8 Alderspensjon opptjent etter gjeldende regler for regjeringsmedlemmer
8.1 Innledning og sammendrag
På samme måte som for stortingsrepresentanter framgår det av Innst. 83 S (2009–2010) at opptjente rettigheter i lov om pensjonsordning for statsråder beholdes. Det innebærer at de som har full opptjening fortsatt skal få alderspensjon beregnet etter dagens regler som videreføres i lovforslaget kapittel 4. De som ikke har full opptjening og som fortsetter i ny ordning vil få pensjon dels etter videreførte regler i kapittel 4, og dels etter ny ordning i kapittel 2.
Videreføringen av dagens regler for regjeringsmedlemmer omtales nedenfor i kapitlet her. En rekke politikere vil kunne få opptjening i både gammel og ny ordning og få hele eller deler av pensjonen beregnet etter dagens regler fram til de opptjente rettighetene er faset ut. I kapittel 6 beskrives hvordan pensjon beregnes for politikere som har opptjening i både dagens ordning og ny ordning, se punkt 6.4.
Kapittel 4 i lovforslaget gjelder dem som har alderspensjon etter dagens regler og andre som har opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning for statsråder, se lovforslaget § 4-1.
Punkt 8.2 gjelder opptjeningstid for rett til alderspensjon etter kapittel 4. Dagens regler om fastsettelse av bestemmelsene om pensjonsgivende tid videreføres.
I punkt 8.3 redegjøres det for når alderspensjon kan tas ut. På samme måte som for stortingsrepresentanter foreslås det at det innføres en begrenset mulighet til uttak av pensjon fra dagens pensjonsordning fra 62 år, se punkt 8.4.
I likhet med forslaget for stortingsrepresentanter i punkt 7.6 foreslår departementet at regelen om at pensjonen faller bort ved arbeid i statlig eller kommunal tjeneste presiseres, se punkt 8.5. Pensjonsberegningen omtales under punkt 8.6.
8.2 Opptjeningstid for rett til alderspensjon
Det er krav til en viss pensjonsgivende tid (opptjeningstid) i den gjeldende ordningen for statsråder for å få rett til alderspensjon. Opptjeningstiden har også betydning for utmåling av pensjonen.
Opptjeningen i gjeldende ordning avsluttes når reglene videreføres i lovforslaget kapittel 4. På samme måte som for stortingsrepresentanter foreslår departementet at opptjeningstiden fastsettes etter den tidligere loven. I gjeldende lov § 2 framgår det at pensjonsgivende tid er tid som statsråd samt tiden vedkommende har hatt etterlønn eller er ilagt karantene før overgang til ny stilling.
Det vises til lovforslaget § 4-2.
Minstekravet på tre års opptjeningstid for rett til alderspensjon videreføres i lovforslaget § 4-3. Som redegjort for i punkt 3.5.2 vil tid i andre tjenestepensjonsordninger som omfattes av samordningsloven kunne medregnes for å oppfylle treårskravet. Departementet viser til at opptjening etter lovforslagets kapittel 3 og 4 i denne sammenheng regnes som to forskjellige pensjonsordninger. Se lovforslaget § 1-3 andre ledd og omtale i punkt 5.2.
På samme måte som for stortingsrepresentanter vil det kunne være noen regjeringsmedlemmer som har kortere opptjeningstid enn tre år ved overgangen til ny ordning. Disse vil da kunne få medregnet opptjeningstid etter kapitel 2 for å oppfylle minstekravet på tre år, se omtale under punkt 7.2.
Det vises til lovforslaget § 4-3.
8.3 Uttak av alderspensjon
Reglene for uttak av alderspensjon framgår av lovforslaget § 4-4. Etter første ledd kan pensjonen tas ut fra 65 år. Dette er en videreføring av gjeldende regler.
Departementet foreslår at det innføres en ordning med fleksibelt uttak av alderspensjon før 65 år, men tidligst fra 62 år. Verdien av pensjonen i perioden 65–67 år foreslås å kunne fordeles over en uttaksperiode fram til 67 år. Dette tilsvarer forslaget for stortingsrepresentanter. Et regjeringsmedlem kan også ha opparbeidet rettigheter til pensjon som stortingsrepresentant etter lovens kapittel 3. Denne pensjonen kan på visse vilkår tas ut før 65 år når summen av alder og opptjeningstid er 75 år. I slike tilfeller kan ikke fleksibel pensjon tas ut samtidig med pensjon etter 75-årsregelen. Departementet foreslår at heller ikke fleksibel pensjon etter kapittel 4 kan tas ut samtidig med pensjon etter 75-årsregelen. Tas det ut fleksibel pensjon, mister en retten til uttak etter 75-årsregelen. Se nærmere omtale i punkt 7.5.
Det vises til lovforslaget § 4-4 andre og tredje ledd.
Etter gjeldende rett kan det ikke tas ut alderspensjon så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Disse reglene foreslås videreført for uttak av pensjon etter lovforslaget kapittel 4, men slik at det presiseres at de som har minst 80 prosent stilling i statlig eller kommunal tjeneste ikke har rett til å ta ut alderspensjon. Se nærmere omtale i punkt 7.6 om tilsvarende forslag for stortingsrepresentanter.
Det vises til lovforslaget § 4-4 fjerde ledd.
8.4 Beregning av alderspensjon
8.4.1 Pensjonsgrunnlag
På samme måte som for stortingsrepresentanter ble det innført pensjonsgrunnlag i statsrådsordningen fra 1. januar 2011, jf. endringslov 17. desember 2010 nr. 78.
Pensjonsgrunnlaget er den årlige bruttogodtgjørelsen for regjeringsmedlemmer når stillingen fratres med rett til pensjon. Når stillingen fratres uten rett til pensjon (oppsatt pensjonsrett), er pensjonsgrunnlaget den årlige bruttogodtgjørelsen på fratredelsestidspunktet, regulert fram til pensjonen tas ut. For pensjoner som var under utbetaling 1. januar 2011, ble pensjonsgrunnlaget fastsatt ut fra gjeldende godtgjørelse per denne datoen. De som hadde fratrådt vervet uten å ta ut pensjon (oppsatt rett) før 1. januar 2011 fikk fastsatt pensjonsgrunnlaget på samme måte.
Ved overgang til ny pensjonsordning vil det ikke bli opptjent rettigheter til alderspensjon etter dagens ordning som videreføres i lovforslaget kapittel 4. Departementet foreslår at for regjeringsmedlemmer som har fratrådt stillingen før lovens ikrafttredelse, gjelder det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene i den tidligere lov om pensjonsordning for statsråder. Noen har pensjon under utbetaling, mens andre vil få pensjonen senere.
Pensjonsgrunnlaget for dem som er regjeringsmedlemmer ved lovens ikrafttredelse, og som er omfattet av lovens kapittel 4, er den årlige bruttogodtgjørelsen på dette tidspunktet.
Pensjonsgrunnlaget reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. omtale i kapittel 11.
Det vises til lovforslaget § 4-5.
8.4.2 Pensjonsberegning
Full alderspensjon etter lovforslaget kapittel 4 skal som i dag utgjøre 57 prosent av pensjonsgrunnlaget ved seks års opptjeningstid. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonsprosenten med fem prosentpoeng for hvert opptjeningsår inntil tre års opptjeningstid. Dermed blir alderspensjonen 42 prosent av pensjonsgrunnlaget ved tre års opptjeningstid.
Det vises til lovforslaget § 4-6 første ledd.
8.4.3 Levealdersjustering og individuell garanti
Det ble innført levealdersjustering av alderspensjonen i statsrådspensjonsordningen ved lov 17. desember 2010 nr. 78. Samtidig ble det innført en individuell garanti som i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene. Reglene tilsvarer det som ble innført i stortingspensjonsordningen og som foreslås videreført i lovforslaget kapittel 3, se omtale i punkt 7.7.3. Reglene om levealdersjustering foreslås videreført også for regjeringsmedlemmer ved at det henvises til tilsvarende regler i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
Det vises til lovforslaget § 4-6 andre ledd.
8.4.4 Beregning av alderspensjon ved fleksibelt uttak i perioden 62–67 år
Departementet foreslår under punkt 9.4 at det gis mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon i perioden 62–67 år. Verdien av den pensjonen den enkelte har rett til fra 65 til 67 år skal kunne tas ut fleksibelt fra en tidligere alder, tidligst fra 62 år. Beregningen av alderspensjon skal foretas på samme måte som for stortingsrepresentanter etter kapittel 3. Se omtale under punkt 7.7.4.
Det vises til lovforslaget § 4-6 tredje og fjerde ledd.
8.4.5 Barnetillegg
Dagens regler om barnetillegg, som tilsvarer reglene i stortingspensjonsordningen, foreslås videreført i lovforslaget kapittel 4. Ved tidlig uttak av alderspensjon, foreslås det at barnetillegget ikke inngår i pensjonen som tas ut før 65 år.
Det vises til lovforslaget § 4-7.
8.4.6 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon
Departementet foreslår at alderspensjon etter kapittel 4 gis fra og med måneden etter den måned vedkommende fyller vilkårene for rett til pensjon. Dette tilsvarer dagens ordning.
På samme måte som for fleksibel alderspensjon etter kapittel 2 er det nødvendig å presisere at pensjonen etter § 4-4 andre ledd tidligst kan tas ut med virkning fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.
Videre foreslår departementet at alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned. Dette tilsvarer det som gjelder i Statens pensjonskasse og som også er foreslått i lovforslaget kapittel 3.
Det vises til lovforslaget § 4-8.