10 Etterlattepensjon

10.1 Innledning og sammendrag

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har i dag etterlattepensjon gjennom stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven. Som det framgår av punkt 4.3.2 foreslår departementet at hovedprinsippene i dagens regler videreføres i en felles ordning for begge gruppene. Det innebærer at ordningen med netto etterlattepensjon, som ble innført i 2001, blir videreført i den nye loven. Etterlattepensjonsordningen utformes i det vesentlige som etterlattepensjon i Statens pensjonskasse. Det innebærer blant annet at kravet til full opptjeningstid økes. Regjeringsmedlemmer skal ha samme beregningsmåte som stortingsrepresentanter. For å sikre at opptjente rettigheter i dagens ordninger beholdes, foreslås det enkelte tilpasninger for dem som har rettigheter etter gjeldende regler. De eksisterende overgangsordninger for brutto etterlattepensjon foreslås også videreført.

10.2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse

Lov om Statens pensjonskasse har bestemmelser om etterlattepensjon i kapittel 7. Store deler av regelverket for etterlattepensjon i Statens pensjonskasse gjelder i dag for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I tillegg gjelder enkelte særskilte regler i ordningene.

Departementet foreslår at tilknytningen til reglene i lov om Statens pensjonskasse videreføres, se lovforslaget § 6-2. Det innebærer at reglene om etterlattepensjon i det alt vesentlige følger av lov om Statens pensjonskasse. Som hovedregel er etterlattepensjoner en nettoberegnet ytelse, se lov om Statens pensjonskasse § 33 for enke- og enkemannspensjon og § 38 for barnepensjon. Netto etterlattepensjon gjelder for etterlatte etter dem som ble medlemmer i pensjonsordningen 1. juli 2000 og senere. Etterlatte etter dem som ble medlemmer før denne datoen, får en inntektsprøvd bruttopensjon når gjenlevende er født før 1. juli 1950. Når gjenlevende er født 1. juli 1950 eller senere gjelder i hovedsak reglene om netto etterlattepensjon. En særskilt gruppe etterlatte får likevel etterlattepensjonen beregnet som bruttopensjon uten inntektsprøving. Det gjelder når gjenlevende er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Statens pensjonskasse første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.

Det vil være behov for enkelte særlige regler, blant annet knyttet til dem som har opptjening i dagens pensjonsordninger. Se ellers gjennomgangen i punktene nedenfor.

10.3 Vilkår for rett til etterlattepensjon

Reglene om etterlattepensjon omfatter gjenlevende ektefelle og barn under 20 år etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, se lovforslaget § 6-1.

De som mottar etterlattepensjon etter dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom en overgangsregel, se lovforslaget § 9-2 femte ledd.

Det kan ytes etterlattepensjon når en stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem dør. Etter tidligere stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer foreslås det at kravet til medlemstid i ordningen skal være minst 3 år, men slik at også opptjeningstid etter dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer regnes med. Dette vil være en videreføring av minstekravet i dag.

Det vises til lovforslaget § 6-3.

Vilkår for øvrig følger av henvisningen til lov om Statens pensjonskasse i § 6-2. Blant annet inntrer ikke retten til etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. I enkelte tilfeller kan det likevel gis rett til ektefellepensjon i disse tilfellene dersom særskilte grunner foreligger. Reglene for opphør av etterlattepensjon omtales i punkt 10.5.

10.4 Beregning av etterlattepensjon

Pensjonens størrelse avhenger av pensjonsgrunnlag, opptjeningstid i ordningen og om det ytes netto- eller bruttopensjon.

Pensjonsgrunnlaget, det vil si inntekten som legges til grunn for beregningen av pensjonen, fastsettes på tilsvarende måte som for uførepensjon, se punkt 9.4. Det innebærer at når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør, foreslår departementet at pensjonsgrunnlaget skal være det opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde på tidspunktet for dødsfallet. De som er etterlatte etter personer som har fratrådt, får pensjonsgrunnlaget oppregulert i samsvar lønnsveksten. I tillegg foreslås det en særskilt reguleringsbestemmelse for tilfeller der dødsfallet finner sted etter 67 år. Pensjonsgrunnlaget skal fra 67 år reguleres i samsvar lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Dette skyldes at pensjonsgrunnlaget ved beregning av etterlattepensjon som utgangspunkt skal svare til pensjonsgrunnlaget ved beregning av alderspensjon.

Det vises til lovforslaget § 6-4.

Pensjonens størrelse avhenger også av opptjeningstiden i ordningen. Opptjeningstiden fastsettes på samme måte som ved beregning av uførepensjon, se punkt 9.4. Det medfører blant annet at opptjeningstid før lovens ikrafttredelse omregnes slik at 1 års tidligere opptjeningstid som stortingsrepresentant regnes som 2,5 år ved pensjonsberegningen. Videre vil 1 år som regjeringsmedlem regnes som 5 år ved pensjonsberegningen.

Det vises til lovforslaget § 6-5.

På samme måte som for uførepensjon foreslås det at kravet til full opptjeningstid er 30 år når stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet dør fra vervet eller stillingen. Det gjelder også der avdøde tidligere har hatt slikt verv eller stilling og har opptjeningstid etter dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Ved beregning av etterlattepensjon etter tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer hvor avdøde ikke hadde slik opptjeningstid, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. De øvrige beregningsreglene framgår av lov om Statens pensjonskasse. Denne loven regulerer også i hvilke tilfeller det skal gis etterlattepensjon i form av nettopensjon eller bruttopensjon, jf. punkt 10.2.

Det vises til lovforslaget § 6-6.

10.5 Opphør av etterlattepensjon

Reglene for opphør av etterlattepensjon følger i dag lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at reglene videreføres, se lovforslaget § 6-7.

Etterlattepensjonen til gjenlevende ektefelle opphører når gjenlevende dør eller vedkommende inngår nytt ekteskap. Pensjonen kan på visse vilkår igangsettes igjen dersom det nye ekteskapet tar slutt på grunn av død eller skilsmisse.

Barnepensjonen utbetales til og med måneden barnet fyller 20 år.

Det vises til lovforslaget § 6-7.