7 Forsikringsmessige avsetninger

7.1 Gjeldende rett

Forsikringsmessige avsetninger er avsetninger for de forpliktelser et forsikringsselskap påtar seg gjennom forsikringsavtalene. Avsetningene i livsforsikring kan deles inn i forsikringsfond og sikkerhetsfond. Regler om forsikringsmessige avsetninger finnes i forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 om forsikringsfond i livsforsikring og § 8-4 om sikkerhetsfond i livsforsikring. Sikkerhetsfond omtales nedenfor i kapittel 9.

Forsikringsfondet er en gjeldspost som viser de forpliktelsene selskapet har etter livsforsikringsavtalene. Forsikringsfondet skal etter § 8-2 første ledd føres opp i selskapets årsbalanse. Denne gjeldsposten skal til enhver tid motsvares av en formuesmasse (aktiva) som minst tilsvarer fondets størrelse på beregningstidspunktet.

Forsikringsfondet omfatter avsetninger knyttet både til kontrakts- og ikke-kontraktsmessige forpliktelser. Selskapets kontraktsmessige forpliktelser dekkes av avsetning til premiereserve. Øvrige avsetninger i forsikringsfondet er for eksempel avsetninger til tilleggsavsetninger, premiefond og pensjonsreguleringsfond.

Beregningen av kravet til minimumsstørrelsen på forsikringsfondet gjøres etter den såkalte prospektive beregningsmetode, jf. § 8-2 annet ledd. Prospektiv beregningsmetode vil si at forsikringsfondet minst skal utgjøre forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og kapitalverdien av fremtidige nettopremier. Prospektiv beregningsmetode benyttes etter gjeldende rett for de kontrakter hvor det er mulig å fastslå selskapets fremtidige forpliktelser. Dette vil være kontrakter underlagt alminnelig forvaltning, samt kontrakter med investeringsvalg og avkastningsgaranti. For forsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, hvor prospektiv beregningsmetode ikke kan benyttes, følger det av annet punktum i annet ledd at avsetningene skal utgjøre verdien av den investeringsporteføljen som forsikringen er tilordnet.

I forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 3 gis det nærmere regler om beregningen av avsetningene. Det følger av § 3 første ledd at selskapet, ved beregning av forsikringsfondets minsteverdi, skal benytte det samme beregningsgrunnlag som ved beregning av premien etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-6. Etter forskriftens § 3 annet ledd skal bruttoberegning brukes for engangsbetalte forsikringer og andre forsikringer hvor bruttoberegning gir større avsetning enn beregning etter nettometoden.

7.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har foreslått regler om forsikringsmessige avsetninger i utkastet del III (§§ 8a-17 til 8a-24). Reglene om minstekrav til forsikringsmessige avsetninger er tatt inn i utkastet § 8a-17. Utkastet inneholder i hovedsak en videreføring av prinsippene i gjeldende rett om at forsikringsselskapet til enhver tid skal ha avsetninger som svarer til selskapets forpliktelser etter forsikringsavtalene. Banklovkommisjonen påpeker (s. 144) at forsikringsmessige avsetninger er en svært viktig del av soliditetssikringssystemet i livsforsikring. Banklovkommisjonen viser videre til at de norske reglene på dette området hittil har vært få og knappe, samtidig som de er holdt på et generelt nivå. Dette har medført at selskapenes beregninger av avsetningene i hovedsak foretas ut fra aktuarpraksis i selskapene. Banklovkommisjonen har foreslått en vesentlig utvidelse av lovreglene om forsikringsmessige avsetninger. Utkastets regler om forsikringsmessige avsetninger har til hovedmål å sikre hovedreglene tilstrekkelig lovmessig forankring tilsvarende de øvrige deler av soliditetsregelverket, jf. NOU 2001: 24 s. 144.

Selskapene skal etter utkastet § 8a-17 første ledd føre opp forsikringsmessige avsetninger i sin årsbalanse. Disse avsetningene skal for det første dekke de forpliktelsene selskapet har under kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser fastsatt ut fra beregnet minsteavkastning (beregningsrente) ved forvaltningen av de oppsparte midler, jf. utkastet første ledd bokstav a). Kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser vil være kontrakter underlagt forvaltning i kollektivporteføljen («alminnelig forvaltning») i samsvar med en beregningsrente. Kontrakter med investeringsvalg tilknyttet en særskiltavkastningsgaranti omfattes ikke. Avsetningene til de kontraktsfastsatte ytelsene skal beregnes etter reglene i utkastet §§ 8a-18 til 8a-21 og 8a-24 og de forskrifter som hører til. For det andre skal avsetningene dekke de forpliktelser som selskapet har under kontrakter knyttet til særskilte investeringsporteføljer med investeringsvalg, jf. utkastet § 8a-17 første ledd bokstav b). Dette gjelder for kontrakter med investeringsvalg, uavhengig av om disse kontraktene er tilknyttet avkastningsgaranti eller ikke, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-22. Disse avsetningene skal beregnes etter de i utkastet foreslåtte regler i §§ 8a-22 og 8a-24, med forskrifter. For det tredje skal selskapet føre opp særskilte avsetninger til dekning av selskapets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond, jf. utkastet § 8a-17 første ledd bokstav c), som beregnes etter bestemmelsene i utkastet § 8a-23 med tilhørende forskrift. Endelig skal selskapet føre opp avsetninger for sine øvrige forpliktelser.

Banklovkommisjonen begrunner forslaget i utredningen avsnitt 11.1.2 på følgende måte (NOU 2001: 24 s. 97-98):

«I et kollektivselskap med virksomhet som her forutsatt, vil det være hensiktsmessig å trekke et skille mellom avsetninger som knytter seg til pensjonsordninger med forpliktelser knyttet til egne investeringsporteføljer og avsetninger som knytter seg til pensjonsordninger med forpliktelser som inngår i «fellesporteføljen». Dette er gjort i EU/EØS-direktivene.

Det fremgår av EU/EØS' tredje livdirektiv (Rdir. 92/96/EØF) art. 23 at avsetningskravet for kontrakter med særskilte investeringsporteføljer skal beregnes etter særlige regler (foran i avsnitt 10.2). Hovedregelen i art. 23 er at avsetningskravet for slike kontrakter «så nøyaktig som mulig» skal dekkes av aktiva i de enkelte porteføljer. Denne bestemmelsen angir på en og samme tid både avsetningskravets størrelse og hvilke aktiva selskapet skal benytte til å sikre slike forpliktelser. I tillegg kommer det som i art. 23 nr. 4 omtales som «supplerende forsikringstekniske avsetninger» til sikring av forpliktelser som følge av garanti knyttet til særskilte investeringsporteføljer. Slik garanti vil i de fleste tilfelle bygge på særlig avtale og vil i praksis ventelig være en tidsbegrenset, men fornybar garanti for et visst avkastningsnivå. (...)

Etter den nye pensjonslovgivningen skal selskapet kreve særskilt vederlag for garantier knyttet til investeringsporteføljer. Slike forpliktelser må etter EU/EØS-direktivet som nevnt sikres ved «supplerende» avsetninger. Om selskapet også skal ha retten til avkastning av den del av forvaltningskapitalen som motsvarer slike avsetninger, må antas å få betydning for vederlagets størrelse. Selv om kravene i reglene om kapitalforvaltningen også vil gjelde for «supplerende avsetninger», bør disse ses i sammenheng med de øvrige avsetninger knyttet til særskilte investeringsporteføljer og således ikke inngå i de avsetninger som gjelder den «alminnelige» investeringsportefølje, jf. utkastet § 8a-13 annet og tredje ledd. Her vil det ikke være aktuelt med tilleggsavsetninger, se drøftelsen foran i avsnitt 9.3.

Det bør for øvrig merkes at reglene om minstekrav til livsforsikringsselskapers ansvarlige kapital og til solvensmarginkapital også stiller forsikringer knyttet til særskilte investeringsporteføljer i en viss særstilling. Etter forskrift 1990-10-22 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning § 5 siste ledd skal eiendeler som inngår i slike porteføljer som regel ha en risikovekt på 20 prosent, og etter forskrift 1995-05-19 nr. 481 om beregning av solvensmarginkrav § 4 fjerde og femte ledd, jf. syvende ledd, teller slike forsikringer med om lag 25 prosent av det som gjelder «vanlige» forsikringer. I forhold til begge regelsett gjelder imidlertid de alminnelige regler om minstekravene dersom livselskapet har gitt avkastningsgaranti knyttet til forsikringer med særskilt investeringsportefølje. I så fall vil imidlertid det skille mellom selve investeringsporteføljen og de «supplerende» avsetningene som reglene om kapitalforvaltningen bygger på, ikke få noen betydning.

Når det gjelder avsetninger for forpliktelser som ikke er knyttet til særskilte investeringsporteføljer, vil den aller største del gjelde kapital som er å henføre til den «alminnelige» investeringsportefølje. Her vil årets bruttoavkastning bli fordelt mellom pliktige årsavsetninger, tilleggsavsetninger, overskudd av avkastningsresultatet og kursreguleringsfond. Dette er det redegjort for foran i avsnittene 8.2, 9.2 og 9.3. Avsetninger for forpliktelser som ikke er knyttet til særskilte investeringsporteføljer, vil derfor som tidligere måtte skille mellom blant annet premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond m.v.

En del av de avsetninger for forpliktelser som ikke er knyttet til særskilte investeringsporteføljer, vil gjelde uføre- og etterlattedekninger, se foran i avsnitt 9.4, hvor det fremgår at det som regel også vil inngå en sparedel i premien for slike dekninger. Det vil her dreie seg om avsetninger til premiereserve, og kapital som motsvarer disse avsetningene vil - slik lov om foretakspensjon § 11-1 opprinnelig lød - også inngå i den «alminnelige» investeringsportefølje. Dette er imidlertid endret ved lov 15. juni 2001 nr. 40, jf. Ot.prp. nr. 42 (2000-2001, for så vidt som det åpnes for forvaltning også av midler som motsvarer slike avsetninger i særskilt investeringsportefølje etter reglene i § 11-1. Dette gjelder selv om pensjonsordningen har alderspensjon i form av innskuddspensjon eller engangsbetalt foretakspensjon med investeringsvalg (foran i avsnitt 6.3). Benyttes ikke den adgang § 11-1 gir, vil midler som motsvarer uføre- og etterlattedekninger, inngå i «fellesporteføljen», se utkastet § 8a-11 tredje ledd.

Dette medfører at det innenfor et nytt regelverk bør etableres et prinsipielt skille på passivasiden i balansen mellom avsetninger for forpliktelser som ikke er knyttet til særskilte investeringsporteføljer, og avsetninger for forpliktelser knyttet til særskilte investeringsporteføljer. Et alternativ vil være å dele forsikringsfondet i to deler slik at dette skillet blir synliggjort, men begrepet «forsikringsfond» som samlebetegnelse for samtlige forsikringsmessige avsetninger vil - i forhold til et nytt regelverk - kunne bidra til å tilsløre viktige skillelinjer når det gjelder så vel passivasiden som aktivasiden i balansen for livselskaper.»

Utkastet til § 8a-17 annet og tredje ledd gir regler for hva som skal inngå i de forsikringsmessige avsetninger for henholdsvis de kontraktsfastsatte ytelsene og kontrakter knyttet til særskilte investeringsporteføljer. Til dekning av forpliktelser under kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser hører premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning og andre tekniske avsetninger. Når det gjelder forpliktelser under kontrakter knyttet til særskilte investeringsporteføljer, omfatter avsetningene premiereserve, supplerende avsetninger, erstatningsavsetninger og andre tekniske avsetninger. I tillegg kan avsetninger til dekning av alders-, uføre- og etterlatteytelser under kontrakter tilknyttet særskilt investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1 også omfatte tilleggsavsetninger, jf. tredje ledd.

Av utkastet § 8a-17 annet ledd annet punktum følger det at avsetninger til dekning av uføre- og etterlatteytelser skal omfatte de ulike typer avsetning som følger av samme ledds første punktum, uavhengig av om midler som motsvarer avsetningene til dekning av alderspensjon er plassert i særskilt investeringsportefølje.

Banklovkommisjonen legger til grunn at en lovfesting av hovedreglene og hovedstrukturen for de forsikringsmessige avsetninger ikke vil utelukke at det er behov for utfyllende regler. I den forbindelse foreslås det i utkastet § 8a-17 fjerde ledd en generell hjemmel til å gi nærmere regler om beregningen av de forsikringsmessige avsetninger.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8a-18 foreslått å videreføre regelen i forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 annet ledd om prospektiv beregningsmetode for å beregne minstekrav til premiereserven for kontrakter med fastsatte ytelser. Det følger av utkastet første ledd annet punktum at tilleggsytelser som følge av tilført overskudd også skal regnes med. Kapitalverdien skal beregnes etter beregningsrenten som gjelder for kollektivordningen, jf. utkastet § 8a-18 annet ledd. I tilfeller hvor beregningsrenten endres, skal selskapet beregne avsetningene etter den nye beregningsrenten for de forpliktelsene som oppstår etter endringen, jf. annet ledd i utkastet til § 8a-18. Av tredje ledd følger det at avsetningene, på grunnlag av selskapets forpliktelser, skal tilordnes den enkelte kontrakt og de forsikrede.

Premiereserven etter utkastet § 8a-18 foreslås beregnet etter regler tatt inn i utkastet § 8a-19. Det foreslås at det årlige avsetningskravet til premiereserven skal beregnes med utgangspunkt i 1) sparedelen av årets premie, 2) årlig avkastning i samsvar med beregningsrenten og 3) det beløpet som etter beregningsgrunnlaget årlig skal tilføres premiereserven fordi selskapets forpliktelse overfor forsikrede som er død i løpet av året, bortfaller. Det sistnevnte bygger på at en viss andel av forsikrede vil falle fra før de har nådd pensjonsalder. Dette medfører at selskapets forpliktelser overfor disse reduseres eller bortfaller. Dette kommer de øvrige forsikrede til gode, ved at det beløp som forventes å bli frigjort fordi forsikrede faller fra, tilføres premiereserven som angitt ovenfor («dødelighetsarv»). Dødelighetsarven inngår som et element i selskapets beregningsgrunnlag. Faktisk dødelighetsarv (det beløp som faktisk blir frigjort som følge av at forsikrede faller fra) regnes mot det forventede beløp som fremgår av beregningsgrunnlaget, og utgjør en del av risikoresultatet.

Avsetningskravet til premiereserven for kontraktsfastsatte ytelser omfatter også et eventuelt overskudd som er tilført premiereserven etter utkastet § 8a-16, jf. § 8a-19 annet ledd. Overskudd etter utkastet § 8a-16 omfatter overskudd på både avkastnings- og risikoresultat. Banklovkommisjonen har i tredje ledd til utkastet § 8a-19 foreslått en regel om styrking av premiereserven ved inntrådte forsikringstilfeller i løpet av året som gir rett til uføre- eller etterlatteytelser. I slike tilfeller skal selskapet styrke avsetningen til premiereserve slik at avsetningen fullt ut tilsvarer kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser. Banklovkommisjonen viser på s. 146 i NOU 2001: 24 til at i henhold til lov om foretakspensjon § 4-3 tredje ledd skal ytelsene til uføre og etterlatte beregnes ut fra den tjenestetid medlemmet ville hatt ved nådd pensjonsalder. Dersom forsikringstilfellet som gir rett til slike ytelser inntreffer før medlemmet har nådd pensjonsalder, vil ikke avsetningene være tilstrekkelige til å dekke selskapets forpliktelser.

I utkastet § 8a-22 har Banklovkommisjonen foreslått regler om avsetninger til kollektivordninger med egen investeringsportefølje. Etter første ledd skal avsetninger til dekning av forpliktelser under kontrakter med egen investeringsportefølje med investeringsvalg motsvare verdien ved utgangen av regnskapsåret av den investeringsporteføljen kontrakten er tilordnet. Siden det ikke er tale om overskudd på avkastningsresultat ved kontrakter med investeringsvalg, er det bare overskudd knyttet til risikoresultat som skal medregnes, jf. utkastet § 8a-22 første ledd annet punktum.

Dersom en kontrakt eller ordning uten fastsatte alderspensjonsytelser gir rett til kontraktsfastsatte uføre- eller etterlattedekninger, skal selskapets forpliktelser i henhold til disse sikres ved avsetning etter bestemmelsene i utkastet §§ 8a-18 til 8a-20 (det vil si etter reglene for kontraktsfastsatte ytelser), jf. utkastet § 8a-22 annet ledd. Etter utkastet annet ledd annet punktum skal midler til dekning av uføre- og etterlattedekninger som forvaltes i egen investeringsportefølje etter reglene i lov om foretakspensjon § 11-1 sikres ved supplerende avsetning i henhold til utkastets fjerde ledd.

Etter utkastet § 8a-22 fjerde ledd skal avsetning til dekning av forpliktelse etter § 11-1 fjerde ledd i lov om foretakspensjon, tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets forpliktelser, beregnet etter § 8a-18 første ledd og verdien av investeringsporteføljen. Banklovkommisjonen foreslår videre i annet punktum at reglene om tilleggsavsetninger i utkastet § 8a-20 skal gjøres gjeldende.

Selskapet skal også foreta supplerende avsetning til dekning av garantiforpliktelser som selskapet har påtatt seg ved å knytte avkastningsgaranti til en kontrakt med egen investeringsportefølje, jf. utkastet § 8a-22 tredje ledd. Ved beregningen etter dette leddet legges høyeste lovlige beregningsrente til grunn.

Banklovkommisjonen har også foreslått regler om avsetninger til premiefond og innskuddsfond, se utkastet § 8a-23. Avsetningene skal tilsvare fondenes verdi ved utgangen av regnskapsåret, jf. utkastet § 8a-23 første ledd. Det foreslås at det samme skal gjelde for pensjonsreguleringsfond. Premiefond og innskuddsfond skal årlig ha tilført avkastning etter den beregningsrente som gjelder for kollektivordningen, jf. utkastet annet ledd. Dersom det foreligger avkastning ut over beregningsrenten, skal dette tilføres fondet som overskudd, etter at det er gjort fradrag for tilleggsavsetninger, jf. utkastet § 8a-23 annet ledd. Videre foreslår Banklovkommisjonen at reglene om tilleggsavsetninger i utkastet § 8a-20 skal gjelde tilsvarende.

Banklovkommisjonen foreslår i utkastet § 8a-23 tredje ledd at annet ledd ikke skal gjelde for premiefond og innskuddsfond plassert i særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg. Dette betyr at midler i premiefond og innskuddsfond ikke skal tilføres en årlig avkastning etter den beregningsrenten som gjelder for kontrakten, dersom midlene er plassert i særskilt investeringsportefølje. Det vil i disse tilfellene ikke oppstå overskudd på avkastningsresultatet, eller være adgang til å foreta tilleggsavsetninger. Dersom det er knyttet avkastningsgaranti til midlene, følger det av utkastet tredje ledd annet punktum at reglene i utkastet § 8a-22 tredje ledd skal gjelde tilsvarende.

7.3 Høringsinstansenes merknader

Aktuarkonsulenters Forum har enkelte merknader til lovutkastets bestemmelser:

Ǥ 8a-18, 1. ledd

Første ledd omtaler prospektiv beregningsmåte. Lov om foretakspensjon benytter linær opptjening hvor avsetningsreglene foretas etter helt andre regler.

§ 8a-18, 2. ledd

På tidspunktet for endring av beregningsrenten vil de forsikrede ha opptjent visse pensjonsytelser. AKF forutsetter at medlemmet ikke skal tape noen av disse. Hvis forsikringstakeren ikke skal belastes med engangspremie for å sikre opptjente rettigheter etter ny begrensningsrente, må allerede opptjente rettigheter fortsatt beregnes med den gamle beregningsrenten mens opptjening av ytterligere rettigheter skal skje etter ny beregningsrente. For samme medlem av pensjonsordningen skal dermed pensjonen sikres med premiereserve beregnet etter 2 forskjellige forutsetninger om beregningsrente. Dette synes svært uheldig og kompliserende. Pensjonistene i en pensjonsordning har allerede fullt betalt pensjon og har er det ikke aktuelt å endre beregningsrenten med mindre det skytes til mer kapital. Jf for øvrig våre kommentarer til § 8a-6.

§ 8a-19, 3. ledd

Mange livsforsikringsselskaper benytter en opptrappingsplan vedr avsetninger til premiereserven for nye uføre. Dette har sammenheng med mulighetene for reaktivering og overdødelighet og konsekvensene dette har hatt for «tapte penger» ved flytting av pensjonsordninger mellom livsforsikringsselskapene. Pensjonskassene foretar i større grad full reserveavsetning ved nye uføretilfeller og AKF er derfor enig i den foreslåtte regel om at det skal foretas fulle avsetninger ved forsikringstilfeller som gir rett til utbetaling av uførepensjon.»

Den Norske Aktuarforeninguttaler i sin høringsuttalelse at reglene for blant annet forsikringsmessige avsetninger er for detaljerte. Etter Aktuarforeningens syn vil dette kunne virke hemmende for konkurransen, samtidig som det vil gi lite rom for fremtidig utvikling av pensjonsmarkedet. Aktuarforeningen har kommentert noen av bestemmelsene nærmere:

«§ 8a-19. Årlige avsetninger.

I første ledd er det på samme måte som i § 8a-9 foreslått inntatt en rent forsikringsteknisk bestemmelse. I tillegg til å være upresis er imidlertid formuleringen her også svært mangelfull. Sammenhengen som her er forsøkt beskrevet er da også mer kompleks, bl.a. mangler effekten av utbetalte pensjoner. Den tunge innvendingen mot den ovenfor kommenterte paragraf gjelder helt tilsvarende for denne.

Annet ledd er overflødig som følge av § 8a-18, første ledd, jfr § 8a-16.

Tredje ledd er unødvendig, dette kravet følger automatisk av § 8a-18, første ledd. Sistnevnte bestemmelse er sentral, og ved i tillegg å lovfeste bestemte spesifikasjoner av denne slik som her, risikerer man etter Aktuarforeningens oppfatning at kraften i den sentrale bestemmelsen svekkes.»

7.4 Departementets vurdering

Det er bred tilslutning til den foreslåtte videreføring av kravet om at selskapets forpliktelser til enhver tid skal være fullt fondert. Departementet viser til at dette er et grunnleggende prinsipp for livsforsikringsvirksomhet, og foreslår at dette prinsippet videreføres. Det er bare på denne måten en kan ivareta soliditeten, og dermed sentrale samfunnshensyn og hensynet til de forsikrede.

Utkastet § 8a-17 viderefører selskapets plikt til å føre opp et forsikringsfond i sin årsbalanse. Forsikringsfondet skal dekke de forsikringsforpliktelsene selskapet har etter livsforsikringskontraktene. Departementet er enig i at denne plikten bør videreføres gjennom en regel som foreslått. Det er gjort visse endringer i Banklovkommisjonens forslag.

Banklovkommisjonen har foreslått å dele inn avsetningene til dekning av forpliktelsene etter en tilsvarende inndeling som inndelingen av aktiva ut fra hva slags type kontrakt disse aktivaene er knyttet til, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-17 første ledd bokstav a) og b) og Banklovkommisjonens utkast § 8a-11. Avsetningene skal dekke forpliktelsene under henholdsvis «kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser», jf. utkastet § 8a-17 første ledd bokstav a), og «kontrakter som er tilknyttet særskilt investeringsportefølje», jf. utkastet § 8a-17 første ledd bokstav b). Departementet er enig i at beregningen av minstekravet til avsetning er avhengig av hvilken kontrakt den relevante forpliktelsen hører under. Departementet er også enig i at det bør være to forskjellige beregningsmåter avhengig av kontraktstype. Det vil imidlertid etter departementets syn være hensiktsmessig å skille mellom avsetninger til dekning av på den ene siden «kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser», jf. lovforslaget § 8a-15 første ledd bokstav a), og på den annen side «forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje», jf. lovforslaget § 8a-15 første ledd bokstav b). Dette svarer til forslaget til inndeling i forhold til kapitalforvaltningsregelverket og til inndeling av eiendeler i de ulike porteføljene, jf. lovforslaget § 8a-7. I forslaget til § 8a-7 annet ledd er kontraktfastsatte forpliktelser definert som forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje. Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at selskapet skal ha avsetninger til sikring av sine forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond, jf. lovforslaget § 8a-15 første ledd bokstav c), samt til sikring selskapets øvrige forsikringsmessige forpliktelser, jf. bokstav d).

Departementet slutter seg også til forskriftshjemmelen som Banklovkommisjonen har foreslått, jf. lovforslaget § 8a-15 fjerde ledd.

Avsetning til dekning av forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser

Etter Banklovkommisjonens utkast skal plikten til å ha forsikringsmessige avsetninger til dekning av selskapets forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte ytelser som nevnt følge av § 8a-17 første ledd bokstav a), mens de nærmere regler for beregning av de ulike typer avsetning skal følge av andre bestemmelser i Banklovkommisjonens utkast til lovtekst. Departementet slutter seg til denne systematikken, jf. lovforslaget § 8a-15 første ledd bokstav a) hvor det henvises til reglene i §§ 8a-16, 8a-17 og 8a-21.

Departementet er videre enig i at avsetninger til dekning av forpliktelser knyttet til kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser skal omfatte premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning og andre tekniske avsetninger, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-17 annet ledd. Departementet antar imidlertid at også risikoutjevningsfondet bør tas med i en slik oppsummering, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-24. Videre viser departementet til at selskapet ikke nødvendigvis vil være pliktig til å foreta alle disse typer av avsetninger, for eksempel tilleggsavsetninger, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-20 første ledd. På denne bakgrunn bruker departementet uttrykket «omfatter» i lovforslaget § 8a-15 annet ledd. For øvrig er departementet enig i at reglene for avsetninger under kontrakter med kontraktsfastsatte forpliktelser også bør gjelde for avsetning til dekning av uføre- og etterlatteytelser i tilfeller hvor midler som motsvarer avsetning til dekning av alderspensjon er plassert i særskilt investeringsportefølje, jf. lovforslaget § 8a-15 annet ledd annet punktum. Det foreslås enkelte mindre språklige endringer i forhold til Banklovkommisjonens utkast. Det vises i den forbindelse til lovforslaget § 8a-7 femte ledd.

Departementet viser for øvrig til at tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning og risikoutjevningsfond er behandlet nedenfor.

Banklovkommisjonen har foreslått regler for beregning og avsetning til premiereserve for kontraktfastsatte ytelser i utkastet § 8a-18. Bestemmelsen regulerer minimumsnivået for premiereserven, jf. formuleringen «skal minst utgjøre». Bestemmelsen viderefører den prospektive beregningsmetoden i forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 annet ledd, som innebærer at avsetningene minst skal utgjøre «forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier». Departementet slutter seg til at prospektiv beregningsmetode skal gjelde for beregning av premiereserve for kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser, men foreslår at det i lovteksten tas inn en setning som angir nærmere hva som ligger i uttrykket «nettopremie». Det vises til lovforslaget § 8a-16 første ledd tredje punktum, hvor nettopremie defineres som premie beregnet etter § 8a-5 med fradrag for pris for administrative tjenester og pris for forvaltning. Departementet slutter seg for øvrig til at tilleggsytelser som følge av tilført overskudd skal medregnes, jf. lovforslaget § 8a-16 første ledd annet punktum.

Det følger av lovforslaget § 8a-4 at selskapet kan endre sine pristariffer med virkning for fremtiden. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan selskapet også endre den beregningsrente som ligger til grunn for kontrakten. Banklovkommisjonen foreslår i sitt utkast § 8a-18 annet ledd annet punktum at avsetningene til premiereserve for forpliktelser som oppstår etter en slik endring, skal beregnes etter den nye beregningsrenten. Departementet slutter seg til dette. Departementet antar at det også er hensiktsmessig at det fastsettes en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om hvilken rentesats som skal benyttes ved beregning av minstekravene til kapitalverdiene, jf. lovforslaget § 8a-16 annet ledd.

Departementet legger til grunn at utkastet § 8a-18 angir det årlige avsetningskravet til premiereserven. Departementet viser videre til at Banklovkommisjonen i spesialmerknadene til utkastet § 8a-19 første ledd, jf. NOU 2001: 24 s. 145, har uttalt at bestemmelsen strengt tatt er overflødig fordi «[k]ravet til årlige avsetninger til premiereserven kan utledes etter lovens § 8-2 og utkastet § 8a-18». Banklovkommisjonen har imidlertid i utkastet § 8a-19 første ledd foreslått å presisere utgangspunktet for det årlige avsetningskravet knyttet til kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser. Departementet finner i likhet med Banklovkommisjonen at en slik presisering er hensiktsmessig. Departementet legger for øvrig til grunn at bestemmelsen må leses i sammenheng med lovforslaget § 8a-16 første ledd, og foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen tas inn som nytt tredje ledd i lovforslaget § 8a-16.

En plikt til å styrke avsetning til premiereserve som følge av at det i løpet av året inntrer rett til utbetaling av uføre- og etterlatteytelser, slik Banklovkommisjonen har foreslått i utkastet § 8a-19 tredje ledd, er etter departementets vurdering en viktig bestemmelse. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at premiereserven må styrkes ved inntreden av rett til utbetaling av uføre- og etterlatteytelser. Det kan forekomme en samlet frigjøring blant annet fordi aldersreserven frigjøres, og de pliktige avsetningene går ned. Departementet foreslår på denne bakgrunn at plikten etter lovforslaget § 8a-16 femte ledd innebærer en plikt til å ha avsetninger som «fullt ut tilsvarer kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser». En slik plikt kan selvsagt innebære en plikt til å styrke premiereserven.

Avsetning for forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje

Tilsvarende som for avsetning til dekning av forpliktelser under kontraktfastsatte forpliktelser, følger plikten til å foreta avsetninger av utkastet 8a-17 første ledd bokstav b) for forpliktelser under kontrakter knyttet til særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg. Denne bestemmelsen viser til de nærmere regler for beregning av de relevante avsetningene i utkastet §§ 8a-22 og 8a-24. Departementet slutter seg til dette, med unntak av enkelte språklige endringer, jf. lovforslaget § 8a-15 første ledd bokstav b). Utkastet § 8a-24 behandles for øvrig nedenfor i kapittel 10 om sikkerhetsfond mv.

Departementet er enig i at avsetninger til dekning av kontraktsforpliktelser under kontrakter knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje omfatter premiereserve, supplerende avsetning, erstatningsavsetning og andre tekniske avsetninger, jf. utkastet § 8a-17 tredje ledd. Etter departementets vurdering bør det også fremgå at risikoutjevningsfond etter utkastet § 8a-24 hører inn under avsetning til dekning av forpliktelser under disse kontraktene.

For øvrig er departementet enig i at avsetningene til dekning av forpliktelser som skal dekke alders-, uføre- og etterlattepensjon knyttet til særskilt investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1 også kan omfatte tilleggsavsetninger, jf. lovforslaget § 8a-15 tredje ledd annet punktum.

Departementet legger til grunn at prinsipielt sett skal avsetninger til dekning av forpliktelser under kontrakter knyttet til særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg, motsvare verdien av den tilordnede investeringsportefølje til enhver tid. Selv om avsetningskravet i realiteten måles ved regnskapsavleggelsen («ved regnskapsårets utgang», jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-22 første ledd), antar departementet at lovteksten bør presisere at kravet i prinsippet gjelder «til enhver tid». I den forbindelse vises det til at avsetningskravet blant annet har til hensikt å sikre at selskapets forpliktelser er fullt fondert til enhver tid. Det vises til lovforslaget § 8a-18 første ledd første punktum. For øvrig slutter departementet seg til at andelen av overskudd på risikoresultatet skal medregnes, jf. lovforslaget § 8a-18 første ledd annet punktum.

For det tilfelle at en kontrakt uten fastsatte ytelser også gir rett til kontraktfastsatte ytelser (uføre- og etterlatteytelser), er departementet enig med Banklovkommisjonen i at det skal foretas avsetning til premiereserve og kan foretas avsetning til tilleggsavsetninger etter lovforslaget §§ 8a-16 og 8a-17 slik Banklovkommisjonen har foreslått i utkastet § 8a-22 annet ledd.

Departementet er videre enig med Banklovkommisjonen i at selskapet skal foreta avsetning til dekning av eventuell avkastningsgaranti avgitt til investeringsporteføljen, jf. lovforslaget § 8a-18 tredje ledd. Denne avsetningen vil være en såkalt supplerende avsetning. Departementet foreslår at beregningen av denne avsetningen reguleres i nærmere regler fastsatt av Kongen, jf. lovforslaget § 8a-18 tredje ledd annet punktum.

Supplerende avsetning til dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd er av Banklovkommisjonen foreslått regulert i utkastet § 8a-22 fjerde ledd. Slik supplerende avsetning skal beregnes etter andre regler enn supplerende avsetning tilknyttet avkastningsgaranti i utkastet § 8a-22 tredje ledd. Departementet slutter seg til at slik supplerende avsetning skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets forpliktelser beregnet etter utkastet § 8a-18 første ledd (prospektiv beregningsmetode) og verdien av investeringsporteføljen, jf. lovforslaget § 8a-18 fjerde ledd. Banklovkommisjonen har foreslått at det skal være adgang for selskapet til å avsette til tilleggsavsetninger i tilknytning til kontrakter som omfattes av foretakspensjonsloven § 11-1, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8a-22 fjerde ledd siste punktum. Foretakspensjonsloven åpner for at foretaket har investeringsvalg for en forsikringsordning med fastsatte pensjonsytelser, jf. foretakspensjonsloven § 2-3. Etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd har selskapet et subsidiært ansvar overfor de forsikrede for at foretaket betaler inn tilstrekkelig premie. Selskapet kan også påta seg en avkastningsgaranti. Disse to former for ansvar for forsikringsselskapet skal dekkes ved supplerende avsetninger. Etter foretakspensjonsloven § 2-3 annet ledd garanterer selskapet også for ytelser som er opptjent etter pensjonsplanen. Departementet antar at det er i forhold til dette sistnevnte ansvaret for selskapet det vil kunne være aktuelt å gi selskapet adgang til å avsette til tilleggsavsetninger. Nærmere regler om en slik adgang til å avsette til tilleggsavsetninger i forhold til dette ansvaret for selskapet vil kunne bli gitt i forskrift.

For øvrig er departementet enig at bestemmelsens fjerde ledd også skal gjelde for avsetning til dekning av forpliktelser for uføre- og etterlatteytelser som forvaltes i egen investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1, jf. lovforslaget § 8a-18 annet ledd annet punktum. Det vil si at det skal foretas supplerende avsetning under slike kontrakter.

Avsetning til dekning av premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond

Etter lovforslaget her plikter selskapet også å foreta avsetninger til dekning av eventuelle forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond, jf. lovforslaget § 8a-15 første ledd bokstav c). Banklovkommisjonen har foreslått nærmere regler for beregningen av slike avsetninger i sitt utkast § 8a-23. Departementet viser til at pensjonsreguleringsfondet etter foretakspensjonsloven § 16-2 tjuefjerde ledd avvikles innen 5 år etter lovens ikrafttreden (1. januar 2006). Forslaget får således begrenset betydning, men av hensyn til prinsippet om fondssikring av selskapets forpliktelser har departementet valgt å foreslå regler for avsetning til dette fondet.

Departementet foreslår at avsetning til dekning av forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid, jf. lovforslaget § 8a-19 første ledd. Det følger av lovforslaget § 8a-9 (beregning av overskudd på kapitalforvaltningen) at premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal tilføres avkastning etter tilsvarende regler som kontraktene i kollektivporteføljen. Dette innebærer at fondet skal tilføres avkastning etter den beregningsrente som gjelder for kontrakten. For premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond som omfattes av denne bestemmelsen, foreslår departementet at lovforslaget § 8a-17 om tilleggsavsetninger skal gjelde tilsvarende. Det vises til lovforslaget § 8a-19 annet ledd.

Reglene om tilleggsavsetninger vil imidlertid ikke gjelde tilsvarende for premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond som er plassert i egen investeringsportefølje. Dersom det er knyttet avkastningsgaranti til slike midler, foreslår departementet i samsvar med utkastet fra Banklovkommisjonen, at bestemmelsen om supplerende avsetning i lovforslaget § 8a-18 tredje ledd får anvendelse. Det vises til lovforslaget § 8a-19 tredje ledd.