6 Alderspensjon opptjent etter nye regler

6.1 Innledning og sammendrag

Det følger av Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap og Pensjonsutvalgets utredning, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009), at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal baseres på hovedlinjene i ny alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer blant annet at opptjeningen i den nye pensjonsordningen skal være livsløpsbasert (alle år i vervet gir pensjonsmessig uttelling), at opptjening i ordningen skal gi en netto livsvarig årlig ytelse som kommer i tillegg til all annen pensjon (ingen samordning med andre pensjonsordninger), at pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og at pensjonen skal levealdersjusteres og reguleres etter samme prinsipp som i ny alderspensjon i folketrygden. Av Pensjonsutvalgets utredning følger det dessuten at det skal være et tak på pensjonsgrunnlaget på tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Departementet foreslår at ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utformes slik at det hvert år tjenes opp en prosent av et opptjeningsgrunnlag som tilføres en pensjonsbeholdning. Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene, begrenset opp til tolv ganger grunnbeløpet. Departementet foreslår at tilleggsgodtgjørelse for stortingspresidenten, øvrige medlemmer av Stortingets presidentskap og komitéledere også skal inngå i opptjeningsgrunnlaget. Det foreslås en forskriftshjemmel som gir anledning til å fastsette regler for opptjening i perioder med permisjon. Videre foreslås det opptjening der et medlem har fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem med uførepensjon. Det foreslås at medlemmer av pensjonsordningen hvert skal år tjene opp 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger grunnbeløpet og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Fastsettingen av opptjeningsprosentene er basert på en rekke forutsetninger som det redegjøres nærmere for. Det vises til punkt 6.2.

Punkt 6.3 gjelder uttak av alderspensjon. Departementet foreslår at minstekravet for å ta ut den nye alderspensjonen er 12 måneders medlemskap i pensjonsordningen. Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipper som i folketrygden, det vil si at pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Det foreslås at dersom pensjonen ikke er tatt ut innen måneden etter man fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales. Uttak av pensjon kan fritt kombineres med inntektsgivende arbeid, også som stortingsrepresentant eller statsråd.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Årlig pensjon framkommer ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som gjelder for årskullet på uttakstidspunktet. Delingstallet er tilnærmet lik forventet gjenstående levetid. På denne måten sikres at opptjente rettigheter gir om lag lik samlet alderspensjon over perioden som alderspensjonist, uavhengig av når den enkelte velger å ta ut pensjonen (nøytralt uttak).

Det foreslås at levealdersjusteringen og nøytralt uttak gjennomføres ved å benytte de samme delingstallene som i folketrygden for årskullene fra og med 1963. For årskullene 1943-1962 foreslås det å utarbeide særskilte delingstall som sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir den samme som i folketrygden.

På samme måte som den fleksible alderspensjonen i folketrygden, foreslår departementet at alderspensjonen i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer gis tidligst med virkning fra og med måneden etter den måned melding om uttak av pensjonen blir gitt.

Pensjonsopptjening etter uttak av alderspensjon foreslås tilført pensjonsbeholdningen, og regnes om til årlig pensjon med virkning fra januar året etter at opptjeningen fant sted.

Det vil være mulig å ha opptjening både i dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer og i den nye pensjonsordningen. Det foreslås innført en begrensning på samlet pensjon i slike tilfeller, se punkt 6.4.

6.2 Opptjening av pensjon

6.2.1 Pensjonsbeholdning

Departementet foreslår i punkt 4.2 at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utformes slik at det hvert år tjenes opp en prosent av et opptjeningsgrunnlag i en pensjonsbeholdning. Dette tilsvarer utformingen som er innført for ny alderspensjon i folketrygden.

I lovforslaget slås det fast at pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjonen. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av all pensjonsopptjening i ordningen. Pensjonsopptjeningen skjer ved at opptjeningsgrunnlaget (godtgjørelsen mv.) multipliseres med fastsatte opptjeningsprosenter og tilføres pensjonsbeholdningen. Se nærmere om opptjeningsprosentene i punkt 6.2.7.

Det foreslås videre at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende. Regulering av pensjonsbeholdningen skal skje i samsvar med lønnsveksten. Se nærmere omtale i kapittel 11.

Det vises til lovforslaget § 2-2 første, sjuende og åttende ledd.

6.2.2 Opptjening på grunnlag av godtgjørelse

Den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil danne hovedgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter til alderspensjon i den nye ordningen.

Stortinget fastsetter i dag godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på grunnlag av forslag fra Stortingets lønnskommisjon.

Godtgjørelsen til stortingsrepresentanter utgjør i dag 750 900 kroner eller om lag 9,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Godtgjørelsen til regjeringsmedlemmer utgjør 1 111 200 kroner, mens for statsministeren er godtgjørelsen 1 366 700 kroner. Godtgjørelsene til regjeringsmedlemmene og statsministeren overstiger det foreslåtte taket på tolv ganger grunnbeløpet (950 592 kroner). Det gis dermed ikke pensjonsopptjening for hele godtgjørelsen.

Som nevnt i punkt 5.2 foreslår departementet at regjeringsmedlemmer som ilegges karantene før overgang til ny stilling og som mottar etterlønn opprettholder medlemskapet i pensjonsordningen. Det gis dermed pensjonsopptjening for godtgjørelsen de mottar i perioden.

Stortingspresidenten, øvrige medlemmer av Stortingets presidentskap og komitéledere mottar en tilleggsgodtgjørelse som i dag ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. Tilleggsgodtgjørelsene ble innført fra 1. januar 2004. Stortingets presidentskap forutsatte i Innst. S. nr. 91 (2003–2004) at stortingspensjonsordningen ble vurdert av Stortinget etter at Pensjonskommisjonens utredning var lagt frem. Det ble uttalt i innstillingen at spørsmålet om hvorvidt tilleggsgodtgjørelse skal være pensjonsgivende, bør vurderes i denne sammenheng.

Pensjonsutvalget har senere vurdert om tilleggsgodtgjørelsene skal være pensjonsgivende i den nye pensjonsordningen. Det er uttalt følgende om spørsmålet i dokument nr. 19 (2008–2009):

”I Utvalget har spørsmålet vært diskutert, og det har vært allmenn enighet om at tilleggsgodtgjørelser for Stortingets presidentskap med flere, som ble innført fra 1. januar 2004, ikke skal være pensjonsgivende.”

Departementet vil peke på at tilleggsgodtgjørelsene er en del av samlet godtgjørelse og skattlegges som ordinær lønnsinntekt. Det er en betydelig forskjell på reglene for beregning av pensjon i gjeldende stortingspensjonsordning og den nye pensjonsordningen. I gjeldende ordning som er basert på sluttlønnsprinsippet, ville en forhøyet godtgjørelse på slutten av perioden som stortingsrepresentant fått stor betydning for den livsvarige pensjonen om den hadde inngått i pensjonsgrunnlaget.

I den nye ordningen skal pensjonsopptjeningen baseres på alle år en er medlem av ordningen. Formålet er å få en tettere sammenheng mellom godtgjørelsen gjennom hele perioden og pensjonen. Godtgjørelsen i det enkelte år vil gi en forholdsmessig opptjening. Slike faste tillegg er normalt pensjonsgivende i tjenestepensjonsordninger. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis pensjonsopptjening også for tilleggsgodtgjørelsene. Det innebærer at stortingspresidenten, visepresidentene og komitélederne får opptjening på grunnlag av sin faktiske godtgjørelse.

Det vises til lovforslaget § 2-2 andre ledd.

6.2.3 Opptjening på grunnlag av uførepensjon

For de som blir uføre direkte fra vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem skal også framtidig tid fram til fylte 65 år regnes med i pensjonsberegningen etter lovforslaget kapittel 5. Denne gruppen ville ha tjent opp pensjonsrettigheter dersom de fortsatte i vervet eller stillingen. I dag gis det pensjonsopptjening for slik tid.

Departementet foreslår at det tjenes opp alderspensjon ved at det gis pensjonsopptjening for de som mottar uførepensjon etter å ha fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem. Det gis pensjonsopptjening ved at pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet etter benyttes som opptjeningsgrunnlag.

Det vises til lovforslaget § 2-2 tredje ledd.

6.2.4 Pensjonsopptjening ved permisjon

I dagens ordninger gis det pensjonsopptjening ved fravær på grunn av sykdom eller annet fravær av kortere varighet. Det samme gjelder ved fravær på grunn av svangerskap og omsorg for barn. Siden stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer beholder godtgjørelsen under slikt fravær, vil de få pensjonsopptjening også i ny pensjonsordning i og med at opptjeningen fastsettes på grunnlag av mottatt godtgjørelse.

Etter folketrygdloven ytes det foreldrepenger ved omsorg for små barn. Den enkelte kan velge om stønadsperioden skal være 47 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 57 uker med 80 prosent dekningsgrad. Tilsvarende kan stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer velge mellom full godtgjørelse i 47 uker eller 80 prosent godtgjørelse i 57 uker. I dagens pensjonsordninger har det ikke pensjonsmessig betydning om den enkelte har 80 eller 100 prosent godtgjørelse ved fravær på grunn av omsorg for små barn fordi dette ikke påvirker opptjeningstiden, og dermed heller ikke pensjonen. Også i Statens pensjonskasse gis det full pensjonsopptjening (tjenestetid) i disse tilfellene. Dette er bestemt av departementet med hjemmel i tariffavtale, og er begrunnet med likestillingshensyn.

I den nye ordningen skal opptjeningen fastsettes på grunnlag av mottatt godtgjørelse i hele perioden som medlem av ordningen. Det innebærer at perioder med redusert godtgjørelse vil bidra til å redusere pensjonen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis en forskriftshjemmel om at det kan gis pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen for godtgjørelse ut over den som faktisk utbetales. Departementet foreslår at en slik forskrift fastsettes av Kongen.

Det vises til lovforslaget § 2-2 fjerde ledd.

6.2.5 Øvre aldersgrense for opptjening

Pensjonsutvalget behandlet ikke spørsmålet om en nedre og en øvre grense for opptjening av pensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

En må en ha fylt 18 år senest ved utgangen av valgåret for å kunne velges inn på Stortinget. Tilsvarende må en være stemmeberettiget for å sitte i regjeringen. Departementet legger til grunn at det derfor ikke er behov for å fastsette en nedre aldersgrense for pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Det er ingen øvre aldersgrense for å være valgbar til Stortinget, eller for å kunne sitte i regjering. Selv om det ikke kan utelukkes at det vil kunne forekomme tilfeller med stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer som har fylt 75 år, mener departementet at det i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bør innføres en øvre aldersgrense for opptjening. I folketrygdens alderspensjon er det fastsatt en grense for pensjonsopptjening på 75 år. Fordi opptjeningen i folketrygden baserer seg på pensjonsgivende inntekt, som fastsettes på årlig basis, gis det pensjonsopptjening ut kalenderåret en fyller 75 år. Departementet foreslår at det settes en øvre grense for pensjonsopptjening på 75 år også i den nye pensjonsordningen. Pensjonsopptjeningen i ny ordning skjer på månedsbasis, se punkt 6.2.6, og departementet foreslår derfor at pensjonsopptjeningen skjer til og med måneden medlemmet fyller 75 år.

Det vises til lovforslaget § 2-2 første ledd.

6.2.6 Opptjening i deler av en periode

Ved tiltredelse og fratredelse av vervet eller stillingen vil pensjonsopptjeningen skje i deler av et kalenderår. Det samme gjelder ofte for vararepresentanter til Stortinget. Det er et spørsmål hvordan pensjonsopptjeningen skal skje i slike tilfeller. Det foreslås en lavere opptjeningsprosent for inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) enn for inntekt mellom 7,1 og 12 G fordi inntekt opptil 7,1 G også gir opptjening i folketrygden. Dersom opptjente pensjonsrettigheter skulle skje på bakgrunn av et helt kalenderår, ville dermed pensjonsopptjeningen i disse tilfellene bli for lav.

Departementet foreslår derfor at pensjonsopptjeningen skjer på månedlig basis ved at den månedlige opptjeningen fastsettes som 1/12 av den til enhver tid årlige pensjonsopptjeningen i vervet/stillingen. Dersom det skjer opptjening i deler av måned, for eksempel for en vararepresentant, foreslår departementet at det skal foretas en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen.

Det vises til lovforslaget § 2-2 femte ledd.

6.2.7 Fastsetting av opptjeningsprosentene

I en pensjonsordning der pensjonsrettighetene tjenes opp i form av en pensjonsbeholdning, skjer pensjonsopptjeningen ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget tilføres beholdningen. Dette innebærer at det må fastsettes en prosentsats av godtgjørelsen som definerer opptjeningen. Fastsettingen av opptjeningsprosenten må baseres på flere forutsetninger slik at en når et ønsket pensjonsnivå.

I Innst. 83 S (2009–2010), jf. Pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009), er det gitt føringer om nivået på pensjonsopptjeningen i den nye pensjonsordningen. Når det gjelder de overordnede prinsippene for utvalgets forslag heter det i Dokument nr. 19 under punkt 6.1:

”Nye pensjonsordninger må ta i betraktning at skiftninger i samfunnet, i jobbtilhørighet og i livssituasjon gjennomgående er større og skjer hyppigere enn tidligere. Det er påregnelig også for gruppene mandatet omfatter. Det kan bety at pensjon opptjenes fra flere og mer ulike yrkesaktiviteter enn tidligere. Pensjonsopptjening kan derfor oftere bli bygget opp fra en eller flere kombinasjoner av ansettelsesforhold i privat og/eller offentlig virksomhet, fra næringslivsvirksomhet og fra ordning i ny folketrygd.”

Videre heter det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til ”byggeklossmodell”, jf. punkt 7.2 i innstillingen:

”Byggeklossmodellen er en livsløpsbasert ytelsesordning. Byggeklossmodellen er utformet med tanke på at medlemmer i pensjonsordningen har en total yrkeskarriere. Arbeidsinntekt gjennom hele yrkeslivet skal danne grunnlag for de samlede pensjonsrettighetene for den enkelte. All opptjening i Byggekloss skal telle med i den fremtidige pensjonen. Opptjening fra verv gruppene i mandatet har, skal inngå i et byggesett av pensjonsopptjening sammen med pensjonsrettigheter som måtte være opptjent fra annet hold.”

I innstillingen er det videre uttalt følgende om hvordan opptjeningsprosentene skal fastsettes, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2:

”For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd, er det forutsatt en opptjeningstid på 30 år. Alle år teller. 30 års opptjening er således kun et utgangspunkt for å beregne hvor mye årlig opptjent pensjonsytelse skal utgjøre.

Årlig opptjeningsprosent beregnes en gang for alle. Fradrag for antatt folketrygd følger innfasning av ny opptjeningsmodell i folketrygden. For de som omfattes av ny opptjeningsmodell, baseres fradraget på 40 år med jevn inntekt. For dem som omfattes av dagens opptjeningsmodell, settes fradrag for grunnpensjon lik 85 prosent av G

Det er satt et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G.”

Fastsettingen av opptjeningsprosenten må altså baseres på forutsetninger om hvordan pensjon opptjenes i folketrygden og om opptjeningstid både i folketrygden og tjenestepensjonsordningen. I tillegg må det forutsettes ved hvilken alder tjenestepensjonsordningen, etter den gitte opptjeningstiden skal gi det forutsatte kompensasjonsnivået sammen med folketrygden. Hvilke konkrete forutsetninger som legges til grunn for hvordan opptjeningsprosentene fastsettes vil, både hver for seg og samlet, ha betydning for størrelsen på den pensjonen den enkelte faktisk vil tjene opp i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Som nevnt i innledningen, har det vært nødvendig å konkretisere stortingets vedtak på enkelte punkter, samtidig som det har vært behov for å forenkle. I det følgende redegjøres det for de forutsetningene departementets forslag bygger på.

Forutsetninger om opptjening i folketrygden

Departementet viser til at målsettingen om en kompensasjonsgrad på 66 prosent gjelder samlet pensjon fra tjenestepensjon og folketrygden.

Det fremgår av stortingets føringer at det ved beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas dekket gjennom opptjening i folketrygden, skal tas hensyn til innfasingen av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden, jf. andre strekpunkt i sitatet fra Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2.

I folketrygden tjener alle årskullene fra og med 1963 opp hele alderspensjonen etter nye opptjeningsregler i kapittel 20, mens årskullene 1943-1953 tjener opp hele alderspensjonen etter opptjeningsreglene i folketrygdloven kapittel 3, jf. kapittel 19. Nye opptjeningsregler i folketrygden fases gradvis inn slik at årskullene 1954-1962 tjener opp alderspensjon dels etter gamle og dels etter nye opptjeningsregler. Dette innebærer at andelen av samlet pensjon som tjenes opp som alderspensjon i folketrygden vil avhenge av hvilket årskull en tilhører. For at et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget skulle nås for den enkelte, måtte det fastsettes ulike opptjeningsprosenter for opptjening av pensjon i den nye pensjonsordningen for årskullene til og med 1953, for hvert av årskullene 1954-1962 og for årskullene fra og med 1963.

En ordning med ulike opptjeningsprosenter for ulike årskull ville blitt komplisert. Dersom en i stedet forutsetter at alle årskull tjener opp alderspensjon i folketrygden etter nye opptjeningsregler, kan man benytte like opptjeningsprosenter for alle. Med denne forutsetningen vil enkelte få en noe bedre opptjening enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe mindre.

Det vises til at departementets forslag innebærer at stortingsrepresentanter som er født før 1951 vil få en årlig opptjent rettighet som er inntil seks prosent høyere, sammenlignet med om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt. Dette har sammenheng med at opptjeningsreglene etter kapittel 3 i folketrygden for disse årskullene gir høyere alderspensjon, på grunn av opptjening for inntekt over 7,1 G. For disse årskullene vil det derfor være en fordel at andelen av samlet pensjon som antas å komme fra folketrygden beregnes med nye opptjeningsregler. Videre vil representanter som er født i 1951-1957 kunne få en årlig opptjent rettighet i ny ordning som er inntil fire og en halv prosent lavere sammenlignet med om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt. Det skyldes at denne gruppen får en mindre gunstig pensjonsopptjening for inntekt over 7,1 G og etter hvert en mindre andel av alderspensjonen beregnet etter regler som gir pensjonsopptjening for inntekt opp til 7,1 G. For årskullene fra 1958-1962 vil tapet bli gradvis mindre etter hvert som en høyere andel av pensjonen beregnes med nye opptjeningsregler med høyere opptjeningsprosent for inntekt under 7,1 G.

Ved overgangen til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil imidlertid de fleste av de stortingsrepresentantene som er født i 1951-1962 ha opptjent rettigheter tilsvarende mellom halv og full pensjon i gjeldende pensjonsordning for stortingsrepresentanter og opptjeningen fra ny pensjonsordning vil dermed ha relativt liten betydning for disse årskullene.

Regjeringsmedlemmer har 12 G i grunnlag for pensjonsopptjening. Denne gruppen har en høyere godtgjørelse enn Stortingsrepresentantene og vil få en større fordel av at opptjening for inntekt over 7,1 G ikke medregnes med nye opptjeningsregler. I denne gruppen vil årskullene født før 1963 komme bedre eller like bra ut når det fastsettes like opptjeningsprosenter. Med like opptjeningsprosenter for alle årskull vil regjeringsmedlemmer få en årlig opptjent rettighet som er inntil om lag elleve prosent høyere sammenlignet med om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.

Departementet mener at det bør være et mål at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blir så enkel som mulig. Siden den økonomiske effekten for den enkelte stortingsrepresentant og regjeringsmedlem er relativt liten, foreslår departementet at det fastsettes like opptjeningsprosenter for alle medlemmer av den nye ordningen.

Regjeringsmedlemmene har et høyere opptjeningsgrunnlag enn stortingsrepresentantene, og en høyere andel av grunnlaget ligger dermed over 7,1 G. For å kunne benytte de samme opptjeningsprosentene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer må det derfor fastsettes én opptjeningsprosent for opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 G, som er taket for pensjonsopptjeningen i folketrygden, og en annen for opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G.

Når det gjelder hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas dekket av opptjening i folketrygden, må det også gjøres forutsetninger om hvor lang opptjeningstid etter nye opptjeningsregler i folketrygden som skal legges til grunn. Dette spørsmålet er behandlet nedenfor.

Forutsetninger om opptjeningstid i pensjonsordningene

Pensjonsutvalget har forutsatt at opptjeningstiden etter nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden som skal legges til grunn ved beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som opptjenes i folketrygden, for sammen med opptjening i tjenestepensjonsordningen å nå en kompensasjonsgrad på 66 prosent, skal være 40 år med jevn inntekt.

Av Pensjonsutvalgets innstilling følger det videre at det skal legges til grunn en opptjeningstid i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på 30 år. Denne opptjeningstiden skal kun være et utgangspunkt for å beregne den årlige opptjeningen i ordningen.

Få stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer vil faktisk ha en opptjeningstid i den nye pensjonsordningen på 30 år, men vil ha opptjening også fra andre tjenestepensjonsordninger. Pensjonsutvalget uttaler at det i ny pensjonsordning må tas hensyn til at politikere i løpet av yrkeskarrieren har opptjening også fra andre pensjonsordninger i privat eller offentlig sektor. Dette kan tale for å legge en lengre opptjeningstid til grunn ved beregningen av opptjeningsprosentene i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, en opptjeningstid som i større grad gjenspeiler en total yrkeskarriere.

Departementet viser til at tidligere regler for opptjening av alderspensjon i folketrygden ikke ga uttelling for opptjeningstid utover 40 år. Da disse reglene ble erstattet med de nye regler om alleårsopptjening, ble det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall opptjeningsår vil øke til om lag 43 ved 67 år, basert på informasjon om gjennomsnittlige lengder på yrkeskarrierer.

Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor vil alle ansatte, både i privat og offentlig sektor, tjene opp tjenestepensjon i løpet av hele yrkeskarrieren. 43 år ved 67 år vil dermed være en rimelig forutsetning om opptjeningstid både i folketrygden og samlet sett i tjenestepensjonsordningene, også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Departementet anser likevel at en beregning av opptjeningsprosenter basert på 43 år i folketrygden og 43 år i tjenestepensjonsordningen ved 67 år vil gi en for dårlig opptjening i forhold til opptjeningsprosenter basert på Pensjonsutvalgets forutsetninger. Med utgangspunkt i at gjeldende pensjonsalder i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er 65 år, foreslår departementet at det i beregningen av opptjeningsprosentene i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal legges til grunn en opptjeningstid etter nye regler i folketrygden på 41 år ved 65 år, og en tilsvarende opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen. Disse forutsetningene vil gi en opptjening som for de fleste som omfattes, er noe dårligere enn med Pensjonsutvalgets forutsetninger, men som vil være mer i samsvar med forutsetningen om livslang opptjening i den nye pensjonsordningen.

Departementets forslag

Departementet ser det som hensiktsmessig å benytte like opptjeningsprosenter i beregningen av opptjening både for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Ved å beregne opptjeningsprosentene på grunnlag av en forutsetning om at alderspensjonen i folketrygden tjenes opp etter nye opptjeningsregler for alle årskull, kan dette gjennomføres. Fordi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har ulike godtgjørelser, må det for å kunne benytte de samme opptjeningsprosentene for disse to gruppene, fastsettes én opptjeningsprosent for opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 G og en annen for opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G, som er taket for pensjonsopptjeningen. Departementet foreslår videre å legge til grunn en opptjeningstid i både folketrygden og ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på 41 år ved 65 år. Etter departementets oppfatning er denne forutsetningen mer i overensstemmelse med prinsippet om alleårsopptjening i den nye pensjonsordningen.

På denne bakgrunnen foreslår departementet at opptjeningsprosenten settes til 6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G og 24,13 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes nåværende inntekter tilsvarer dette en gjennomsnittlig opptjeningsprosent på 10,57 prosent for stortingsrepresentanter og 13,42 prosent av inntekt opp til 12 G for regjeringsmedlemmer.

I kapittel 13 er det gitt eksempler på opptjening for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer innenfor den nye pensjonsordningen.

Det vises til lovforslaget § 2-2 sjette ledd.

6.3 Uttak av alderspensjon

6.3.1 Krav til medlemstid for rett til alderspensjon

Det er i dag et minstekrav til opptjeningstid på 3 år for å få rett til pensjon både i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og i pensjonsordningen for statsråder. Dersom en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem har opptjening i både stortingspensjonsordning og statsrådspensjonsordningen, eventuelt i en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil det imidlertid på visse vilkår kunne gis pensjon for kortere opptjeningstid, se punkt 3.5.2.

I private tjenestepensjonsordninger er minstekravet til medlemstid i ordningen for rett til pensjon tolv måneder. I Statens pensjonskasse og de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor, er minstekravet 3 år dersom vedkommende fratrer stillingen før pensjonering. Dersom vedkommende pensjoneres fra stillingen, gjelder ikke noe særskilt minstekrav.

Departementet mener det bør vurderes om det skal gjelde et minstekrav til opptjening for å få rett til pensjon i den nye pensjonsordningen og i tilfelle hva dette kravet skal være.

Dagens minstekrav på 3 år er knyttet opp mot de gunstige reglene om kort opptjeningstid for å få full pensjon i disse ordningene. Som nevnt ovenfor modifiseres treårskravet ved at det kan tas hensyn til opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger. I den nye pensjonsordningen vil det ikke være adgang til å benytte opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger for å kvalifisere for rett til pensjon. Den nye ordningen er dessuten basert på alleårsopptjening hvor det skal være en sammenheng mellom livsinntekt og pensjon. Etter departementets vurdering tilsier dette at det ikke bør gjelde noen minstegrense. Administrative hensyn taler imidlertid for at det bør gjelde et minstekrav til medlemstid for å kvalifisere for rett til pensjon. Ved kort medlemstid blir pensjonsbeholdningen tilsvarende liten, og vil gi en ubetydelig livsvarig pensjon. Departementet foreslår at minstekravet settes til ett års samlet medlemstid i ordningen for å få rett til alderspensjon, tilsvarende det som gjelder i de private tjenestepensjonsordningene.

Det vises til lovforslaget § 2-3.

6.3.2 Fleksibelt uttak av alderspensjon

Etter føringene skal alderspensjon i den nye ordningen kunne tas ut fra 62 år etter samme prinsipp som for den fleksible alderspensjonen i folketrygden. Det innebærer blant annet at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas ut fra og med 62 år. Pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Videre kan verv som stortingsrepresentant eller statsråd kombineres med uttak av alderspensjon. Uttak kan også kombineres med annen inntekt.

Det er et særlig spørsmål om det skal være mulig å ta ut en del av alderspensjonen (gradert pensjon). I folketrygden er det fra 1. januar 2011 åpnet for gradert uttak av alderspensjon helt ned til 20 prosent. Også i de private tjenestepensjonsordningene og i regelverket for individuelle pensjonsordninger er det fra 2011 åpnet adgang til fleksibelt uttak fra fylte 62 år, og det kan på visse vilkår tas ut mindre enn full alderspensjon. Alderspensjon fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil for de aller fleste utgjøre en liten del av samlet pensjon. Departementet mener derfor at den enkeltes behov for gradert pensjonsuttak i tilstrekkelig grad vil dekkes av fleksibiliteten i folketrygden. Regler om gradert uttak vil også komplisere ordningens regelverk vesentlig. Departementet foreslår at det ikke gis regler om uttak av gradert alderspensjon fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Departementet legger videre til grunn at det ikke skal stilles krav om uttak av folketrygdens alderspensjon for uttak av pensjon fra den nye ordningen. Dette tilsvarer det som gjelder i rammelovene for private tjenestepensjonsordninger.

Det er et spørsmål om det skal settes en øvre grense for hvor lenge en kan utsette uttak av alderspensjon fra ordningen. Siden det foreslås en øvre grense på 75 år for opptjening, se punkt 6.2.5, og siden det ikke utarbeides delingstall for uttak av pensjon etter 75 år, vil pensjonen ikke øke ved uttak senere enn denne alder. I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon er det fra 1. januar 2011 gjort tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden. Blant annet skal alderpensjonen automatisk komme til utbetaling fra 75 år, dersom den ikke er tatt ut før. Departementet foreslår at det innføres en regel om automatisk utbetaling av alderspensjon også i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det foreslås at alderspensjonen i slike tilfeller utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år.

Det vises til lovforslaget § 2-4.

6.3.3 Levealdersjustering

I Pensjonsutvalgets rapport, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009), pekes det på levealdersjusteringen av ny alderspensjon i folketrygden som et av de sentrale elementene i ordningen for å dempe veksten i pensjonsutbetalingene i årene framover. Av Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 9.2.2 fremgår det at Pensjonsutvalget går inn for å innføre levealdersjustering også i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer:

”Utvalgets syn er at levealderjustering må innføres også for fremtidig tjenestepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne forbindelse nevnes at i avtalen som er inngått mellom staten og de ansattes organisasjoner i det offentlige, er levealderjustering inntatt (…).”

Det er ikke gitt føringer for hvordan levealdersjusteringen skal gjennomføres i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, utover at den skal være basert på samme prinsipp som i folketrygden.

I folketrygden følger levealdersjusteringen av alderspensjonen innfasingen av de nye opptjeningsreglene. For de årskullene som tjener opp sin pensjon som en ytelse etter opptjeningsreglene i folketrygdloven kapittel 3 og omfattes av levealdersjusteringen, jf. lovens kapittel 19, gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av forholdstall. Dette gjelder årskullene 1943-1953.

Årskullene fra og med 1963 tjener opp hele alderspensjonen i folketrygden til en beholdning etter nye opptjeningsregler i kapittel 20. Levealdersjusteringen av alderspensjonen for disse årskullene gjennomføres ved hjelp av delingstall, mens levealdersjusteringen for årskullene 1954-1962, som tjener opp alderspensjon i folketrygden dels som en ytelse og dels som en beholdning, gjennomføres ved en kombinasjon av forholdstall og delingstall.

I den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er det foreslått at pensjonen skal tjenes opp til en beholdning tilsvarende utformingen av ny alderspensjon i folketrygden, jf. punkt 4.1.

Pensjon opptjent som en ytelse lar seg enkelt omregne til en beholdning. Tilsvarende kan forholdstall omregnes til delingstall, slik at en sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir den samme enten en benytter den ene eller andre utformingen. Forholdstallene som er fastsatt for levealdersjustering av alderspensjonen i folketrygden for de første årskullene som omfattes av pensjonsreformen er imidlertid fastsatt på et annet grunnlag enn delingstallene som benyttes ved levealdersjusteringen av alderspensjonen for senere årskull. I praksis innebærer dette en mildere levealdersjustering av alderspensjonen i folketrygden som er opptjent som en ytelse enn alderspensjon som er opptjent som en beholdning. Det vises til Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) kapittel 5.

Dersom delingstallene i folketrygden for årskullene før 1963 skulle ha blitt benyttet i levealdersjusteringen av ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, ville levealdersjusteringen av tjenestepensjonen blitt sterkere enn levealdersjusteringen i folketrygden. Som en følge av dette foreslår departementet at det utarbeides særskilte delingstall for årskullene 1943-1962 som skal benyttes i levealdersjusteringen av pensjonen fra den nye ordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer og som sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir som i folketrygdens alderspensjon. For en nærmere redegjørelse for hvordan særskilte delingstall foreslås beregnet vises det til boks 6.1.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble det vedtatt regler for gjennomføring av levealdersjustering av pensjoner opptjent i gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer og en individuell garanti for å ivareta grunnlovsvernet, som gjelder for årskullene 1943-1954. Levealdersjusteringen og den individuelle garantien gjennomføres på samme måte som i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011. Disse reglene foreslås videreført i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ved at det i loven vises til at reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 og § 24 a gjelder tilsvarende. Når det gjelder levealdersjustering av alderspensjon opptjent i gjeldende pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer for årskullene fra og med 1954 må det også gjøres tilpasninger. Med den lovtekniske løsningen som er valgt vil imidlertid også disse årskull omfattes av regelverket for de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene.

Departementet foreslår at levealdersjusteringen i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer gjennomføres etter samme prinsipp som for alderspensjonen i folketrygden. For årskullene fra og med 1963 foreslås det å benytte delingstallene som er fastsatt for levealdersjustering av alderspensjonen i folketrygden, uten tilpasninger. For årskullene 1943-1962 foreslås det å utarbeide særskilte delingstall som sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir den samme som i folketrygden. De særskilte delingstallene tar hensyn til at de årskullene som får hele eller deler av sin pensjon i folketrygden levealdersjustert med forholdstall, får en mildere levealdersjustering i folketrygden sammenlignet med de som får pensjonen levealdersjustert med delingstall.

Det vises til at Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter endelige forholdstall og delingstall for uttaksaldre mellom 62 og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år, og tallene endres ikke etter at de er fastsatt.

I og med at de konstruerte delingstallene baseres på fastsatte forholdstall og delingstall, vil fastsetting av særskilte delingstall for de aktuelle årskullene være en regneteknisk operasjon. Departementet foreslår at Statens pensjonskasse, som administrer ordningen, fastsetter delingstall for årskull født før 1963. Departementet foreslår en hjemmel til å fastsette en forskrift med nærmere regler om fastsetting av særskilte delingstall.

Det vises til lovforslaget § 2-5.

Boks 6.1 Beregning av særskilte delingstall ved uttaksalder 67 år

Levealdersjusteringen av alderspensjonen i folketrygden følger innfasingen av de nye opptjeningsreglene. For de årskullene som tjener opp sin pensjon som en ytelse og omfattes av levealdersjusteringen, gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av forholdstall. Dette gjelder årskullene 1943-1953. Årskullene fra og med 1963 tjener opp hele alderspensjonen i folketrygden til en beholdning. Levealdersjusteringen av alderspensjonen for disse årskullene gjennomføres ved hjelp av delingstall, mens levealdersjusteringen for årskullene 1954-1962, som tjener opp alderspensjon i folketrygden dels som en ytelse og dels som en beholdning, gjennomføres ved en kombinasjon av forholdstall og delingstall.

Den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer foreslås teknisk utformet ved at det tjenes opp en pensjonsbeholdning. Pensjon opptjent som en ytelse lar seg enkelt omregne til en beholdning. Tilsvarende kan forholdstall omregnes til delingstall, slik at en sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir den samme enten en benytter den ene eller andre utformingen. Levealderjusteringen i folketrygden fases imidlertid gradvis inn og forholdstallene er fastsatt på et noe annet grunnlag enn delingstallene. I praksis innebærer dette en mildere levealdersjustering av alderspensjonen i folketrygden som er opptjent som en ytelse enn alderspensjon som er opptjent som en beholdning. For å sikre at levealdersjusteringen av pensjon opptjent i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blir som i folketrygden, må det derfor utarbeides særskilte delingstall.

Levealdersjusteringen av en gitt alderspensjon for et gitt årskull gjennomføres ved at deler av alderspensjonen levealdersjusteres med henholdsvis forholdstall og delingstall, vektet med andeler a og (1-a) som tilsvarer andelene pensjon det aktuelle årskullet tjener opp som henholdsvis en ytelse og som en beholdning i folketrygden: a{0,1;...;1}. Alderspensjonen etter levealdersjustering kan dermed uttrykkes som:

Ved å multiplisere høyresiden av uttrykket i (1) med 13,41/13,41, hvor 13,41 er delingstallet for 1943-kullet ved uttak av alderspensjon fra folketrygden ved 67 år, får vi et uttrykk (2) hvor pensjonen etter levealdersjustering er lik beholdningen før levealdersjustering multiplisert med en parentes som uttrykker levealdersjusteringen:

Beholdningen før levealdersjustering skal deles på et særskilt delingstall, sdt som sikrer den samme levealderjusteringen som i folketrygden. Uttrykket i parentesen i (2) er lik 1 delt på det særskilte delingstallet:

Det særskilte delingstallet framkommer ved at (3) løses for sdt:

Eksempelvis tjener 1957-kullet opp 4/10 av alderspensjonen i folketrygden som en ytelse og 6/10 som en beholdning. Prognoser for forholdstall og delingstall for 1957-kullet i folketrygden er henholdsvis 1,080 og 15,37. En prognose for det særskilte delingstallet som skal benyttes ved levealdersjusteringen av pensjon i den nye pensjonsordningen for 1957-kullet ved 67 år, sdt_{1957_67}, blir dermed 15,00.

6.3.4 Beregning av alderspensjon ved uttak

Departementet foreslår at den fleksible alderspensjonen utformes med sikte på at opptjente pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon over perioden som pensjonist uavhengig av når den enkelte velger å ta ut pensjonen. Dette foreslås utformet ved at opptjente rettigheter i form av en pensjonsbeholdning divideres med det delingstallet som gjelder for årskullet ved uttaksalderen.

Delingstallet reflekterer i hovedsak forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Delingstallene for det enkelte årskull ivaretar dermed nøytraliteten i den fleksible alderspensjonen.

Det vises til lovforslaget § 2-6.

6.3.5 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

Med innføring av fleksibelt uttak vil pensjonen blant annet bli beregnet på grunnlag av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Ettersom pensjonen utbetales etter nøytrale prinsipper vil den bli høyere ved senere uttak. I et slikt system er det ikke naturlig at man får utbetalt pensjon tilbake i tid. For folketrygdens alderspensjon er det bestemt at pensjonen gis tidligst fra måneden etter den måned da kravet ble satt fram, se folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd bokstav c. Departementet foreslår at tilsvarende regel skal gjelde i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ved at alderspensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av pensjon ble gitt. Videre foreslår departementet at det presiseres at alderspensjonen tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter at en person har fylt 62 år. Dette svarer til det som gjelder i folketrygden.

I gjeldende pensjonsordninger er det fastsatt at alderspensjon under utbetaling opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. For stortingsrepresentanter er det videre fastsatt at pensjonen løper ytterligere en måned, dersom pensjonisten etterlater seg ektefelle, jf. lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 3. Departementet foreslår at bestemmelsen videreføres i den nye pensjonsordningen.

Det vises til lovforslaget § 2-7.

6.3.6 Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak

I den nye ordningen er det ingen begrensning i muligheten til å ta ut pensjon samtidig med fortsatt yrkesaktivitet. Dette gjelder også når vedkommende fortsetter som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem og dermed får videre opptjening i ordningen. Pensjonsopptjeningen skal baseres på alle år en er medlem av ordningen. Dette gjelder også når en kombinerer pensjonsuttak med fortsatt verv som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem.

Departementet foreslår at pensjonsopptjening etter at det er tatt ut pensjon legges til pensjonen året etter at opptjeningen fant sted. Dette skjer ved at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, dvs. med virkning fra januar året etter.

Det vises til lovforslaget § 2-8.

6.4 Begrensning av pensjon fra ny pensjonsordning ved opptjening i dagens ordninger

Det følger av Stortingets føringer, jf. Innst. 83 S (2009–2010), at opptjente rettigheter i stortingspensjonsordningen beholdes og at stortingsrepresentanter med 12 års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjeningen i nåværende ordning. Disse fortsetter opptjeningen i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning. Videre vil regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening kunne få pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon skal ikke overstige det vedkommende ville fått etter dagens ordning.

Det framgår av føringene at den som har full opptjening i dagens ordninger ikke skal få opptjening i den nye ordningen. De som ikke har full opptjening skal fortsette opptjening i ny ordning, men samlet pensjonsutbetaling skal ikke overstige et maksimumsbeløp. I føringene blir hver pensjonsordning omtalt for seg. Tilfeller der en person har opptjening i både stortingspensjonsordningen og statsrådspensjonsordningen blir ikke omtalt. Det gjelder både når vedkommende har hatt opptjening i begge ordningene før overgang til ny ordning, og i tilfeller der kombinasjonen oppstår etterpå. For personer som har opptjening i både stortingspensjonsordningen og statsrådsordningen definerer samordningsregelverket hva samlet pensjon skal være (pensjonsmaksimum). I slike tilfeller er det bestemt at pensjonsmaksimum er full pensjon i statsrådsordningen. Departementet mener at det i kombinasjonstilfellene skal tas hensyn til hva samlet pensjon ville ha vært etter samordningsregelverket.

Ved overgang til ny ordning vil det i noen tilfeller være uklart hva pensjonsmaksimum vil bli. For eksempel vil en person som har full opptjening i stortingspensjonsordningen kunne få høyere pensjonsmaksimum dersom vedkommende senere blir statsråd. Full oversikt vil man få ved pensjonering av den enkelte.

I tråd med ordinære prinsipper for tjenestepensjon, opprettholdes medlemskapet i pensjonsordningen selv om det er opptjent fulle pensjonsrettigheter. Departementet mener at tilsvarende bør gjelde i den nye pensjonsordningen. Som medlemmer av pensjonsordningen er stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer risikodekket gjennom uførepensjon og etterlattepensjon.

En begrensning av samlet pensjon kan ivareta hensynene som er gitt i Stortingets føringer. Departementet foreslår på denne bakgrunn at alle som har opptjening i de tidligere pensjonsordningene også fortsetter opptjeningen i den nye ordningen. Departementet foreslår at for medlemmer som har opptjening i ny og gammel ordning, skal samlet pensjon ikke overstige en pensjon beregnet etter de tidligere ordningene for hele opptjeningstiden. Videre foreslår departementet at dersom vedkommende både har vært stortingsrepresentant og regjeringsmedlem, skal reglene i samordningsregelverket gis tilsvarende anvendelse. Det er imidlertid ingen ordinær samordning som foretas, og eventuelle andre pensjoner skal holdes utenfor ved beregningen av maksimal pensjon.

Pensjon fra den nye ordningen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år. Departementet foreslår at begrensningen skal beregnes med utgangspunkt i at pensjon både fra dagens ordninger og ny ordning tas ut ved ordinær pensjonsalder i dagens ordninger som er 65 år, uavhengig av når pensjonen rent faktisk tas ut. Ved beregningen av pensjonen fra den nye ordningen benyttes delingstallet ved 65 år (pensjonsbeholdningen divideres med delingstallet ved 65 år). Deretter fastsettes beregnet maksimal pensjon, og det foretas sammenligning av beregnet pensjon etter gammel og ny ordning. Dersom samlet pensjon blir for høy, settes pensjon etter ny ordning ned med det overskytende beløpet. Det gjenværende beløpet justeres så med hensyn til uttaksalder. Dette gjøres ved at det multipliseres med delingstallet ved 65 år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.

Det vises til lovforslaget § 2-9.