14 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Ikrafttredelse

14.1 Innledning. Administrative konsekvenser

Statens pensjonskasse har til denne proposisjonen foretatt framskrivninger av hvordan departementets forslag til ny alderspensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil påvirke utgiftene til alderspensjon.

I Prop. 19 L (2010–2011) ble det presentert økonomiske konsekvenser av blant annet å innføre levealdersjustering og ny regulering i gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne proposisjonen vises de økonomiske konsekvensene av å innføre ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

I ny pensjonsordning er det lagt til grunn at opptjeningen skal skje ved at det hvert år tjenes opp en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget som tilføres en beholdning. Det er forutsatt at både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer hvert år tjener opp 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G. Opptjeningsprosentene er fastsatt med sikte på at pensjonsopptjeningen i ny ordning sammen med alderspensjon fra folketrygden, skal gi en pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 65 år, gitt 41 års opptjening. Forslaget innbærer en innstramming i forhold til gjeldende regler for opptjening i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og statsråder. I dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter tjenes det opp rett til full pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlaget etter tolv år. For regjeringsmedlemmer opptjenes full pensjon tilsvarende 57 prosent av grunnlaget etter seks år, mens 3 års opptjening gir 42 prosent av grunnlaget.

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som i dag har full opptjening i dagens ordninger, vil ikke tjene opp pensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. De som ikke har full opptjening, vil fortsette opptjeningen i ny ordning. De øvrige vil kun få opptjening i ny ordning.

Statens pensjonskasse har siden mars 2009 administrert Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Utgifter til administrasjon av ordningen dekkes av Stortinget basert på en aktivitetsbasert finansieringsmodell. Det vil si at Statens pensjonskasse fakturerer Stortinget for de tjenestene de utfører. Statens pensjonskasse har tilgjengelig de faglige ressurser som er nødvendig for å kunne forvalte den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på en god måte.

Den nye ordningen som innføres er basert på de samme prinsipper som ny folketrygd. En overgang til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil i en overgangsperiode stille nye krav til kompetanse, datakvalitet, informasjonstiltak og fremtidig systemstøtte i Statens pensjonskasse, sammenlignet med administrasjonen av dagens ordning. Det må derfor påregnes at ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, i en overgangsperiode vil føre til økte administrative utgifter for Statens pensjonskasse. Saker som behandles etter det nye regelverket vil ikke ha maskinell saksbehandlingsstøtte på iverksettingstidspunktet. Den nye ordningen innebærer imidlertid en forenkling sammenlignet med dagens regelverk. Basert på erfaringen med saksbehandlingen av det nye regelverket, vil det bli vurdert om det er behov for å investere i maskinell støtte for saksbehandlingen. Det legges til grunn en videreføring av dagens aktivitetsbaserte finansieringsmodell for administrative utgifter.

14.2 Økonomiske konsekvenser

I dag mottar vel 300 personer pensjon fra pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Framskrivningen av antall pensjonister er basert på informasjon om i hvilket år tidligere og nåværende stortingsrepresentanter og statsråder blir pensjonister. Det er lagt til grunn at stortingsrepresentanter som i fremtiden velges inn på Stortinget sitter i gjennomsnitt i noe over to perioder. Dette tilsvarer om lag gjennomsnittlig opptjeningstid i ordningene blant dagens pensjonister. Det er også lagt til grunn at de fleste regjeringsmedlemmene er eller har vært stortingsrepresentanter. Disse forutsetningene er implementert i framskrivningen ved at det er regnet med at det kommer inn 80 nye representanter i hver periode. Det er videre forutsatt at de nye representantene ikke endrer alderssammensetningen i bestanden av stortingsrepresentanter. Det er antatt at pensjonen tas ut fra 65 år, selv for personer som fyller 65 år i løpet av en stortingsperiode. I beregningen øker antallet personer som mottar pensjon fra ordningen til vel 400 personer i 2060. Økningen har sammenheng med at levealderen forventes å øke framover og at antall representanter som sitter på Stortinget har økt noe over tid.

I 2009 var totale pensjonsutbetalinger til tidligere stortingsrepresentanter om lag 41 millioner kroner. Utgiftene til tidligere regjeringsmedlemmer var om lag 10 millioner kroner. Utbetalingene fordelte seg på 245 pensjonister i stortingsordningen og 60 pensjonister i ordningen for regjeringsmedlemmer, hvilket ga en gjennomsnittlig pensjonsytelse på i underkant av 168 000 kroner per stortingsrepresentant og om lag 164 000 kroner per regjeringsmedlem.

De fleste som har opptjening i dagens pensjonsordning for regjeringsmedlemmer har også opptjening i dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Videre har mange med opptjening i politikerordningene også opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Alle disse ordningene er bruttoordninger som omfattes av samordningsregelverket. Dette innebærer at utbetalt pensjon fra pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer vil avhenge av utbetalt pensjon fra stortingsordningen, som igjen vil avhenge av utbetalt pensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Dermed vil for eksempel utbetalt pensjon fra regjeringsordningen for to personer med samme opptjeningstid kunne bli svært ulik, dersom den ene har opptjeningstid også i andre offentlige pensjonsordninger, og den andre ikke.

Framskrivningen av utgifter til alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med en videreføring av dagens ordninger, er basert på informasjon om dagens pensjonisters opptjening i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer og opptjening i Statens pensjonskasse. Pensjonistene er delt inn i seks grupper ettersom de har opptjening i stortingsordningen, regjeringsordningen eller begge ordningene, og ettersom de i tillegg har opptjening i Statens pensjonskasse. I tillegg er det i hver gruppe skilt mellom kort og lang opptjeningstid. Dette er gjort for å ta hensyn til spredningen i opptjeningstid og dermed unngå at gjeldende begrensningsregler for samlet bruttopensjon fra offentlig sektor blir gjort effektiv for alle innenfor en gruppe fordi den gjennomsnittlige opptjeningstiden i gruppen tilsvarer maksimum. Tre års opptjening eller mindre i regjeringsordningen regnes som kort opptjeningstid, mens fire år eller mer regnes som lang opptjeningstid. For stortingsrepresentanter regnes seks år eller kortere som kort opptjeningstid og syv år eller lengre som lang opptjeningstid. Opptjeningstid utover tolv år i stortingsordningen og seks år i regjeringsordningen gir ikke pensjonsmessig uttelling. De tolv ulike gruppene er vektet etter hvor stor andel av dagens pensjonister som tilhører de ulike gruppene. Deretter er utgiftene med en videreføring av dagens ordning framskrevet fram til 2060, basert på estimert antall pensjonister i det enkelte år og gjennomsnittlig pensjon som følger av de ulike opptjeningsprofilene.

I framskrivningen av utgifter med innføring av ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er det tatt utgangspunkt i det samme antall pensjonister med de samme opptjeningsprofilene som i framskrivningen av dagens ordning. Siden den nye ordningen er en nettoordning vil imidlertid opptjening i andre pensjonsordninger ikke ha betydning for beregnet pensjon. Videre vil også hvert år i ny ordning gi pensjonsopptjening. Gjennomsnittlig opptjeningstid i ny ordning er om lag ti år.

Tabell 14.1 illustrerer hvordan utgiftene til alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil påvirkes av departementets forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Tabellen viser at utgiftene til alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer samlet anslås å bli redusert med om lag av 0,3 millioner kroner i 2020. De første årene etter innføring av ny pensjonsordning, vil det meste av pensjonen som utbetales være opptjent i gjeldende ordninger. Etter hvert som stadig flere med opptjening i ny pensjonsordning blir pensjonister, vil utgiftene til alderspensjon i større grad påvirkes. I 2060 er det anslått at utgiftene vil reduseres med vel 28 millioner kroner.

Anslagene på utgifter med en videreføring av dagens ordning er mer usikre enn anslagene på utgifter med innføring av ny ordning. Dette skyldes at dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er bruttoordninger, og utgiftene i ordningene vil dermed avhenge av representantenes eventuelle opptjening i andre tjenestepensjonsordninger som samordnes med stortings- og statsrådspensjonen. Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er en nettoordning som ikke samordnes med andre pensjoner. Usikkerheten knyttet til utgiftsanslagene med innføring av ny pensjonsordning vil fortsatt være stor så lenge størstedelen av utbetalingene fra ordningen skjer på bakgrunn av opptjening innenfor dagens ordninger.

14.3 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Det foreslås ikke ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser i utkastet til lovtekst, men det gis her en nærmere anvisning på hvordan slike bestemmelser teknisk kan utformes. Ut fra det foreliggende lovutkastet er det naturlig å plassere disse bestemmelsene i et eget kapittel 9 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

En ikrafttredelsesbestemmelse kan lyde som følger:

Ӥ 9-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft 1. januar 2012.

Fra samme tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder og lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.”

En overgangsbestemmelse kan med utgangspunkt i vurderingene fra Justisdepartementets lovavdeling lyde som følger:

Ӥ 9-2 Overgangsbestemmelser

Det gis opptjening etter bestemmelsene i kapittel 2 i perioden 1. oktober 2009-31. desember 2011 til dem som 1. januar 2012 er

• a) stortingsrepresentanter og som ikke har hatt slikt verv før 1. oktober 2009,

• b) stortingsrepresentanter og som også har hatt slikt verv før 1. oktober 2009, når samlet opptjeningstid i pensjonsordning for stortingsrepresentanter 31. desember 2011 ikke er tilstrekkelig til å gi rett til pensjon, og

• c) regjeringsmedlemmer når samlet opptjeningstid i pensjonsordningen for statsråder 31. desember 2011 ikke er tilstrekkelig til å gi rett til pensjon.

Ved vurderingen av om det er tjent opp rett til pensjon etter første ledd bokstavene b og c skal bestemmelsen i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6 om sammenlegging av tjenestetid anvendes.

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får opptjening i kapittel 2 etter første ledd skal ikke ha opptjening etter kapitlene 3 og 4 for samme periode.

Pensjonsopptjening etter første ledd skal legges til grunn for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar 2012. Opptjeningen beregnes etter § 2-2. Opptjeningen 1. mai 2010 reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt. Opptjeningen 1. mai 2011 reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt.

De som før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon etter tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter eller lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder, skal fortsatt ha pensjonen beregnet etter de tidligere reglene. For øvrig gjelder loven her. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapitlene 3 og 4.”

Hvis det skulle være aktuelt å sette virkningstidspunktet tidligere også for andre stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer enn dem som er omfattet av skissen til overgangsbestemmelse, kan overgangsbestemmelsen få et tillegg, som kan tas inn som § 9-2 tredje ledd:

”For andre stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer enn nevnt i første ledd gis opptjening etter kapittel 2 i perioden … til lovens ikrafttredelse.”

De øvrige leddene i bestemmelsen må i så fall forskyves.