7 Alderspensjon opptjent etter gjeldende regler for stortingsrepresentanter

7.1 Innledning og sammendrag

Det framgår av Innst. 83 S (2009–2010) at rettigheter som er opptjent etter dagens ordninger skal beholdes. Det heter i innstillingen blant annet:

”Opptjente rettigheter beholdes. Stortingsrepresentanter med 12 års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjening i nåværende ordning med X/12-deler. Disse fortsetter opptjening i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning. Opptjening etter 75-årsregelen opphører fra det tidspunkt pensjonsordningen lukkes. De som har startet opptjening, men ikke fullført, får ikke rett til fortsatt opptjening i den gamle ordningen. Også regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening (6 år pr. 1. oktober 2009) vil kunne ha pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon kan ikke overstige det vedkommende ville fått etter gammel ordning.”

Dermed skal stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har opptjent rett til full alderspensjon etter dagens ordninger, fortsatt få pensjonen beregnet etter dagens regler. For stortingsrepresentanter videreføres reglene i lovforslaget kapittel 3. Fram til pensjon som er opptjent etter dagens ordninger er faset ut, vil en rekke politikere få alderspensjon som er delvis opptjent etter dagens regler og delvis i den nye ordningen (lovforslaget kapittel 2, se kapittel 6 i proposisjonen her).

Kapittel 3 i lovforslaget gjelder dem som har alderpensjon etter dagens regler og andre som har opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter, se lovforslaget § 3-1.

Punkt 7.2 gjelder opptjeningstid for rett til alderspensjon etter kapittel 3. Det foreslås at dagens regler for beregning av opptjeningstid videreføres.

I punkt 7.3 redegjøres det for når alderspensjon kan tas ut. I punkt 7.4 foreslår departementet enkelte presiseringer i 75-årsregelen. Det gjelder spørsmålet om statsrådstid skal telle som opptjeningstid ved anvendelsen av regelen, og hvilke inntekter som skal regnes med etter inntektsgrensen for bortfall av pensjon. Under punkt 7.5 omtales departementets forslag om at det innføres en begrenset mulighet til uttak av pensjon fra gjeldende pensjonsordning fra 62 år.

Under punkt 7.6 foreslås det en presisering av regelen om at pensjonen faller bort ved arbeid i statlig eller kommunal tjeneste. Det foreslås også at regelen om at pensjonen faller bort ved verv som kommunalt ombud, skal gjelde både for tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Beregning av pensjon som er opptjent etter dagens regler omtales i punkt 7.7. Reglene som gjelder nå videreføres, herunder reglene om levealdersjustering og individuell garanti som ble innført med virkning fra 1. januar 2011. Videre omtales reglene om beregning av pensjon som tas ut før 65 år.

Dersom en person har opptjening i både dagens og ny ordning, gjelder en regel om begrensning av samlet pensjon. Dersom utbetaling skal begrenses, er det pensjonen fra den nye ordningen som skal settes ned. Det vises til omtale i kapittel 6, se punkt 6.4.

7.2 Opptjeningstid for rett til alderspensjon

For å ha rett til alderspensjon etter stortingspensjonsloven, er det krav til en viss pensjonsgivende tid (opptjeningstid) i ordningen. Hvor lang denne tiden er, har også betydning for utmåling av pensjonen. Det slås fast i loven at en person som har deltatt i minst tre stortingssesjoner har rett til alderspensjon. Det er tilstrekkelig at vedkommende har fungert som representant i minst seks måneder i hver sesjon for at sesjonen skal regnes som ett års pensjonsgivende tid. Det er særlige regler for vararepresentanter. Det vises til punkt 3.2.2.

Reglene om opptjeningstid etter stortingspensjonsloven framgår av § 2 første til tredje ledd. Når loven oppheves, vil det være behov for å videreføre disse reglene i den nye loven. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å ta inn detaljerte regler om tidligere opptjeningstid i den nye loven. Departementet foreslår at reglene om opptjeningstid videreføres ved at tiden beregnes ved å henvise til den tidligere lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

Det vises til lovforslaget § 3-2 første ledd.

Etter lovforslaget 3-2 andre ledd kan tid som regjeringsmedlem på visse vilkår medregnes som opptjeningstid etter lovforslaget kapittel 3. Forslaget får særlig betydning ved anvendelse av den såkalte 75-årsregelen, se punkt 7.4.2 nedenfor. Forslaget får også betydning for regjeringsmedlemmer som har opptjent for kort tid til at det er opptjent rett til pensjon etter kapittel 4.

Minstekravet på tre års opptjeningstid for rett til alderspensjon videreføres i lovforslaget § 3-3. Som redegjort for i punkt 3.5.2 vil tid i andre tjenestepensjonsordninger som omfattes av samordningsloven kunne medregnes for å oppfylle treårskravet. Departementet viser til at opptjening etter lovforslagets kapittel 3 og 4 i denne sammenheng regnes som to forskjellige pensjonsordninger. Se lovforslaget § 1-3 andre ledd og omtale i punkt 5.2.

Ved overgangen til ny ordning vil det kunne være noen stortingsrepresentanter som har kortere opptjeningstid enn tre år. Dersom disse blir innvalgt på Stortinget etter lovens ikrafttredelse vil de tjene opp rettigheter etter kapittel 2. For å forhindre at disse mister rett til pensjon for den tidligere opptjeningstiden, foreslår departementet at det kan gis adgang til å medregnes opptjeningstid etter kapittel 2 for å oppfylle minstekravet på tre år. Det vises til lovforslaget § 3-3 andre punktum.

7.3 Generelt om uttak av alderspensjon

Reglene for uttak av alderspensjon framgår av lovforslaget § 3-4. Etter første ledd kan pensjonen tas ut fra 65 år. Dette vil være en videreføring av hovedregelen i dagens ordning.

Pensjonen kan i visse tilfeller tas ut tidligere enn 65 år. I dagens ordning kan pensjonen på visse vilkår tas ut tidligere når summen av alder og tjenestetid er 75 år. Denne ordningen videreføres for opptjening etter den gjeldende stortingspensjonsloven, men det foreslås enkelte klargjøringer. Se punkt 7.4.

For dem som ikke har rett til å ta ut alderspensjon etter 75-årsregelen, foreslår departementet at det innføres en ordning med fleksibelt uttak av alderspensjon før 65 år, men tidligst fra 62 år. Verdien av pensjonen i perioden 65–67 år foreslås å kunne fordeles over en uttaksperiode fram til 67 år. Se punkt 7.5.

Ved uttak av pensjon fra 65 år er det i dag adgang til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det kan imidlertid ikke tas ut alderspensjon i dagens ordning så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Disse reglene foreslås videreført for uttak av pensjon etter lovforslaget kapittel 3. Det foreslås enkelte presiseringer. Se punkt 7.6.

7.4 Uttak av alderspensjon etter 75-årsregelen

7.4.1 Innledning

Etter stortingspensjonsloven § 2 fjerde ledd kan alderspensjon tas ut før fylte 65 år når summen av alder og tjenestetid er 75 år. Denne 75-årsregelen ble innført da dagens lov ble vedtatt i 1981, som alternativ til å senke pensjonsalderen. Administrasjonskomiteen uttalte i Innst. O. nr. 101 (1980-1981) blant annet følgende:

"Komiteen viser til at denne endringen vil innføre en form for fleksibel pensjonsalder. Den vil imøtekomme det behov som er tilstede for at representanter som trer ut av Stortinget, og som har få år igjen til pensjonsalder, kan få pensjon uten en omstendelig søknadsprosedyre overfor Pensjonsstyret. Erfaring viser at disse ofte kan komme i en vanskelig stilling i så få yrkesaktive år som gjenstår for dem."

Formålet med bestemmelsen var altså å ivareta de stortingsrepresentantene som ville få en vanskelig situasjon når de forlater Stortinget og har få år igjen til pensjonsalderen.

Pensjonsutvalget uttalte i Dokument nr. 19 (2008–2009) at selv om fortsatt opptjening etter 75-årsregelen vil bli avviklet, må regelverket være tydelig. Bakgrunnen for at Pensjonsutvalget tar opp denne problemstillingen, er at Riksrevisjonen i en rapport 25. juni 2008 konkluderte med at flere tidligere stortingsrepresentanter hadde mottatt pensjon uberettiget etter 75-årsregelen. Riksrevisjonens rapport førte til at Stortingets presidentskap nedsatte et utvalg som fikk i oppdrag å granske saken (Kjønstadutvalget). Utvalget avga sin rapport ”Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av stortingspensjoner” 8. januar 2009.

Kjønstadutvalget pekte på flere uklare forhold ved praktiseringen av 75-årsregelen, se nærmere punkt 7.5.2 om medregning av tid som statstråd som opptjeningstid i stortingspensjonsordningen og punkt 7.5.3 om inntektsprøving etter 75-årsregelen.

7.4.2 Medregning av statsrådstid

Den tid en stortingsrepresentant har vært medlem av regjeringen kan medregnes som pensjonsgivende dersom tiden ikke har vært pensjonsgivende etter lov om pensjonsordning for statsråder, jf. stortingspensjonsloven § 2 tredje ledd andre punktum. Medregningen gjelder selv om Grunnloven § 62 bestemmer at en statsråd ikke samtidig kan være stortingsrepresentant, og selv om statsråder innbetaler innskudd til statsrådsordningen, og ikke til stortingsordningen. Bestemmelsen er praktisert slik at all statsrådstid medregnes, også der vedkommende ikke er innvalgt på Stortinget. Medregning av slik tid får betydning for når en person kan ta ut pensjon etter 75-årsregelen. Tiden regnes da også med ved beregningen av pensjonen.

Kjønstadutvalget har vurdert praktiseringen av bestemmelsen. Utvalget konstaterer at lovens forarbeider ikke gir nærmere holdepunkter for hvordan bestemmelsen skal forstås. Utvalget påpeker at det bør skilles mellom statsrådstid som er sammenfallende med tid innvalgt på Stortinget og statsrådstid som ikke er sammenfallende. Sistnevnte gruppe omfatter tid der en person har sittet i regjering før vedkommende ble valgt inn på Stortinget, eller har sittet i regjeringen etter at valgperioden på Stortinget er avsluttet.

I den grad det er sammenfallende tid peker utvalget på at den praksis som er fulgt går ut over det som følger av stortingspensjonsloven, og at bare medregning av statsrådstid inntil tre år kan forankres i lovens ordlyd. Statsrådstid som er lenger enn tre år kan dermed etter utvalgets syn ikke medregnes i stortingsordningen etter den nevnte lovbestemmelsen. Det skyldes at tre års opptjeningstid som statsråd gir selvstendig pensjonsrett i pensjonsordningen for statsråder.

Når det gjelder statsrådstid som ikke er sammenfallende med tid innvalgt på Stortinget, peker utvalget på at det tidsrom som vedkommende har vært statsråd, har han eller hun ikke vært valgt inn på Stortinget, ikke deltatt i dets virksomhet, og ikke fungert som stortingsrepresentant. Utvalget viser til at de sterkeste juridiske argumenter taler for at tiden ikke skal telle som stortingstid. Samtidig peker utvalget på at

“langvarig og konsekvent praksis fra Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter taler i motsatt retning.”

Utvalget konkluderer med at det vanskelig kan se at statsrådstid som ikke er sammenfallende med den tiden et regjeringsmedlem har vært valgt inn på Stortinget, kan telle i forhold til 75-årsordningen. Det gjelder tid som statsråd før eller etter perioder som innvalgt på stortinget.

Som det er redegjort for i punkt 3.2.2 kom Stortingets konstitusjonelle kontor til at praksisen med hensyn til å likestille statsrådstid med stortingstid etter pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, har et rettmessig, dvs. juridisk holdbart grunnlag, basert på sedvanerettsdannelse. Den bør derfor opprettholdes også for fremtidige tilsvarende søknader, så lenge lovgrunnlaget ikke blir endret. Stortingets presidentskap sluttet seg til dette gjennom vedtak 29. januar 2009.

Som Kjønstadutvalgets rapport har avdekket, medregnes statsrådstid i stortingsordningen etter gjeldende praksis i større utstrekning enn ordlyden i loven gir grunnlag for. Departementet mener at denne praksisen bør vurderes i forbindelse med at det skal gis en ny lov. Departementet vil peke på at statsrådstid som ikke er sammenfallende med stortingstid, mangler tilknytning til stortingsordningen. Departementet foreslår at tilknytningen til Stortinget bør være avgjørende for om tiden skal medregnes ved 75-årsregelen som gjelder for stortingsrepresentanter. Det innebærer at statsrådstid som ikke har vært sammenfallende, ikke lenger skal kunne regnes med som opptjeningstid i forhold til 75-årsregelen for stortingsrepresentanter.

Statsrådstid som faller sammen med tid personen har vært innvalgt på stortinget bør etter departementets syn fortsatt medregnes. Departementet foreslår at dette skal gjelde for all sammenfallende tid. Når tiden skal medregnes i forhold til 75-årsregelen, som ikke har noe motstykke for statsråder, kan ikke departementet se at det er grunnlag for å sette en treårsgrense. Det foreslås at det presiseres i lovteksten at denne tiden bare skal kunne medregnes som opptjeningstid etter kapittel 3 i loven så lenge den ikke samtidig medregnes i alderspensjonen for regjeringsmedlem etter lovens kapittel 4, dvs. fra 65 år.

Det vises til lovforslaget § 3-2 andre ledd.

7.4.3 Inntektsprøving etter 75-årsregelen

Etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd bortfaller rett til alderspensjon etter 75-årsregelen dersom ”vedkommende har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid”. Det foreligger en klar og konsekvent praksis som innebærer at grensen for hvor stor arbeidsinntekt en pensjonist kan ha i løpet av et kalenderår uten at det får betydning for retten til pensjon utgjør høyeste pensjon for tidligere stortingsrepresentanter (495 594 kroner per 1. mai 2011). Arbeidsinntekt over denne grensen fører til at pensjonen i sin helhet faller bort. Det er bare den faktiske inntekten som har betydning. Pensjonisten har ingen plikt til å prøve å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Dersom den tidligere stortingsrepresentanten har inntekter som svarer til høyeste pensjon på søknadstidspunktet, vil vedkommende ikke ha rett til stortingspensjon. Det følger av at loven bruker begrepet "har" tilsvarende inntektsgivende arbeid.

Både Kjønstadutvalget og Riksrevisjonen har lagt disse utgangspunktene til grunn som gjeldende rett for bortfall av alderspensjon ved inntektsarbeid. Det kan imidlertid være behov for en nærmere presisering av inntektsbegrepet, og av hvordan inntektene skal tidfestes.

Det er inntekter som skriver seg fra ”tilsvarende inntektsgivende arbeid” som skal legges til grunn ved inntektsprøvingen. Det innebærer at det bare er inntekter som har sammenheng med arbeid som er relevant, og ikke kapitalinntekter. Som arbeidsinntekt regnes lønnsinntekter, godtgjørelse for foredrag, styrehonorar og royalty som forfatter. Renter på bankinnskudd, aksjeutbytte, leieinntekter og forpaktningsavgift vil vanligvis være avkastning på kapital.

Kjønstadutvalget viser til at det er Skatteetaten som har de beste forutsetningene for å avgjøre hva som er arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Utvalget mener i tråd med dette at inntektsbegrepet må følge skattelovens begrep "personinntekt" og folketrygdlovens begrep "pensjonsgivende inntekt", som i det store og hele er sammenfallende. Departementet foreslår at det i tråd med dette presiseres i loven at arbeidsinntekt som regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 skal legges til grunn. At samme inntektsbegrep benyttes i skatteretten, trygderetten og i de enkelte pensjonslover bidrar til en harmonisering og forenkling av regelverket. En pensjonist kan ha arbeidsinntekt i utlandet som ikke er pensjonsgivende etter folketrygdloven. Hensynet bak inntektsprøvingen tilsier at også slik inntekt skal regnes med. På samme måte som inntekt fra Norge vil inntekt fra utlandet redusere pensjonsbehovet. Departementet foreslår at det presiseres at arbeidsinntekt i utlandet av samme art som pensjonsgivende inntekt regnes med ved inntektsprøvingen.

Det vises til lovforslaget § 3-4 andre ledd.

Et annet spørsmål i forbindelse med inntektsprøvingen har vært om inntektene er "faste og sikre" eller "sporadiske og usikre". I Dokument nr. 17 (2002-2003) som omhandler godtgjørelser knyttet til vervet som stortingsrepresentant, ble det uttalt om praktiseringen av inntektsbegrepet i 75-årsordningen:

”Dette tolkes slik at man kan ha sporadiske/usikre inntekter ved siden av pensjonen, men den samlede inntekt kan ikke overstige høyeste pensjon, fra 1. oktober 2002 kr 359 700 pr. år.”

Kjønstadutvalget konstaterer at

”hvis det er den samlede arbeidsinntekten som legges til grunn ved inntektsprøvingen, må sporadiske og usikre inntekter likestilles med faste og sikre inntekter. Med dette blir uttrykket sporadiske og usikre inntekter uten rettslig betydning i forhold til bestemmelsen om rett til alderspensjon etter 75-årsordningen. Ekspertutvalget mener at man ikke kan skille mellom ulike inntektstyper etter disse kriteriene.”

Departementet viser til at formålet med å innføre 75-årsregelen var å ivareta de stortingsrepresentantene som hadde lang funksjonstid på Stortinget og som hadde problemer med å livnære seg fram til pensjonsalderen. Departementet kan ikke se at det bør ha betydning om inntekt skriver seg fra faste eller usikre arbeidsforhold. Det sentrale bør være om den enkelte har behov for pensjon fordi inntekten er for lav. Ved å knytte inntektsbegrepet til ”pensjonsgivende inntekt” i folketrygdloven § 3-15, blir det avklart at sondringen mellom ”faste og sikre” og ”sporadiske og usikre” inntekter er uten betydning.

Stortingspensjonsloven ikke har regler for tidfesting (periodisering) av inntekt i forbindelse med inntektsprøving. Kjønstadutvalget mener at arbeidsinntekten må periodiseres som i skatteretten, det vi si at arbeidsinntekter skattlegges det året de kommer til utbetaling (kontantprinsippet). For eksempel vil styrehonorar, vederlag for konsulentvirksomhet, inntekt fra boksalg mv. skattlegges i utbetalingsåret, selv om inntektene skriver seg fra tidligere år.

Gjennom å lovfeste inntektsbegrepet til ”pensjonsgivende inntekt” som i folketrygdloven § 3-15, legger departementet til grunn at periodiseringen av inntekten vil følge de skatterettslige prinsippene, dvs. kalenderåret hvor inntekten er utbetalt. Det foretas da en sammenligning på årlig basis ved at årlig pensjon sammenlignes med årlig inntekt. Når en har hatt inntekt bare i deler av året, skal sammenligningen skje ved at inntekten fordeles over hele kalenderåret dersom en har hatt pensjon hele kalenderåret.

Når pensjon tilstås eller opphører i løpet av året, må det foretas en månedlig eller forholdsmessig sammenligning av inntekt og pensjon etter at pensjonen er tilstått. Det er ikke relevant for anvendelsen av 75-årsregelen hva man tjener før eller etter at en mottar pensjon. Dermed kan en ha hatt en inntekt som overskrider høyeste pensjon før pensjonsretten inntreffer, bare den reduseres til mindre enn høyeste pensjon fra denne utbetales. Ved overgang til ordinær alderspensjon i stortingsordningen ved 65 år kan en etter reglene for denne fritt kombinere arbeid i privat sektor uten at det får betydning for pensjon som er mottatt tidligere i samme år.

Feriepenger er i en spesiell stilling når et arbeidsforhold opphører. Arbeidstakeren vil da kunne velge å få feriepengene utbetalt med en gang, eller utsette utbetalingen til året etterpå. Det er ikke rimelig at dette valget av utbetalingstidspunkt av feriepenger ved opphør av arbeidsforhold skal få betydning for inntektsprøvingen. Departementet foreslår at det lovfestes at feriepenger som skriver seg fra opphørte arbeidsforhold skal holdes utenfor inntektsprøvingen. Dette er i tråd med den praksis som har vært fulgt. Det vises til lovforslaget § 3-4 andre ledd.

Inntektsgrensen har til nå vært satt til høyeste stortingspensjon til enhver tid. Tidligere ble pensjonen fastsatt ut fra den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Pensjonene, og dermed også inntektsgrensen, ble dermed regulert i samsvar med økningen i godtgjørelsen. Fra 1. januar 2011 ble det innført nye reguleringsregler i pensjonsordningen, og det ble også gitt regler om pensjonsgrunnlag, se punkt 3.2.2. Som det framgår der vil pensjonsgrunnlaget kunne variere noe. Departementet mener at det må være en generell regel om inntektsgrense. Rimelighetshensyn tilsier en felles grense som også vil være viktig for at den enkelte skal kunne gjøre seg kjent med den aktuelle grensen. Administrative hensyn taler også for en felles grense. Departementet foreslår i punkt 7.7.1 at pensjonsgrunnlaget for dem som er stortingsrepresentanter ved lovens ikrafttredelse settes til den årlige bruttogodtgjørelsen på dette tidspunktet. Det foreslås at den generelle inntektsgrensen knytter seg til dette pensjonsgrunnlaget, og reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.

Det kan forekomme tilfeller der en person fyller vilkårene for både uførepensjon etter lovforslaget og alderspensjon etter 75-årsregelen. Departementet foreslår at det presiseres at alderspensjon etter 75-årsregelen ikke kan tas samtidig med uførepensjon.

Det vises til lovforslaget § 3-4 andre ledd.

7.5 Fleksibelt uttak av alderspensjon i perioden 62–67 år

I den nye ordningen med alderspensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, jf. kapittel 7, foreslås det å innføre rett til å ta ut alderspensjon fra 62 år etter samme prinsipper som i folketrygden. Uttaket vil være nøytralt, slik at pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Uttaket kan kombineres med arbeidsinntekt. Det stilles heller ikke krav om at folketrygdens alderspensjon tas ut samtidig.

Regler for uttak av pensjon fra dagens bruttoordninger er ikke omtalt i Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap som ligger til grunn for anmodningsvedtaket av 10. desember 2009. Dette er heller ikke drøftet i Pensjonsutvalgets innstilling. En del stortingsrepresentanter vil ha opptjening dels i gammel og dels i ny pensjonsordning. Disse vil kunne ønske å ta ut all opptjent pensjon samtidig. Det samme vil kunne gjelde for regjeringsmedlemmer.

Dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som skal videreføres for opptjente rettigheter, er bruttoordninger med særlig gunstige opptjenings- og beregningsregler. Disse ordningene inngår i samordningsregelverket for offentlige tjenestepensjoner. Det er ikke innført fleksibilitet i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene eller lovfestede tjenestepensjonsordninger for særlige yrkesgrupper, herunder stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er imidlertid innført levealdersjustering i disse ordningene med virkning fra 1. januar 2011. Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes med hjemmel i folketrygdloven for årskull fra og med 1943-kullet. Levealdersjusteringen og samordningen med folketrygdens alderspensjon skjer fra 67 år.

Etter departementets syn må spørsmålet om det skal innføres fleksibelt uttak i dagens ordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vurderes ut fra at det ikke ble innført fleksibilitet i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene. De ulike bruttoordningene i offentlig sektor er bygget opp etter de samme hovedprinsippene, og de er knyttet sammen gjennom et omfattende og detaljert regelverk for samordning av bruttopensjoner (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser med forskrifter). Dette gjør at det vil være svært utfordrende å innføre fleksibelt uttak kun i enkelte av ordningene. Blant annet måtte en da samordne pensjoner som dels er fleksible og dels ikke er fleksible. Dette vil kreve omfattende endringer i regelverket, og det vil kunne bli krevende å unngå utilsiktede/uheldige virkninger.

Departementet mener at dersom det skal innføres en form for fleksibilitet for pensjon opptjent i dagens ordninger, bør det skje på en slik måte at en ikke griper inn i de gjeldende samordningsbestemmelsene. En enkel og praktikabel løsning kan være at de som har opptjente rettigheter i dagens pensjonsordninger, skal kunne ta ut verdien av den pensjonen de har rett til fra 65 til 67 år fleksibelt fra en tidligere alder, tidligst fra 62 år som i den nye ordningen og i folketrygden. Et slikt opplegg innebærer at pensjonen beregnes etter vanlige regler fra 67 år. Fra denne alderen skal tjenestepensjonen levealdersjusteres. Samordning med alderspensjonen fra folketrygden inntrer dessuten tidligst fra 67 år. Departementet foreslår at det gis adgang til å ta ut alderspensjon etter lovens kapittel 3 fra 62 år i tråd med opplegget som er skissert over.

Formålet med adgangen til å kunne ta ut alderspensjonen allerede fra 62 år som skissert over, er å gi mulighet til å ta ut pensjon fra samme tidspunkt som folketrygdens alderspensjon og alderspensjon etter den nye ordningen for stortingsrepresentanter. For de som omfattes av 75-årsregelen er det ikke det samme behovet for fleksibelt uttak. For å unngå uheldige tilpasninger, bør den fleksible pensjonen ikke kunne kombineres med pensjon etter 75-årsregelen. Den som velger å ta ut fleksibel alderspensjon bør etter departementets oppfatning være avskåret fra å benytte 75-årsregelen. Tidligere stortingsrepresentanter som har rett til å ta ut tidligpensjon i form av avtalefestet pensjon fra offentlig sektor, får dekket sitt behov for tidligpensjonering. Det samme gjelder avtalefestet pensjon i privat sektor som ytes som tidligpensjon etter en overgangsordning.

Det vises til lovforslaget § 3-4 tredje ledd.

For de tilfellene hvor behovet for tidligpensjonering blir dekket gjennom avtalefestet pensjon, foreslår departementet at alderspensjon fra stortingsordningen ikke kan tas ut fleksibelt i samme tidsrom. Det samme gjelder dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, uførepensjon fra folketrygden eller uførepensjon etter lovforslaget.

Det vises til lovforslaget § 3-4 fjerde ledd.

Ny avtalefestet pensjon fra privat sektor er en livsvarig ytelse med fleksibelt uttak. Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med denne ytelsen tidligst fra 67 år, og samordnes da som om alt uttaket har skjedd samtidig. Uttak av denne ytelsen er dermed ikke til hinder for å benytte adgangen til fleksibelt uttak av alderspensjon etter lovforslaget § 3-4 tredje ledd.

7.6 Bortfall av pensjon ved arbeid i statlig eller kommunal tjeneste

Etter stortingspensjonsloven § 2 femte ledd faller alderspensjonen bort dersom ”pensjonssøkeren er medlem av Storting eller Regjering, eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling”. Statsrådspensjonsloven har en tilsvarende bestemmelse i § 2 tredje ledd. Videre framgår det av statsrådspensjonsloven § 2 fjerde ledd at ”heltidsstilling som kommunalt ombud” også skal føre til bortfall av pensjon. Stortingspensjonsloven har ikke en tilsvarende bestemmelse.

Normalt vil det være rimelig klart hva som vil være ”offentlig eller kommunal tjeneste”, men det kan tenkes stillinger der det er tvil om stillingen er av offentlig karakter. Tilsatte i statlig og kommunal forvaltning vil være omfattet. Når selvstendige rettssubjekter utøver virksomhet som tradisjonelt har vært utført av det offentlig kan det reises spørsmål om et ansettelsesforhold i disse virksomhetene skal medføre at pensjonen bortfaller. I slike tilfeller vil det bero på en konkret helhetsvurdering om ansettelsesforholdet skal medføre at pensjonen bortfaller. Momenter som vil kunne ha betydning for avgrensningen er om virksomheten har offentlig tjenestepensjonsordning, hvordan virksomheten er organisert juridisk og hvilken tjenesteyting virksomheten driver. Departementet legger til grunn at gjeldende praksis knyttet til bestemmelsen videreføres. Det innebærer at for eksempel ansettelse i et helseforetak skal omfattes. Departementet foreslår imidlertid at uttrykket ”offentlig eller kommunal tjeneste” erstattes med ”statlig eller kommunal tjeneste”.

Begrepet hovedstilling er ikke nærmere definert i lovene eller forarbeidene. Begrepet var opprinnelig hentet fra den tidligere tjenestemannsloven, og sto da i motsetning til begrepet bistilling. Senere gikk man bort fra denne sondringen, og dagens tjenestemannslov bruker nå begrepet deltidsstilling der det gis særskilte regler for ansatte med redusert arbeidstid.

Det framgår av rapporten fra Kjønstadutvalget at utvalget har funnet at begrepet ”hovedstilling i offentlig sektor” er brukt forskjellig gjennom praksis. I de tilfeller utvalget har funnet fram til har nedre grense ligget mellom 70 og 80 prosent stilling. Utvalget mener at grensen bør gå ved ca. 2/3 av ordinær arbeidstid, men at det mellom 60 og 80 prosent stilling bør utøves noe skjønn.

Departementet foreslår at en går bort fra begrepet hovedstilling som ikke lenger benyttes i tjenestemannsloven. Etter departementets syn bør det settes en klar grense, slik at en unngår en skjønnsmessig vurdering. Dette vil skape forutsigbarhet for pensjonistene. Med henvisning til Kjønstadutvalgets forslag tilrår departementet at grensen for hvor stor stillingsandel som fører til bortfall av pensjon settes ved 80 prosent av ordinær arbeidstid i stilling i offentlig sektor. I forhold til Kjønstadutvalget innebærer dette en noe mildere grense, men uten skjønn.

Det vises til lovforslaget § 3-4 sjette ledd.

Det er en særlig bestemmelse i statsrådspensjonsloven om at ”heltidsstilling som kommunalt ombud” også skal føre til bortfall av pensjon. Regelen ble inntatt i statsrådspensjonsloven ved lov 26. mai 2000 nr. 37. Bakgrunnen for tilføyelsen var at det er i samsvar med det øvrige regelverket om at statsrådspensjon ikke kan kombineres med arbeidsinntekt som har sammenheng med en fulltidsstilling innenfor kommunal eller statlig sektor, jf Ot. prp. nr. 94 (1998–99).

En tilsvarende endring ble ikke foreslått samtidig for stortingsordningen. Departementet mener at for framtiden bør det være samme regel for tidligere stortingsrepresentanter og statsråder. Departementet foreslår at regelen om bortfall av pensjon ved verv som kommunalt ombud skal gjelde både for statsråder og stortingsrepresentanter, og at grensen for stillingsandel i slike tilfeller settes som for offentlig ansatte, det vil si 80 prosent stilling.

Det vises til lovforslaget § 3-4 sjette ledd andre punktum.

7.7 Beregning av alderspensjon

7.7.1 Pensjonsgrunnlag

Alderspensjonen beregnes med utgangspunkt i et pensjonsgrunnlag (sluttlønn). Tidligere ble pensjonen beregnet på grunnlag av den årlige bruttogodtgjørelse for stortingsrepresentanter til enhver tid. Dette ble endret da man gikk over til samme reguleringsprinsipper som i folketrygden og i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011, jf. endringslov 17. desember 2010 nr. 78. Det ble bestemt at når vervet fratres med rett til pensjon er pensjonsgrunnlaget den årlige bruttogodtgjørelsen for stortingsrepresentanter som gjelder på fratredelsestidspunktet. Dersom vervet fratres uten rett til pensjon (oppsatt pensjonsrett), skal pensjonsgrunnlaget settes til årlig bruttogodtgjørelse på fratredelsestidspunktet og reguleres fram til pensjonen tas ut. For pensjoner som var under utbetaling per 1. januar 2011, ble pensjonsgrunnlaget fastsatt ut fra gjeldende godtgjørelse per denne datoen. De som hadde fratrådt vervet uten å ta ut pensjon (oppsatt rett) før 1. januar 2011 fikk fastsatt pensjonsgrunnlaget på samme måte.

Ved overgang til ny pensjonsordning vil det ikke lenger bli opptjent rettigheter til alderspensjon etter dagens ordning som videreføres i kapittel 3. Departementet foreslår at de som har rettigheter til pensjon etter kapittel 3, beholder pensjonsgrunnlaget som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet for ny lov. De som har fratrådt vervet som stortingsrepresentant før ikrafttredelsestidspunktet for ny lov, beholder det pensjonsgrunnlaget de har på dette tidspunktet.

Det vises til lovforslaget § 3-5.

7.7.2 Pensjonsberegning

Full alderspensjon etter lovforslaget kapittel 3 skal som i dag utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter tolv års opptjeningstid. Pensjonen reduseres forholdsmessig dersom opptjeningstiden er kortere.

Det vises til lovforslaget § 3-6 første ledd.

7.7.3 Levealdersjustering og individuell garanti

Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble det innført levealdersjustering av alderspensjonen i stortingspensjonsordningen på samme måte som i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Det innebærer bl.a. at ved en gitt uttaksalder reduseres pensjonen ved økt levealder i befolkningen. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonen divideres med et forholdstall som fastsettes på grunnlag av de enkelte årskullenes forventede gjenstående levetid på ulike uttakstidspunkt.

Som det er redegjort for i punkt 3.2.2 framgår dagens regler om levealdersjustering i stortingspensjonsloven § 4 a. Levealdersjusteringen skjer tidligst fra 67 år, uansett om alderspensjonen er tatt ut tidligere. Dersom pensjonen først tas ut etter fylte 67 år, vil dette kompensere for levealdersjusteringen. Tilsvarende er det først ved 67 år at samordningen med alderspensjon fra folketrygden foretas. Også samordningsfradragene skal divideres på det aktuelle forholdstallet etter reglene i samordningsloven § 24 nr.1. Departementet viser for øvrig til omtalen i Prop. 19 L (2010-2011) under punkt 7.2.

Dette innebærer at levealdersjusteringen gjennomføres som for de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene. I lovforslaget § 3-6 andre ledd foreslår departementet at reglene i lov om Statens pensjonskasse gis tilsvarende anvendelse. Dette vil bidra til en forenkling av regelverket.

Også reglene i individuell garanti ble innført i stortingspensjonsordningen ved lov 17. desember 2010 nr. 78. Garantien tilsvarer den individuelle garantien som er innført i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene og som ble avtalt i forbindelse med tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009, jf. St.prp. nr. 88 (2008-2009). Den individuelle garantien sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning minst er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter full opptjeningstid. Garantien gjelder for årskull til og med 1958-kullet.

Departementet foreslår at bestemmelsen om individuell garanti i lovforslaget § 3-6 andre ledd viser til tilsvarende bestemmelse i lov om Statens pensjonskasse § 24 a. Ved anvendelsen av reglene om garantert pensjonsnivå etter lovforslaget kapittel 3, fastslås det at kravet til full tjenestetid er tolv år, jf. lovforslaget § 3-6 andre ledd andre punktum. For stortingsrepresentanter som har mindre enn tolv års funksjonstid, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp. Departementet viser for øvrig til omtalen i Prop. 19 L (2010-2011) under punkt 7.2.

Departementet peker på at reglene som beskrevet ovenfor gjelder for årskull som omfattes av levealdersjusteringen og får sin alderspensjon fra folketrygden i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler. De nye opptjenings- og beregningsreglene i folketrygden, vil bli innført gradvis fra og med 1954-årskullet. Det vil da være nødvendig med ytterligere tilpasninger, blant annet i samordningsregelverket. Departementet varslet i Prop. 107 L (2009–2010) punkt 1.2 at forslag til nødvendige lovendringer vil bli fremmet senere. Forslagene vil også omfatte stortingspensjonsordningen som videreføres i lovforslaget her kapittel 3.

7.7.4 Beregning av alderspensjon ved fleksibelt uttak i perioden 62–67 år

Departementet foreslår under punkt 7.5 at det gis mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon i perioden 62–67 år. Verdien av den pensjonen den enkelte har rett til fra 65 til 67 år skal kunne tas ut fleksibelt fra en tidligere alder, tidligst fra 62 år. Departementet foreslår at pensjonen fastsettes ved at det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon fra 65 til 67 år beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet. Det innebærer at samlet pensjon i 24 måneder danner utgangspunkt for fordeling av ytelsen over et lengre tidsrom. Det beløpet man kommer fram til divideres på antall måneder fra uttakstidspunktet til og med den måned pensjonisten fyller 67 år. Tas pensjonen ut fra tidligst mulig tidspunkt, det vil si fra 62 år, skal beløpet fordeles på 60 måneder. Pensjonen reguleres på ordinær måte i utbetalingsperioden. Den vil bli utbetalt fram til 67 år og erstattes da av ordinær pensjonsutbetaling.

Det vises til lovforslaget § 3-6 tredje ledd.

I den fleksible ordningen som foreslås innført skal samlet pensjon i perioden fra 65 til 67 år fordeles over et lengre tidsrom. Enkelte vil kunne ha rett til alderspensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger ved 65 år. Dette vil være tilfelle der vedkommende har rett til alderspensjon fra stilling med særaldersgrense. Disse andre ytelsene kan medføre at pensjonen fra stortingspensjonsordningen må reduseres. For å finne riktig verdi av pensjonen må det foretas en fiktiv samordning etter samordningsloven som om all tjenestepensjon var tatt ut fra 65 år. Det er gitt særregler for samordning av tjenestepensjoner fra stortingspensjonsordningen og statsrådspensjonsordningen. Som det er redegjort for i punkt 3.5.3 skal alderspensjon fra stortingspensjonsordningen regnes som siste ordning ved samordning med alderspensjon fra andre tjenestepensjonsordninger, med unntak av alderspensjon fra statsrådspensjonsordningen. Det innebærer at det er stortingspensjonen som reduseres når samlet pensjon skal fastsettes.

Det vises til lovforslaget § 3-6 fjerde ledd.

Departementet viser for øvrig til at pensjonisten vil ha en plikt til å informere Statens pensjonskasse om rett til andre pensjonsytelser. Denne informasjonen vil være nødvendig for å foreta riktig pensjonsberegning når vedkommende har rett til alderspensjon fra flere tjenestepensjonsordninger fra 65 år. Det vises til omtale i kapittel 12, se punkt 12.4.

7.7.5 Barnetillegg

Pensjonister som forsørger barn under 18 år, gis i dag et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen etter levealdersjustering for hvert barn. Det gjelder en begrensning slik at alderspensjonen med barnetillegg ikke skal overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Bestemmelsen om barnetillegg videreføres i lovforslaget § 3-7.

Departementet har ovenfor foreslått regler om tidlig uttak av alderspensjon før 65 år der samlet pensjon i perioden fra 65 til 67 år fordeles over et lengre tidsrom. Et av vilkårene for å få utbetalt barnetillegg er at pensjonisten forsørger barnet. Dette vilkåret kan ikke prøves før fylte 65 år. Departementet foreslår at barnetillegget ikke inngår som en del av den pensjon som kan tas ut før 65 år. Det foreslås at barnetillegget gis fra 65 år for denne gruppen, og at det beregnes som om pensjonen var tatt ved 65 år.

Det vises til lovforslaget § 3-7 første ledd.

7.7.6 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

I dag gis alderspensjonen fra stortingspensjonsordningen fra og med måneden da vedkommende fyller vilkårene for rett til pensjon. I folketrygden og de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene ytes alderspensjonen fra og med måneden etter at vedkommende fyller vilkårene for pensjonsuttak. Departementet foreslår at pensjon etter lovforslaget kapittel 3 følger det som gjelder for folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

På samme måte som for fleksibel alderspensjon etter kapittel 2 er det nødvendig å presisere at pensjonen etter § 3-4 tredje ledd tidligst kan tas ut med virkning fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.

Alderspensjonen opphører i dag ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Videre utbetales pensjonen i ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Departementet foreslår at disse reglene videreføres.

Det vises til lovforslaget § 3-8.