften for DBEs tilsyn tilfaller i dag statskassen. I forbindelse med utarbeidelsen av nye forskrifter må det vurderes hvorvidt gebyrer og avgifter ilagt i forbindelse med kommunenes oppgaver etter loven skal tilfalle kommunene selv.

For øvrig opprettholdes gjeldende ordning med at kommunen selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. I likhet med gjeldende ordning, forutsettes dette gebyret å tilfalle kommunen.

Lovforslaget inneholder som i gjeldende brannvernlov også bestemmelser om kompensasjon og erstatning for den som pålegges å delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid jf. §§ 29 og 30. Departementet har utvidet forslaget til også å omfatte erstatning for skade på person. Etter departementets vurdering er det naturlig at den som pålegges å delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid også skal få erstatning for skade på sin egen person og ikke bare få erstattet eventuelle materielle skader. For øvrig er kompensasjons- og erstatningsbestemmelsene forenklet i forhold til gammel lovgivning.