7 Utvidet virkeområde vedrørende landtransport av farlig gods
7.1 Utvalgets forslag
Utvalget gikk inn for at den nye loven ut fra et forenklingshensyn burde etablere det samlede hjemmelsgrunnlaget for regulering av all transport av farlig gods på veg og jernbane, og foreslo som en følge av dette at bestemmelsene om transport av farlig gods i henholdsvis vegtrafikkloven og jernbaneloven blir opphevet.
7.2 Høringsinstansenes syn
Både Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet uttaler seg positivt til at hjemmelsbestemmelsene knyttet til regulering av landtransport av farlig gods samles i lov om brann- og eksplosjonsvern.
Samferdselsdepartementet uttaler ellers at det ikke kan se at forslaget er til hinder for at Statens jernbanetilsyn kan stille nødvendige tilleggskrav av jernbanemessige sikkerhetshensyn til utstyr for å frakte farlig gods.
Vegdirektoratetuttaler at de foreslåtte endringer i vegtrafikkloven innebærer at samferdselsmyndighetene fortsatt har myndigheten til å begrense transport av farlig gods i tunneler. Direktoratet uttaler også at dersom Samferdselsdepartementet i fremtiden ikke skal ha ansvaret for regelverket knyttet til transport av farlig gods, så bør det vurderes om ansvaret for opplæring og utstedelse av kompetansebevis bør overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Vegdirektoratet antar at endringen av vegtrafikkloven ikke får noen praktiske konsekvenser for arbeidet med farlig gods i Statens vegvesen, men kun er av formell karakter slik at Arbeids- og administrasjonsdepartementet slipper å få myndighet delegert fra Samferdselsdepartementet. Vegdirektoratet peker på at tilsyn er gitt en slik definisjon at det er usikkert om den rollen vegvesenet har som godkjenningsmyndighet av kjøretøy etter ADR-reglene omfattes.
Når det gjelder kontroll av kjøretøy på vei peker Vegdirektoratet på at hjemmel for å stanse og kontrollere kjøretøy finnes i vegtrafikklovens § 10, og at disse hjemlene ikke uten videre kan tolkes slik at de kan nyttes til andre formål enn kontroll etter vegtrafikklovgivningen. Vegdirektoratet anbefaler at man vurderer om forslaget er tilstrekkelig i forhold til å stanse kjøretøy for kontroll.
7.3 Departementets vurdering
Departementet er enig med utvalget i at det er hensiktsmessig at den samlede reguleringen av transport av farlig gods på land skjer med hjemmel i ett lovverk, og legger derfor opp til at loven skal gi slik hjemmel, se lovutkastet § 2 annet ledd, jf. § 43 bokstav d). Dette hjemmelsgrunnlaget vil omfatte alle forhold som knytter seg til det farlige godset som sådant, slik som tanker og annen emballasje, merking, transportdokumenter, godsrelaterte sikkerhetstiltak ved gjennomføring av transporten m.m. Kjøretøytekniske og trafikkmessige forhold knyttet til vegtransport og tilsvarende forhold knyttet til rullende materiell på jernbane vil fortsatt være regulert av vegtrafikkloven og jernbaneloven. Loven er således ikke til hinder for at Statens Jernbanetilsyn kan stille nødvendige tilleggskrav knyttet til utstyr som transporterer farlig gods når dette er begrunnet i jernbanemessige sikkerhetshensyn.
Vegdirektoratet foreslår at ansvaret for opplæring og utstedelse av kompetansebevis knyttet til transport av farlig gods bør overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet er enig i dette, og lovforslaget åpner for en slik overføring i § 43 bokstav d). Dette omtales nærmere i kap. 15 om administrative og økonomiske konsekvenser. Departementet foreslår at opplæringsordningen overføres med virkning fra 1. januar 2003, samtidig som overgangsperioden for det reviderte regelverket for landtransport av farlig gods opphører. Departementet forutsetter at de praktiske forhold knyttet til denne endringen avklares administrativt.
Intensjonen med den nye loven er ikke å gjøre større materielle endringer i regelverket om transport av farlig gods på veg, men å samle det formelle hjemmelsgrunnlaget i én lov ut fra forenklingshensyn.
Når det gjelder adgangen til kontroll og stansing for kontroll av transport av farlig gods, gir utkastets § 34 hjemmel for dette. Stansing av kjøretøy for kontroll vil kunne skje både med hjemmel i denne lov og med hjemmel i vegtrafikkloven, avhengig av hva som er formålet med kontrollen.