9 Aksjeerverv

9.1 Gjeldende rett

9.1.1 Innholdet i regelen

Gjeldende konsl. § 4 fastsetter konsesjonsplikt ved visse aksjeerverv og ved omsetning av parter i andre selskap med begrenset ansvar. Konsesjonsplikten forutsetter at selskapet hvor det erverves aksjer eller parter eier en eiendom som ville ha vært konsesjonspliktig ved direkte salg av eiendommen. Regelen ble opprinnelig laget for å hindre omgåelse av konsesjonsplikten ved direkte erverv av fast eiendom.

Bestemmelsen kom inn i jordkonsesjonsloven 24. juni 1931. I Ot.prp. nr. 15 for 1915 s. 12 er bestemmelsen begrunnet som følger:

«...hvor overdragelsen av aktiemajoriteten indeholder en simulation, idet der i virkeligheten er foregaat en overdragelse av vandfaldet fra det selskap som tidligere eiet det, til et andet selskap, vil forholdet vistnok allerede rammes av den gjældende koncessionslovgivning. Men dels vil det her ofte være vanskelig at bringe overdragelsens sande karakter paa det rene, og dels vil det ikke være forbundet med nogen synderlig vanskelighet at ordne forholdet paa en saadan maate, at man opnaar i det væsentlige samme økonomiske øiemed, uten at forholdet rammes av de gjældende lovregler.....Skjønt forholdet hittil vistnok har vist sig mest praktisk ved vandfald, kan det imidlertid tænkes at faa betydning ogsaa hvor det gjælder andre arter av fast eiendom.»

Bestemmelsens funksjon var mao. opprinnelig å hindre omgåelser av konsesjonsplikten ved at eiendommen reelt sett skifter eier uten at det skjer en formell eiendomsoverdragelse.

Konsesjonsplikt ved slike erverv fanges ikke opp gjennom tinglysingen. Det er opp til den enkelte erverver å være seg bevisst at det oppstår konsesjonsplikt, og å søke konsesjon. Etter gjeldende regler har myndighetene ingen systematisk kontroll med at det søkes konsesjon på slike erverv som det knytter seg konsesjonsplikt til. Samlet innebærer dette at det er liten faktisk kunnskap om omfanget av ervervene. Det kan imidlertid gjøres noen antakelser basert på statistikk og praksis.

9.1.2 Statistikk og praksis

I Statistisk sentralbyrås aksjestatistikk går det fram at Norge i 1999 hadde 142.151 ikke børsnoterte aksjeselskap. I tillegg til dette var det 205 børsnoterte selskap. Samlet er ligningsverdien av de ikke børsnoterte selskapene notert til 683.605 millioner kroner, og markedsverdien for de børsnoterte er satt til 511.935 millioner kroner. Det er grunn til å anta at en rekke av selskapene eier fast eiendom selv om hovedtyngden av eiendommene er bebygde og under 20 dekar. Det er videre grunn til å tro at et betydelig antall aksjer skifter eier hvert år - også i de ikke børsnoterte selskapene.

Eiendomsstatistikken viste i 2000 3.197 landbruks- og fiskerieiendommer som eies av et aksjeselskap. Omsetningsstatistikken viser at aksjeselskaper i 2000 kjøpte 38 bebygde og 30 ubebygde eiendommer til landbruks- og fiskeriformål. Det foreligger ikke opplysninger om fordelingen mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige erverv.

Landbruksdepartementets statistikk for perioden 1996-2001 viser at det er avgjort 96 aksjesaker, (i den samme perioden ble det avgjort 29.898 konsesjonssaker totalt), og det er avgjort 7 saker i 2002. Statistikken viser ellers at det ble gitt 1 avslag og satt 6 vilkår. Tallene for perioden 1993-95 var henholdsvis 51 saker, ingen avslag og 1 vilkår.

9.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo Landbruksdepartementet opphevelse av bestemmelsen om konsesjonsplikt ved erverv av aksjer, jf. konsl. § 4. Departementet viste til at en var usikker på hvor stor samfunnsgevinsten ved konsesjonsbehandling er. Departementet mente at behovet for konsesjonsplikt ved erverv av aksjer ble redusert fordi selskapet selv må ha konsesjon ved kjøp av eiendommen. I den forbindelse kan og bør det stilles konsesjonsvilkår som mer direkte gir den styring av arealbruk og eierforhold som er ønskelig, noe som også kan gjøres med sikte på fremtidige overtakelser.

9.3 Høringsinnspill

Departementet har mottatt 75 uttalelser som gjelder dette forslaget.

De 4 fylkesmennene som har uttalt seg støtter forslaget. Det samme gjelder 6 av de 7 fylkeslandbruksstyrene som har avgitt uttalelse, samt 48 av de 58 kommunene som uttaler seg. Den norske advokatforening, advokat Christian Haneborg, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Statens landbruksforvaltning tilrår endringen. Advokatforeningen viser til at forslaget innebærer en forenkling selv om det neppe har stor praktisk betydning. Skogeierforbundet viser til at endringen kan aksepteres fordi selskapet fortsatt vil trenge konsesjon. Norsk Bonde- og Småbrukarlag frarår imidlertid endringen. Organisasjonen uttaler:

«I forskrifter som regulerer tildeling av produksjonstilskudd til jordbruket er det åpnet for at driftsselskaper i jordbruket kan organiseres som AS. Etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin oppfatning er en på rask veg bort fra det familiebaserte jordbruket som dagens landbrukspolitikk og virkemiddelsystem er bygget opp omkring. Dette er en utvikling som Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke støtter. På denne bakgrunn kan en fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag heller ikke støtte forslaget om å fjerne § 4 i dagens konsesjonslov.

Begrunnelsen om at denne paragrafen kan fjernes fordi en ut fra gjeldende statistikk slår fast at det kun er et fåtall eiendommer der dette vil ha reell betydning, blir helt meningsløs med tanke på at det hittil ikke har vært anledning til å organisere driften i aksjeselskap.»

9.4 Departementets merknader

Etter departementets syn reduseres behovet for konsesjonsplikt ved erverv av aksjer fordi selskapet selv må ha konsesjon ved kjøp av eiendommen. I den forbindelse kan, og bør, det stilles konsesjonsvilkår som mer direkte gir den styring av arealbruk og eierforhold som er ønskelig, noe som også kan gjøres med sikte på fremtidige overdragelser.

Departementet vil peke på de vanskelighetene som foreligger med hensyn til å fange opp konsesjonspliktige overdragelser av aksjer. Statistikken viser at det heller ikke er gitt avslag eller satt vilkår i mange saker.

Landbruksdepartementet mener på denne bakgrunn at bestemmelsen om konsesjonsplikt ved erverv av aksjer bør oppheves.

Opphevelse av gjeldende bestemmelse om konsesjon ved aksjeerverv fører til at landbrukseiendommer eid av aksjeselskaper reelt sett kan skifte eiere uten at dette konsesjonsbehandles. Opphevelse vil også føre til at det ikke lenger kan gripes inn med hjemmel i konsesjonsloven dersom det omsettes aksjeposter i store selskaper som eier landbrukseiendom. Departementet antar at noen av eiendommene dette gjelder kan være av en betydelig størrelse. Statistikken som er beskrevet ovenfor gir imidlertid indikasjoner på at det er relativt få eiendommer der bestemmelsen har en reell betydning.

I lovutkastet § 9, se omtalen i kapittel 11, foreslås det en bestemmelse om skjønnsutøvelsen i tilfeller der erververen er en juridisk person.