6 Kapitalforvaltning

6.1 Gjeldende rett

Forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 regulerer selskapenes forvaltning av midler som svarer til forsikringsmessige avsetninger. Bestemmelsen gjelder både for fondsforsikringsselskaper (unit linked) og alminnelige livselskaper. Etter denne bestemmelsen skal livselskapene sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning, hvor eiendelene til dekning av de forsikringsmessige avsetninger «til enhver tid er plassert på en betryggende og hensiktsmessig måte» i forhold til forpliktelsene og «hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning». De nærmere regler for selskapenes kapitalforvaltning finnes i forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften), gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 annet ledd.

Kapitalforvaltningsforskriften stiller for det første krav til organiseringen av kapitalforvaltningen, jf. forskriftens § 4. Videre har forskriften ett sett med detaljerte forvaltningsregler for alminnelige livselskaper, og et annet sett med forvaltningsregler for fondsforsikringsselskapene.

I de vanlige livselskapene forvalter selskapet hele den samlede forvaltningskapitalen under ett. Avkastningen av midlene skal fordeles mellom kontraktene etter reglene om pliktige avsetninger til premiereserven i forsikringsfondet, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8-2. Eventuell meravkastning utover dette skal fordeles etter reglene om tilleggsavsetninger i forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 4. Et eventuelt forsikringsteknisk overskudd fordeles mellom selskapet og kontraktene etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring om fordeling av overskudd mellom kontraktene og selskapet, jf. omtale foran i avsnitt 5.1.

Kapitalforvaltningsforskriften § 5 inneholder generelle kapitalforvaltningskrav. Selskapet skal påse at eiendelene er sammensatt på en slik måte at de i forhold til arten av forpliktelsene forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. De øvrige bestemmelsene i kapitalforvaltningsforskriften kapittel 2 inneholder detaljerte kvantitative regler for kapitalforvaltningen i alminnelige livselskaper. Reglene for kapitalforvaltningen gjelder ikke for selskapets ansvarlige kapital.

I fondsforsikringsselskapene er midlene tilordnet en enkelt kontrakt også tilordnet en særskilt investeringsportefølje.

Kapitalforvaltningsforskriften § 15 flg. har særregler for livsforsikring med investeringsvalg (fondsforsikring). For livsforsikring med investeringsvalg skal den enkelte kontrakt eller pensjonskonto tilordnes eiendeler som selskapet eier, jf. § 15 annet ledd. Dette kan være andeler i verdipapirfond, andeler i investeringsportefølje og bankinnskudd, kontanter og andre likvider. Utover dette er det ikke plasseringsbegrensninger. Lokaliseringsforskriften (forskrift 2. august 1999 nr. 878 om lokalisering av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger) må likevel antas å gjelde også i forhold til fondsforsikring. Avkastningen av midlene tilordnes likeledes den enkelte kontrakt/pensjonskonto. Etter forskrift 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i klasser som grunnlag for konsesjonstildeling § 6 kan selskaper som gis konsesjon for klassen livsforsikring med investeringsvalg (unit linked/fondsforsikringsselskaper) ikke gis konsesjon for virksomhet i andre forsikringsklasser. Dette medfører at disse særreglene bare får betydning i forhold til fondsforsikringsselskaper, og ikke vanlige livselskaper.

6.2 EØS-reglene om kapitalforvaltning

EØS-reglene om kapitalforvaltning og avsetninger finnes i EØS-reglene som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF om livsforsikring (det konsoliderte livdirektivet) artikkel 22-25 og 31. Den del av selskapets forvaltningskapital som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger skal være undergitt betryggende forvaltning til enhver tid.

For livsforsikring med investeringsvalg gjelder det særregler hva angår kapitalforvaltningen. Etter artikkel 25 skal avsetningene svare til porteføljens virkelige verdi, og så vidt mulig dekkes ved de eiendeler som inngår i de enkelte porteføljer.

Etter EØS-reglene skal selskapets egenkapital heller ikke være undergitt særskilte plasseringsregler, jf. artikkel 31.

Banklovkommisjonen sammenfatter på s. 95 i utredningen hovedtrekkene i EØS-reglene slik:

«Hovedregelen i EU/EØS-regelverket er således at detaljerte krav for å sikre betryggende plassering av kapitalen (kapitalforvaltningsreglene) bare gjelder for den del av kapitalen som motsvarer avsetningene til dekning av forpliktelser i henhold til «vanlige» forsikringer (tredje livdirektiv art. 20-22).»

6.3 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår i utkastet § 8a-11 første ledd at selskapet skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning. Bestemmelsen tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 første ledd første punktum.

Et sentralt punkt i Banklovkommisjonens forslag er at alle former for kollektiv livsforsikring, både forsikringer hvor midlene er undergitt alminnelig forvaltning og forsikringer med investeringsvalg, skal kunne drives i ett og samme selskap. Dette betyr at det eksisterende kravet til skille mellom fondsforsikringsselskaper (unit linked) og tradisjonelle livselskaper opphører. Forslaget innebærer også at alle selskaper som tilbyr kollektiv livsforsikring vil bli underlagt de samme regler. Særreguleringen av fondsforsikringsvirksomhet vil da måtte opphøre. Bestemmelsen om at alle former for kollektiv livsforsikring kan drives i samme selskap er tatt inn i utkastet § 8a-1.

Banklovkommisjonen foreslår at forvaltningskapitalen skal deles inn i tre porteføljer; «kollektivporteføljen», «investeringsvalgsporteføljen» og «selskapsporteføljen», jf. utkastet § 8a-11 annet ledd. Porteføljeinndelingen skal danne grunnlaget for fordeling av avkastningen ved kapitalforvaltningen. Kollektivporteføljen skal bestå av eiendeler motsvarende de forsikringsmessige avsetninger som skal sikre forpliktelser under kontrakter som gjelder ytelser fastsatt ut fra en beregnet minsteavkastning (beregningsrente) ved forvaltningen av de oppsparte midler, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav a). I henhold til utkastet § 8a-11 tredje ledd inngår også midler som motsvarer de avsetninger som skal dekke kontraktsfastsatte uføre- og etterlatteytelser i kollektivporteføljen, selv om midlene knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i særskilt investeringsportefølje. Dette følger av utkastet § 8a-11 tredje ledd. Dette gjelder med mindre midlene knyttet til uføre- og etterlatteytelser forvaltes i særskilt investeringsportefølje etter lov om foretakspensjon § 11-1. Investeringsvalgporteføljen er etter utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav b) et antall porteføljer med eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger som skal sikre selskapets forpliktelser under kontrakter knyttet til særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg. Den tredje og siste porteføljen er selskapsporteføljen, som skal bestå av en eller flere porteføljer av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og gjeld, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav c).

Banklovkommisjonen viser til at de vurderinger som ligger til grunn for forslaget til nye overskuddsregler (ovenfor under avsnitt 5.2.1, utredningen punkt 8.2.1), tilsier at forvaltningskapitalen bør inndeles med utgangspunkt i det som vil bli den reelle strukturen på passivasiden i kollektivselskapets balanse.

Banklovkommisjonen uttaler videre om begrunnelsen for forslaget (NOU 2001: 24, s. 93):

«Hovedbegrunnelsen for en slik inndeling av forvaltningskapitalen vil være (1) behovet for klare og enkle regler for fordeling av avkastningen ved kapitalforvaltningen, (2) skillet på passivasiden i balansen mellom avsetninger til sikring av forsikringsforpliktelser (forsikringsfondet) og egenkapital/ansvarlig kapital og (3) forskjellen når det gjelder beregningene av krav til avsetninger for kontraktsfastsatte forpliktelser under «vanlige» pensjonsordninger og for pensjonsordninger med forpliktelser knyttet til investeringsvalg.

Skal disse behov imøtekommes i et kollektivselskap hvor en del av porteføljen består av pensjonsordninger med investeringsvalg, bør imidlertid denne inndelingen også reflekteres på aktivasiden i balansen. Dette vil i tilfelle komme til uttrykk i en oppdeling av samlet kapital (aktivamassen) med henblikk på de regler som gjelder for forvaltningen av ulike deler av selskapets forvaltningskapital. Utkastet § 8a-11 er utformet på dette grunnlag, og regler for fordeling av avkastning m.v. er inntatt i utkastet §§ 8a-12 til 8a-14. En slik inndeling vil i hovedsak motsvare hovedmodellene når det gjelder fordelingen mellom selskap og forsikringstakere av risikoen ved kapitalforvaltningen.»

Det foreslås at premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal anses som del av den porteføljen som de øvrige midler i kontrakten inngår i, jf. utkastet § 8a-11 fjerde ledd. Dette foreslås imidlertid ikke å gjelde i de tilfeller der det følger av kontrakten at fondets midler skal plasseres på annen måte.

I bestemmelsens femte ledd foreslås det at selskapet ved valg av eiendeler til porteføljene skal overholde krav til god forretningsskikk, samt sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kunder. Det samme gjelder dersom selskapet endrer sammensetningen av porteføljene. Selskapene skal ha retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljer. Bestemmelsen skal hindre at det oppstår interessemotsetninger mellom kunder og kundegrupper, og mellom kunder og selskapet. Det foreslås i utkastet at det lovfestes at i tilfelle av interessekonflikt mellom kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå foran, jf. femte ledd siste punktum. I utkastet til sjette ledd foreslås det at hvert selskap skal ha et register over hvilke eiendeler som inngår i hver portefølje. Av utkastet § 8a-11 syvende ledd følger at bestemmelsene i utkastet § 8a-11 ikke hindrer at selskapet kan etablere en ordning for samlet kapitalforvaltning. Banklovkommisjonen uttaler om dette (NOU 2001:24, s. 141):

«Sjetteog sjuende leddåpner for at selskapene kan utvikle et antall standardporteføljer med ulik risikoprofil, slik at den enkelte portefølje kan settes sammen med andeler i standardporteføljen. Selve plasseringen av kapital vil da skje med stordriftsfordeler hovedsakelig i regi av det eller de foretak for kapitalforvaltning som de større livselskapene og finanskonsernene bruker. Andeler fra slike standardporteføljer kan også benyttes ved sammensettingen av kollektivporteføljen, noe som vil bidra til å holde kostnadene nede på et nivå som kan vise seg å bli lavere enn for investeringsvalgporteføljer. Bestemmelsene om kapitalforvaltningen i EU»s tredje livdirektiv (Rdir. 92/96/EØF) art. 20 til 23 som ligger til grunn for forskrift 1997-04-23 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning, vil imidlertid kunne innebære visse begrensninger når det gjelder å dekke forsikringsmessige avsetninger ved andeler fra egne standardporteføljer.»

Inndelingen i de tre porteføljene gjenspeiles videre i utkastet §§ 8a-12 til 8a-14, der det gis egne regler for forvaltning og fordeling av avkastning av forvaltningen av hver av porteføljetypene.

I utkastet § 8a-12 har Banklovkommisjonen foreslått regler om forvaltning av kollektivporteføljen, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav a). Den del av forvaltningskapitalen som motsvarer kollektivporteføljen, skal etter første ledd være plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra arten av forsikringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Bestemmelsen tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 første ledd annet punktum. Banklovkommisjonen har foreslått at § 7-4 annet ledd skal gjelde for forvaltningen av kollektivporteføljen. Dette er en bestemmelse om at Kongen (delegert til Finansdepartementet) kan gi nærmere regler om kapitalforvaltningen, og er den bestemmelsen kapitalforvaltningsforskriften er fastsatt med hjemmel i. Dersom kollektivporteføljen omfatter midler knyttet til kontrakter med ulik beregningsrente, foreslås det at midlene skal kunne forvaltes i atskilte deler, jf. utkastet § 8a-12 fjerde ledd. Fordelingen fastsettes ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. Banklovkommisjonen foreslår at de kvantitative begrensningene som ellers følger av kapitalforvaltningsforskriften (eller annen forskrift som gis i medhold av § 7-4 annet ledd i forsikringsvirksomhetsloven) skal gjelde tilsvarende. Utkastet § 8a-12 annet, tredje og femte ledd har regler for fordeling av avkastningen av midlene knyttet til kollektivporteføljen. Disse bestemmelsene er behandlet under avsnitt 5.3 ovenfor.

Når det gjelder forvaltningen av de særskilte investeringsvalgsporteføljene, har Banklovkommisjonen foreslått regler for dette i utkastet § 8a-13. Etter bestemmelsens første ledd skal selskapet plassere den del av forvaltningskapitalen som motsvarer investeringsvalgporteføljen i særskilte investeringsporteføljer i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov, samt det som følger av kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren. Midler som motsvarer avsetning til sikring av avkastningsgaranti og erstatningsavsetning, skal imidlertid plasseres i samsvar med bestemmelsen i utkastet § 8a-12 første ledd med tilhørende forskrift. Dette følger av utkastet til § 8a-13 annet ledd.

I utkastet § 8a-13 fjerde ledd foreslås det at bestemmelsens første til tredje ledd skal gjelde tilsvarende for premiefond og innskuddsfond plassert i særskilt investeringsportefølje. Utkastet § 8a-13 tredje ledd om fordeling av avkastning ved forvaltning av midlene i investeringsporteføljen, er behandlet ovenfor i avsnitt 5.3.

Utkastet § 8a-14 første ledd om forvaltning av selskapsporteføljen, jf. utkastet § 8a-11 annet ledd bokstav c), har regler om at selskapet selv bestemmer hvordan selskapsporteføljen skal forvaltes. All avkastning ved forvaltning av selskapsporteføljen skal etter annet ledd tilfalle selskapet, jf. også ovenfor i avsnitt 5.3.

6.4 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene som har uttalt seg om utkastet til regler om kapitalforvaltning, støtter i all hovedsak Banklovkommisjonens forslag. Både Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Kredittilsynet, Norges Bank og Sparebankforeningen uttaler at de støtter forslaget om å oppheve det eksisterende skillet mellom fondsforsikringsselskaper (unit linked) og alminnelige livsforsikringsselskaper. Ingen høringsinstanser har gått imot dette forslaget.

FNH uttaler i tilknytning til bestemmelsen om inndeling av kollektivporteføljen i ulike delporteføljer i utkastet § 8a-12:

«Banklovkommisjonen foreslår at kollektivselskapet har en kollektivportefølje for pensjonsordninger med kontraktsfastsatte ytelser. Kommisjonen skriver i kapittel 8.2.1 at dette er en naturlig løsning hvor denne porteføljen har beregningsgrunnlag med samme beregningsrente. Etter FNHs oppfatning bør det fortsatt være slik at virksomhetsreglene for livsforsikring fastsetter en maksimalgrense for beregningsrenten slik at selskapene har anledning til tilby kontrakter med ulike beregningsrenter. Rammeverket som det legges opp til i det nye lovverket er også bedre tilpasset slike løsninger enn gjeldene virksomhetsregler.

På denne bakgrunn mener FNH at det i stedet for kun èn kollektivportefølje bør åpnes for flere fellesporteføljer innenfor naturlige grupper av kontrakter med ulike beregningsrenter. En slik løsning er også skissert i utredningens kapittel 8.2.1. FNH registrerer imidlertid at kommisjon i liten grad har vurdert hvordan gruppeinndelingen kan være, utover å fastslå at kommunale ordninger kan være et eksempel på en egen gruppe.

Etter FNHs syn går det et hovedskille blant «naturlige grupper» på produkter med og uten kontraktsfastsatte ytelser. Beregningsrenten har ulik funksjon i disse to hovedgruppene. I produkter med kontraktsfastsatte ytelser er beregningsrenten både diskonteringsrente (for utbetalinger fram i tid) og finansiell garanti (realisert avkastning). I produkter uten kontraktsfastsatte ytelser er beregningsrentens funksjon avgrenset til å være en finansiell garanti.

FNH mener det bør kunne foretas en gruppeinndeling (bedrift, offentlig mv.) innenfor hovedgruppen for produkter med kontraktsfastsatte ytelser. FNH mener at livselskapet bør gis en praktikabel anledning til å tilby innskuddspensjon og engangbetalt foretakspensjon med felles forvaltning også med lavere grunnlagsrente enn 3 prosent. Slike produktløsninger kan håndteres innenfor et system med flere fellesporteføljer. Denne saken bør for øvrig ses i sammenheng med minstekrav til forsikringselement for kapitaliseringsprodukter, jf Ot.prp nr 42 (2000-2001) og Innst. O. nr 85 (2000-2001). Endringene her bør i likhet med øvrige punkter i Innst. O. nr 85 (2000-2001) iverksettes raskt.»

6.5 Departementets vurdering

6.5.1 Alminnelige regler om kapitalforvaltningen

Et sentralt punkt i forslaget til nytt regelverk for livsforsikringsselskaper er forslaget om at det nåværende skillet mellom fondsforsikringsselskaper (unit linked) og vanlige livsforsikringsselskaper oppheves. Dette vil innebære at livsforsikring med og uten investeringsvalg vil kunne drives i ett og samme selskap. Dette er et viktig og positivt forslag for næringen. Forslaget fremgår av lovforslaget §§ 8a-1 og 8a-2.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag og foreslår i § 8a-7 nye regler om inndeling av forvaltningskapitalen i tre ulike porteføljer; kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen. En slik inndeling av porteføljen er ny i forhold til gjeldende rett, og må blant annet ses i sammenheng med forslaget nevnt over om at et livsforsikringsselskap skal kunne tilby både tradisjonelle livsforsikringskontrakter og forsikringskontrakter med investeringsvalg. Forslaget til inndeling av forvaltningskapitalen må også ses i sammenheng med forslaget til nye regler om overskudd. Etter forslaget skal det som hovedregel ikke lenger skje en overskuddsdeling mellom selskapet og kundene. I stedet skal kundene hvis kontrakter inngår i kollektivporteføljen få avkastningen (ut over garantert rente og eventuelle tilleggsavsetninger) av midlene som inngår i kollektivporteføljen, mens selskapet skal få avkastningen av midlene som inngår i selskapsporteføljen, i tillegg til at selskapet skal legge inn et fortjenesteelement i pristariffene. Departementet viser videre til at utskilling av selskapskapitalen som egen portefølje vil gi en større grad av klarhet i fordelingen av avkastning og risiko knyttet til kapitalen, mellom selskapet og kundene.

Departementet foreslår en redaksjonell endring innledningsvis i § 8a-7 i forhold til Banklovkommisjonens utkast, ved at en tar ut formuleringen om at fordelingen av avkastningen ved kapitalforvaltningen skal foretas på grunnlag av inndelingen av forvaltningskapitalen i de ulike porteføljene. Det vises til at det er gitt regler om tilordning av avkastning til kontrakter i de enkelte porteføljene i lovforslaget § 8a-9, se nærmere omtale i avsnitt 5.3.3.

Kollektivporteføljenskal etter lovforslaget § 8a-7 annet ledd bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til sikring av kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte forpliktelser skal regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av en særskilt investeringsportefølje. De kontrakter som i dag forvaltes i vanlige livsforsikringsselskaper skal således inngå i kollektivporteføljen. Dette vil omfatte kontrakter med såkalte kontraktfastsatte ytelser, det vil si hvor ytelsene er fastsatt ut fra en beregnet minsteavkastning (beregningsrente) ved forvaltningen av oppsparte midler. I kollektiv forsikring vil dette for eksempel være ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Også kontrakter som ikke har garanterte ytelser, som innskuddspensjonsordninger, vil inngå i kollektivporteføljen når midlene undergis alminnelig forvaltning. Det vil i slike tilfeller være knyttet en beregningsrente til midlene i ordningen, slik at midlene skal øke i takt med den garanterte renten. Også midler knyttet til kontrakter i andre typer kollektiv forsikring, individuelle forsikringer, fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre fullt betalte forsikringer samt fortsettelsesforsikringer, skal inngå i kollektivporteføljen når kontraktene er uten investeringsvalg for forsikringstaker eller den forsikrede. I tillegg skal midler som svarer til erstatningsavsetning etter § 8a-21 og risikoutjevningsfond etter § 8a-22 forvaltes i kollektivporteføljen. Det vises til lovforslaget § 8a-7 annet ledd. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men er noe omformulert. Spørsmålet om inndeling av kollektivporteføljen i ulike delporteføljer, som er tatt opp av FNH, foreslås regulert i § 8a-8 første ledd. Det vises til nærmere omtale under avsnitt 6.5.2.

Investeringsvalgporteføljen skal etter lovforslaget § 8a-7 tredje ledd bestå av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til sikring av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje. Hver kontrakt skal her være knyttet til en egen portefølje, hvor kunden velger sammensetningen av eiendeler i porteføljen innenfor de rammer som følger av lov og forskrift og etter avtale med selskapet. Det som i utgangspunktet kjennetegner de produktene som vil inngå i denne porteføljen, er at det ikke er knyttet garanterte ytelser til kontraktene, men at ytelsene som kommer til utbetaling vil være avhengig av størrelsen på eiendelene i porteføljen på utbetalingstidspunktet. Selskapet kan imidlertid etter avtale gi en avkastningsgaranti på midlene knyttet til porteføljen. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men er noe omformulert.

I lovforslaget § 8a-7 tredje ledd annet punktum foreslås en særregel om at eiendeler som motsvarer supplerende avsetning til sikring av særskilt avkastningsgaranti knyttet til kontrakter i investeringsvalgporteføljen, (jf. § 8a-18 tredje ledd) og supplerende avsetning til dekning av selskapets forpliktelser etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd (jf. § 8a-18 fjerde ledd) skal inngå i kollektivporteføljen. Dette gjelder selv om midlene som motsvarer disse avsetningene vil være knyttet til en kontrakt med investeringsvalg som forvaltes i investeringsvalgporteføljen. Dette samsvarer med det som i dag følger av kapitalforvaltningsforskriften § 15 første ledd annet punktum.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at eiendeler som motsvarer avsetninger til dekning av kontraktsfastsatte uføre- og etterlatteytelser skal inngå i kollektivporteføljen, også der midler knyttet til tilhørende alderspensjonsytelser er plassert i særskilt investeringsportefølje. Dette vil likevel ikke gjelde dersom midlene knyttet til uføre- og etterlatteytelser forvaltes i særskilt investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1. Det vises til lovforslaget § 8a-7 fjerde ledd.

Selskapsporteføljen skal etter lovforslaget § 8a-7 femte ledd bestå av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men er noe omformulert.

Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens forslag om at premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal anses som del av den portefølje de øvrige midler knyttet til kontrakten inngår i, med mindre det er avtalt at midlene i fondet skal plasseres på annen måte. Det vises til at det etter foretakspensjonsloven § 11-3 og innskuddspensjonsloven § 8-4 tredje ledd er åpnet for at henholdsvis premiefond og innskuddsfond kan forvaltes med investeringsvalg. Dette gjelder selv om de øvrige midler i pensjonsordningen er undergitt alminnelig forvaltning. Premiefond eller innskuddsfond vil i et slikt tilfelle forvaltes i investeringsvalgporteføljen, mens de øvrige midler knyttet til kontrakten vil inngå i kollektivporteføljen. Det vises til lovforslaget § 8a-7 sjette ledd.

I lovforslaget § 8a-7 syvende ledd foreslås at selskapene skal overholde krav til god forretningsskikk og sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom kunder ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljene og ved endring av sammensetningen av porteføljer. Selskapet skal utarbeide retningslinjer på dette området for å unngå interessekonflikter. I tilfelle av en interessekonflikt skal hensynet til kundene gå foran. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.

I samsvar med Banklovkommisjonens utkast foreslås i § 8a-7 åttende ledd at selskapet skal opprette et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike porteføljer.

Banklovkommisjonen har som begrunnelse for sitt utkast til § 8a-11 syvende ledd vist til at lovforslaget ikke bør være til hinder for at den enkelte portefølje, herunder kollektivporteføljen, kan settes sammen av andeler i et antall standardporteføljer med ulik risikoprofil. Dette innebærer at kapitalforvaltningen også vil kunne skje i regi av et eget foretak for kapitalforvaltning. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag. Det vises til lovforslaget § 8a-7 niende ledd.

Departementet viser til at § 8a-7 annet, tredje og femte ledd om inndeling av forvaltningskapitalen er ment å være uttømmende. Det vil si at all forvaltningskapital må inndeles i henhold til de angitte porteføljene. Dersom det utvikles og åpnes for eventuelle nye produkter, vil en måtte henføre disse under den av porteføljene som passer best ut fra den beskrivelse som er gitt i § 8a-7 annet, tredje og femte ledd. Også etter gjeldende regler kan det imidlertid tenkes at det kan oppstå tvil om hvilken portefølje en kontrakt eller midler som motsvarer en avsetning skal tilordnes. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i lovforslaget § 8a-7 tiende ledd tas inn en bestemmelse om at Kredittilsynet kan treffe avgjørelse om hvilken portefølje en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal tilordnes. Forslaget er nytt i forhold til Banklovkommisjonens utkast.

6.5.2 Nærmere om forvaltningen av de enkelte porteføljene

Departementet har i lovforslaget § 8a-8 foreslått regler om forvaltningen av de enkelte porteføljene.

Regler om forvaltning av kollektivporteføljen foreslås i § 8a-8 første ledd. Departementet vil innledningsvis vise til at de alminnelige reglene om selskapets kapitalforvaltning i § 7-4 vil gjelde tilsvarende for de selskaper som driver livsforsikringsvirksomhet etter lovforslaget kapittel 8a. Det følger av § 7-4 at selskapet skal sørge for at den del av forvaltningskapitalen som motsvarer kollektivporteføljen, til enhver tid skal være plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte sett i forhold til arten av forsikringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Også forskrift av 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning og forskrift av 2. august 1999 nr. 878 om lokalisering av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger, vil komme til anvendelse for selskaper som driver livsforsikringsvirksomhet etter lovforslaget kapittel 8a.

Departementet foreslår i § 8a-8 første ledd en bestemmelse om at midlene i kollektivporteføljen kan forvaltes i ulike deler fastsatt ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. Det vises til at selskapets risiko for ikke å oppnå den avkastning som er garantert i en enkelt kontrakt vil variere etter hvilken avkastning som er garantert. Selskapets risiko vil for øvrig også variere ut fra andre forhold, som for eksempel omfanget av bufferkapital som er knyttet til de ulike kontraktene. Departementet foreslår at det skal være opp til selskapene å vurdere en inndeling av kollektivporteføljen ut fra hvilken risiko midlene knyttet til de ulike kontraktene representerer for selskapet. Dette innebærer en noe større frihet for selskapene enn det var lagt opp til i Banklovkommisjonens utkast, hvor bestemmelsen er beskrevet slik at det hører en delportefølje til hvert rentenivå. Departementet har her lagt stor vekt på FNHs ønske om mer fleksibilitet på dette punktet. Departementet antar at bestemmelsen i lovforslaget § 8a-11 femte ledd om at det ikke skal skje urimelig forskjellsbehandling mellom kundene, vil være særlig viktig her. Departementet legger til grunn at forskjellsbehandling som ikke kan gis en saklig begrunnelse vil være urimelig.

Dersom selskapet benytter adgangen til å dele kollektivporteføljen inn i ulike porteføljer, må selskapet likevel påse at kollektivporteføljen som helhet oppfyller de krav til begrensninger for plassering av midlene som følger av kapitalforvaltningsforskriften. Det foreslås kun en språklig endring i forhold til Banklovkommisjonens utkast. Det vises til lovforslaget § 8a-8 første ledd annet punktum.

Regler om forvaltning av investeringsvalgporteføljene foreslås i § 8a-8 annet ledd. Departementet foreslår at plasseringen skal skje i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov og de krav som følger av kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren. Reglene i § 7-4 og forskrifter gitt med hjemmel i denne bestemmelsen vil gjelde også for investeringsvalgporteføljen. Regler for livsforsikring med investeringsvalg er gitt i kapitalforvaltningsforskriften kapittel 3. Forslagene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.

Regler om forvaltning av selskapsporteføljen foreslås i § 8a-8 tredje ledd. Etter forslaget skal midlene i denne porteføljen forvaltes forsvarlig. Ut over dette bestemmer selskapet hvordan midlene skal forvaltes. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens forslag, men er noe omformulert. Etter EØS-reglene er adgangen til å stille krav til kapitalforvaltningen begrenset til å gjelde midler som motsvarer avsetninger til sikring av «vanlige» kontrakter. Selskapets egenkapital/ansvarlige kapital skal således holdes utenfor. Dette er fulgt opp i kapitalforvaltningsforskriften, som ikke stiller krav til forvaltningen av den del av midlene som ikke motsvarer forsikringsmessige avsetninger. Forslaget er således en videreføring av gjeldende rett.