9 Uførepensjon

9.1 Innledning og sammendrag

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har i dag uførepensjonsordning gjennom stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven. Som det framgår av punkt 4.3.1 foreslår departementet at innføringen av en ny netto uførepensjonsordning utsettes til det er kjent hvordan uførepensjonsordningen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye uføretrygden i folketrygden.

I kapitlet her foreslår departementet hvordan dagens bruttoordninger for uførepensjon videreføres i den nye loven, jf. kapittel 5 i lovforslaget. Departementet foreslår at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en felles uførepensjonsordning, og legger til grunn at ordningen i det alt vesentlige utformes som uførepensjonen i Statens pensjonskasse. Det innebærer blant annet at kravet til full opptjeningstid som hovedregel fastsettes til 30 år, og at den særskilte pensjonsprosenten for regjeringsmedlemmer endres til 66 prosent. For å sikre at opptjente rettigheter i dagens ordninger beholdes, foreslås det enkelte tilpasninger for dem som har rettigheter etter gjeldende regler.

9.2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse

Lov om Statens pensjonskasse har bestemmelser om uførepensjon i kapittel 6. Både stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven viser i dag til disse reglene. Det innebærer at store deler av regelverket for uførepensjon følger ordningen i Statens pensjonskasse. Stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven har i tillegg særskilte regler, blant annet beregningsregler som er gunstigere enn i Statens pensjonskasse.

Regelverket i Statens pensjonskasse er kjent og innarbeidet. Departementet foreslår at tilknytningen til reglene i lov om Statens pensjonskasse videreføres. Det vil fortsatt være behov for enkelte særlige regler, men i mindre grad enn i dagens ordninger. Det vil være nødvendig med særregler knyttet til dem som har opptjening i dagens pensjonsordninger. Se ellers gjennomgangen i punktene nedenfor.

Det vises til lovforslaget § 5-2.

9.3 Vilkår for rett til uførepensjon

Reglene om uførepensjon omfatter dem som er eller har vært stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, se lovforslagets § 5-1. Dette vil for det første være dem som er medlemmer av pensjonsordningen, jf. § 1-2. For det andre gjelder reglene dem som har vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem før loven trer i kraft. De som mottar uførepensjon etter dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom en overgangsregel, se lovforslaget § 9-2 femte ledd.

Uførepensjon kan gis til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som må fratre vervet eller stillingen på grunn av sykdom eller skade før fylte 65 år, se lovforslaget § 5-3 første ledd. Reglene i lov om Statens pensjonskasse og praksis knyttet til disse vil være avgjørende for om det foreligger uførhet som gir rett til pensjon. Hovedregelen er at vurderingen som foretas etter lov om folketrygd skal legges til grunn. I særlige tilfeller kan uførevurderingen i folketrygden fravikes. Reglene i Statens pensjonskasse om gradert uførepensjon gjelder også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det innebærer at det kan gis gradert uførepensjon også for lavere uføregrader enn 50 prosent som i dag er laveste uføregrad i folketrygden. Det vil være aktuelt med gradert uførepensjon dersom en tidligere stortingsrepresentant eller statsråd kan utnytte sin restarbeidsevne i et annet yrke. I forbindelse med vurderingen av uførhet vil det være behov for medisinske opplysninger. Gjennom henvisningen til lov om Statens pensjonskasse i lovforslaget § 5-2, vil bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse § 31 om plikt til å la seg undersøke av lege eller legge fram legeerklæring, få tilsvarende anvendelse.

I lov om Statens pensjonskasse § 27 tredje ledd er det blant annet bestemt at rett til uførepensjon ikke inntrer når medlemmet blir arbeidsufør innen to år etter tilsettingen og uførheten skyldes en sykdom eller svakelighet som medlemmet led av eller hadde symptomer på da han ble tilsatt, og som det må antas at han da kjente til. Når særlige grunner taler for det, kan pensjonsordningens administrasjon likevel tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfellene. Disse reglene gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i dag, og vil med henvisningen til lov om Statens pensjonskasse bli videreført.

Uførepensjon kan gis inntil medlemmet er 65 år. Denne grensen er satt på bakgrunn av dagens pensjoneringsalder for uttak av alderspensjon. Pensjonsalderen på 65 år er foreslått videreført gjennom lovforslagets kapittel 3 og 4. Utbetalinger til alderspensjon i den første tiden etter lovens ikrafttredelse vil i hovedsak være basert på reglene i kapittel 3 og 4. Alderen for uttak av uførepensjon kan eventuelt vurderes på nytt i forbindelse med innføring av netto uførepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Uførepensjon kan også gis til tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har fratrådt vervet eller stillingen før uførheten inntraff. I dag kreves det at den som har fratrådt oppfyller minstekravet for alderspensjon. Det vil si en opptjeningstid på minst 3 år. Departementet foreslår at et slikt minstekrav videreføres for å få utbetalt uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen i slike tilfeller, og at uførepensjon kan tilstås når uførheten har inntrådt før 65 år. På tilsvarende måte som etter lov om Statens pensjonskasse foreslås det også som et vilkår for uførepensjon i disse tilfellene at det også foreligger rett til uførepensjon etter lov om folketrygd. Pensjonen fra tjenestepensjonsordningen foreslås å følge uføregraden som er fastsatt i folketrygden.

Det vises til lovforslaget § 5-3 andre ledd.

9.4 Beregning av uførepensjon

Pensjonens størrelse er avhengig av pensjonsgrunnlag, opptjeningstid i ordningen og uføregrad. Pensjonen før samordning med folketrygdens alderspensjon og annen tjenestepensjon etter samordningsloven vil være 66 prosent av pensjonsgrunnlaget når opptjeningstiden er minst 30 år og uføregraden er 100 prosent.

Pensjonsgrunnlaget er den inntekt som legges til grunn for beregningen av pensjonen. For medlem som må fratre vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem på grunn av sykdom eller skade, er pensjonsgrunnlaget det opptjeningsgrunnlaget medlemmet har på tidspunktet uførepensjonen gis virkning fra, se § 5-4 første ledd. Det følger av § 2-2 andre ledd at opptjeningsgrunnlaget fastsettes ut fra den fastsatte godtgjørelsen, se nærmere punkt 6.2.2.

Dersom vervet eller stillingen er fratrådt før uførheten inntreffer, er pensjonsgrunnlaget det opptjeningsgrunnlag vedkommende har på fratredelsestidspunktet. Dette grunnlaget oppreguleres i samsvar med den generelle lønnsveksten fram til tidspunktet da uførepensjonen starter. Det vises til lovforslaget § 5-4 andre ledd første og tredje punktum.

Forslaget til § 5-4 andre ledd andre punktum gjelder pensjonsgrunnlaget for dem som fratrådte vervet eller stillingen før den nye pensjonsloven trer i kraft. I disse tilfellene vil det være fastsatt et pensjonsgrunnlag i medhold av stortingspensjonsloven eller statsrådspensjonslovens, se lovforslaget § 3-5 andre ledd og § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget oppreguleres også her i samsvar med den generelle lønnsveksten, jf. lovforslaget § 5-4 andre ledd tredje punktum.

Pensjonsgrunnlaget ved beregning av uførepensjonen begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vises til lovforslagets § 5-4 tredje ledd.

Pensjonens størrelse er også avhengig av opptjeningstiden i ordningen. Opptjeningstiden knytter seg til vervet som stortingsrepresentant og stillingen som regjeringsmedlem. Det framgår av § 5-5 første ledd at opptjeningstiden ved beregning av uførepensjon knytter seg til tiden vedkommende har vært medlem av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For de som blir uføre direkte fra vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem, skal også framtidig tid regnes med i opptjeningstiden. En slik medregning tilsvarer ordningen blant annet i Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at tiden fram til 65 år medregnes som opptjeningstid. Dette er den alder det foreslås at uførepensjonen erstattes av alderspensjon, se punkt 9.5.

Bestemmelsen i § 5-5 andre ledd knytter seg til opptjeningstid før lovens ikrafttredelse, det vil si opptjeningstid etter stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven. Disse ordningene har gunstige opptjeningsregler. Det tjenes opp full pensjon i stortingspensjonsordningen etter 12 år, og i statsrådspensjonsordningen etter 6 år. Departementet foreslår at opptjeningstid etter de tidligere lovene skal medregnes ved fastsetting av opptjeningstid for beregning av uførepensjon. For å sikre verdien av opptjeningstid etter de tidligere lovene, foreslås det at 1 års tidligere opptjeningstid som stortingsrepresentant regnes som 2,5 år ved pensjonsberegningen, og at 1 år som regjeringsmedlem regnes som 5 år ved pensjonsberegningen. 12 års opptjeningstid som stortingsrepresentant før lovendringen, vil dermed fortsatt gi full uførepensjon. Tilsvarende vil 6 års opptjeningstid som regjeringsmedlem før lovendringen gi full pensjon.

Ved fastsettelsen av opptjeningstiden skal samlet opptjeningstid avrundes til nærmeste hele år. Dette følger av lovforslaget § 5-5 tredje ledd der det vises til lov om Statens pensjonskasse § 19 første ledd.

Departementet foreslår i § 5-6 første ledd at kompensasjonsnivået for uførepensjonen skal være 66 prosent av pensjonsgrunnlaget slik det er i Statens pensjonskasse og dagens stortingspensjonsordning. De spesielle reglene om kompensasjonsnivå for regjeringsmedlemmer vil dermed bli avviklet for nye uførepensjonister.

Kravet til full opptjeningstid foreslås satt til 30 år slik kravet er i Statens pensjonskasse. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det ytes full uførepensjon ved full uførhet, og forholdsmessig redusert pensjon ved lavere uføregrad. Som omtalt over i punkt 10.3 innebærer henvisningen til lov om Statens pensjonskasse at vurderingen av uførhet foretas som i Statens pensjonskasse.

Kravet til full opptjeningstid i § 5-6 første ledd er 30 år når en stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem blir ufør fra vervet eller stillingen. Det gjelder også i de tilfeller hvor medlemmet har fratrådt vervet eller stillingen før uførheten inntraff og har opptjeningstid etter dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Når uførheten inntreffer etter at vervet eller stillingen er fratrådt, og den tidligere stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet ikke har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordning for statsråder og om pensjonsordning for stortingsrepresentanter, foreslås det at full opptjeningstid regnes som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Dette tilsvarer gjeldende ordning i Statens pensjonskasse. Departementet viser til at det i dag ikke gjelder særskilte regler for opptjeningstid i pensjonsberegningen for dem som har fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem. Innføring av de særskilte reglene om opptjeningstid for dem som har fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem, vil etter forslaget bare gjelde for dem som ikke har opptjening etter de tidligere pensjonslovene.

Det vises til lovforslaget § 5-6 andre ledd.

Departementet foreslår at barnetillegget i uførepensjonen videreføres som i dag. Det vil si at det gis et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert forsørget barn under 18 år. Samlet pensjon begrenses til 90 prosent av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full opptjenestetid og full uføregrad. Ved kortere opptjeningstid redusert begrensningen tilsvarende. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent.

Det vises til lovforslaget § 5-7.

9.5 Opphør av uførepensjon

Pensjonsalderen er i dag 65 år både etter stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven. I samsvar med dette opphører uførepensjonen ved 65 år og pensjonisten får da rett til alderspensjon.

Dagens regler om alderspensjon videreføres som overgangsordninger i lovforslaget kapitlene 3 og 4. I den første tiden vil alderspensjon bli utbetalt etter dette regelverket. Departementet foreslår på denne bakgrunn at uførepensjonen fortsatt skal opphøre ved 65 år. Spørsmålet om alderen da uførepensjonen skal opphøre må vurderes når det innføres en ny netto uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Dersom dødsfallet skjer før fylte 65 år foreslås det at pensjonen opphører ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.

Det vises til lovforslaget § 5-8.