6 Utvidet virkeområde vedrørende farlig stoff

6.1 Utvalgets forslag

Utvalget pekte på sammenhengen mellom brann- og eksplosjonslovgivningen og forurensningsloven. Begge lovgivningssett tar sikte på å verne både tredjeperson og miljøet. Stoffer som reguleres av brann- og eksplosjonsvernlovgivningen vil også kunne utgjøre en forurensningsrisiko. Begge lovgivningssett regulerer krav til virksomheters forebyggende tiltak og beredskap mot ulykker med slike stoffer. Den offentlige beredskap mot akutt forurensning er basert på brannvesenets personell, mens selve beredskapskravet er hjemlet i forurensningsloven.

Ut fra mer overordnede betraktninger fant utvalget at mange hensyn kunne tale for en mer helhetlig regulering av farlig stoff generelt, uten hensyn til om det er brann- og eksplosjonsfaren, forurensningsfaren eller risiko som er fremherskende. Utvalget erkjente imidlertid at kjemikalieområdet er meget omfattende, og at det neppe ville være mulig å etablere en ensartet regulering for alle formål, selv ikke begrenset til de forhold som omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak.

I forslaget til lov valgte utvalget å legge til grunn en klarere presisering av de forskjellige reguleringsbehov med utgangspunkt i DBEs og SFTs primære ansvarsområder. Dette omfatter for DBEs vedkommende branner, eksplosjoner og ulykker med væsker og gasser under trykk, samt landtransport av farlig gods. SFTs ansvarsområde omfatter forurensning av det ytre miljø og beskyttelse av forbrukere mot produkter som inneholder farlig stoff. Utvalget så at det på en del områder ikke vil være mulig å unngå at en del stoffer vil måtte omfattes av begge regelverk.

Utvalget fant at de primære hensyn knyttet til forebygging av brann og eksplosjon burde tilsi at den nye loven får et noe utvidet anvendelsesområde i forhold til lovene om brannfarlige og eksplosive varer. For å legge til rette for dette foreslo utvalget at lovens ramme for regulering av farlig stoff skulle knyttes opp mot tre hovedgrupper som utvalget kalte brannfarlig, eksplosjonsfarlig og tilstandsfarlig stoff. Forslaget til definisjoner av disse gruppene fanget således opp både de stoffene som omfattes av eksisterende lovgivning og andre stoffer som for eksempel brannfarlige faste stoffer, oksiderende stoffer, ammoniumnitrat, organiske peroksider, eksplosivt støv, substanser i smeltet eller glødende form og stoffer som befinner seg under trykk.

6.2 Høringsinstansenes syn

I forhold til de nye begrepene brannfarlig og eksplosjonsfarlig stoff uttaler Arbeids- og administrasjonsdepartementetat lovutkastet vil bidra til en klargjøring av ansvarsforhold og forenkling av lovverket på brannvernområdet og i forhold til tilstøtende fagområder.

Miljøverndepartementet peker på at lovforslaget har et betydelig videre anvendelsesområde enn det regelverket forslaget skal erstatte. Det støtter derfor ikke forslaget om å introdusere begrepet «tilstandsfarlig stoff», da det mener utvalget ikke har lykkes med å presisere hva «tilstandsfarlig stoff» skal omfatte. Miljøverndepartementet anbefaler at man istedenfor å benytte et overbegrep som kan være vanskelig å definere på en presis nok måte, positivt beskriver eller lister opp DBEs ansvarsområde. Kjerneområdene er eksplosive og brannfarlige varer, væsker og gasser under trykk, og farlig gods på veg. Konsekvensen av de foreslåtte definisjoner sammenholdt med lovens formål som også skal omfatte miljø, er etter Miljøverndepartementets oppfatning at forslaget helt eller delvis vil overlappe eksisterende bestemmelser i forurensningsloven samt regler som har til formål å forebygge helse- og miljøforstyrrelse forårsaket av produkter.

Direktoratet for arbeidstilsynetuttaler at det ikke kan slutte seg til forslaget om at den nye loven også skal komme til anvendelse på støveksplosjoner. For å sikre at det foretas en samlet vurdering av alle forhold som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, bør alle regler som ivaretar disse hensyn etter direktoratets oppfatning reguleres i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Det vil innebære en uheldig dobbeltregulering å gi den foreslåtte loven anvendelse på støveksplosjoner.

6.3 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringskommentarene har departementet foretatt endringer i forhold til lovutvalgets opprinnelige definisjoner. Departementet har av forenklingshensyn i § 4 introdusert «farlig stoff» som et overordnet begrep med underinndelingen brannfarlig, eksplosjonsfarlig og trykksatt stoff. Begrepet tilstandsfarlig stoff er fjernet. I begrepet trykksatt stoff inngår alle stoffer som er under trykk og som ikke omfattes av de to førstnevnte begrepene. Dette vil f.eks. være gasser som ikke er brannfarlige slik som klor, svoveldioksid og ammoniakk. Også de to førstnevnte begrepene er endret noe i forhold til utvalgets forslag for å skape en klarere avgrensning.

Slike stoffer vil kunne representere en fare for brann og eksplosjon og en forurensningsrisiko, og derved være omfattet både av forurensningsloven og den nye loven. Det samme vil gjelde i forhold til arbeidsmiljøloven og regelverk under denne. Dette var imidlertid også situasjonen i forhold til den gamle lovgivningen uten at det har vært nødvendig å fastsette eksakte avgrensninger mellom lovverkene. På de områdene hvor en eksakt grensedragning måtte vise seg nødvendig, kan dette gjøres administrativt eller gjennom forskrifter. Det er etter departementets vurdering ikke lovteknisk hensiktsmessig å gi eksakte definisjoner av alle de forskjellige stoffer og avgrensninger som kan forekomme. Departementet støtter utvalgets forslag om å utvide virkeområde til å omfatte de nevnte stoffer ut fra at disse medfører en faktisk brann- og eksplosjonsrisiko, men er per i dag ikke omfattet av regelverket.

Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for arbeidstilsynet viser departementet til at gass- og støveksplosjoner internasjonalt sees på som nært beslektede fenomener. Selv om det vanligste er at man i en bedrift enten har støveksplosjonsproblemer eller et gasseksplosjonsproblem møter en ikke sjelden begge problemer i én og samme bedrift. Departementet ser at det ut fra faglige vurderinger kan være mest nærliggende at fenomenet støveksplosjoner reguleres i en brann- og eksplosjonsvernlov. I lys av de prosesser som foregår for å organisere tilsynsarbeid på HMS-området mener imidlertid departementet at tiden ikke er inne for en overføring av arbeidsoppgaver mellom direktoratene nå. Det vil etter departementets mening være mer hensiktsmessig at dette vurderes samlet slik at man ikke får en situasjon der oppgaver igjen må omfordeles. Departementet vil be de to direktoratene fortsette sitt samarbeid for å sikre at den nødvendige kompetanse er til stede i tilsynsarbeidet med støveksplosjoner.