5 Overskudd

5.1 Gjeldende rett

Forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 har regler om overskudd i livsforsikring. Etter bestemmelsen skal den kapitalen som samles opp i livselskapet, tilbakeføres til forsikringstakerne, eller de som er berettiget til ytelsene etter forsikringskontraktene. Dette gjelder med mindre noe annet er bestemt i selskapets vedtekter. Vedtektene skal etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-2 godkjennes av Kongen (kompetansen er delegert til Finansdepartementet, som igjen har delegert til Kredittilsynet). I rundskriv nr. 71/90 har Kredittilsynet opplyst at de vil godkjenne vedtektsbestemmelser om at tilbakeholdt overskudd i selskapet, til dekning av «avsetninger til frie fonds, utbetaling av utbytte og den skatt selskapet betaler», kan utgjøre maksimalt 35 prosent av overskuddet. Alle livsforsikringsselskapene har fastsatt i vedtektene at 35 prosent av overskuddet kan tilbakeholdes i selskapet, og at resten av overskuddet skal anvendes i samsvar med § 8-1 i forsikringsvirksomhetsloven.

Etter forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring (overskuddsforskriften) § 2 skal selskapet gi melding til Kredittilsynet om det samlede overskudd og hvor mye av dette som skal tilbakeholdes i selskapet. Forskriften gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg. For slike livsforsikringskontrakter gjelder at all avkastning på investeringsporteføljen som kontrakten er knyttet til, skal tilfalle kontrakten. Det skal med andre ord ikke foretas noen fordeling av overskudd mellom selskapet og kundene. Det vises til nærmere omtale i slutten av dette kapitlet.

For livsforsikringskontrakter undergitt alminnelig forvaltning, hvor ytelsene er fastsatt ut fra en beregnet minsteavkastning på midlene, kan overskudd noe forenklet anses som for mye betalt premie. Selskapet har fastsatt premie ut fra en forventning om fremtidig avkastning, fremtidige kostnader og inntrådte risikotilfeller ut fra et beregningsgrunnlag med sikkerhetsmarginer. Dette betyr at forsikringstakerne normalt vil betale mer enn det som viser seg å være nødvendig for å sikre ytelsene, fordi avkastnings-, kostnads- og risikoresultatet som regel vil være bedre enn forutsatt av selskapet ved premieberegningen. Det er ikke rimelig at den kapital som på denne måten samles opp i selskapet, skal tilfalle selskapet fullt ut. Siden overskuddet for en stor del er en følge av sikkerhetsmarginene som brukes ved premiefastsettelsen, er det naturlig at en vesentlig del av overskuddet tilfaller kundene. Det er på denne bakgrunn gitt regler om fordeling av overskudd i livsforsikring. Reglene om fordeling av overskudd må også ses på bakgrunn av at eiendeler som svarer til selskapets ansvarlige kapital inngår i selskapets forvaltningskapital, og bidrar til generering av avkastning.

Overskuddet beregnes som et nettooverskudd, ved at avkastnings-, risiko- og kostnadsresultatet først beregnes hver for seg, jf. § 5 første ledd i overskuddsforskriften. Et eventuelt underskudd på et av resultatene kan dekkes inn gjennom et eventuelt overskudd på et annet resultat. For øvrig vises det til den oversikt Banklovkommisjonen har gitt over reglene i overskuddsforskriften i NOU 2001: 24 s. 73-74, som er tatt inn nedenfor.

Etter § 8-1 tredje ledd skal overskuddet fordeles årlig på den enkelte kontrakt. Fordelingen foretas på bakgrunn av det som kalles «bidragsprinsippet». Etter bidragsprinsippet skal kontrakten tilføres overskudd etter kontraktens bidrag til dannelsen av overskuddet, som igjen avhenger av de premie- og beregningsgrunnlag som har vært brukt for den enkelte kontrakt. Nærmere regler om fordelingen følger av overskuddsforskriften §§ 4 og 5, samt av retningslinjer gitt av Kredittilsynet i rundskriv nr. 32/94.

Banklovkommisjonen har i utredningen s. 73-74 beskrevet reglene i overskuddsforskriften anvendt på overskuddsdelingen:

«Ved overskuddsdelingen kommer reglene i overskuddsforskriften §§ 4 og 5 inn. Det regelverk med aktuarpraksis som bestemmer hvordan overskuddsmidlene skal fordeles mellom pensjonsordningene, fremtrer som meget komplisert. Først, før selve overskuddsfordelingen, skal det foretas fordeling av selskapets brutto inntekter og faktiske (ikke beregningsmessige) kostnader på de ulike bransjer etter reglene i forskrift 1989-11-21 nr. 1167 §§ 2 til 5. Dette vil være nødvendig for å kunne beregne brutto overskudd i de enkelte bransjer og dermed samlet overskudd, men forskriften angir ikke nærmere hvordan dette brutto overskudd skal beregnes.

Dernest må selskapet ha bestemt seg for hvor stor del av samlet brutto overskudd i alle bransjer som skal tilbakeholdes i selskapet til betjening av egenkapitalen, skatt m.v. Den del av samlet overskudd som tilbakeholdes av selskapet, skal fordeles mellom bransjene. Regelen er her at det i brutto overskudd for en bransje gjøres fradrag for bransjens del av det overskudd som tilbakeholdes i selskapet, beregnet etter forholdet mellom brutto overskudd i de ulike bransjer. Bransjer som går godt, må derfor dekke en større del av tilbakeholdt overskudd enn bransjer som gir svake resultater. Fra selskapshold er det derfor ofte påpekt som paradoksalt at de bransjer som har svakest resultat og derfor innebærer størst risiko for selskapet, skal bidra minst til selskapets fortjeneste. Egenkapitalrisikoen har imidlertid hittil ikke vært tillagt noen selvstendig betydning ved utforming av beregningsgrunnlag og premietariffer og omfattes derfor ikke av fordelingsreglene i lovens § 8-1 tredje ledd.

Det netto overskudd for de enkelte bransjer som fremkommer på denne måten, dvs. etter fradrag av bransjens del av det overskudd selskapet tilbakeholder, skal til slutt fordeles på de enkelte kontrakter i bransjen etter reglene i forskriften § 5. I kollektiv pensjonsforsikring blir nettooverskuddet fordelt mellom pensjonsordningene etter «bidragsprinsippet» for hvert enkelt av de elementer som inngår i beregningsgrunnlaget.

Som nevnt ovenfor kan en kontrakt få overskudd på en enkeltkomponent selv om det for øvrige komponenter er negative avvik. Består avviket i at oppnådd avkastning er lavere enn kontraktens beregningsrente, kan imidlertid avviket dekkes inn ved å bruke av kontraktens allerede foreliggende tilleggsavsetninger. Kontrakter med beregningsrente som er lavere enn oppnådd avkastning vil dermed få sitt overskudd. «Bidragsprinsippet» gjelder også her. Avvik som gjelder risiko- eller kostnadsresultatet, vil imidlertid bli avregnet mot det samlede overskudd og vil dermed også kunne ramme øvrige kontrakter og bransjer.

Helt til slutt foretas det fordeling av samlede kostnader i bransjen mellom de enkelte kontrakter, slik at en etter fradrag av beregningsmessige kostnader kan få belastet eventuelt kostnadsoverforbruk på de enkelte kontrakter. Retningslinjene for fordeling av kostnader er omtalt foran i avsnitt 5.2. Kontraktens andel av kostnadsoverforbruk kommer således til fradrag i overskuddet og vil reelt redusere størrelsen av tilført meravkastning ut over beregningsrenten.

Hovedformålet med denne usedvanlig kompliserte kombinasjon av regelverk og aktuarpraksis er å nå frem til et «finmatematisk» riktig resultat for hver enkelt forsikringskontrakt. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å få tilstrekkelig oversikt over de økonomiske realiteter for de forsikrede av de ulike fremgangsmåter og tekniske beregninger, samt de tilhørende regnskapsmessige posteringer. Resultatet av fordelingsprosessen fremgår av kontoutskriften for pensjonsordningene og av årsregnskapet. Hvordan resultatet fremkommer forblir likevel et mysterium for de fleste.»

For å sikre at tilbakeføring av overskudd etter § 8-1 ikke skal rokke ved selskapenes soliditet, skal Kredittilsynet med hjemmel i § 8-1 annet ledd, føre kontroll med tilbakeføringen. Dersom tilbakeføringen kan medføre svekket soliditet i selskapet, kan Kredittilsynet forby slik tilbakeføring.

Av soliditetshensyn er selskapene etter forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 4 gitt adgang til å foreta tilleggsavsetninger til forsikringsfondet, som går ut over minstekravet til forsikringsfondet. Dette vil på samme måte som tilbakeholdt overskudd, medføre at overskuddet til fordeling blir mindre.

Overskuddet skal som nevnt etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 «tilbakeføres til forsikringstakerne». Det følger av § 8-2 første ledd annet punktum at dette skal gjøres i form av «avsetninger med sikte på tilleggsytelser utover kontraktsforpliktelsene», i det denne bestemmelsen viser til § 8-1 første ledd.

Ved individuell livsforsikring innebærer dette at overskuddet går til økning av premiereserven for kontrakten til sikring av bestemte tilleggsytelser. Når det gjelder kollektiv livsforsikring, viser Banklovkommisjonen (s. 78-79) til at dette er mer komplisert:

«Ved vanlig foretakspensjon basert på kontraktsfastsatte ytelser i henhold til pensjonsplanen, var regelen før reformen av pensjonslovgivningen at overskuddet ble tilført bedriftens premiefond. Etter lov om foretakspensjon § 8-5 er det imidlertid gjort et unntak fra denne ordningen. Overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond og benyttes til årlig regulering av pensjonene. Denne delen av overskuddet blir derfor benyttet som engangspremie for tillegg til ytelsene til pensjonistene etter reglene i lovens §§ 5-10 flg. Resten av det overskudd pensjonsordningen tilføres, går fortsatt til bedriftens premiefond.

Skal premiereserve knyttet til ytelsesbasert foretakspensjon utgjøre en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for bedriften, følger det av lov om foretakspensjon § 11-1 at premiereserven hvert år skal tilføres (økes med) den avkastning som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. Det er fortsatt ytelsesplanen, garantert av selskapet, som er avgjørende for ytelsesnivået og det årlige avsetningskravet. Selv om det ikke er knyttet rett til overskudd til slike pensjonsordninger, vil meravkastning ut over det nivå beregningsgrunnlaget angir, bli håndtert etter regler lik de som gjelder for overskudd, se § 11-1 tredje ledd som angir at meravkastningen skal deles mellom bedriftens premiefond og pensjonistenes overskuddsfond.

Bestemmelsene om pensjonistenes overskuddsfond i lov om foretakspensjon § 8-5, jf. §§ 5-10 flg. gjelder også for pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon undergitt alminnelig forvaltning med overskuddsrett. Resten av overskuddet går imidlertid ikke uten videre til bedriftens premiefond. For denne type foretakspensjon gjelder at innskuddspremieplanen skal angi hvor stor del av årlig avkastning som skal tilføres premiereserven og benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsrettighetene, jf. lov om foretakspensjon § 5-2 fjerde ledd. Bare i de tilfelle hvor tilført overskudd innebærer at årets avkastning overstiger det avkastningsnivå innskuddspremieplanen angir, vil bedriftens premiefond bli tilført noe overskudd.

Disse reglene vil ikke gjelde dersom pensjonsordning med engangsbetalt foretakspensjon er opprettet med egen pensjonskonto tilknyttet særskilt investeringsportefølje for hvert medlem. Det følger da av lov om foretakspensjon § 11-2 tredje ledd at all avkastning skal tilføres pensjonskontoen. Spørsmål vedrørende overskudd og anvendelsen av overskudd oppstår derfor ikke i slike tilfelle. Tilsvarende vil forholdet bli dersom premiereserve knyttet til pensjonsordning med engangsbetalt foretakspensjon skal forvaltes som egen investeringsportefølje med kollektivt investeringsvalg etter forslaget til ny § 11-1a i Ot.prp. nr. 42 (2000-2001). I begge tilfelle vil avkastningen bli tillagt/fratrukket premiereserven, og opptjent pensjon for et medlem vil svare til den rett til pensjon som etter beregningsgrunnlaget motsvarer den premiereserve medlemmet har opptjent til enhver tid. Dette er en konsekvens av at medlemmet både ved individuelt og kollektivt investeringsvalg bærer risikoen for hvilken avkastning som faktisk oppnås. Ytelsesnivået må således beregnes ut fra premiereserven ved nådd pensjonsalder.

Pensjonsordninger med innskuddspensjon vil i denne sammenheng i alt vesentlig være undergitt regler tilsvarende de som gjelder for engangsbetalt foretakspensjon, se lov om innskuddspensjon §§ 3-2, 3-3 og 3-5, jf. forslag til ny § 3-2a og § 3-5 første og annet ledd i Ot.prp. nr. 42 (2000-2001).

Av oversikten foran fremgår at:

overskudd som tilføres pensjonistenes overskuddsfond hvert år skal benyttes som engangspremie for tilleggsytelser,

overskudd som tilføres pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon eller innskuddspensjon skal årlig benyttes til tilleggsytelser, med mindre det er knyttet investeringsvalg til pensjonsordningene, og

overskudd tilført bedriftens premiefond/innskuddsfond skal forvaltes og benyttes i samsvar med de regler som gjelder for slike fond. Fondet forvaltes i utgangspunktet med avkastning etter beregningsrente og tilført overskudd, men både lov om foretakspensjon § 11-3 og lov om innskuddspensjon § 8-4 åpner for forvaltning av premiefond/innskuddsfond som egen investeringsportefølje.

(...)

Av dette følger at tilført overskudd vil bindes til premiereserve i alle tilfelle hvor overskuddet benyttes til engangspremie for tilleggsytelser. For selskapet vil slike tilleggsytelser medføre samme forpliktelser i henhold til beregningsgrunnlaget som andre kontraktsfestede ytelser og dermed medføre at det årlige avsetningskrav deretter vil øke som følge av den økning av forpliktelsene som tilført overskudd innebærer. Tilsvarende skal premiefond/innskuddsfond årlig tilføres avkastning minst i samsvar med beregningsrenten og for øvrig avkastning tilsvarende faktisk oppnådd avkastning i året, jf. forskrift 1997-04-23 nr. 377 om kapitalforvaltning § 19, med mindre fondet forvaltes som egen investeringsportefølje. I disse tilfellene er det altså ikke grunnlag for å stille tilført overskudd til premiereserven/avkastning til premiefond i noen særstilling i forhold til selskapets kapitalforvaltningsrisiko.»

Om beregning og fordeling av overskudd på avkastningsresultatet for livsforsikringskontrakter med investeringsvalg, uttaler Banklovkommisjonen (NOU 2001: 24 s. 74):

«I «unit link» selskapene er prinsippet at det til hver forsikringskontrakt er knyttet en særskilt investeringsportefølje. Formålet er at avkastningen av denne i sin helhet tilkommer den forsikringskontrakt den er knyttet til. Ordningen med særskilte investeringsporteføljer i kollektivforsikring i henhold til den nye pensjonslovgivningen vil ha som hovedformål å etablere et tilsvarende grunnlag for individuell allokering av avkastning (og forvaltningsrisiko) til de ulike pensjonsordninger. En investeringsportefølje blir derfor en særskilt regnskapsenhet, men gir for øvrig ikke bedriften særlige rettigheter til de aktiva som omfattes. I alle andre henseender hvor det måtte ha betydning, er det selskapet som har eiendomsretten til og rådigheten over de aktiva som inngår i porteføljen.

En konsekvens av ordningen med særskilte investeringsporteføljer er imidlertid at avkastning til eierkapitalen må sikres på annen måte i «unit link» selskaper, blant annet ved utformingen av pristariffene. En annen konsekvens er at også eierkapitalen i et selskap hvor hele forvaltningskapitalen er inndelt i særskilte investeringsporteføljer, nødvendigvis også vil måtte utgjøre en egen investeringsportefølje. Et annet forhold er at «unit link» selskapene legger hovedvekten på forvaltning av pensjonskapitalen og derfor vanligvis ikke lar uføre- og etterlattedekninger inngå i pensjonsordningene. Disse former for dekninger blir derfor skaffet fra samarbeidende selskap (som underleverandør). Noe «overskudd» å fordele på kollektivet blir det derfor ikke i «unit link» selskapene.»

Når det gjelder overskudd på risikoresultatet for pensjonsordning med midlene plassert i særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg, uttaler Banklovkommisjonen følgende om fordelingen av overskuddet (NOU 2001: 24 s. 78):

«Har derimot pensjonsordningen i andre tilfelle midlene plassert i særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg, vil alderspensjonsytelsene fra selskapet ikke være kontraktsfastsatt ut fra beregnet «dødsarv» eller annen risiko, men må fastsettes ut fra den enkeltes opptjente premiereserve ved nådd pensjonsalder. Er det knyttet overlevelsesrisiko til retten til alderspensjon, vil derfor frigjort premiereserve måtte bli overskudd på risikoresultatet til fordeling mellom de gjenlevende arbeidstakere i samsvar med regelverkets bestemmelser om at avkastning skal tilføres arbeidstakernes premiereserve. Selskapets samlede forpliktelser påvirkes således ikke av faktisk dødelighet.»

5.2 Forenkling av overskuddsbegrepet

5.2.1 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har foreslått nye regler for beregning, fordeling og anvendelse av overskudd. Et av formålene med forslaget er å forenkle regelverket. Videre vil Banklovkommisjonens forslag bidra til å gjøre skillet mellom kundenes og selskapets midler klarere.

Et sentralt punkt i de nye reglene for livsforsikringsselskaper som foreslås i NOU 2001: 24 er at det ikke lenger skal skje en deling av overskuddet mellom kunder og eiere. Regelen i dag er at eierne kan holde tilbake inntil 35 prosent av årets overskudd i selskapet. Etter Banklovkommisjonens forslag skal i hovedsak alt overskudd tilbakeføres til kontrakten, og selskapet skal ikke ha rett til andel av overskuddet på forvaltningen av kundemidlene. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om at selskapets kapital skal holdes atskilt fra kundens midler. Selskapets inntjening skal komme fra de fortjenesteelementene som er lagt inn i de ulike pristariffene og fra avkastning på selskapskapitalen.

Banklovkommisjonen foreslår at det skal skilles mellom beregning av overskudd på henholdsvis avkastningsresultat og risikoresultat, og at kostnadsresultatet skal holdes utenfor overskuddsberegningen. Kostnadene unntas i sin helhet fra overskuddsberegningen, jf. utkastet § 8a-9 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen i utkastet må selskapet dekke det som i gjeldende rett omtales som kostnadsoverforbruk, det vil si at de faktiske kostnadene overstiger de beregnede kostnadene. Tilsvarende vil ikke forsikringstaker eller de forsikrede ha krav på et eventuelt overskudd på kostnadsresultatet. Dette henger sammen med at selskapet etter utkastet § 8a-7 skal ha pristariffer for tjenester (administrasjon av ordningen og forvaltning av kapitalen), og at pristariffene vil kunne endres dersom dette skulle være nødvendig.

Det vises for øvrig til avsnitt 8.2 i NOU 2001: 24 (s. 74-78) for den nærmere begrunnelsen for Banklovkommisjonens forslag.

5.2.2 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Aktuarforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)og Kredittilsynethar hatt merknader til Banklovkommisjonens forslag til nye regler om overskudd.

Aktuarforeningen anfører primært at kunden selv bør kunne velge mellom gamle eller nye overskuddsregler, så fremt det gjelder et tradisjonelt produkt. Subsidiært går Aktuarforeningen inn for at gjeldende regler om overskudd skal gjelde for den etablerte bestand av kollektive pensjonsforsikringer, både i forhold til allerede opptjente rettigheter og for fremtidig opptjening av pensjon. Aktuarforeningen viser i den forbindelse til at dette vil etablere et forsvarlig fundament for den fortsatte sikring av opptjente pensjonsrettigheter, samt gi forsikringstaker og selskapet mulighet til å videreføre avtaleforholdet under de forutsetninger som opprinnelig ble lagt til grunn.

FNH støtter i utgangspunktet forslaget om at gjeldende regler om overskudd bør endres, men foreslår tre tiltak som vil gi selskapene bedre anledning til å betjene egenkapitalen: 1) adgang til resultatavhengige pristariffer på tjenester knyttet til kapitalforvaltningen, 2) adgang til at risikopremie for avkastningsgarantier kan finansieres fra avkastningen, og 3) to overskuddsmodeller. Det er punkt 3) som står sentralt i denne sammenheng. FNH uttaler blant annet følgende om behovet for to overskuddsmodeller:

«I overskuddsmodellen for kollektive kontrakter må egenkapitalbetjeningen tas inn i forkant, og som en del av premien. En slik egenkapitalbetjening ensidig i form av økte forskuddspremier kan gjøre norske livselskaper lite konkurransedyktige i forhold til sine konkurrenter, og være uønsket for kundene.»

FNH foreslår at det enten som en overgangsordning eller på permanent basis bør vurderes å opprettholde en adgang til å foreta en etterskuddsvis fordeling av overskudd mellom kunder og eiere for kontrakter som inngår i kollektivporteføljen. Det foreslås at en slik etterskuddsvis overskuddsdeling foretas i samsvar med den overskuddsdelingsmodell som Banklovkommisjonen har foreslått for fripoliser. Denne modellen går ut på at selskapet skal kunne tilbakeholde inntil 20 prosent av overskuddet på avkastningsresultatet for fripolisen.

Kredittilsynet foreslår en «modifisert overskuddsmodell» som går ut på at selskapene skal ha adgang til å foreta en etterskuddsvis innkreving av vederlag for avkastningsgaranti og kapitalforvaltning. Denne høringsuttalelsen er tatt inn under avsnitt 4.4.2 foran. Kredittilsynet viser til at i forhold til gjeldende regelverk har forslaget den fordel at selskapets andel av «overskudd» gjennom pristariffsystemet gjøres til en del av forsikringsavtalen.

5.2.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til nye overskuddsregler. Dagens system hvor selskapet henter overskuddet etterskuddsvis ut fra det samlede resultatet av risikoresultat, avkastningsresultat og kostnadsresultat gjør at kunden har liten reell mulighet til å se hvilke fortjenestemarginer selskapet har på de ulike elementene som inngår i premien. Risikofordelingen mellom kunde og selskap blir også uoversiktlig. En ordning der selskapene skal hente overskudd fra det fortjenesteelement som på forhånd legges inn i pristariffene, vil bidra til at kundene får bedre mulighet for innsyn i den fortjeneste selskapet beregner seg. Forslaget til nye overskuddsregler må også ses i sammenheng med at det i lovforslaget innføres et prinsipielt viktig skille mellom kundenes midler og selskapets midler, jf. lovforslaget § 8a-7. Etter lovforslaget § 8a-9 tredje ledd skal all avkastning av selskapets midler tilfalle selskapet. Forslagene skal også bidra til en mer oversiktlig risikofordeling.

Departementet har merket seg at FNH har gitt uttrykk for at lovutkastets opplegg for selskapets betjening av egenkapital ikke er tilstrekkelig, og at det bør vurderes å opprettholde en adgang til å foreta en etterskuddsvis fordeling av overskudd mellom kunde og selskap for kontrakter i kollektivporteføljen. Departementet finner ikke å kunne slutte seg til dette. Dagens overskuddsmodell med deling av overskuddet mellom kunde og selskap bygger blant annet på at selskapets og kundenes midler forvaltes sammen som én portefølje. Når disse skal forvaltes hver for seg, vil begrunnelsen for å opprettholde dagens overskuddsdeling etter departementets syn være vesentlig svekket. Det kan videre, fra kundens synspunkt, fremstå som urimelig og uoversiktlig om selskapet i tillegg til avkastning fra sin selskapsportefølje skal ha en andel av overskuddet på kundens midler. Det vises for så vidt til drøftelsen av spørsmålet om adgang til å dekke vederlag for risiko for avkastningsresultatet i overskudd på avkastning, jf. avsnitt 4.4.3 foran.

Departementet viser videre til at den foreslåtte overskuddsmodellen for fripoliser, hvoretter selskapet skal kunne tilbakeholde inntil 20 prosent av netto samlet overskudd på avkastningsresultatet, har sammenheng med at fripoliser er ferdig betalte kontrakter, det vil si at det ikke lenger betales inn premie. Selskapet kan da ikke hente inn overskudd som et element i pristariffene som benyttes ved beregning av premie. Det er derfor nødvendig å videreføre en modifisert overskuddsdelingsmodell for slike forsikringer. Overskuddsmodellen for eksisterende og nye fripoliser samt for eksisterende individuelle kontrakter, er drøftet i henholdsvis avsnitt 12.4 og 13.4.

Departementet kan heller ikke slutte seg til det synspunkt at lovutkastet ikke gir selskapene tilstrekkelig mulighet til å betjene egenkapitalen. Selskapet skal, i tillegg til avkastningen av egne midler, få fortjeneste gjennom å bygge inn et fortjenesteelement i de enkelte pristariffene som benyttes i premieberegningen. Selskapenes mulighet til å hente inn overskudd i de overskuddsregler som foreslås, er således balansert i forhold til det som er mulig i dag. En forskjell fra dagens regler er at når en, som foreslått her, legger inn et fortjenesteelement i pristariffene ved beregningen av premien, blir fortjenesteelementet for selskapet synlig for kunden. Kunden vil måtte betale mer i synlig premie enn etter dagens system (hvor de totale kostnadene ikke kommer lett frem), men får i etterkant til gjengjeld hele avkastningen ut over den garanterte avkastningen. Den risiko for selskapene som ligger i at de må beregne fortjenesteelementet i forkant, er omtalt foran under avsnitt 4.2.3 og 4.4.3. Etter departementets vurdering bør denne risikoen være håndterbar for selskapene. Alternativet med en fortsatt adgang til overskuddsdeling vil medføre klare ulemper i forhold til kundenes innsyn i prisingen og i forhold til konkurransen mellom selskapene.

Kredittilsynets høringsmerknad om en modifisert overskuddsmodell er behandlet foran i avsnitt 4.4.3.

I samsvar med Banklovkommisjonens forslag foreslår departementet etter dette nye regler for overskudd i livsforsikring slik at det som hovedregel ikke lenger skal skje en deling av et samlet overskudd mellom kunde og eier. Selskapet skal i stedet hente overskudd fra avkastning på selskapskapitalen (lovforslaget § 8a-9 tredje ledd) og fra de fortjenesteelementer som er lagt inn i de ulike pristariffene (lovforslaget § 8a-3 første og annet ledd).

Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at det skal skilles mellom beregning av overskudd på avkastningsresultatet og beregning av overskudd på risikoresultatet, mens administrasjonsresultatet skal holdes utenfor overskuddsberegningen. Administrasjonsresultatet, som vil omfatte kostnader for tjenester knyttet til kapitalforvaltning og administrasjon, blir etter dette selskapets risiko. Selskapet må følgelig dekke et eventuelt underskudd på administrasjonsresultatet, og vil beholde et eventuelt overskudd. Dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget om at selskapene skal ha adgang til å endre sine pristariffer med fire måneders varsel overfor kundene. Selskapet vil derfor raskt kunne tilpasse seg endringer i lønns- og kostnadsnivået. Beregning av overskudd på avkastningsresultatet og risikoresultatet behandles nedenfor i avsnittene 5.3 og 5.4.

Overskuddsmodellen for fripoliser er nærmere behandlet i avsnitt 12.4. Spørsmålet om hvilken overskuddsmodell som skal velges for individuelle forsikringer behandles i avsnitt 13.4.

5.3 Overskudd på avkastningsresultatet

5.3.1 Banklovkommisjonens forslag

Når det gjelder overskudd på avkastningsresultatet, skiller Banklovkommisjonen mellom midler som inngår i kollektivporteføljen, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav a), og midler som inngår i investeringsvalgporteføljen, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav b). Kollektivporteføljen skal bestå av de midlene som svarer til de forsikringsmessige avsetninger som skal dekke selskapets forpliktelser under kontrakter med ytelser fastsatt ut fra en beregnet minsteavkastning. I investeringsvalgporteføljen inngår de midlene som motsvarer avsetningene til sikring av forpliktelsene under kontrakter som er tilknyttet særskilt investeringsportefølje. Kontraktene kan være med eller uten avkastningsgaranti.

For kontrakter som går inn under kollektivporteføljen skal avkastningen fordeles mellom kontraktene etter reglene i utkastet § 8a-12 annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at avkastningen ved forvaltningen av midlene i kollektivporteføljen årlig skal fordeles på kontraktene. Fordelingen skal skje etter forholdet mellom de midlene i kollektivporteføljen som er knyttet til hver kontrakt. Overskudd på avkastning reguleres av utkastet § 8a-12 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal avkastning etter fradrag for avsetning i samsvar med kontraktens beregningsrente og eventuelle tilleggsavsetninger, tildeles kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet.

For midler i premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond har Banklovkommisjonen i utkastet § 8a-12 femte ledd, foreslått at avkastning av disse midlene skal tilføres fondet etter reglene i utkastet § 8a-12 tredje ledd. Dette innebærer at avkastning ut over avsetning i samsvar med beregningsrenten for fondet, og eventuelle tilleggsavsetninger, blir å regne som overskudd og skal tildeles fondet, jf. utkastet § 8a-12 femte ledd jf. tredje ledd. Det følger for øvrig av utkastet § 8a-11 fjerde ledd at midlene i premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal anses som en del av den porteføljen de øvrige midlene tilknyttet kontrakten inngår i, med mindre annet er avtalt.

For kontrakter som er tilknyttet særskilt investeringsportefølje, og som derfor inngår i investeringsporteføljen, skal all avkastning ved forvaltning av midlene tilordnes porteføljen, jf. utkastet § 8a-13 tredje ledd første punktum. For slike kontrakter vil det altså ikke opereres med overskudd på avkastningsresultatet, siden all avkastning skal tilordnes porteføljen. Dette gjelder tilsvarende for premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond tilknyttet særskilt investeringsvalgsportefølje, jf. utkastet § 8a-13 fjerde ledds henvisning til tredje ledd.

Selskapet kan imidlertid ha gitt en avkastningsgaranti for kontrakter som inngår i investeringsvalgporteføljen. Da gjelder andre regler med hensyn til overskudd. Det følger av utkastet § 8a-13 tredje ledd annet punktum at avkastning av midler som er omfattet av bestemmelsens annet ledd skal tilordnes kontrakten etter reglene i utkastet § 8a-12 annet og tredje ledd. Midler som omfattes av utkastet § 8a-13 annet ledd er midler som motsvarer avsetningen til sikring av selskapets avkastningsgaranti, samt erstatningsavsetning. Avsetning til sikring av avkastningsgaranti som er knyttet til en investeringsportefølje, kalles supplerende avsetning. Slik avsetning er regulert i utkastet § 8a-22 tredje ledd. Erstatningsavsetning er regulert i utkastet § 8a-24 første ledd. Bestemmelsen i utkastet § 8a-13 tredje ledd annet punktum innebærer således at avkastning av disse midlene skal fordeles på kontrakten etter utkastet § 8a-12 annet ledd, etter forholdet mellom de midlene som er knyttet til hver kontrakt. Deretter skal avkastning ut over det som trengs for å sikre avsetning i samsvar med avkastningsgarantien, og eventuelt tilleggsavsetning, tildeles kontrakten som overskudd.

Avkastning på midlene som inngår i selskapsporteføljen, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav c), tilfaller selskapet, jf. utkastet § 8a-14 annet ledd.

5.3.2 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene har ikke hatt merknader til dette punktet.

5.3.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om fordeling og tilordning av avkastning og beregning av overskudd på de kontrakter som inngår i kollektivporteføljen. Etter lovforslaget § 8a-9 første ledd første punktum skal avkastningen ved forvaltningen av midler plassert i kollektivporteføljen, årlig fordeles mellom de kontrakter som inngår i denne porteføljen. Det foreslås imidlertid en endring av bestemmelsen om at samlet avkastning skal fordeles på de enkelte kontrakter etter forholdet mellom de midler som er knyttet til den enkelte kontrakt. Siden midlene i kollektivporteføljen ikke er knyttet til bestemte kontrakter, foreslås at fordelingen av avkastningen foretas forholdsmessig etter forholdet mellom de forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver av kontraktene. Hvilke avsetninger dette omfatter følger av lovforslaget § 8a-15. Det vises til lovforslaget § 8a-9 første ledd annet punktum.

Etter at avkastningen er tilordnet den enkelte kontrakt, foreslås i samsvar med Banklovkommisjonens utkast at det først skal foretas en avsetning til forsikringsfondet som svarer til den garanterte avkastningen på forvaltede midler, for å sikre at forsikringsfondet øker som forutsatt i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget. Deretter kan selskapet eventuelt beslutte å foreta avsetning til tilleggsavsetninger. Etter at det er gjort fradrag for disse avsetningene, skal det resterende tilordnede avkastningsresultatet tildeles kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet. Det vises til lovforslaget § 8a-9 første ledd tredje punktum.

Når det gjelder avkastning av midler forvaltet i særskilte investeringsporteføljer uten avkastningsgaranti, slutter departementet seg til Banklovkommisjonens forslag om at avkastningen skal tilordnes porteføljen. Dette er også i samsvar med gjeldende rett. Det vises til lovforslaget § 8a-9 annet ledd. Dersom kunden selv bærer risikoen for resultatet av kapitalforvaltningen, det vil si at det ikke er knyttet noen avkastningsgaranti til investeringsporteføljen, vil det verken bli spørsmål om fordeling av avkastning mellom porteføljene eller om beregning av en meravkastning utover en avkastningsgaranti. Hver portefølje får da tildelt avkastningen av midlene knyttet til porteføljen.

Avkastningen av midlene skal tilordnes porteføljen også i de tilfeller der det er knyttet avkastningsgaranti til en kontrakt med investeringsvalg. Det foreslås lovfestet at eventuell garantert avkastning som ikke dekkes av oppnådd avkastning, skal dekkes av supplerende avsetninger, og av selskapet dersom disse avsetningene ikke er tilstrekkelige. Det vises til lovforslaget § 8a-9 annet ledd annet punktum.

Avkastning av premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond som inngår i kollektivporteføljen, skal beregnes på samme måte som for de øvrige midler som inngår i kollektivporteføljen. Dette innebærer at avkastning ut over avsetning i samsvar med beregningsrenten for fondet, og eventuelle tilleggsavsetninger, blir å regne som overskudd og tildeles fondet. Det vises til lovforslaget § 8a-9 første ledd fjerde punktum, jf. tredje punktum. Avkastning av premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond som inngår i en særskilt investeringsportefølje, skal tilordnes fondet på samme måte som for de øvrige midler som inngår i særskilte investeringsporteføljer, jf. lovforslaget § 8a-9 annet ledd tredje punktum. Forslagene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.

Som nevnt under avsnitt 6.5.1, foreslår departementet at de midler som skal motsvare supplerende avsetninger til sikring av avkastningsgaranti gitt av selskapet, (jf. lovforslaget § 8a-18 tredje ledd), avsetninger til dekning av selskapets forpliktelser etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd (jf. lovforslaget § 8a-18 fjerde ledd), erstatningsavsetninger (jf. lovforslaget § 8a-21) samt risikoutjevningfond (jf. lovforslaget § 8a-22), skal forvaltes i kollektivporteføljen i samsvar med de kapitalforvaltningsreglene som gjelder for denne porteføljen, Avkastningen av midlene som svarer til disse avsetninger og fond, foreslås derimot tilordnet avsetningene eller fondet uavkortet, det vil si at det her ikke skal foretas avsetning i samsvar med en beregningsrente eller avsetning til tilleggsavsetninger. Det vises til lovforslaget § 8a-9 første ledd siste punktum.

Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at avkastning på midlene i selskapsporteføljen (jf. lovforslaget § 8a-7 femte ledd) skal tilordnes selskapet. Dette innebærer at avkastningen skal inngå i selskapsporteføljen. Det vises til lovforslaget § 8a-9 tredje ledd.

5.4 Overskudd på risikoresultat knyttet til person

5.4.1 Banklovkommisjonens forslag

Beregning og fordeling av overskudd på risikoresultatet er foreslått regulert i utkastet § 8a-15. Bestemmelsen vil etter Banklovkommisjonens forslag bare få anvendelse på kontrakter som har rett til overskudd på risikoresultatet, jf. at Banklovkommisjonen i sitt utkast til § 8a-5 annet ledd åpner for at selskapet kan skille mellom kontrakter med og uten rett til overskudd på risikoresultatet. Det vises til omtalen av § 8a-15 i NOU 2001: 24 s. 143.

Etter utkastet § 8a-15 første ledd skal overskudd på selskapets risikoresultater beregnes særskilt for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollektivordninger eller kontrakter. Utkastet § 8a-15 annet ledd gir nærmere regler for hva som regnes som overskudd. Overskudd foreligger etter denne bestemmelsen når samlet risikoresultat for en gruppe avviker fra beregnet risikoresultat for risiko knyttet til person. I beregningen skal det etter annet ledd annet punktum ses bort fra den fortjeneste som er bygget inn i risikotariffen.

For risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat, kan selskapet etter utkastet § 8a-15 annet ledd tredje punktum fastsette i pristariffen at slikt risikoresultat skal unntas fra beregningen og tildeles selskapet.

Overskudd på risikoresultatet skal fordeles årlig mellom de enkelte kontraktene i hver gruppe. Fordelingen skal foretas etter forholdet mellom de enkelte kontraktenes risikopremier beregnet ut fra gjeldende risikotariffer. Dette følger av utkastet § 8a-15 tredje ledd første punktum. Banklovkommisjonen har i utkastet § 8a-15 tredje ledd annet punktum foreslått at selskapet skal ha adgang til å bestemme at inntil halvparten av årets overskudd på risikoresultatet skal settes av til risikoutjevningsfondet. Risikoutjevningsfondet er nærmere regulert i utkastet § 8a-24 annet og tredje ledd.

5.4.2 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) uttaler følgende til forholdet mellom utkastet § 8a-5 og § 8a-15:

«Det fremgår av lovutkastets § 8a-5 annet ledd at livselskapene kan tilby risikoprodukter med rett til overskudd og produkter uten rett til overskudd. FNH oppfatter det slik at § 8a-15 gjelder for kontrakter som har rett til overskudd. Dette burde trolig vært presisert i motivteksten til § 8a-15.

FNH finner det i denne sammenheng naturlig at kontraktene også bør kunne utformes slik at forsikringstaker har rett til overskudd på enkelte risikoelementer, og ikke har det på andre. Med dette utgangspunkt støtter FNH i hovedsak forslaget om overskudd på risikoresultat, med en merknad. Forslag til § 8a-15 annet ledd siste punktum lyder:

«I pristariff for risiko kan det fastsettes at risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat, kan unntas fra beregningen og tildeles selskapet.»

FNH mener det er viktig at det i loven presiseres at det ikke tas forbehold for hvilke produkter som kan unntas fra beregning av risikoresultat og tildeles selskapet. Etter FNHs oppfatning er det i følge utkastets § 8a-5 avtalefrihet vedrørende valg av om produkter skal være med eller uten rett til tildeling av overskudd, jf spesialmotivene til § 8a-5.

Forslag til endring:

Til § 8a-15 annet siste punktum endres til «I pristariff for risiko kan det fastsettes at enkelte risikoelementer kan unntas fra beregning en og tildeles selskapet.»»

Kredittilsynet går imot Banklovkommisjonens forslag i utkastet § 8a-15 annet ledd tredje punktum om at det i pristariff for risiko kan fastsettes at risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat skal unntas fra beregningen av overskudd på risikoresultat:

«Kredittilsynet støtter ikke den foreslåtte unntaksregel i § 8a-15 og foreslår at paragrafens annet ledd tredje punktum utgår. Unntaksbestemmelsen er i blant annet uklar fordi det er liten overensstemmelse mellom lovteksten og motivstoffet. Det er videre uklart hva som konkret menes med at «risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat, skal unntas fra beregningen og tildeles selskapet».

Kredittilsynet mener - uansett hvordan lovbestemmelsen er å forstå - at bestemmelsen vil virke mer kompliserende og ressurskrevende enn gjeldende regelverk på dette punkt. Det kan ikke være tvil om at den kompliserer metodene og praktiseringen når det gjelder overskuddstilbakeføring. Det synes heller ikke å være administrative forenklinger knyttet til det å unnlate tilbakeføring av risikooverskudd. Beregning av overskudd vil uansett måtte gjøres i forbindelse med kontoutskriftene til kundene. Etter Kredittilsynets oppfatning bør det være et grunnleggende prinsipp under ny lovgivning i kollektiv pensjon at alt overskudd på risiko skal tilbakeføres til kundene. En slik grunnleggende regel bør lovfestes. Videre vil det være et riktigere prinsipp at selskapets fortjenestemarginer er knyttet opp til avkastningsresultatet.»

5.4.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår bestemmelser om beregning av overskudd på selskapets risikoresultat i lovforslaget § 8a-10. Med risiko menes her personrisiko, det vil si risiko knyttet til død, uførhet, giftesannsynlighet mv.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at selskapet hvert år skal beregne risikoresultatet særskilt for hver gruppe av pensjonsordninger eller andre kollektivordninger eller kontrakter. Det vises til lovforslaget § 8a-10 første ledd. Hva som skal utgjøre en egen gruppe vil måtte avgjøres av selskapene. Departementet antar at for eksempel pensjonsordninger i privat og offentlig sektor vil kunne utgjøre hver sin gruppe.

Departementet foreslår videre i § 8a-10 annet ledd at overskudd på risikoresultatet skal beregnes ut fra de på forhånd beregnede risikopremier for en gruppe med fradrag for de faktiske risikokostnader for gruppen. Det vises til at overskudd på risikoresultatet vil foreligge når de faktiske kostnadene knyttet til risiko er lavere enn de på forhånd beregnede risikopremier. Det skal beregnes ett samlet risikoresultat for hver gruppe av pensjonsordninger eller andre kollektivordninger eller kontrakter. Dette risikoresultatet vil bestå av summen av resultatene på de enkelte risikoelementene (død, uførhet mv.) som pristariffene for risiko bygger på. Det skal ved beregningen ses bort fra det fortjenesteelement for selskapet som er bygget inn i de ulike pristariffene, og som ligger inne i de beregnede risikopremiene. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men er noe omformulert.

Departementet finner ikke å kunne slutte seg til Banklovkommisjonens forslag om at det i pristariff for (person)risiko kan fastsettes at risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat, skal unntas fra overskuddsberegning og tildeles selskapet, jf. utkastet § 8a-15 annet ledd tredje punktum. Etter departementets syn ville en slik tilbakeholdsrett uansett ha relativt begrenset økonomisk betydning for partene, i og med at vilkåret er at resultatet skal avvike «lite» fra beregnet resultat. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse påpekt at gjennomføring av en slik tilbakeholdsrett vil kunne være kompliserende og ressurskrevende for selskapene. Departementet kan ikke se at Banklovkommisjonens forslag på dette punktet er begrunnet i tungtveiende hensyn som for eksempel soliditet. Det er derfor etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig grunn til å fravike prinsippet om at overskudd på risikoresultatet skal tilbakeføres til forsikrede/forsikringstaker. Det vises til at selskapet etter departementets lovforslag § 8a-11, som svarer til Banklovkommisjonens utkast § 8a-16 annet og tredje ledd, vil ha adgang til å tilbakeholde andel av overskudd på risiko- og avkastningsresultat ut fra soliditetshensyn. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om adgang til å holde tilbake årsresultatet som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat sløyfes.

Overskudd på risikoresultatet skal etter lovforslaget § 8a-10 tredje ledd fordeles mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter forholdet mellom de risikopremier som er betalt for den enkelte kontrakt. Det er kun gjort språklige endringer i bestemmelsen i forhold til Banklovkommisjonens utkast.

I § 8a-10 tredje ledd annet punktum foreslås et unntak fra hovedregelen om at overskudd på risikoresultatet skal tilbakeføres til kunden. Etter denne regelen kan selskapet bestemme at inntil halvparten av årets overskudd på risikoresultatet skal avsettes til et fond for risikoutjevning. Nærmere bestemmelser om dette fondet er gitt i lovforslaget § 8a-22. Fondets formål er å styrke avsetningen til premiereserve vedrørende risiko knyttet til person. Begrunnelsen for å opprette et slikt fond er blant annet at den nye overskuddsmodellen som foreslås vil innebære større risiko for selskapet ved eventuelle underskudd på risikoresultatene. Det vises til nærmere omtale av risikoutjevningsfondet i kapittel 10.

Når det gjelder dekning av eventuelt underskudd på risikoresultatet, vil hovedregelen etter forslaget være at underskudd skal dekkes av risikoutjevningsfondet, eller av selskapet dersom midlene i fondet ikke er tilstrekkelige. Dette følger av prinsippet for de nye overskuddsreglene etter lovforslaget, hvor det ikke lenger skal være adgang for selskapet til å avregne underskudd på et av resultatene (avkastnings-, risiko- eller kostnadsresultatet) mot et annet resultat som inngår i overskuddsberegningen. Underskudd på et resultat skal etter lovforslaget som hovedregel måtte dekkes av selskapet. For underskudd på risikoresultatet foreslås likevel en særregel for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Det vises til nærmere omtale under avsnitt 5.5.3.

Departementet viser til at Banklovkommisjonen i sitt utkast til § 8a-5 annet ledd skiller mellom kontrakter med og uten rett til overskudd på risikoresultatet. Dette gjenspeiler dagens praksis, hvor visse typer kontrakter, blant annet ettårige risikoforsikringer, er uten rett til andel av overskuddet. Reglene om overskudd på risikoresultatet får etter Banklovkommisjonens forslag bare anvendelse på kontrakter med overskuddsrett. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at det bør være et grunnleggende prinsipp etter den nye lovgivningen at overskudd på risikoresultatet skal tilbakeføres til kunden. Departementet er i utgangspunktet enig i dette, men viser til at det for enkelte typer kontrakter likevel kan være særlige hensyn som tilsier at risikoresultatet unntas fra reglene om overskuddsfordeling i § 8a-10 første til tredje ledd. Etter departementets syn bør det i så fall fastsettes nærmere regler i forskrift om hvilke typer kontrakter dette gjelder. Departementet foreslår etter dette at det i § 8a-10 fjerde ledd tas inn en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om at visse typer kontrakter kan unntas fra overskuddsfordeling etter første til tredje ledd. Bestemmelsen er ny i forhold til Banklovkommisjonens utkast.

5.5 Anvendelse av overskudd

5.5.1 Banklovkommisjonens forslag

Overskudd på avkastnings- og risikoresultat tilordnet en kollektivordning skal etter Banklovkommisjonens forslag som hovedregel anvendes etter reglene i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, og ellers i samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren. Det vises til utkastet § 8a-16 første ledd. Selskapet gis imidlertid i utkastet § 8a-16 annet ledd på visse vilkår adgang til å bruke årets overskudd, helt eller delvis, til å styrke avsetningene til premiereserve for forsikringsforpliktelser med overskuddsrett. Vilkåret er at selskapet finner at avsetningen ikke er tilstrekkelig, og at Kredittilsynet samtykker i en slik beslutning. Kredittilsynet kan videre etter utkastet § 8a-16 tredje ledd gi selskapet pålegg om at årets overskudd skal benyttes helt eller delvis til å dekke avsetninger til premiereserven for forpliktelser med overskuddsrett, når hensynet til selskapets soliditet tilsier det. Det vises til NOU 2001: 24 side 80-82 der bestemmelsene i utkastet § 8a-16 annet og tredje ledd er nærmere omtalt.

5.5.2 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) støtter forslaget i utkastet § 8a-16 annet ledd om at selskapene skal ha adgang til å tilbakeholde overskudd for å styrke avsetningene til premiereserve for kontrakter med overskuddsrett, men foreslår at det ikke stilles krav om uttrykkelig samtykke fra Kredittilsynet. Kredittilsynets rolle bør etter FNHs syn begrenses til at selskapene gis en meldeplikt til Kredittilsynet, med tre måneders frist for Kredittilsynet til å komme med eventuelle inngrep.

5.5.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår regler om anvendelse av overskudd i lovforslaget kapittel 8a avsnitt E (Anvendelse av årlig overskudd). Som nevnt under avsnittene 5.3.3 og 5.4.3 foran, er hovedregelen etter lovforslaget at alt overskudd på avkastningsresultat og risikoresultat skal tilfalle kunden. Selskapet skal ikke ha rett til andel av disse overskuddene. Dette følger av lovforslaget § 8a-9 første og annet ledd om beregning og fordeling av avkastningsresultatet på de enkelte kontrakter, og av § 8a-10 om beregning og fordeling av overskudd på risikoresultatet på de enkelte kontrakter. I lovforslaget §§ 8a-11, 8a-12 og 8a-13 foreslås enkelte unntak fra hovedregelen om at overskudd på avkastnings- og risikoresultat skal tilfalle kunden.

I samsvar med Banklovkommisjonens utkast foreslås i § 8a-11 første ledd at selskapet med samtykke fra Kredittilsynet kan beslutte at hele eller deler av det overskudd som ellers ville blitt tilført kunden, skal benyttes til styrking av premiereserven for forsikringsforpliktelser knyttet til de kontraktene det gjelder. Bestemmelsen gjelder årets overskudd på avkastningsresultatet for kontrakter som inngår i kollektivporteføljen (jf. lovforslaget § 8a-9 første ledd), samt for overskudd på risikoresultatet etter § 8a-10. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at selskapet har en plikt til å påse at avsetningen til premiereserve til enhver tid er tilstrekkelig til å oppfylle selskapets forpliktelser.

Det stilles i forslaget vilkår om at Kredittilsynet samtykker i at selskapet benytter overskuddet helt eller delvis til å styrke premiereserven. Dette innebærer en viss kontroll og adgang til etterprøving av selskapenes beslutning. Etter departementets vurdering bør en ikke erstatte dette kravet med en meldeplikt og frist på tre måneder for Kredittilsynet til å gripe inn, slik FNH foreslår. Departementet viser i den forbindelse til at bestemmelsen er en unntaksbestemmelse, som det ikke skal være kurant å benytte seg av. Det vises til lovforslaget § 8a-11 første ledd.

Departementet foreslår i § 8a-11 annet ledd at Kredittilsynet kan gi selskapet pålegg om at overskuddet helt eller delvis skal benyttes til å styrke premiereserven som angitt i første ledd. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men det er foreslått en mindre teknisk endring av bestemmelsen.

I lovforslaget § 8a-12 åpnes det for en modifisert overskuddsmodell, ved at selskapet kan fastsette i vedtektene at inntil 20 prosent av det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, kan tilfalle selskapet. Dette foreslås å gjelde for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser. Bestemmelsene er i hovedsak i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til § 8a-25 første og fjerde ledd, men er gitt en noe annen utforming. Det foreslås at Kongen i forskrift kan fastsette at bestemmelsene skal benyttes også for andre typer kontrakter. Det vises til lovforslaget § 8a-12 første ledd.

For disse kontraktstypene foreslås også at et eventuelt underskudd på risikoresultatet kan dekkes ved at det gjøres fradrag i det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten. Et slikt eventuelt fradrag skal gjøres før en fordeler avkastningsresultatet mellom selskapet og kunden. Det vises til lovforslaget § 8a-12 annet jf. tredje ledd. Bestemmelsene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til bestemmelser i § 8a-25 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, men er gitt en noe annen utforming.

Departementet foreslår at det innenfor begrensningen på 20 prosent av overskuddet som angitt i § 8a-12 tredje ledd skal være adgang til å fastsette forskjellige fordelingsnøkler ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. Selskapets risiko for avkastningsresultatet vil særlig avhenge av nivået på avkastningsgarantien knyttet til kontrakten, og omfanget av tilleggsavsetninger knyttet til kontrakten. Det bør derfor være adgang for selskapet til å differensiere hvilken godtgjørelse det tar, i form av andel av et overskudd, ut fra slike kriterier. Det foreslås også hjemmel til å gi nærmere regler om dette i forskrift. Disse forslagene er nye i forhold til Banklovkommisjonens utkast.

I lovforslaget § 8a-14 foreslås at en tilsvarende bestemmelse som i § 8a-12 om at et eventuelt underskudd på risikoresultatet kan dekkes ved at det gjøres fradrag i det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, skal gjelde for fripoliser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg.

Departementet foreslår i § 8a-14 regler om anvendelse av overskudd som er tilordnet en kontrakt, etter at det eventuelt er gjort fradrag i tilordnet overskudd som nevnt i §§ 8a-11, 8a-12 og 8a-13. For forsikringsordninger som er omfattet av henholdsvis foretakspensjons- eller innskuddspensjonsloven, foreligger det detaljerte regler om ordningene, inkludert regler om anvendelse av overskudd. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det i denne loven vil være tilstrekkelig å fastsette at overskudd som er tilordnet en kontrakt etter reglene i lovforslaget her, skal anvendes etter reglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. For andre kontrakter vil forsikringstaker og selskap måtte avtale hvordan overskudd skal anvendes. Departementet slutter seg til forslaget om at man i lovteksten forutsetter, og henviser til, slik avtale. Det vises til lovforslaget § 8a-14. For pensjonsordninger opprettet etter foretakspensjons- og innskuddspensjonsloven, skal med andre ord reglene om anvendelse av overskudd i de respektive lovene følges. For andre typer kontrakter, for eksempel livrenteforsikringer, gruppelivsforsikringer og individuelle forsikringer, må en se hen til det som er avtalt i kontrakten mellom selskapet og kunden. Det er kun gjort enkelte tekniske endringer i forhold til Banklovkommisjonens forslag.