5 Oppbygging av loven og innledende bestemmelser

5.1 Oppbygging av loven

I utkast til ny pensjonsordning er det lagt opp til at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en felles pensjonsordning, se lovforslaget kapittel 1, som blant annet inneholder bestemmelser om medlemskap i ordningen mv., og kapittel 2 om alderspensjon i ny ordning.

Opptjente rettigheter til alderspensjon etter de to nåværende pensjonsordningene videreføres i kapittel 3 for stortingsrepresentanter og kapittel 4 for regjeringsmedlemmer.

Regler om uførepensjon og etterlattepensjon framgår av henholdsvis kapitlene 5 og 6. Reglene omfatter både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer og gjelder uavhengig av om rettighetene er opptjent i dagens ordninger eller den nye ordningen. Reglene for regulering av pensjon og opptjente rettigheter behandles i kapittel 7. I kapittel 8 er det gitt bestemmelser om utbetaling og andre forvaltningsmessige bestemmelser.

5.2 Innledende bestemmelser i lovforslaget

Formålet med pensjonsordningen er å sikre stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer pensjonsytelser ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjonsytelser til etterlatte. Departementet finner det hensiktsmessig å gi en egen bestemmelse om dette formålet med pensjonsordningen. Det vises til lovforslaget § 1-1.

Den nye ordningen vil omfatte både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For å tydeliggjøre hvem ordningen omfatter, mener departementet det er hensiktsmessig å gi en egen bestemmelse om medlemskap i ordningen. Her fastlås det at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er medlemmer, og at vararepresentantene til Stortinget er medlemmer for den tiden de møter på Stortinget. Medlemskapet vil være knyttet til vervet som stortingsrepresentant og stillingen som regjeringsmedlem.

Stortingsrepresentanters pensjonsopptjening knyttes i dag til funksjonstid på Stortinget. Det gis etter gjeldende lov ingen pensjonsopptjening for tidsrom etter at vervet er fratrådt. Stortingsrepresentanter er innvalgt for en bestemt periode, og pensjonsopptjeningen er knyttet til denne perioden. Departementet foreslår at dagens ordning videreføres.

Regjeringsmedlemmer får etter gjeldende lov pensjonsopptjening for perioder de er ilagt karantene før overgang til ny stilling. Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere ved overgang til stilling, verv, eller tjenesteytelser i virksomhet utenfor statsforvaltningen er fastsatt av Moderniseringsdepartementet i 2005 og revidert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2. september 2009. Det kan i slike tilfeller bestemmes at et regjeringsmedlem ilegges karantene i inntil seks måneder. Videre har Moderniseringsdepartementet i 2005 gitt retningslinjer for bruk av karantene ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling. Karantene kan også her gis i inntil 6 måneder. Den som underlegges karantene oppebærer stillingens lønn i karanteneperioden.

Videre gis det i dag opptjening også i perioder hvor regjeringsmedlemmer mottar etterlønn etter å ha fratrådt stillingen. Dagens regler om etterlønn er fastsatt ved stortingsvedtak av 3. november 2005. Hovedregelen er at regjeringsmedlemmer mottar ordinær lønn i én måned fra den dag de fratrer, men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns-/næringsinntekt, pensjon eller lignende.

Departementet viser til at regjeringsmedlemmer har en spesiell arbeidssituasjon, blant annet ved at de må fratre uten oppsigelsesfrist. Regjeringsmedlemmene mottar ordinær lønn i tilfeller med karantene/etterlønn, og det opptjenes ikke rettigheter i annen tjenestepensjonsordning. Departementet foreslår at dagens ordning videreføres slik at medlemskapet opprettholdes for regjeringsmedlemmer i perioder hvor det gis karantene og etterlønn.

Det vises til lovforslaget § 1-2.

Det er behov for enkelte avklaringer knyttet til anvendelsen av samordningsregelverket. Den nye alderspensjonen i kapitlene 2 er en nettoberegnet ytelse som ikke skal samordnes med pensjoner fra folketrygden eller andre tjenestepensjonsordninger. Det presiseres i lovforslaget § 1-3 første ledd at pensjonen ikke skal samordnes i henhold til samordningsloven.

Videreføringen av bruttoberegnet alderspensjon, jfr. kapitlene 3 og 4, innebærer at det fortsatt skal foretas samordning etter bestemmelsene i samordningsloven. Alderspensjon etter kapittel 3 og kapittel 4 gjelder alderspensjon opptjent som stortingsrepresentant og regjeringsmedlem etter dagens pensjonsordninger. De som har opptjening etter begge kapitlene får pensjonen beregnet som to separate ytelser. Departementet foreslår at det presiseres i loven at alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 skal regnes som to forskjellige ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven. Det foreslås også at det presiseres at uførepensjon etter kapittel 5 skal samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Det vises til lovforslaget § 1-3 andre ledd.

Departementet foreslår videre at det presiseres i loven at etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter samordningsloven når pensjonen beregnes som en bruttoytelse. Når pensjonen beregnes som en nettoytelse, skal bare bestemmelsene om innbyrdes samordning av tjenestepensjoner gjelde. Se lovforslaget § 1-3 tredje ledd.