2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Banklovkommisjonens utredning

Blant annet på bakgrunn av Konkurranseflateutvalgets utredning (NOU 2000: 9) fikk Banklovkommisjonen følgende supplerende mandat i brev fra Finansdepartementet 13. juli 2000:

«MANDAT

Konkurranseflateutvalget har i NOU 2000: 9 utredet en rekke spørsmål knyttet til norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft. Utvalget påpekte i sin utredning en del fordeler og ulemper som norsk finansnæring har, sammenlignet med utenlandske aktører. Utvalget har generelt ikke foretatt så omfattende gjennomgåelse av de ulike forhold som enkeltvis eller samlet sett kan skape konkurranseulemper, at det har gitt grunnlag for å komme med konkrete regelverksforslag. Dette var i samsvar med utvalgets mandat. Utvalget har gitt generelle anbefalinger om at visse forhold bør utredes nærmere, og at dette arbeidet gis høy prioritet med sikte på at norske aktører skal ha tilsvarende konkurransevilkår som utenlandske aktører har på finansmarkedet.

Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta de gjennomgåelser av regelverket for finansinstitusjonene som konkurranseflateutvalget anbefaler. Departementet ber kommisjonen foreta en slik gjennomgang, samt å fremsette forslag til regelverksendringer i tråd med konklusjonene som Banklovkommisjonen kommer til i gjennomgåelsen. Forslagene må ivareta hensynet både til konkurranse, soliditet og forbrukervern.

Et område konkurranseflateutvalget særskilt peker på, er reguleringen av livsforsikringsvirksomhet. Utvalget viser til at den samlede regulering av livsforsikringsvirksomhet er bygget på en rekke enkeltreguleringer som er blitt til over tid og som samvirker med hverandre på ulike måter. Gjeldende regelverk har etter utvalgets syn etterhvert blitt omfattende og til dels uoversiktlig, og oppfølgingen av regelverket legger beslag på store ressurser.

Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta en bred gjennomgang av regelverket for livsforsikring. Formålet med en slik gjennomgang må være å etablere et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskapers rammevilkår for å møte et større innslag av internasjonal konkurranse, og for å gi grunnlag for effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. I gjennomgangen må det også sees hen til de parallelle behov for revisjon av regelverket for annen forsikringsvirksomhet som gjennomgangen måtte vise. Forholdet mellom offentligrettslig regulering og kontraktsregulering bør gjennomgås. I den utstrekning det er mulig og hensiktsmessig bør reguleringsforslaget kunne sammenlignes med hovedtrekk i gjeldende rammeregler i land det er naturlig å sammenligne seg med. Forholdet til den nye lovgivningen om foretakspensjon og innskuddspensjon må gjennomgås. Av hensynet blant annet til et enhetlig regelverk må det legges vekt på å gjøre det mulig å konvertere eksisterende kontraktsmasse over til nytt regelverk.

Det skal legges vekt på å utarbeide et regelverk for livsforsikring som gir insentiver til en effektiv drift med god lønnsomhet og soliditet, som sikrer en klar fordeling av risiko og avkastning mellom kunder og eiere, gir muligheter til å utvikle nye produkter som kundene etterspør og som ivaretar viktige kundehensyn, herunder kontoføring og flytterett.

Finansdepartementet viser til at Banklovkommisjonen etter sitt mandat kan etter behov knytte til seg eksterne eksperter og/eller gjøre bruk av under- eller referansegrupper e.l., og departementet antar at det vil kunne være hensiktsmessig å gjøre bruk av slike muligheter under arbeidet. Dette forutsettes i tilfellet gjort i samråd med departementet.

Det bes om at Banklovkommisjonen oversender vurderinger og forslag i samsvar med ovenstående senest innen utgangen av første halvår 2001, og at forslagene inngår som en integrert del av Banklovkommisjonens samlede forslag i sjette utredning.»

Banklovkommisjonen avga sin utredning nr. 7, Ny livsforsikringslovgivning, 29. juni 2001. Utredningen er tatt inn som NOU 2001: 24. Ved avgivelsen hadde kommisjonen følgende medlemmer:

• Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo)

• Direktør Bernt Nyhagen, nestleder (Norges Bank)

• Avdelingsdirektør Hilde M. Berg (Forbrukerombudet)

• Avdelingsdirektør Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge)

• Konst. banksjef Ottar Dalsøren (Sparebanken Sogn og Fjordane)

• Spesialrådgiver Kjersti Elvestad (Kredittilsynet)

• Direktør Grete Faremo (Storebrand ASA)

• Tekstilkjøpmann Ragnhild Fusdahl (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)

• Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)

• Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon)

• Ekspedisjonssjef Jan A. Halvorsen (Arbeids- og administrasjons-departementet)

• Direktør Tor Kobberstad (Finansnæringens Hovedorganisasjon)

• Advokat Øivind Fegth Knutsen (advokatfirmaet Fegth Knutsen og Finne & Co. DA)

• Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)

• Direktør Per Melsom, Oslo

• Førstebyfogd Eva Nygaard Ottesen, Oslo

• Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)

• Direktør Rolf A. Skomsvold (Sparebankenes Kredittselskap A/S)

• Direktør Per Anders Stalheim (Forbrukerrådet)

• Direktør Olav Vannebo (Finansnæringens Hovedorganisasjon).

Sekretariatet ble under arbeidet med denne utredningen ledet av Arne Lyng, og bestod ellers av Kari Sjørholt, Gudrun Rogdaberg og Kari Lærum.

I forbindelse med arbeidet med kollektiv livsforsikring etablerte Banklovkommisjonen en egen arbeidsgruppe bestående av personer med god innsikt i kommersielle og tekniske problemer vedrørende kollektiv livsforsikringsvirksomhet. De ulike problemstillinger ble først behandlet i denne såkalte «Think Tank», og deretter i Banklovkommisjonen. Sentrale personer i de store livselskapene var blant medlemmene i «Think Tank».

2.2 Høring

Banklovkommisjonens utredning nr. 7 (NOU 2001: 24) ble ved Finansdepartementets brev 5. juli 2001 sendt på høring sammen med Banklovkommisjonens utredning nr. 6 (NOU 2001: 23), begge med høringsfrist 5. oktober 2001, til følgende instanser:

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Aksjesparerforeningen i Norge

• Aktuarkonsulenters Forum

• Alle departementene

• Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

• Banklovkommisjonen

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• David Forsikring

• De selvstendige kommunale pensjonskasser

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Aktuarforening

• Den norske Revisorforening

• Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

• Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Folketrygdfondet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handelsbanken Liv

• Handelshøyskolen BI

• Kommunenes Sentralforbund

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Landslaget for Regnskapskonsulenter

• Landsorganisasjonen i Norge

• Likestillingsombudet

• Nord Pool ASA

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Bank

• Norges Bondelag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Handelshøyskole

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunerevisorforening

• Norges Kooperative Landsforening

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Skatterevisorers Landsforening

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Bedriftsforbund

• Norsk Helse- og Sosialforbund

• Norsk Investorforum

• Norsk Oppgjørssentral

• Norsk Tillitsmann AS

• Norsk Boligbyggelags Landsforbund

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Finansmegleres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

• Norske Liv AS

• Norske Pensjonskassers Forening

• Norske Privatskolers Landsforbund

• Norske Siviløkonomers Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oljeindustriens Landsforening

• Oslo Børs

• Postbanken

• Premium Forvaltningssystemer AS

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Rikstrygdeverket

• Sjøassurandørenes Centralforening

• Skattebetalerforeningen

• Skattedirektoratet

• Skatterevisorenes Forening

• Sparebankforeningen i Norge

• Statistisk sentralbyrå

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Verdipapirfondenes Forening

• Verdipapirsentralen

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• ØKOKRIM

Følgende høringsinstanser har gitt merknader til Banklovkommisjonens utredning nr. 7 (NOU 2001: 24):

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Aktuarkonsulenters Forum

• Barne- og familiedepartementet

• De selvstendige kommunale pensjonskasser

• Den Norske Aktuarforening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Likestillingsombudet

• Norges Bank

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Pensjonskassers Forening

• Sparebankforeningen

• Statistisk sentralbyrå

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader:

• Bedriftsforbundet

• Brønnøysundregistrene

• Finansieringsselskapenes Forening

• Fiskeridepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Landslaget for Regnskapskonsulenter

• Norges Skogeierforbund

• NOS Clearing

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Rikstrygdeverket

• Skattedirektoratet

• Sosial- og helsedepartementet

• Utenriksdepartementet

• Verdipapirsentralen

• ØKOKRIM

Departementet har etter dette mottatt nye innspill fra Kredittilsynet, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Den Norske Aktuarforening.

Kredittilsynet har i et brev til departementet 16. september 2003 oversendt en intern rapport datert 10. september 2003, kalt «Tiltak for mer langsiktig forvaltning av pensjonsforsikringsmidler».

I brevet til departementet skriver Kredittilsynet blant annet følgende:

«Kredittilsynet mener rapporten inneholder verdifull analyse av viktige problemstillinger knyttet til ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, og rapporten presenterer forslag som kan bidra til å legge forholdene til rette for mer langsiktig og effektiv forvaltning av pensjonsforsikringsmidlene. I arbeidet er det lagt vekt på tiltak som kan øke avkastningen av de forvaltede midler uten å svekke sikkerheten for de opptjente rettigheter.

Kredittilsynet vil spesielt anbefale at følgende tiltak overveies gjennomført med sikte på en mer langsiktig forvaltning av pensjonsforsikringsmidler:

• Maksimalgrensen for tilleggsavsetninger økes fra 8 til 12 prosent av premiereserven (se avsnitt 5.2 i rapporten)

• Det åpnes for at tilleggsavsetninger også kan benyttes til å dekke negativ finansavkastning (se avsnitt 5.2 i rapporten)

• Som hovedregel bør tilleggsavsetningene fortsatt benyttes som solidarisk fond (se avsnitt 5.4 i rapporten)

Kredittilsynet vil også foreslå at det utarbeides regler for en ny type langsiktig pensjonsforsikringskontrakt der foretakene og livsforsikringsselskapene forpliktes til å la overskuddet i minst en femårsperiode inngå i et overskuddsfond. Overskuddsfondet benyttes som bufferkapital for å øke den risikobærende evne. Den vil gi en mulighet for kunder og selskaper som ønsker det til frivillig, å velge andre rammevilkår uten å gripe inn i gjeldende kontraktsforhold. Det må kunne avtales en viss minste godtgjørelse for selskapet i tillegg til andel av overskuddet etter avtaleperiodens utløp. Kontraktene kan sies opp og evt. flyttes med to års varslingstid. En kontrakt kan likevel ikke sies opp før det er gått tre år og vil altså da vare i minst fem år. For en ytterligere styrking av bufferkapital og risikobærende evne gis foretakskundene anledning til å la de allerede avsatte premiefond inngå i overskuddsfondet. Ordningen antas å ville bidra til klart økt langsiktig avkastning til beste for kunder og selskap.»

Banklovkommisjonens underutvalg, «Think Tank», behandlet Kredittilsynets rapport 6. oktober 2003, og valgte å ta den til etterretning. Banklovkommisjonen vedtok i møtet 28. oktober 2003 å ta Kredittilsynets rapport til orientering, og «Think Tanks» anbefaling til etterretning.

FNH har i brev til departementet 27. oktober 2003 gitt uttrykk for at de slutter seg til forslagene i rapporten fra Kredittilsynet.

FNH har i brev til departementet 31. oktober og 15. desember 2003 oversendt en rapport utarbeidet av det internasjonale aktuarkonsulentfirmaet Tillinghast-Towers Perrin. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra FNH, og inneholder en kartlegging av minstekrav til forsikringselement med hovedvekt på kollektiv innskuddspensjon i Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Irland og Luxembourg.

Kredittilsynet har i brev til departementet 22. april 2004 besvart en del spørsmål fra departementet om blant annet hvordan livsforsikring og tjenestepensjonsordninger er organisert i en del andre land.

Kredittilsynet har i brev til departementet 19. mai 2004 utdypet forhold omkring den modell for en ny type langsiktig forsikringskontrakt Kredittilsynet skisserte i september 2003.