17 Administrative og økonomiske konsekvenser

17.1 Oversikt

Hovedinnholdet i lovutkastet gjelder forslag til ny konsesjonslov. Lovutkastet inneholder dessuten forslag til opphevelse av kravet i jordloven og skogbruksloven til jord- og skogbruksfaglig kompetanse i kommunene. I tillegg til dette inneholder utkastet forslag til opphevelse av regler om kommuneskog inntatt i skogbruksloven.

De viktigste endringsforslagene knytter seg til ny konsesjonslov. I den forbindelse er forslagene til endringer i konsesjonspliktens omfang av størst betydning.

17.2 Endringer i konsesjonspliktens omfang

Det er vanskelig å gi sikre og fullstendige opplysninger om det totale antallet saker som vil bli unntatt fra konsesjonsplikten dersom forslagene til nye regler vedtas. Vedlegg 2 tabell 2.1 viser at omsetningen av fast eiendom har variert noe fra år til år, og at det også har vært en viss samvariasjon med antallet konsesjonspliktige erverv. Slik vil det trolig også bli i årene som kommer.

Samlet sett innebærer likevel forslagene til endringer i forhold til dagens lov en betydelig reduksjon i antallet erverv som vil utløse konsesjonsplikt. Dette er av betydning for kjøpere og selgere av fast eiendom. Disse vil normalt raskere kunne gjennomføre avtalene sine. De slipper dessuten å betale konsesjonsgebyr. Forslagene får også betydning for arbeidsomfanget for ulike offentlige myndigheter.

Statistikken inntatt i vedlegg 2 viser antall konsesjonssaker som er behandlet over en forholdsvis lang tidsperiode. Departementet antar at antallet saker vil holde seg nokså jevnt med disse tallene dersom konsesjonspliktens omfang opprettholdes slik som i dag. Innen saksfelt som i dag avgjøres på kommunenivå gir denne statistikken nokså sikre holdepunkter for hvor mange saker som blir borte dersom forslagene vedtas.

Lovutkastet § 4 første ledd nr. 1 og 2 innebærer at gjeldende konsesjonslov § 5 første ledd nr. 1 faller bort. Denne bestemmelsen innebærer at en familie bare kan erverve en ubebygd tomt til bolig eller fritidshus uten å søke konsesjon. Se omtalen av dette under kapittel 6.5.1 foran. Det framgår av vedlegg 2 tabell 2.9 at kommunene i året 2001 behandlet 723 slike saker.

Lovutkastet § 4 første ledd nr. 3 forutsetter at erverv av ubebygde arealer (som ikke er tomter, og heller ikke landbrukseiendommer) kan skje uten konsesjon dersom de i reguleringsplan eller kommuneplan er lagt ut til byggeområde. Se kapittel 6.5.2 foran. Forslaget er ikke helt identisk med kriteriene for statistikken inntatt i vedlegg 2 tabell 2.10 og 2.12, men det er grunn til å anta at hovedtyngden av disse ervervene ville kunne skje konsesjonsfritt dersom de nye reglene var vedtatt. For året 2001 innebar dette samlet 474 saker.

I kapittel 8.4 foreslår departementet at utenlandsboende ikke lenger behøver søke konsesjon dersom de erverver eiendom til fritidsformål. Vedlegg 2 tabell 2.13 viser at kommunene i 2001 behandlet 103 slike saker.

Forslagene ovenfor vil føre til reduksjon av kommunenes saksportefølje. Samlet utgjør disse tallene 55,1 % av alle de sakene som ble avgjort av kommunene i 2001. Det utgjør 26,7 % av alle konsesjonssaker som ble avgjort det året. Også i saker som dette har det forekommet at kommunens vedtak er påklaget til fylkesmannen eller fylkeslandbruksstyret. Det går fram av vedlegg 2 at kommunene stort sett har gitt konsesjon. Antallet klagesaker er derfor svært lavt. Det er etter dette ikke grunn til å anta at forslagene vil føre til nevneverdige endringer i sakstilfanget hos fylkesmannen eller i fylkeslandbruksstyret.

I kapittel 9.4 foreslår departementet at det ikke lenger skal være konsesjonsplikt ved aksjeerverv, jf. gjeldende konsesjonslov § 4. Statens landbruksforvaltning behandlet i 2001 12 slike saker. Dette representerer ikke noe stort arbeidsomfang.

I tillegg til de forslagene som her er nevnt foreslås det en endring i konsesjonsplikten ved erverv av bebygd eiendom, jf. lovutkastet § 4 første ledd nr. 4. Se kapittel 6.5.3. Forslaget går ut på at arealgrensen for konsesjonspliktig erverv heves fra 20 dekar totalareal i gjeldende lov, til 100 dekar totalareal hvorav ikke mer enn 20 dekar fulldyrka jord i lovutkastet. Departementet har ikke statistikk som med stor grad av sikkerhet kan si noe om omfanget av denne endringen. Det dreier seg om erverv som gjelder alle typer bebygde eiendommer; landbrukseiendommer, næringseiendommer, store boligeiendommer osv. Det er imidlertid et stort arealmessig sprang fra 20 dekars grensen i gjeldende lov til 100 dekars grensen i lovutkastet. Departementet har grunn til å anta at forslaget vil gjelde et så stort saksomfang at det med enkelte unntak utelukkende blir større bebygde landbrukseiendommer som vil utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Vedlegg 2 tabell 2.14 viser saksfordelingen mellom ulike ervervsformål. Tabellen dekker ikke presist det segmentet av saker som etter forslaget vil bli unntatt fra konsesjonsplikten. Prosentfordelingen gir imidlertid indikasjoner på at forslaget fører til store endringer i saksomfanget totalt sett. De endringene det her er snakk om vil i forhold til dagens ordning i hovedsak få betydning for fylkeslandbruksstyrenes arbeid som første instans og Statens landbruksforvaltnings arbeid med klagesaker. Forslaget vil føre til reduksjon i saksporteføljen både for kommunene, fylkesmennene og fylkeslandbruksstyrene.

I lovutkastet § 5 annet ledd har departementet for øvrig foreslått en tilsvarende endring i arealgrensen for den lovbestemte bo- og driveplikten ved erverv som nære slektninger og erververe som er i svogerskap med den tidligere eieren gjør. Departementet har heller ikke her statistikk som viser hvor stort omfang en slik endring vil ha.

Samlet sett bør det legges til grunn at forslagene som er skissert ovenfor vil føre til at særlig kommunenes arbeidsbyrde reduseres betydelig.

I kapittel 10 har departementet redegjort for gjeldende regler om nedsatt konsesjonsgrense, og om kommunenes mulighet for å få innført lokale forskrifter. Vedlegg 2 tabell 2.8 viser at kommunene i 2001 avgjorde 149 slike konsesjonssaker. For de kommunene som har innført nedsatt konsesjonsgrense er det grunn til å anta at de i fremtiden vil behandle et noe større antall konsesjonssaker etter forskriftene. Forslaget til endring fører imidlertid ikke til flere konsesjonssaker enn det som følger av gjeldende lov. I kapittel 10.3.2 og 10.3.3 foreslår departementet dessuten at det i lovutkastet § 7 første ledd nr. 2 innføres regler som innebærer at det kan innføres forskrift som også setter konsesjonsfriheten ut av kraft for tomt med hus under oppføring. Departementet antar at endringsforslagene kan øke arbeidsomfanget noe for de kommunene som får innført denne endringen.

17.3 Endringer i bestemmelsene om skjønnsutøvelse

Departementet har foreslått en rekke endringer i bestemmelsene om utøvelsen av skjønnet i saker som gjelder erverv av landbrukseiendom og saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense. Endringene innebærer imidlertid i hovedsak lovfesting av gjeldende praksis. Det er etter dette ikke grunn til å anta at de vil ha nevneverdig betydning for myndighetenes arbeidsomfang. For konsesjonssøkerne vil endringene føre til større grad av forutberegnelighet.

17.4 Jord- og skogbruksfaglig kompetanse

I kapittel 14 foreslår departementet at kravene i jordloven og skogbruksloven til jord- og skogbruksfaglig kompetanse i kommunene skal oppheves. Rent konkret vil en slik opphevelse føre til at kommunene ikke lenger har en lovbestemt plikt hva angår sine medarbeideres formelle fagkompetanse. Dette innebærer at kommunene selv står fritt til å vurdere hvorvidt nyansatte skal ha jord- og skogbruksfaglig kompetanse, og på hvilken måte de skal kunne løse landbruksoppgavene på en faglig forsvarlig måte.

Når det gjelder de kommuner som er gitt dispensasjon fra kravet av Fylkesmannen i henhold til gjeldende forskrift om krav til jord- og skogbruksfaglig kompetanse § 2, vil opphevelsen ikke få noen praktiske konsekvenser.