12 Forskjellige bestemmelser
12.1 Innledning og sammendrag
Kapitlet inneholder bestemmelser som gjelder regler om administrasjon av pensjonsordningen, medlemmets informasjonsplikt, utbetalingsregler mv. Statens pensjonskasse administrerer i dag pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og departementet legger til grunn at gjeldende bestemmelser i størst mulig grad videreføres i den nye pensjonsordningen.
12.2 Administrasjon av pensjonsordningen
Dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer administreres av Statens pensjonskasse. Tidligere ble pensjonsordningen for stortingsrepresentanter administrert av et styre på fem medlemmer valgt av og blant Stortingets medlemmer. Ved lov 6. mars 2009 nr. 15 ble ansvaret for administrasjon av pensjonsordningen overført til Statens pensjonskasse. Bakgrunnen var at man ønsket å bedre mulighetene for oppfølging og kontroll av pensjonsutbetalingene.
Det foreslås i pensjonsutvalgets innstilling at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal administreres av Statens pensjonskasse, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Departementet foreslår i tråd med dette at administrasjonen av pensjonsordningen videreføres i Statens pensjonskasse, se lovforslaget § 8-1 første ledd.
Det må tas stilling til hvordan den årlige rapporteringen om virksomheten skal foregå. Pensjonsordningen for statsråder har i dag ikke egne regler om årsrapportering. Tidligere ble det lagt fram årsberetning for Stortinget, men denne rapporteringen falt bort i 2000 da lovbestemmelsen om dette ble opphevet. Etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 10 andre ledd skal Statens pensjonskasse legge fram en beretning om virksomheten i siste regnskapsår innen senest et halvt år etter regnskapsårets slutt. Denne ordningen ble innført i 2009 i forbindelse med at Statens pensjonskasse overtok administrasjonen av ordningen. Årsmeldingen for 2010 ble lagt fram for Stortinget i Meld. St. 27 (2010–2011).
Den nye pensjonsordningen vil omfatte både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det må derfor være en samlet rapportering for den nye pensjonsordningen. Departementet foreslår at ordningen som ble innført for stortingspensjonsordningen i 2009 videreføres i den nye ordningen. Det vil si at Statens pensjonskasse skal legge fram en beretning om virksomheten i siste regnskapsår senest ½ år etter regnskapsårets slutt. Beretningen legges fram for Stortinget gjennom departementet.
Det vises til lovforslaget § 8-1 andre ledd.
12.3 Melding om uttak av fleksibel alderspensjon
Den nye alderspensjonen i lovforslaget kapittel 2 skal på samme måte som folketrygdens alderspensjon kunne tas ut fleksibelt i perioden 62–75 år. Det medfører at medlemmet selv velger tidspunktet for når pensjonen tas ut. Dette gjør det nødvendig at det klart går fram av loven at den enkelte må gi en melding til Statens pensjonskasse om uttak av alderspensjon etter kapittel 2.
I lovforslaget kapitlene 3 og 4 videreføres gjeldende bestemmelser for alderspensjon opptjent etter dagens pensjonsordninger. Arbeidsdepartementet foreslår i § 3-4 tredje ledd og § 4-4 andre ledd at pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan tas ut tidligst fra fylte 62 år, ved at summen av årlig pensjon blir fordelt på perioden fra pensjonsuttaket og fram til 67 år, se nærmere i punktene 7.7.6 og 8.4.6. Disse reglene er også basert på et prinsipp om fleksibelt uttak, og den enkelte velger tidspunktet for når pensjonen tas ut. På samme måte som for fleksibel alderspensjon etter kapittel 2, må det klart gå fram av loven at den enkelte må gi en melding om uttak av denne pensjonsytelsen.
Det vises til lovforslaget § 8-2.
12.4 Plikt til å gi opplysninger
Det er en forutsetning for korrekt pensjonsberegning at Statens pensjonskasse har nødvendige opplysninger. Dette gjelder både ved iverksetting av pensjonen, og så lenge pensjonen utbetales.
Behovet for opplysninger knytter seg blant annet til inntektsforhold og eventuelle andre pensjonsytelser. For øvrig har samordningsloven regler om plikt til å gi opplysninger som har betydning for samordningen.
Departementet foreslår at plikten til å gi nødvendige opplysninger til Statens pensjonskasse nedfelles i loven. Bestemmelsen i lovforslaget er basert på utformingen av tilsvarende bestemmelse i folketrygden, se lov om folketrygd § 21-3 første ledd.
Det vises til lovforslaget § 8-3.
12.5 Innhenting av opplysninger
I lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 10 tredje ledd er det en bestemmelse som gir Statens pensjonskasse rett til å innhente nødvendige opplysninger fra medlemmet selv eller visse andre organer, uten hinder av eventuell taushetsplikt. Retten gjelder både ved behandling av krav om ytelser, eller ved kontroll av løpende eller tidligere ytelser. Bestemmelsen kom inn ved lov 19. juni 2009 nr. 62. Tilsvarende bestemmelser finnes blant annet i lov om Statens pensjonskasse og folketrygdloven. Departementet mener det er behov for å ha en slik lovbestemmelse også i den nye pensjonsordningen.
Det vises til lovforslaget § 8-4.
12.6 Utbetaling av pensjon
12.6.1 Hvem skal pensjonen utbetales til?
I statsrådspensjonsloven § 6 går det fram at pensjonen utbetales til den berettigede, men kan når særlige grunner tilsier det, utbetales til andre enn den berettigede. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelse videreføres i den nye pensjonsordningen.
Departementet finner det også nødvendig å lovfeste hvem som har rett til ytelsen ved en pensjonists død. Forslaget tilsvarer det som gjelder etter lov om Statens pensjonskasse. Restpensjon ved en alders- eller uførepensjonists død skal etter forslaget utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde ikke etterlater seg ektefelle. Restpensjon ved ektefellepensjonists eller barnepensjonists død, utbetales til boet.
Det vises til lovforslaget § 8-5 første ledd.
12.6.2 Månedlig utbetaling av pensjon
Etter gjeldende regler utbetales pensjonen etterskuddsvis hver måned. Dette gjelder begge dagens ordningen. Terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone. Departementet foreslår at bestemmelsene videreføres i den nye pensjonsordningen.
Det vises til lovforslaget § 8-5 andre ledd.
12.6.3 Renter ved forsinket utbetaling av pensjon
Gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder har ingen regler om renter ved forsinket utbetaling av pensjon. Lov om Statens pensjonskasse § 44 a har derimot slike regler. Pensjonskassen skal svare rente av pensjonsbeløp når det er gått to måneder etter at melding om pensjonstilfellet er sendt til Pensjonskassen. Renten begynner tidligst å løpe to måneder etter at retten til pensjon er inntrådt. Forsømmer den berettigede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som er nødvendige for at Pensjonskassen skal kunne beregne pensjonen, kan det ikke kreves renter for den tid som går tapt ved dette. Størrelsen av forsinkelsesrenten følger det som til enhver tid er bestemt i lov om renter ved forsinket betaling m.m.
Departementet foreslår at lov om Statens pensjonskasse § 44 a skal gjelde tilsvarende for den nye pensjonsordningen.
Det vises til lovforslaget § 8-5 fjerde ledd.
12.6.4 Krav om uttak av ytelser fra folketrygden
I statsrådspensjonsloven § 5 er det en bestemmelse om plikt til å sette fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. Tilsvarende bestemmelse ble innført i lov om stortingspensjonsloven § 6 fjerde ledd ved endringslov 17. desember 2010 nr. 78. Nærmere regler om plikten til å sette fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven er regulert i forskrift 20. desember 2010 nr. 1711. Forskriften ble endret 21. februar 2011 på grunn av innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden. Etter endringen kan det bare ytes alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år når vedkommende har alderspensjon fra folketrygden etter minst tilsvarende grad. Plikten til samtidig uttak av tjenestepensjon og folketrygd skyldes at tjenestepensjonen skal samordnes med folketrygdytelsen.
Departementet foreslår at plikten til å fremsette krav om uttak av ytelser fra folketrygden videreføres i den nye loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og statsråder og at departementet kan gi forskrift om framsetting av slikt krav. Plikten til uttak av folketrygd foreslås bare å gjelde for ytelser etter lovforslagets kapittel 3–6. Alderspensjon etter lovforslaget kapittel 2 er en nettopensjon som ikke skal samordnes med folketrygden, og det er derfor ikke nødvendig å kreve samtidig uttak av pensjon ved denne pensjonsytelsen.
Det vises til lovforslaget § 8-5 femte ledd.
12.7 Tilbakebetaling ved feilutbetaling
Stortingspensjonsloven § 10 fjerde ledd henviser til lov om Statens pensjonskasse § 44 sjette til niende ledd om tilbakebetaling ved feilutbetalinger. Bestemmelsen kom ved endringslov 19. juni 2009 nr. 62. Dette innebærer at feilutbetalt pensjon skal tilbakebetales blant annet der mottakeren burde ha skjønt at det utbetalte beløpet var feil. Departementet foreslår at bestemmelsen videreføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det vises til lovforslaget § 8-5 tredje ledd.
12.8 Finansiering
Gjeldende pensjonsordninger finansieres løpende over statsbudsjettet. Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer betaler et årlig innskudd på 2 prosent av godtgjørelsen. Ifølge Innst. 83 S (2009–2010) og Pensjonsutvalgets innstilling, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009), skal det ikke betales egenandel i den nye pensjonsordningen, det vil si at utgiftene til pensjoner og administrasjon i sin helhet skal dekkes av staten. Departementet foreslår at dette lovfestes i § 8-6.