16 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innledning

Finansdepartementet legger i denne proposisjonen fram et forslag til nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven. Kapittelet regulerer forhold som etter gjeldende rett er behandlet i forsikringsvirksomhetsloven §§ 7-5, 7-6, 8-1 og 8-2, som er bestemmelser om henholdsvis fordeling av kostnader, tap og inntekter og fond mv., premier, overskudd og forsikringsfond i livsforsikring. Forslaget bygger på utredning nr. 7 fra Banklovkommisjonen.

Finansdepartementet legger til grunn at kapittel 8a skal gjelde for livsforsikringsselskaper som tilbyr kollektiv forsikring, individuell forsikring eller begge deler.

Lovforslaget legger opp til at både tradisjonelle produkter og produkter med investeringsvalg (unit linked) kan forvaltes i samme selskap. Dette må ses i sammenheng med at det foreslås en omlegging av selskapenes balansestruktur slik at forvaltningskapitalen (selskapets eiendeler) deles opp i en kollektivportefølje, en investeringsvalgsportefølje og en selskapsportefølje. Strukturen gjenspeiler et skille på passivasiden mellom selskapets forsikringsmessige forpliktelser i forhold til kontrakter med og uten investeringsvalg, og selskapets egenkapital og gjeld. Inndelingen av forvaltningskapitalen gjør det enklere å fordele og å tilordne avkastning til de ulike typer kontrakter. Inndelingen får også betydning i forhold til regler om kapitalforvaltning og forsikringsmessige avsetninger.

Selskapet skal fastsette pristariffer, og angi hvilket vederlag selskapet beregner seg for å yte ulike typer tjenester og overta ulike typer av risiko som er knyttet til de forskjellige produktene. Selskapet skal blant annet legge inn fortjenesteelement i sine pristariffer. Premie skal fastsettes årlig og innkreves på forhånd. Det skal videre være adgang til å endre pristariffene for fremtidig premie.

Bestemmelsene om pristariffer har nær tilknytning til forslaget om å endre regelverket om fordeling av overskudd mellom selskap og kunder. Administrasjonsresultat, risikoresultat og renteresultat behandles etter forslaget separat. Selskapet får som hovedregel ikke anledning til å trekke på avkastningsoverskudd knyttet til eiendeler i kollektivporteføljen eller investeringsvalgsporteføljen svarende til forsikringsmessige avsetninger, verken for å dekke inn eventuelt kostnadsoverforbruk, negativt risikoresultat, eller for å bidra til betjening av egenkapitalen. I forhold til fripoliser vil selskapet imidlertid kunne holde tilbake inntil 20 prosent av avkastningsoverskuddet dersom kontraktene har kontraktsfastsatte forpliktelser, dvs. er uten investeringsvalg. Det er foreslått at Kongen gis hjemmel til å fastsette at en slik modifisert overskuddsdeling også kan gjøres gjeldende i forhold til andre kontrakter.

Dagens system der selskapene har adgang til å tilbakeholde overskudd etterskuddsvis ut fra samlet administrasjonsresultat, risikoresultat og renteresultat, gjør at kundene har liten reell mulighet til å gjennomskue hvilket vederlag selskapene krever for å dekke kostnader og fortjenesteelement. Et hovedhensyn bak lovforslaget om pristariffer og håndtering av overskudd er å få en gjennomsiktighet i prisingen som skal legge forholdene til rette for konkurranse mellom livselskapene.

Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

Gjeldende regelverk er utdypet og klargjort gjennom flere år, ved blant annet forskrifter, tolkningsuttalelser og praksis. Ved innføring av et nytt regelverk vil det måtte forventes at det er et behov for informasjon og veiledning i forbindelse med implementeringen og praktiseringen av nytt regelverk.

Forslaget til nytt kapittel 8a medfører at flere problemstillinger som tidligere har vært regulert ved forskrifter nå blir inntatt i lov. Dette vil kunne bidra til et mer oversiktlig regelverk som er enklere å håndtere for myndighetene. Imidlertid vil man få en situasjon med parallelle regler for ny og eksisterende individuell virksomhet, og der både nye og gamle regler vil måtte følges opp av Finansdepartementet og Kredittilsynet.

På enkelte områder vil det også være behov for å utarbeide nærmere forskrifter, herunder overgangsbestemmelser.

På denne bakgrunn må det påregnes at oppfølgingen av lovforslaget vil legge beslag på en del kapasitet hos både Finansdepartementet og Kredittilsynet, særlig i en overgangsperiode.

Det antas at forslaget ikke tillegger Kredittilsynet vesentlig forskjellige oppgaver enn det tilsynet håndterer i dag. Det vises for øvrig til at Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.

Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører

Forsikringstaker/forsikret

Et formål med nytt regelverk innen livsforsikring er å legge til rette for at forsikringspremier skal fremstå som gjennomsiktige og forutsigbare, slik at forsikringstaker skal kunne vurdere og sammenligne tilbud fra ulike livsforsikringsselskap. Forsikringstaker skal videre ha mulighet til å vurdere forsikringsforholdet og produktkvaliteten fortløpende over lengre tid. Finansdepartementet legger til grunn at ved å medvirke til at forsikringsproduktenes prising blir mer forutsigbar og lettere tilgjengelig for forsikringstakerne, kan dette bidra til konkurranse mellom livsforsikringsselskapene. Dette kan komme forsikringstakerne til gode gjennom reduserte priser og et økt produktspekter.

Forslaget innebærer fleksibilitet for selskapene til å endre forsikringspremie for fremtidig opptjening. Konsekvensene for forsikringstaker/forsikrede må imidlertid ses i lys av at det i loven er adgang til å flytte forsikring til et annet selskap.

Videre vil man etter lovforslaget fjerne adgangen til overskuddsdeling mellom livselskap og forsikringstaker/forsikrede. Etter hovedregelen skal forsikringstaker/forsikrede få tildelt avkastningsoverskudd knyttet til kontrakten uten at selskapet kan kreve en andel av dette. Dette motsvares av at forsikringspremier blant annet skal omfatte vederlag for fortjenesteelement og vederlag for selskapets risiko ved kapitalforvaltningen. Det antas at det for kundene fremstår som oversiktlig når avkastningen i større grad knyttes til «egne midler» enn til en andel av selskapets samlede resultat som etter dagens regler.

Livsforsikringsselskapene

Finansdepartementet antar at forslaget om å tillate forvaltning av tradisjonelle forsikringer og unit linked forsikringer i samme selskap vil bidra til mulighet for en mer effektiv drift og lavere kostnader for livsforsikringsselskapene. Det antas at selskapene nå vil ha mulighet til å videreutvikle ulike produkter etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. En slik struktur vil innebære at det er lagt et grunnlag som på sikt kan gi selskapene en større mulighet for utvikling av nye produkter.

Det følger av forslaget om å avvikle overskuddsdeling mellom selskap og forsikringstaker/forsikrede at livsforsikringsselskapene gjennom sine premier må sikre et vederlag til dekning av forvaltningsrisiko og fortjeneste. Utformingen av prising av forvaltningsrisiko vil i henhold til noen høringsinstanser innebære utfordringer. Finansdepartementet legger imidlertid til grunn at selskapene her vil stå relativt fritt til å velge en metode de finner hensiktsmessig.

Finansdepartementet antar at lovforslaget vil innebære at man vil få et mer ryddig og oversiktlig system med hensyn til risikofordeling mellom forsikringsselskap og forsikringstaker/forsikrede. Videre kan regler om forhåndsfastsatte pristariffer bidra til en ytterligere økt bevissthet knyttet til risikotaking og risikostyring i selskapene og blant selskapets kunder. Selskapene vil også få mulighet til å endre sine pristariffer og således tilpasse premiebetalingen til den risiko som er overtatt.

Det må påregnes at forslaget til nye lovregler vil innebære betydelige kostnader knyttet til omlegging av eksisterende system og verktøy for blant annet beregning av premier og avsetninger.