11 Personlig sikkerhet

11.1 Generelle bestemmelser om personlig sikkerhet

11.1.1 Gjeldende rett

Generelle krav til personlig sikkerhet er i dag i hovedsak regulert i sjømannsloven, jf. § 40. I en viss utstrekning stiller også sjødyktighetsloven krav til personlig sikkerhet, jf. § 42. Gjennom sjømannsloven § 40 stilles bl.a. krav til at det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger når noen settes i arbeid, at det opplyses om farer ved arbeidet og at det gis veiledning og øvelse for å unngå farer. Bestemmelsen gir også regler om verneombud og verne- og miljøutvalg. Sjødyktighetslovens § 42 gir en detaljert oppramsing av hvilke sikkerhets- og miljøtiltak som skal settes i verk om bord for å beskytte de ombordværendes sikkerhet og helse. Sjødyktighetsloven § 42 nr. 2 bestemmer at forholdene om bord på det enkelte skip skal legges til rette for at personer av begge kjønn skal kunne arbeide på skipet. Sjødyktighetslovens §§ 43, 45 og 46 stiller krav til ulike oppholdsrom og lugarer om bord.

11.1.2 Skipssikkerhetslovutvalgets forslag

Skipssikkerhetslovutvalget foreslår å samle alle bestemmelser som omhandler personlig sikkerhet i et kapittel i skipssikkerhetsloven (kapittel 4). I lovutkastet er de nevnte bestemmelsene i sjømannsloven og sjødyktighetsloven foreslått utformet som fire bestemmelser. I utvalgets utkastets § 4-1 gis bestemmelser om sikkerhetsinnretninger og utstyr, i § 4-2 gis regler om tilrettelegging og utføring av arbeid om bord, i § 4-5 gis regler om bo- og fritidsmiljø og i § 4-8 gis bestemmelser om verneombud og samarbeidsorgan for helse, miljø- og sikkerhetsspørsmål. Materielt sett avviker ikke lovutkastet fra gjeldende rett i vesentlig grad, men innebærer snarere en forenkling, tydeliggjøring og omformulering. Sjødyktighetsloven § 42 nr. 2 om at forholdene om bord på det enkelte skip skal legges til rette for at personer av begge kjønn skal kunne arbeide på skipet, foreslås ikke videreført av utvalget fordi likestillingsloven også gjelder for skip.

11.1.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og sosialdepartementet har flere kommentarer til de generelle bestemmelsene i lovutkastets kapittel 4 om personlige sikkerhet. Om harmonisering med arbeidsmiljøloven uttaler Arbeids- og sosialdepartementet:

«De tilfellene der det er meningen å ha samsvar med arbeidsmiljøloven, må bestemmelsene samsvare med begrepsbruken i den nye arbeidsmiljøloven slik den ble vedtatt 17. juni 2005 nr. 62 med eventuelle senere endringer.»

Arbeids- og sosialdepartementet mener at lovutkastets § 4-1 om sikkerhetsinnretninger og utstyr ikke i tilstrekkelig grad fokuserer på forebyggende tiltak, som må være et bærende prinsipp til vern om personlig sikkerhet. For å fremheve dette foreslås å innta i første ledd første punktum at innretninger og utstyr skal unngå eller redusere fare for liv og helse.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår også å endre lovutkastets § 4-2 om tilrettelegging og utføring av arbeid om bord i annet ledd bokstav b for å gi en bedre forskriftshjemmel og harmonisering i forhold til tilsvarende bestemmelse i ny arbeidsmiljølov (jf. § 3-2 nr. 1 a).

Arbeids- og sosialdepartementet viser dessuten til at ny arbeidsmiljølov bruker ordet «drøfte» i stede for «konsultere», og at det bør fremgå av proposisjonen at disse benevnelsene er synonyme. I forskriftshjemmelen i annet ledd foreslås å tilføye et nytt underpunkt d om «plikt til å informere og konsultere de som har sitt arbeid om bord».

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å harmonisere uttrykket «samarbeidsorgan for helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål» i lovutkastets § 4-8 med tilsvarende bestemmelse i ny arbeidsmiljølov (jf. § 7-1).

Sjøfartsdirektoratet foreslår en redaksjonell endring i lovutkastets § 4-1 bokstav f for å synliggjøre at sikkerhets innretninger også omfattes av bestemmelsen.

11.1.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg i hovedsak til Skipssikkerhetslovutvalgets forslag til generelle bestemmelser om personlig sikkerhet. Etter departementets oppfatning er det viktig at loven gir et godt sikkerhetsmessig vern og tilrettelegger for et godt arbeidsmiljø for den som har sitt arbeid om bord på skip. Departementet vil også minne om at det menneskelige element er den faktoren som har størst innvirkning på sikkerheten til sjøs. Det er derfor et primært siktemål at loven bidrar til at skip blir en trygg og god arbeidsplass for den enkelte, samtidig som den bidrar til å øke sikkerheten generelt for skipet som sådan og styrke vernet om det ytre miljø.

Ettersom den nye arbeidsmiljøloven endrer både begrepsbruk og innhold i forhold til den gamle, er departementet er enig i at skipssikkerhetsloven i en viss grad bør harmoniseres med arbeidsmiljøloven, slik Arbeids- og sosialdepartementet foreslår.

Departementet er enig i at lovutkastets § 21 i sterkere grad bør reflektere viktigheten av å fokusere på de forebyggende tiltak og at forpliktelsene etter bestemmelsen bør forsterkes og tydeliggjøres. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om å endre ordlyden i første ledd første punktum slik at det fremgår at det skal søkes å unngå eller redusere fare for liv og helse, samt at ordlyden i annet ledd bokstav f utvides og endres til verne- og sikkerhets innretninger.

Lovutkastets § 22 bør harmoniseres med arbeidsmiljølovens § 3-2 nr. 1 a, noe som vil synliggjøre viktigheten av at nødvendig opplæring og instruksjon skal gis ved tilretteleggelsen av arbeidet om bord. Dette bør fremgå klart av forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Nærings- og handelsdepartementet er også enig med Arbeids- og sosialdepartementet i at sjøfolk bør gis det samme arbeidsrettslige vern i forhold til informering og drøfting som på land. Informering og drøfting i denne sammenheng gjelder i forhold til helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. Ettersom det parallelt med denne proposisjonen fremmes en egen proposisjon om endringer i sjømannsloven, foreslås uttrykket «drøfte» benyttet i stedet for «konsultere». Begrepsbruken blir da den sammen i arbeidsmiljøloven, sjømannsloven og skipssikkerhetsloven. Departementet fremmer forslag om å endre lovutkastets § 22 annet ledd bokstav b og tilføye en ny bokstav d for å ivareta disse hensynene, og forutsetter at forskriftsverket gir nærmere bestemmelser.

For å harmonisere begrepsbruken med arbeidsmiljøloven fremmer departementet også forslag om at ordlyden i lovutkastet § 28 endres slik at uttrykket arbeidsmiljøutvalg benyttes om det som i dag kalles verne- og miljøutvalg.

11.2 Arbeids- og hviletid

11.2.1 Gjeldende rett

Arbeids- og hviletid er i dag regulert gjennom lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på skip. Loven stiller detaljerte krav til både arbeids- og hviletid, men har etter en lovendring i 2002 i større grad enn tidligere rettet fokus mot regulering av hviletid enn arbeidstid. Loven gjennomfører vesentlige deler av ILO konvensjon nr. 180 og direktiv 1999/63/EF, samt elementer fra STCW koden som er vedtatt av IMO. NIS lovens § 7 inneholder bl.a. en henvisning til arbeids- og hviletidsloven.

11.2.2 Skipssikkerhetslovutvalgets forslag

Skipssikkerhetslovutvalget foreslår ingen reelle materielle endringer av arbeids- og hviletidsloven, men ved å foreslå regulert arbeids- og hviletid i to bestemmelser, jf. utvalgets lovutkast §§ 4-3 og 4-4, forenkles lovteksten betydelig. Sammenlignet med strukturen og detaljeringsgraden i loven for øvrig, fremstår likevel de to bestemmelsene som relativt detaljerte. Utvalget begrunner imidlertid dette med at bestemmelsene fremstår som svært viktige, særlig for sjømannsorganisasjonene. Arbeids- og hviletidsloven foreslås samtidig opphevet, mens NIS lovens § 7 foreslås endret redaksjonelt, bl.a. ved en henvisning i første ledd til §§ 22 og 23 i skipssikkerhetsloven.

11.2.3 Høringsinstansenes syn

Fiskeri- og kystdepartementet ber om en tydeliggjøring av at unntaket i lovutkastets § 4-4 annet ledd også gjelder eksterne nødssituasjoner og øvelser.

Fiskeri- og kystdepartementet legger også til grunn at arbeids- og hviletid for loser fortsatt vil være regulert av losloven.

Sjøfartsdirektoratet viser til lovutkastets § 4-4 tredje ledd, og foreslår at henvisningen til annet ledd strykes. Direktoratet mener dette må være en feil henvisning, og viser til at nåværende lov § 12 nr. 1 og 2 er slått sammen til et ledd.

Høgskolen i Vestfold slutter seg til at dagens standard for arbeidstid videreføres, men påpeker at hviletiden kan fravikes ved tariff, hvilket gir en sammenhengende arbeidstid på 42 timer. Dette gir en uforsvarlig norm som er risikofremmende og ikke er å anbefale. Høgskolen mener et funksjonsrettet hviletidskrav hvor rulleringssystemet ble vurdert opp mot sikkerhetsstyringssystemet, ville vært en bedre løsning og i tråd med intensjonene til ISM-koden.

Norges Fiskarlag viser til at det er hviletidsreglene som setter grense for hvor mye det kan arbeides, og ber om at dette sies uttrykkelig i § 4-3.

Norges Rederiforbund uttaler om NIS lovens § 7:

«Når det gjelder utvalgets forslag til endringer i andre lover (kap. 11) er det foreslått endringer i NIS-loven § 7 som følge av opphevelse av Arbeidstidsloven for skip. I forslaget til ny § 7 tredje ledd foreslås videreføring av någjeldende bestemmelse om at den alminnelige arbeidstiden er 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

Henvisningen til 40 timer i uken er i strid den alminnelige reguleringen av arbeidstid i § 4-3 og 4-4 i forslaget til skipssikkerhetslov som gjelder for alle norskregistrerte skip. Etter det nye regelsettet er det hviletidsreglen som setter skranken for arbeidstiden. For at det ikke skal gjelde ulike regler for skip registret i NOR og NIS - og som åpenbart ikke er intensjonen, foreslås det derfor med dette at forslaget til ny § 7 tredje ledd utgår som unødvendig i tillegg til henvisningen til skipssikkerhetsloven § 4-3 og 4-4.»

Norsk Forening for Sjøfartsmedisin mener arbeids- og hviletidsbestemmelsene er alt for detaljerte.

11.2.4 Departementets vurdering

Departementet er enig i hovedtrekkene til regulering av arbeids- og hviletid som foreslås av Skipssikkerhetslovutvalget. Bestemmelsene i lovutkastets §§ 23 og 24 er mer detaljerte enn lovens systematikk ellers. De omhandler imidlertid så sentrale spørsmål for den enkelte som hvor lang arbeidstiden skal være og hvor mye hviletid det er krav på, at hovedreglene, så vel som rammene for fravikene fra hovedreglene, må presiseres tydelig. Å basere reglene på funksjonsrettede generelle krav vil ikke gi et sterkt nok vern for den som har sitt arbeid om bord, og dessuten lett komme i strid med internasjonale forpliktelser.

Departementet finner ikke å kunne ta til følge Norges Fiskarlags forslag om å uttrykkelig slå fast i loven at det er hviletidsreglene som setter grense for hvor mye det kan arbeides. Det er riktignok slik at det i praksis først og fremst er hviletidsreglene som setter grense for hvor lenge det kan arbeides på daglig og ukentlig basis. Norge er imidlertid relativt strengt bundet opp til internasjonale bestemmelser om arbeids- og hviletid, og forslaget fra Fiskarlaget er ikke kommet til uttrykk i gjeldende internasjonalt regelverk. Direktiv 2003/88/EF oppstiller dessuten en maksimal grense for hvor mye fiskere kan jobbe på årlig basis, og bestemmelsen er formulert som en arbeidstidsregel og ikke som en hviletidsregel. Disse hensynene er etter departementets syn tungtveiende for å ikke lovfeste forslaget til Norges Fiskarlag.

Unntaksbestemmelsen i lovutkastets § 24 annet ledd gir adgang til å fravike hviletidsbestemmelsene i nødssituasjoner og ved øvelser. Unntaksregelen forutsettes å komme til anvendelse både ved nødssituasjoner på eget skip og nødssituasjoner som gjelder andre havarister og hvor mannskapet deltar i hjelpearbeidet. Tilsvarende anvendelse gjelder for øvelser.

Hviletiden må ses i sammenheng med at den normale arbeidstiden er 8 timer per døgn. Dernest er intensjonen med tredje ledd å videreføre arbeids- og hviletidslovens § 12 nr. 2. Bestemmelsen må forstås slik at hviletiden kan reduseres fra 10 til 6 timer i en 24 timers periode, og at disse timene skal være sammenhengende. Reduksjonen fra 10 til 6 timer kan ikke strekke seg over lengre tid enn 48 timer. Det er derfor ikke tillatt å arbeide 42 timer i strekk. Departementet er enig i at ordlyden i utvalgets utkast til tredje ledd kan være egnet til å misforstå, og fremmer derfor forslag om en ordlyd i tredje ledd som er tilnærmet identisk med nåværende § 12 nr. 2. For å presisere at fravik i tariffavtale ikke henspeiler til hvilken som helst tariffavtale, men en som er bindende for vedkommende arbeidstaker, fremmer departementet forslag om at ordet «bindende» tas inn før «tariffavtale». Departementet er dessuten enig med Sjøfartsdirektoratet i at det ikke gir noen mening i å vise til annet ledd i tredje og fjerde ledd.

For loser vil det være loslovens bestemmelser som kommer til anvendelse i forhold til arbeids- og hviletid. Se punkt 7.4.4.

Efta Surveillance Authority (ESA) har overfor norske myndigheter gitt uttrykk for at en del av unntakene i nåværende arbeids- og hviletidslov ikke er i samsvar med direktiv 1999/63/EF. ESA kommenterer bl.a. unntaket fra hovedregelen om 8 timers arbeidsdag i arbeids- og hviletidslovens § 3 nr. 2, som er foreslått videreført i lovutkastet til Skipssikkerhetslovutvalget, jf. § 4-3 annet ledd. Norske myndigheter er fortsatt i dialog med ESA om implementeringen av direktiv 1999/63/EF. På bakgrunn av denne rettslige usikkerheten fremmer departementet forslag om å ikke innta unntaket uttrykkelig i loven, men heller utvide delegasjonsfullmakten i § 23 siste ledd. På denne måte vil unntaket kunne videreføres i forskrift dersom drøftelsene med ESA viser at det ikke strider mot nevnte direktiv.

Departementet er enig med Norges Rederiforbund i at det er unødvendig å opprettholde bestemmelsen i NIS loven § 7 annet ledd om at den ukentlige arbeidstiden er 40 timer når det foretas en henvisning i første ledd til § 23 i skipssikkerhetsloven. Begrensningen i i NIS loven om 40 timers uke foreslås dermed opphevet. Departementet understreker likevel at ved henvisningen til § 23 i skipssikkerhetsloven, gjelder en 8 timers arbeidsdag med et døgns hvile og fri på offentlig fridag, hvilket gir et prinsipp om en arbeidsuke på 40 timer.

11.3 Forpleining

11.3.1 Gjeldende rett

Sjømannslovens § 41 bestemmer at skipsføreren skal sørge for at mannskapet får god og tilstrekkelig kost, og at han skal føre tilsyn med helseforholdene om bord. Sjødyktighetslovens § 52 første ledd gir Kongen fullmakt til å fastsette nærmere regler om skips forsyning med vann og proviant, herunder mengde, kvalitet og oppbevaring.

11.3.2 Skipssikkerhetslovutvalgets forslag

Skipssikkerhetslovutvalget foreslår i sitt lovutkast § 4-6 en bestemmelse om kosthold og drikkevann som viderefører bestemmelsene i sjømannsloven og sjødyktighetsloven. Utvalget drøfter forholdet til matloven, og konkluderer med at det er hensiktsmessig at også skipssikkerhetsloven gir regler om kvalitet på næringsmidler. Pliktene knyttet til kost som sjømannsloven la på skipsfører, foreslås av utvalget lagt på rederiet.

11.3.3 Høringsinstansenes syn

Mattilsynet viser til at kosthold og drikkevann er omfattet av matloven, og at det vil innebære unødvendig dobbeltregulering å innta bestemmelse om dette i skipssikkerhetsloven. Mattilsynet foreslår derfor at utvalgets lovutkast § 4-6 omformuleres.

Norsk Forening for Sjøfartsmedisin mener lovutkastets § 4-6 bør utgå og primært reguleres gjennom matloven. Innholdet er også delvis regulert gjennom smittevernloven. Foreningen peker også på et overlappende tilsyn mellom Sjøfartsdirektoratet, Mattilsynet og Smittevernkontorene.

11.3.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er behov for en annen tilnærming til reguleringen av forpleining enn den som er gjort av Skipssikkerhetslovutvalget.

Departementet er enig i kommentarene fra Mattilsynet og Norsk forening for Sjøfartsmedisin om at det primært bør være matloven og ikke skipssikkerhetsloven som stiller krav til kvaliteten på kost og drikkevann. Departementet foreslår at lovutkastet i første ledd viser til matloven og forskrifter gitt i medhold av den. Hensikten med henvisningen er å unngå dobbeltregulering, slik at det vil være matloven som regulerer kvaliteten til kost og drikkevann. I hjemmelsbestemmelsen foreslås nevnt at departementet kan gi nærmere regler om proviant-, kjøle- og fryserom slik at det ikke er tvil om at dagens forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om disse forholdene, kan opprettholdes.

Sjømannslovens § 41 gir en lovfestet rett til fri forpleining, hva enten maten serveres om bord eller om det gis kostpenger. Bestemmelsen foreslås opphevet slik at denne retten vil følge av lovutkastets § 26.

For å bedre gjenspeile de innholdsmessige endringene fremmer departementet også forslag om å endre overskriften til «forpleining» i stedet for «kosthold og drikkevann».

11.4 Legemidler og behandling av syke

11.4.1 Gjeldende rett

Sjødyktighetslovens § 52 annet ledd gir Kongen fullmakt til å fastsette nærmere regler om hva skip skal være forsynt med av legemidler. Det følger forutsetningsvis av sjødyktighetslovens § 106 at skipsføreren har rett til å behandle syke og skadede. Plikt til å sørge for behandling av syke eller skadede sjømenn følger av sjømannslovens § 27. Plikten til å behandle syke og skadede passasjerer følger forutsetningsvis av sjølovens § 405 som regulerer bortførerens ansvar for passasjerenes tarv.

11.4.2 Skipssikkerhetslovutvalgets forslag

Skipssikkerhetslovutvalget foreslår i sitt lovutkast § 4-7 en bestemmelse om legemidler og behandling av syke. I utkastet foreslås at skipet skal ha nødvendig utstyr med legemidler, og at syke og skadede i nødvendig utstrekning kan tas under behandling. På bakgrunn av pliktene i sjømannslovens § 27 og sjølovens § 405 mener utvalget det ikke er behov for en pliktregel, men en kompetanseregel i skipssikkerhetsloven. Dessuten foreslår utvalget at det i forskrift kan fastsettes at andre enn skipsføreren har slik kompetanse. Plikten til å sørge for behandling av syke eller skadede sjømenn jf. sjømannslovens § 27, foreslås opprettholdt uendret av utvalget.

11.4.3 Høringsinstansenes syn

Sjøfartsdirektoratet mener det i lovutkastet § 4-7 bør inntas en plikt om at det legges til rette for at syke og skadede får nødvendig behandling enten om bord eller i land, etter mønster fra sjømannslovens § 27 første ledd.

Norges Fiskarlag fremhever at dagens forskriftsverk overlater for mye til apotekenes skjønn, forgodtbefinnende og inntektsbehov når det gjelder å vurdere mengder av ulike typer skipsmedisin. Fiskarlaget mener videre at kravene til skipsmedisinutrustning står i et urealistisk forhold til de faktiske og erfarte behov. Fiskarlaget har tatt initiativ til et prosjekt for å finne en løsning til disse utfordringene og ønsker å komme tilbake til dette når resultatet fra prosjektet foreligger.

11.4.4 Departementets vurdering

Departementet gir sin tilslutning til Skipssikkerhetslovutvalgets forslag til regulering av legemidler og behandling av syke og skadede.

Departementet er enig i utvalgets tilnærming til behandling av syke og skadede og er ikke enig med Sjøfartsdirektoratet i at bestemmelsen bør utformes som en pliktregel. Sjømannslovens § 27 fastsetter er plikt for skipsføreren til å sørge for forsvarlig behandling av sjømenn ved sykdom eller skade. For passasjerer følger en tilsvarende plikt indirekte av sjølovens § 405, dog uten at det er sagt uttrykkelig. Det er således kompetansen til å gi behandling – først og fremst overfor passasjerene – som bør slås uttrykkelig fast i lovs form.

Departementet tar til etterretning kritikken som Norges Fiskarlag retter mot kravene og praksisen knyttet til skipsmedisin, og håper prosjektet som er igangsatt kan gi bidra til bedre tilpassede løsninger.