17 Endringer i sjølovens regler om registrering av skip
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøl.) kapittel 2 foreslås to endringer: I sjøl. § 11 tredje ledd foreslår departementet å senke minstelengden for frivillig registrering av fritidsbåter i NOR til 7 meter. I sjøl. § 13 annet ledd foreslår departementet å utvide meldeplikten ved endringer i eierforhold til også å gjelde for selger av fartøy. Det foreslås også noen redaksjonelle endringer i kapittel 1. Departementet mener det er hensiktsmessig at lovforslagene behandles samtidig med behandlingen av ny skipssikkerhetslov.
17.1 Gjeldende rett
17.1.1 Registrering av fritidsbåter i NOR, sjøl. § 11 tredje ledd
Sjøl. § 11 tredje ledd første alternativ tillater i dag frivillig registrering i NOR av fritidsfartøy med lengde mellom 10 og 15 meter. Ca. 1550 slike fartøy er i dag registrert i NOR, i stor grad på grunn av rettsvernsfordelene registreringen innebærer. Ingen av de øvrige aktuelle registrene for fritidsfartøy (Løsøreregisteret og Småbåtregisteret) er realregistre slik NOR er: I Løsøreregisteret registreres pant på person, ikke gjenstand, og i Småbåtregisteret registreres ikke pant. Imidlertid øker antallet kostbare fritidsfartøy under 10 meter, og Skipsregistrene opplever stor etterspørsel etter pantesikret finansiering for slike fartøy. Med økt verdi øker også eierens behov for å beskytte sitt rettserverv.
For fiskefartøy og skip som hovedsakelig brukes i næringsvirksomhet er det ingen krav til minste lengde for registrering i NOR, jf. sjøl. § 11 tredje ledd annet og tredje alternativ.
17.1.2 Meldeplikt ved endringer i eierforhold, sjøl. § 13 annet ledd
Sjøl. § 13 annet ledd stiller i dag krav om å melde endringer i eierforholdet. Ved salg gis meldingen av kjøperen, men av selgeren hvis salget medfører at skipet ikke lenger er å anse som norsk, sjøl. § 13 annet ledd siste punktum. Skipsregistrene opplever særlig i forbindelse med overdragelse av mindre fartøyer som ikke er pantsatt at det ikke meldes om eierskifte. Årsaken kan være at eier ikke er klar over regelverket eller ikke synes det er bryet eller kostnadene verdt å melde om eierskifte. Det er av stor offentlig interesse at det til enhver tid foreligger korrekt informasjon om hjemmelshaver for fartøy registrert i NOR. Samtidig skaper «hull» i hjemmelskjeden problemer når senere erverver av et skip ønsker å registrere seg som rett hjemmelshaver, jf. sjøl. §§ 35 og 36.
En utvidelse av meldeplikten til også å gjelde selger antas å bli enda viktigere når adgangen til registrering av fritidsfartøy i NOR utvides til å gjelde fartøy ned til 7 meter.
17.2 Utkast i høringsbrev av 9. november 2005
17.2.1 Senking av grensen for frivillig registrering til 7 meter
Etter initiativ fra Skipsregistrene foreslo Nærings- og handelsdepartementet å endre sjøl. § 11 ved å senke minstelengden for frivillig registrering i NOR til 7 meter, som antas å dekke de mest aktuelle båttyper. I tillegg til behovet for finansiering av båter gjennom pant i båten, kan endringen også ha betydning når båtene er i utenlandsk havn og for å hindre tyveri.
I høringsbrevet ble sjøl. § 11 tredje ledd første punktum foreslått endret til:
«Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på begjæring av eieren innføres i skipsregisteret, dersom største lengde er minst 7 meter eller skipet er merkepliktig etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) eller skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet.»
17.2.2 Utvidelse av meldeplikten ved endringer i eierforholdet
Departementet foreslo i samme høringsbrev at plikt til å melde eierskifte også bør pålegges selger for å bøte på manglende registrering. I praksis kan dette løses ved at salgsdokumentet pålegges utferdiget i 2 eksemplarer og innsendes av både kjøper og selger.
I høringsbrevet ble sjøl. § 13 annet ledd siste punktum foreslått endret til:
«Ved salg gis melding av både kjøper og selger, men av selgeren hvis salget medfører at skipet ikke lenger er å anse som norsk.»
17.3 Høringsinstansenes syn
17.3.1 Senking av minstelengden for frivillig registrering til 7 meter
Nordisk Skibsrederforening, Transportbrukernes fellesorganisasjon, Fiskeri- og kystdepartementet, Norges Båtbransjeforbund, Sjøfartsdirektoratet og Finansieringsselskapenes Forening støttet forslaget om å senke minstelengden for frivillig registrering i NOR til 7 meter.
Finansnæringens Hovedorganisasjon uttalte følgende:
«For båteierne vil [forslaget] gi større valgfrihet og bedre finansieringsmuligheter. [Det er] naturlig nok også av betydning at våre medlemsbedrifter, i egenskap av finansinstitusjoner, får bedre sikkerhet for sine utlån.
[...]
Litt mer betenkt er vi over at endringen vil få negative konsekvenser for [Småbåtregisteret]. Registeret er fortsatt i en oppbyggingsfase, og vi legger stor vekt på at det blir etablert som et velfungerende register. [...] Hvis [kr 50 000] er et realistisk anslag, antar vi at [Småbåtregisteret] likevel vil kunne leve med «lekkasjen» til NOR. Vi har imidlertid vært i kontakt med ledelsen i [Småbåtregisteret] som er overbevist om at endringene vil få langt større økonomiske konsekvenser. De går endog så langt som å til å antyde at mye av forutsetningene for å ta over Småbåtregisteret faller bort ved å innføre denne endringen i Sjøloven. [Vi finner] grunn til å be departementet foreta en mer utførlig konsekvensanalyse for å klarlegge de effektene denne omleggingen vil ha for [Småbåtregisteret].»
Fiskeri- og kystdepartementet uttalte følgende:
«Registrering i NOR, med adgang for kreditor til å registrere pant, kan trolig i enkelte tilfeller være positivt når det gjelder heving/fjerning av fartøyer. Selv om ikke eier har interesse av, eller vilje til å fjerne et sunket fartøy, kan det hende at panthavere vil se seg tjent med heving. Økt mulighet for kredittfinansiering av fartøyer i den aktuelle gruppen, vil også kunne medføre at långivere/panthavere stiller krav om kaskoforsikring. Da vil man i tillegg ha en assurandør med interesse i at et sunket fartøy heves.»
Redningsselskapets sikkerhets- og småbåtregister uttalte følgende:
«Prisen for en nyregistrering er kr. 300,-. Fra og med 2006 innføres også et årsgebyr på kr. 100,- per båt. I den kalkylen som legges frem i Deres brev hvor det antas ca. 500 båter som vil velge å registrere seg i NOR i stedet for [Småbåtregisteret] vil den økonomiske konsekvensen være tapte inntekter på kr. 200.000,- det første året og ikke kr. 50.000,- (kr. 150.000,- i nyregistrering og kr. 50.000,- i årsgebyr). Kr. 50.000,- i tapte inntekter er et årlig tap hvert driftsår, fremdeles basert på bare 500 båter.
[...]
En ytterligere konsekvens er den tapte oversikten over småbåter i vårt eget register og det dette vil medføre, ikke bare økonomisk, men også sikkerhets- og oversiktsmessig.
[I] februar [2005] anbefalte [Finansnæringens Hovedorganisasjon] sine medlemmer å kreve at man skal stå i [Småbåtregisteret] før man får forsikret båt og motor. [...] Vi ser klart at FNH kanskje ikke vil anbefale et slikt krav til registrering dersom mange båter forsvinner til Skipsregisteret og igjen vil kvaliteten på vårt register bli forringet.
[...]
Blir det vedtatt å senke grensen for frivillig registrering til 7 meter og vi opplever et stort frafall i eget register, må vi be evt. om en kompensasjon for frafallet av inntekter eller sette opp prisene i registeret noe som vil undergrave vår egen virksomhet. Det vil virke meget useriøst om vi setter opp prisene etter så kort driftstid og det vil medføre en masse negativ oppmerksomhet rundt registeret og vi vil miste potensielle kunder.»
NORBOAT Norges Båtbransjeforbund uttalte følgende:
«NOR er ansett som et meget pålitelig register, og er i dag det eneste kvalitetsmessig fullverdige registeret for fritidsbåter i Norge. Dette er av betydning både for brukere, bransje, og myndigheter. NORBOAT ser det derfor som formålstjenlig at flest mulig fritidsbåter skal ha tilgang til registrering i NOR, og mener grensen bør vurderes senket ned til 5 meter.
[...]
NORBOAT tror ikke det er grunnlag for å konkludere med at en gjennomføring av forslaget vil medføre en reduksjon i kundemassen til Småbåtregisteret. Småbåtregisterets kundemasse representerer en målgruppe som er uavhengig av pantesikret finansiering av båter, og en senking av grensen vil derfor først og skape grunnlag for at flere enn i dag kan få tilgang til båt. På sikt vil dette faktisk kunne resultere i en større kundemasse for Småbåtregisteret enn de har i dag.
[...]
NORBOAT tror en gjennomføring av forslaget vil medføre behov for at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter og bransje for å gjennomgå de krav som ligger til grunn for registrering i NOR.»
Sjøfartsdirektoratet uttalte følgende:
«Forslaget vil imidlertid også få ressurskonsekvenser for Sjøfartsdirektoratet. Det er sannsynlig at 500 nyregistreringer av fartøyer med største lengde mellom 7 og 10 meter er aktuelt i 2006 og at antall registrerte fartøyer i denne kategorier anslås til 3000 etter noen år.
Det er grunn til å anta at 60-70% av fartøyer i denne størrelsen vil bli identifisert og kjenningsmålt innenlands. Det vil være Sjøfartsdirektoratet som vil merke økningen av denne typen oppdrag. [...] Dersom man legger til grunn 7 arbeidstimer pr identitetsbevis, vil økningen utgjøre om lag 1,5 årsverk.
[...]
Økning av identifisering/kjenningssignal i utlandet, vil medføre økt arbeidsbelastning [...] Erfaringsmessig er det tidkrevende å få nødvendig dokumentasjon på plass for disse fartøyene. Et antatt tidsforbruk på 5 arbeidstimer pr identitetsbevis er ikke urimelig, hvilket vil utgjøre om lag et halvt årsverk.
[...]
[U]tstedelse av identitetsbevis ved innenlands identifisering og kjenningsmåling kan bli tapsbringende for direktoratet. Timebasert gebyr for utstedelse av identitetsbevis synes nødvendig å legge til grunn som erstatning for dagens enhetsgebyr [...].
Sjøfartsdirektoratet er også positiv til at det foreslås en gjensidig plikt, både for selger og kjøper til å melde endringer i eierforhold av et skip. Det er vår vurdering at dette vil kunne gi færre gebyrklager og bedre innkrevingshjemmel for Statens innkrevingssentral.»
Finansieringsselskapenes Forening uttaler følgende:
«Etter vår oppfatning vil [forslaget] kunne gi grunnlag for mer betryggende ordninger knyttet til omsetning og finansiering av fritidsbåter i dyrere prisklasser. Vi kan vanskelig se at Redningsselskapets behov for å verne sine inntekter skal være et moment som kan tillegges særlig betydning i denne henseende.»
[...]
Ved en endring av sjøloven som nevnt, må forholdet til Pantelovens § 3-15 iakttas. Etter denne bestemmelse kan det ikke tas salgspant i skip som kan registreres i et realregister. Det blir derfor et spørsmål om denne ordning skal opprettholdes uendret. Gjør man det, må det tas standpunkt til hva som skal skje med eksisterende salgspant i skip det ikke lenger vil være adgang til å ta salgspant i.»
På bakgrunn av innvendingene fra Småbåtregisteret og Finansnæringens Hovedorganisasjon ble saken oversendt Skipsregistrene for kommentar om konsekvensene for Småbåtregisteret. I sitt svarbrev opprettholder Skipsregistrene forslaget om å senke grensen for frivillig registrering av fritidsbåter, og fremholder at det antas å være en liten gruppe fritidsfartøy som velger registrering i NOR. Skipsregistrene opprettholder derfor de tall som fremgår av høringsbrevet.
17.3.2 Utvidelse av meldeplikten ved endringer i eierforholdet
Nordisk Skibsrederforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), NORBOAT Norges Båtbransjeforbund og Sjøfartsdirektoratet støttet forslaget om å utvide meldeplikten ved endringer i eierforholdet.
Fiskeri- og kystdepartementet uttalte følgende:
«I forhold til håndhevelse av enkeltbestemmelser i forurensningsloven og havne- og farvannsloven, er det en fordel med oversiktlige eierforhold. Dette gjelder særlig hvor det er aktuelt å gi pålegg til, eller kreve refusjon av eier av fartøy som utgjør fare enten for ferdsel eller for miljøet. Endringen som pålegger også selger å melde fra om eierskifte vil kunne lette Kystverkets arbeid i enkelttilfeller i den grad registrene oftere vil gi uttrykk for reelle eierforhold.»
NORBOAT Norges Båtbransjeforbund uttalte følgende:
«NORBOAT tror en gjennomføring av forslaget vil medføre behov for krav om melding ved eierskifte, både fra selger og kjøpet. Videre tror vi det vil være viktig å stille krav om melding ved kondemnering og lignende.»
17.4 Departementets vurdering
17.4.1 Senking av minstelengden for frivillig registrering til 7 meter
Småbåtregisteret og Finansnæringens Hovedorganisasjon mener forslaget vil føre til større konsekvenser for Småbåtregistrene enn hva Nærings- og handelsdepartementet skisserer i høringsbrevet. Departementet la derfor på nytt frem spørsmålet for Skipsregistrene, som opprettholdt sin påstand vedrørende konsekvensene for Småbåtregisteret.
Departementet mener på denne bakgrunn at den økonomiske konsekvensen som skisseres i høringsbrevet er mer realistisk enn den konsekvensen som Småbåtregisteret og FNH trekker frem. Etter departementets mening er de samfunnsøkonomiske fordelene ved å utvide adgangen til frivillig registrering langt større en ulempene for Småbåtregisteret, selv om Småbåtregisterets/ FNHs tall skulle legges til grunn. Departementet mener særlig det er grunn til å legge vekt på de økte finansieringsmulighetene og den bedrede kredittsikringen som lovutkastet fører med seg.
Finansieringsselskapenes Forening påpeker at utkastet vil innebære at båter mellom 7 og 10 meter nå vil være å anse som realregistrerbart løsøre, slik at de ikke lenger kan være gjenstand for salgspant, jf. panteloven § 3-15.
Departementet mener det er en nødvendig følge av lovutkastet at det ikke lenger kan avtales salgspant i båter mellom 7 og 10 meter. I praksis er dette neppe et problem: Svært mange båtforhandlere forbeholder seg retten til å videreselge båten før kjøpesummen er betalt, slik at det ikke er adgang til å ta salgspant, jf. pantel. § 3-15 annet ledd.
Departementet ser likevel et behov for at avtale- og utleggspant i båter mellom 7 og 10 meter som har fått rettsvern etter de alminnelige reglene for løsøre før lovens ikrafttredelse, vil både være gyldige og ha rettsvern etter eksisterende regler i en overgangsperiode. Departementet foreslår derfor at dette presiseres i lovutkastet, og antar at en ettårsperiode vil være tilstrekkelig for panthaver og pantsetter til å innrette seg det nye regelverket. Dersom rettsvern ikke er etablert før ikrafttredelsen, vil man kun få rettsvern for pant i båter mellom 7 og 10 i samsvar med reglene for realregistrerbart løsøre i pantel. § 3-3.
Departementet foreslår derfor å opprettholde utkastet til endring av sjøloven § 11 tredje ledd, men med en presisering av forholdet til eksisterende panterettigheter i fartøy mellom 7 og 10 meter.
17.4.2 Utvidelse av meldeplikten ved endringer i eierforholdet
Ingen av høringsinstansene har sett negative konsekvenser ved en utvidelse av meldeplikten. De som har uttalt seg nærmere om forslaget er gjennomgående positive til utkastet.
Departementet foreslår derfor å opprettholde utkastet til endring av sjøloven § 13 annet ledd.
17.4.3 Redaksjonelle endringer om registreringsmyndighet
Departementet fremmer også forslag om endringer i sjølovens § 7 og NIS lovens § 2 av ren redaksjonell karakter. Endringene foreslås i forbindelse med overføring av ansvarsområde for tildeling av navn, kjenningssignal og hjemsted fra Sjøfartsdirektoratet til Skipsregistrene. Bakgrunnen for en overføring av forvaltningsoppgaver fra Sjøfartsdirektoratet til Skipsregistrene er at etatene vil få et sterkere fokus på sine kjerneoppgaver. En overføring vil videre innebære en mer brukervennlig løsning, da prosessene rundt registrering og endring vil bli enklere. Oppgavene som skal overføres er utstedelse av navneattester, tildeling av IMO nummer og tildeling av kjenningssignal. Ettersom de foreslåtte endringene ikke er av materiell betydning, har ikke disse endringsforslagene vært på høring. Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet har imidlertid vært i tett dialog om overføringen av oppgavene.