12 Forvaltning/Tilsyn

12.1 Utvalgets forslag

Utvalget la til grunn at forvaltningen på brann- og eksplosjonsvernområdet fortsatt skal være delt mellom statlige og kommunale organer, i praksis mellom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern som sentral tilsynsmyndighet og kommunene. Utvalget forutsatte at grensene for tilsynsfordelingen mellom sentrale og lokale tilsynsmyndigheter blir gjort i forskrifter. Målet med den statlige styringen av kommunene gjennom veiledning og fastsettelse av forskrifter, er å ivareta nasjonale hensyn. Styringen skal skje i tråd med prinsippene som gjelder for utforming av statlig regelverk ovenfor kommunene.

Som et nytt prinsipp foreslo utvalget at den sentrale tilsynsmyndigheten i kraft av sin særskilte kompetanse bør kunne bistå kommunene i gjennomføringen av tilsynet med særskilte brannobjekter eller andre objekter hvor deres størrelse, kompleksitet eller særlige samfunnsmessige betydning gjør at kommunene ikke har faglige forutsetninger for å gjennomføre et fullt ut dekkende tilsyn.

Utvalget så behov for at også andre myndigheter og private sakkyndige på myndighetenes vegne burde kunne gis fullmakt til å utføre nærmere bestemte tilsynsoppgaver etter loven.

Utvalget foreslo også at lovens bestemmelser om kontroll og reaksjon i forhold til de som er underlagt tilsyn skulle samordnes med et foreliggende forslag til endringer i lovene på HMS-området.

12.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene støtter gjennomgående videreføringen av prinsippet om at forvaltningen av loven skal være delt mellom et sentralt og lokalt nivå.

I forhold til at lovforslaget åpner for at Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan la andre offentlige eller private sakkyndige føre tilsyn på sine vegne uttaler Vegdirektoratetat kunnskapsnivået om brannsikring og forebyggende arbeid i vegtunneler etter deres vurdering er så lavt i flere kommuner at de foreslår samarbeid mellom kommuner, for eksempel på et regionalt nivå, for å kompensere for dette.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener det må settes klare krav til «private sakkyndige» som skal kunne føre tilsyn på vegne av DBE, slik at disse ikke kan trekke forretningsmessige fordeler av en slik funksjon.

Landsorganisasjonen i Norge ser det som viktig at brann- og redningstjenesten skal være et offentlig ansvar og drevet etter intensjonen om at tjenesten skal være tilgjengelig for alle uansett bosted og økonomi. LO går derfor imot at private sakkyndige kan føre tilsyn på DBEs vegne.

Norsk Kommuneforbundmener også at tilsyn etter brannloven må være et offentlig ansvar, for å sikre en uavhengig, upartisk, objektiv likebehandling av alle som loven omhandler.

12.3 Departementets vurdering

Departementet støtter utvalgets forslag om fordeling av tilsyn mellom statlige og kommunale organer. Lovutkastet legger derfor til grunn en prinsipiell videreføring av gjeldende ordninger. DBE skal være et overordnet organ som fører tilsyn med kommunenes gjennomføring av kravene til etablering og drift av et brannvesen. I tillegg skal direktoratet ha selvstendige tilsynsoppgaver knyttet til farlig stoff, transport av farlig gods og trykksatt utstyr. Kommunene ved brannvesenene skal gjennomføre forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven. De forebyggende oppgavene vil fortsatt omfatte generell brannsikkerhet og tilsyn med farlig stoff etter nærmere forskrifter. Bestemmelsene om tilsynet er inntatt i lovutkastet kapittel 7.

Utkastet åpner også adgang for at direktoratet kan benytte sakkyndige til å føre tilsyn på sine vegne. Dette er en nødvendig videreføring av gjeldende rett. På avgrensede områder er det en økende tendens til å tillegge kompetente, uavhengige organer myndighetsoppgaver. Bl.a. krever de nye prosedyrene for samsvarsvurderinger av produkter etter EU-direktiver at uavhengige tredjepartsorganer skal utføre kontroll med produksjonen. Det vil fortsatt bli stilt strenge kompetanse- og habilitetskrav til de som skal utføre oppgaver på vegne av det offentlige, men det er ikke hensiktsmessig å fastsette slike kompetansekrav direkte i loven. Bruken av uavhengige tredjepartsorgan rokker ikke ved prinsippet om at tilsynet er et offentlig ansvar.

I forhold til tilsyn med tunneler er departementet enig med Vegdirektoratet i at det kan være hensiktsmessig med et regionalt samarbeid for å styrke kompetansen om tunnelsikkerhet. Departementet mener at lovforslaget § 15 legger til rette for dette. Ellers viser departementet til forutsetningen i lovutkastet § 14 annet ledd om at eventuelle særskilte krav til beredskap bl.a. i vegtunneler skal fastsettes av den sentrale tilsynsmyndigheten. Departementet legger ellers til grunn at spørsmål knyttet til sikkerheten i vegtunneler avklares på et tidlig tidspunkt i planprosessen, slik nye saksbehandlingsregler utarbeidet av DBE og Vegdirektoratet legger opp til. Det vises til kommentarene til § 14 hvor det fremgår at vedtak om ytterligere sikringstiltak og beredskap normalt bør fattes av kommunestyret selv. Sentral tilsynsmyndighet vil da være klageinstans.

Når det gjelder kontroll og reaksjonsbestemmelsene, er lovutkastet som foreslått av utvalget i det alt vesentlige samordnet med de endringer i HMS-lovene som ble fastsatt ved lov nr. 85 av 8. desember 2000, jf. Ot.prp. nr. 67 (1999-2000). Det henvises til Ot.prp. nr. 67 (1999-2000) for nærmere kommentarer til disse endringene.

Det vises for øvrig til kapittel 7 og 8 om viktige grunnleggende forutsetninger i tilsynet og forvaltningen for øvrig.