6 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og om oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 91 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosessen3 og ut fra følgende betraktninger:

• 1) En gradvis opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde krever at Unionen treffer tiltak for å fastsette regler for jernbanen med hensyn til teknisk sikkerhet og samtrafikk evne, siden disse to aspektene er uløselig knyttet til hverandre og begge krever større grad av harmonisering på unionsplan. De siste to tiårene er det vedtatt relevant regelverk på jernbaneområdet, særlig tre jernbanepakker der europaparlaments- og råds direktiv 2004/49/EF4 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF5 er de to viktigste rettsaktene i så henseende.

• 2) For at målene om jernbanesikkerhet og samtrafikkevne skal kunne oppnås samtidig, kreves det et omfattende teknisk arbeid som ledes av et spesialisert organ. Derfor var det som en del av den andre jernbanepakken i 2004 nødvendig at det innenfor den eksisterende institusjonelle rammen, og med hensyn til myndighetsfordelingen i Unionen, ble opprettet et europeisk byrå til å ta seg av jernbanesikkerhet og samtrafikkevne.

• 3) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/20046 ble Det europeiske jernbanebyrå, heretter kalt «Byrået», opprettet for å fremme opprettelsen av et europeisk jernbaneområde uten grenser og for å bidra til å modernisere jernbanesektoren, samtidig som dens grunnleggende fordeler med hensyn til sikkerheten skulle forsterkes. Den fjerde jernbanepakken inneholder viktige endringer som har til hensikt å forbedre virkemåten til det felles europeiske jernbanebyrå gjennom omarbeiding av direktiv 2004/49/EF og direktiv 2008/57/EF, som begge er direkte knyttet til Byråets oppgaver. De nevnte direktivene fastsetter særlig bestemmelser om utførelsen av oppgaver knyttet til utstedelse av kjøretøytillatelser og sikkerhetssertifikater på unionsplan. Dette innebærer at Byrået får en viktigere rolle. På grunn av det betydelige antall endringer som innføres i Byråets oppgaver og interne organisasjon, bør forordning (EF) nr. 881/2004 oppheves og erstattes med en ny rettsakt.

• 4) Byrået bør bidra til at det utvikles en reell europeisk jernbanekultur og være et sentralt verktøy for dialog, samråd og utveksling av synspunkter mellom alle aktører i jernbanesektoren, samtidig som det tas hensyn til deres respektive funksjoner og de tekniske særtrekkene i jernbanesektoren. Når Byrået utfører sine oppgaver, og særlig når det utarbeider anbefalinger og uttalelser, bør det ta størst mulig hensyn til ekstern jernbanesakkunnskap, særlig fra fagfolk i jernbanesektoren og fra de berørte nasjonale myndigheter. Byrået bør derfor opprette kompetente og representative arbeidsgrupper og grupper som består hovedsakelig av slike fagfolk.

• 5) For å gi innsyn i de økonomiske virkningene på jernbanesektoren og dens konsekvenser for samfunnet, for at andre, særlig Kommisjonen, Byråets styre (heretter kalt «styret») og Byråets daglige leder (heretter kalt «daglig leder») skal kunne treffe velbegrunnede beslutninger, og for å styre prioriteringen av arbeidet og ressurstildelingen i Byrået på en mer effektiv måte, bør Byrået videreutvikle sin medvirkning i konsekvensvurderingene.

• 6) Byrået bør gi uavhengig og objektiv teknisk støtte hovedsakelig til Kommisjonen. Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/7977 fastsetter bestemmelser om utarbeiding og revisjon av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI), mens europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/7988 fastsetter bestemmelser om utarbeiding og revisjon av felles sikkerhetsmetoder (CSM-er), felles sikkerhetsmål (CST-er) og felles sikkerhetsindikatorer (CSI-er). Kontinuiteten i arbeidet med og utviklingen av TSI-er, CSM-er, CST-er og CSI-er krever en permanent teknisk ramme og et spesialisert organ med eget personale som besitter sakkunnskap på et høyt nivå. I denne forbindelse bør Byrået være ansvarlig for å gi Kommisjonen anbefalinger og uttalelser med hensyn til utarbeiding og revisjon av TSI-er, CSM-er, CST-er og CSI-er. Byrået bør også på anmodning fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter og reguleringsorganer gi uavhengige tekniske uttalelser.

• 7) For å gjøre utstedelsen av felles sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak mer effektiv og upartisk, er det avgjørende at Byrået får en sentral rolle. Dersom virkeområdet er begrenset til én medlemsstat, bør det aktuelle jernbaneforetaket ha mulighet til å velge hvorvidt det skal sende sin søknad om et felles sikkerhetssertifikat til Byrået eller til den nasjonale sikkerhetsmyndigheten. Direktiv (EU) 2016/798 skal inneholde bestemmelser for dette formål.

• 8) Når det gjelder jernbanekjøretøyer, inneholder direktiv 2008/57/EF for øyeblikket bestemmelser om å gi tillatelse til ibruktaking av slike kjøretøyer i hver enkelt medlemsstat, unntatt i særlige tilfeller. Innsatsgruppen for å gi tillatelse til kjøretøyer, opprettet av Kommisjonen i 2011, har drøftet flere tilfeller der produsenter og jernbaneforetak har lidd som følge av at tillatelsesprosessen har tatt for lang tid og vært for kostbar, og har foreslått en rekke forbedringer. Siden noen problemer skyldes at den gjeldende prosessen for å gi tillatelse til kjøretøyer har vært komplisert, bør den forenkles og, dersom mulig, samles i én enkelt framgangsmåte. Hvert jernbanekjøretøy bør få bare én tillatelse. Dersom bruksområdet er begrenset til bare ett eller flere jernbanenett i én medlemsstat, bør søkeren ha mulighet til å velge hvorvidt den skal sende sin søknad om kjøretøytillatelse gjennom ett saksbehandlingssted nevnt i denne forordning, til Byrået eller til den nasjonale sikkerhetsmyndigheten. Dette vil gi merkbare fordeler for sektoren ved å redusere framgangsmåtens kostnader og varighet, og vil redusere risikoen for mulig forskjellsbehandling, særlig overfor nye selskaper som ønsker å komme inn på jernbanemarkedet. Direktiv (EU) 2016/797 skal inneholde bestemmelser for dette formål.

• 9) Det er viktig at direktiv (EU) 2016/797 og direktiv (EU) 2016/798 ikke fører til et lavere sikkerhetsnivå i Unionens jernbanesystem. I den forbindelse bør Byrået ta et helhetlig ansvar for de kjøretøytillatelsene og de felles sikkerhetssertifikatene det utsteder, idet det blant annet påtar seg erstatningsansvar både i og utenfor kontraktsforhold med hensyn til dette.

• 10) Når det gjelder erstatningsansvar for Byråets personale når de utfører de oppgavene Byrået er tildelt, bør protokoll nr. 7 om Den europeiske unions privilegier og immunitet få anvendelse. Anvendelsen av nevnte protokoll bør ikke medføre unødige forsinkelser eller at det pålegges uberettigede begrensninger på utøvelsen av nasjonal rettergang. Ved rettergang som involverer Byråets personale, der en ansatt bes om å møte i en nasjonal domstol, bør styret uten unødig opphold treffe beslutning om å oppheve den ansattes immunitet, forutsatt at slik oppheving ikke vil sette Unionens interesser i fare. En slik beslutning bør være behørig begrunnet og bør kunne prøves rettslig for Den europeiske unions domstol.

• 11) Byrået bør samarbeide lojalt med nasjonale rettsmyndigheter, særlig i tilfeller der Byråets deltakelse er nødvendig fordi Byrået har utøvd sin myndighet i forbindelse med kjøretøytillatelser, felles sikkerhetssertifikater det har utstedt, og beslutninger om godkjenning av prosjekter vedrørende ERTMS-utstyr langs sporet (utstyr i forbindelse med Det europeiske system for styring av jernbanetrafikk (ERTMS)). Dersom Byrået eller en av dets ansatte bes om å gi opplysninger i forbindelse med relevant nasjonal rettergang, bør Byrået sikre at slik anmodning om opplysninger eller, om nødvendig, deltakelse i rettergang, behandles med behørig aktsomhet og innen rimelig tid. For dette formål bør styret vedta hensiktsmessige framgangsmåter som skal brukes i slike tilfeller.

• 12) For ytterligere å fremme utviklingen av et felles europeisk jernbaneområde, særlig med hensyn til å gi riktige opplysninger til frakt foretak og passasjerer, og for å unngå en fragmentert utvikling av telematikkprogrammer, er det nødvendig å styrke Byråets rolle på slike anvendelsesområder. Byrået, som vedkommende organ på unionsplan, bør ha en framtredende rolle for å sikre sammenheng i utviklingen og utbredelsen av alle telematikkprogrammer. I den forbindelse bør Byrået gis myndighet til å fungere som systemmyndighet for telematikkprogrammer, og bør i den egenskap vedlikeholde, overvåke og forvalte alle tilsvarende krav til delsystemer på unionsplan.

• 13) På grunn av betydningen av ERTMS for en smidig utvikling av et felles europeiske jernbaneområde og dets sikkerhet, og for å unngå en fragmentert utvikling av ERTMS, er det nødvendig å styrke den generelle samordningen på unionsplan. Derfor bør Byrået, som det organet i Unionen som har størst sakkunnskap på dette området, gis en mer framtredende rolle på dette feltet for å sikre sammenheng i utviklingen av ERTMS, for å bidra til å sikre at ERTMS-utstyr er i samsvar med gjeldende spesifikasjoner, og for å sikre at ERTMS-relaterte, europeiske forskningsprogrammer samordnes med utviklingen av de tekniske spesifikasjonene for ERTMS. Særlig bør Byrået hindre at ytterligere nasjonale krav i tilknytning til ERTMS setter dets samtrafikk evne i fare. Imidlertid bør ikke-forenlige nasjonale krav anvendes bare på frivillig basis eller oppheves.

• 14) For å gjøre framgangsmåtene for utstedelse av tillatelser til ibruktaking av delsystemer for styring, kontroll og signal langs sporet mer effektive, og for å harmonisere disse framgangsmåtene på unionsplan, er det viktig at Byrået, før eventuelle anbudsinnbydelser for ERTMS-utstyr langs sporet, kontrollerer at de planlagte tekniske løsningene fullt ut er i samsvar med de relevante TSI-ene og derfor har fullstendig samtrafikkevne. Direktiv (EU) 2016/797 skal inneholde bestemmelser for dette formål. Byrået bør opprette en gruppe som består av meldte samsvarsvurderings organer som er aktive på ERTMS-området. Det bør i størst mulig grad oppmuntres til at slike organer deltar i gruppen.

• 15) For å forenkle samarbeidet og garantere en tydelig fordeling av oppgaver og ansvarsområder mellom Byrået og nasjonale sikkerhetsmyndigheter, bør det utarbeides en kommunikasjonsprotokoll mellom dem. I tillegg bør det utarbeides en felles informasjons- og kommunikasjonsplattform som skal fungere som ett virtuelt saksbehandlingssted, eventuelt på grunnlag av eksisterende programmer og registre, ved at deres funksjoner utvides med det mål å holde Byrået og nasjonale sikkerhetsmyndigheter underrettet om alle søknader om tillatelser og sikkerhetssertifikater, trinnene i disse framgangsmåtene og resultatene av dem. Et viktig mål for denne plattformen er på et tidlig stadium å kunne identifisere behovet for å samordne beslutninger som skal treffes av nasjonale sikkerhetsmyndigheter og Byrået når det gjelder forskjellige søknader om lignende tillatelser og sikkerhetssertifikater. Slike tilfeller bør identifiseres på en sammenfattende måte ved hjelp av automatiske meldinger.

• 16) Vedkommende nasjonale myndigheter har så langt innkrevd en avgift for å utstede kjøretøytillatelser og felles sikkerhetssertifikater. I og med at denne myndigheten nå overføres til Unionen, bør Byrået ha rett til å kreve en avgift fra søkerne for å utstede sertifikatene og tillatelsene nevnt i de foregående betraktningene. Det er viktig å fastsette visse prinsipper for gebyrer og avgifter som skal betales til Byrået. Størrelsen på disse gebyrene og avgiftene bør beregnes slik at de dekker de samlede kostnadene ved den tjenesten som ytes, herunder eventuelt de relevante kostnadene som følger av de oppgavene som er tildelt de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Disse gebyrene og avgiftene bør ikke være høyere enn det nåværende gjennomsnittet for de relevante tjenestene, og bør fastsettes på en åpen, rettferdig og ensartet måte i samarbeid med medlemsstatene. De bør ikke sette konkurranseevnen i den europeiske jernbanesektoren i fare og bør fastsettes på et grunnlag som tar behørig hensyn til foretakenes evne til å betale, og de bør ikke medføre at selskapene pålegges en unødig økonomisk byrde. De bør også eventuelt ta hensyn til små og mellomstore bedrifters særlige behov.

• 17) Det er et allment mål at den nye fordelingen av funksjoner og oppgaver mellom nasjonale sikkerhetsmyndigheter og Byrået bør gjøres effektivt, uten noen reduksjon i det nåværende høye sikkerhetsnivået. For dette formål bør samarbeidsavtaler, herunder kostnadselementer, inngås mellom Byrået og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Byrået bør ha tilstrekkelige økonomiske midler til å kunne utføre sine nye oppgaver, og det bør tildeles disse midlene når et klart definert behov oppstår.

• 18) Når Byrået utarbeider anbefalinger, bør det ta hensyn til at det finnes jernbanenett som er isolert fra resten av jernbanesystemet i Unionen og som krever særlig sakkunnskap av geografiske og historiske årsaker. Dersom driften er begrenset til slike jernbanenett, bør det dessuten være mulig for de som søker om felles sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser å oppfylle de nødvendige formalitetene lokalt gjennom relevante nasjonale sikkerhetsmyndigheter. For dette formål, og med sikte på å redusere administrative byrder og kostnader, bør samarbeidsavtaler som er inngått mellom Byrået og relevante nasjonale sikkerhetsmyndigheter kunne fastsette en hensiktsmessig oppgavefordeling, uten at det berører Byråets endelige ansvar for utstedelse av tillatelsen eller det felles sikkerhetssertifikatet.

• 19) Idet det tas hensyn til kunnskapen til nasjonale myndigheter, særlig nasjonale sikkerhetsmyndigheter, bør Byrået tillates å gjøre hensiktsmessig bruk av denne sakkunnskapen når de gir de relevante tillatelsene og utsteder felles sikkerhetssertifikater. Det bør derfor oppmuntres til utplassering av nasjonale sakkyndige i Byrået.

• 20) Direktiv (EU) 2016/798 og direktiv (EU) 2016/797 skal fastsette at nasjonale tiltak skal vurderes med utgangspunkt i jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, samt forenlighet med konkurransereglene. Direktivene skal også begrense medlemsstatenes muligheter til å vedta nye nasjonale regler. Det nåværende systemet, der det fortsatt eksisterer en rekke nasjonale regler, kan føre til mulige konflikter med unionsregelverket og til for liten åpenhet og mulig forskjellsbehandling av operatører, herunder små og nye operatører. For at man skal kunne gå over til et system med virkelig åpne og upartiske jernbaneregler på unionsplan, må man styrke den gradvise reduksjonen av nasjonale regler, herunder driftsregler. Det er avgjørende med en uttalelse som bygger på uavhengig og nøytral sakkunnskap på unionsplan. For dette formål må Byråets rolle styrkes.

• 21) Resultater, organisering og beslutningsprosesser på området for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne varierer betydelig blant de nasjonale sikkerhetsmyndighetene og de meldte samsvarsvurderingsorganene, noe som har en ugunstig virkning på en smidig drift av det felles europeiske jernbaneområdet. Særlig kan det virke negativt inn for små og mellomstore bedrifter som ønsker å komme inn på jernbanemarkedet i en annen medlemsstat. Derfor er det avgjørende med en styrket samordning med sikte på større harmonisering på unionsplan. For dette formål bør Byrået overvåke resultatene og beslutningstakingen til de nasjonale sikkerhetsmyndighetene og de meldte samsvarsvurderingsorganene gjennom revisjoner og inspeksjoner, eventuelt i samarbeid med nasjonale akkrediteringsorganer.

• 22) På sikkerhetsområdet er det viktig å sikre størst mulig åpenhet og en effektiv informasjonsflyt. Analyse av resultater, basert på CSI-er og som gjør det mulig å knytte sammen alle parter i sektoren, er viktig og bør utføres. Når det gjelder statistikk, er det nødvendig med et nært samarbeid med Eurostat.

• 23) Byrået bør være ansvarlig for å offentliggjøre en rapport annethvert år for å overvåke framdriften med hensyn til å oppnå jernbanesikkerhet og samtrafikkevne. Gitt Byråets tekniske sakkunnskap og upartiskhet, bør det også bistå Kommisjonen i dens arbeid med å overvåke gjennomføringen av unionsregelverket for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne.

• 24) Samtrafikkevnen i det transeuropeiske transportnettet bør utvides og de nye investeringsprosjektene som velges ut til å få støtte fra Unionen, bør være i samsvar med målet om samtrafikkevne fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1315/20139. Byrået er det organet som er best egnet til å bidra til å nå disse målene, og det bør ha et nært samarbeid med vedkommende organer i Unionen i tilknytning til prosjekter som gjelder det transeuropeiske transportnettet. Når det gjelder gjennomføring av ERTMS og ERTMS-prosjekter, bør Byråets rolle omfatte å hjelpe søkere med å gjennomføre prosjekter som er i samsvar med TSI-en for styring, kontroll og signal.

• 25) Vedlikehold av rullende materiell er en viktig del av sikkerhetssystemet. På grunn av mangel på et system for sertifisering av vedlikeholdsverksteder har det ikke vært noe reelt europeisk marked for vedlikehold av jernbaneutstyr. Denne situasjonen har ført til økte kostnader for sektoren og medfører kjøring uten last. Felles krav til sertifisering av vedlikeholdsverksteder og av enheter som er ansvarlig for vedlikehold av andre kjøretøyer enn godsvogner, bør derfor gradvis utarbeides og oppdateres, og Byrået er det organet som er best egnet til å foreslå hensiktsmessige løsninger for Kommisjonen.

• 26) De yrkesfaglige kvalifikasjonene som kreves av lokomotivførere, er en viktig faktor i både jernbanesikkerhet og samtrafikkevne i Unionen. Yrkesfaglige kvalifikasjoner er også en forutsetning for fri bevegelighet for arbeidstakere på jernbanesektoren. Dette spørsmålet bør behandles innenfor den eksisterende rammen for dialog mellom partene i arbeidslivet. Byrået bør gi den tekniske støtten som er nødvendig for å ta hensyn til dette aspektet på unionsplan.

• 27) Byrået bør legge til rette for samarbeid mellom de nasjonale sikkerhetsmyndighetene, de nasjonale undersøkelsesorganene og representative organer for jernbanesektoren som fungerer på unionsplan for å fremme god praksis, utveksling av relevante opplysninger og innsamling av jernbanerelaterte data, og for å overvåke den allmenne sikkerheten i Unionens jernbanesystem.

• 28) For å sikre størst mulig åpenhet og lik tilgang for alle parter til relevante opplysninger bør eventuelt registrene og dokumentene som er beregnet på prosessene for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, være tilgjengelige for offentligheten. Det samme gjelder for lisenser, felles sikkerhetssertifikater og andre relevante jernbanedokumenter. Byrået bør sørge for effektive, brukervennlige og enkelt tilgjengelige midler for utveksling og offentliggjøring av disse opplysningene, særlig gjennom egnede IT-løsninger, med sikte på å forbedre kostnadseffektiviteten i jernbanesystemet og støtte sektorens driftsmessige behov.

• 29) Det er viktig å fremme nyskaping og forskning på jernbaneområdet, og Byrået bør oppmuntre til dette. All økonomisk bistand som gis innenfor rammen av Byråets virksomhet med hensyn til dette, bør ikke føre til noen vridning i det relevante markedet.

• 30) For å øke effektiviteten i Unionens økonomiske støtte, dens kvalitet og dens forenlighet med relevante tekniske forskrifter, bør Byrået spille en aktiv rolle i vurderingen av jernbaneprosjekter.

• 31) Korrekt og ensartet forståelse av regelverket for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, gjennomføringsveiledninger og anbefalinger fra Byrået er forutsetninger for en effektiv gjennomføring av gjeldende EU-rett på jernbaneområdet og for at jernbanemarkedet fungerer. Derfor bør Byrået engasjere seg aktivt i opplærings- og opplysningsvirksomhet med hensyn til dette.

• 32) Idet det tas hensyn til Byråets nye funksjoner i forbindelse med utstedelse av kjøretøytillatelser og felles sikkerhetssertifikater, vil det være et stort behov for opplæring og formidling av kunnskap på disse områdene. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene bør inviteres til å delta i opplæringsvirksomhet vederlagsfritt når det er mulig, særlig når de har deltatt i forberedelsene til dette.

• 33) For å kunne utføre sitt arbeid på en korrekt måte, bør Byrået være et eget rettssubjekt og ha et eget budsjett som finansieres hovedsakelig gjennom bidrag fra Unionen og gjennom gebyrer og avgifter innbetalt av søkere. Byråets uavhengighet og upartiskhet bør ikke settes i fare av økonomiske bidrag som det mottar fra medlemsstater, tredjestater eller andre enheter. For å sikre uavhengighet i sin daglige ledelse og i sine uttalelser, anbefalinger og beslutninger, bør Byråets organisasjon være åpen, og den daglige lederen bør ha fullt ansvar. Byråets personale bør være uavhengig og være ansatt på både kort- og langsiktige kontrakter for å bevare kunnskapen i organisasjonen og sikre driftskontinuiteten, samtidig som det skjer en nødvendig og løpende utveksling av sakkunnskap med jernbane sektoren. Byråets utgifter bør omfatte utgifter til personale, administrasjon, infrastruktur og drift, og blant annet det beløpet som betales til de nasjonale sikkerhetsmyndighetene for deres arbeid med å gi kjøretøytillatelser og prosessen med det felles sikkerhetssertifi katet, i samsvar med de relevante samarbeidsavtalene og bestemmelsene i gjennomføringsrettsakten om fastsettelse av gebyrer og avgifter.

• 34) Når det gjelder forebygging og behandling av interessekonflikter, er det svært viktig at Byrået handler upartisk, viser integritet og fastsetter høye faglige standarder. Det bør aldri være noen skjellig grunn til å anta at beslutninger kan være påvirket av interesser som er i konflikt med Byråets rolle som et organ som tjener Unionen som helhet, eller av private interesser eller tilknytninger blant Byråets personale, utsendte nasjonale sakkyndige eller medlemmer av styret eller klageinstansen, som vil skape eller vil kunne skape en konflikt med vedkommendes korrekte utøvelse av sine offisielle plikter. Styret bør derfor vedta omfattende regler for interessekonflikter som omfatter hele Byrået. I disse reglene bør det tas hensyn til anbefalingene fra Revi sjonsretten i dens spesialrapport nr. 15 av 2012.

• 35) For å effektivisere beslutningsprosessen i Byrået og bidra til å forbedre effektiviteten og virkningen, bør det innføres en styringsstruktur med to nivåer. For dette formål bør medlemsstatene og Kommisjonen være representert i et styre som har fått den nødvendige myndigheten til å fastsette budsjettet og godkjenne programdokumentet. Styret bør gi generelle retningslinjer for Byråets virksomhet og være tettere involvert i overvåkingen av Byråets virksomhet, med sikte på å styrke tilsynet med administrative og budsjettmessige spørsmål. Det bør opprettes et mindre forretningsutvalg som har til oppgave å forberede møter i styret på en hensiktsmessig måte og støtte dets beslutningsprosess. Forretnings utvalgets myndighet bør defineres i et mandat som skal vedtas av styret, og bør eventuelt omfatte uttalelser og midlertidige beslutninger som skal godkjennes endelig av styret.

• 36) For å sikre åpenhet med hensyn til styrets beslutninger, bør representanter for de aktuelle sektorene delta på styrets møter, men uten å ha stemmerett. Representantene for de forskjellige berørte partene bør oppnevnes av Kommisjonen på grunnlag av deres representativitet på unionsplan fra jernbaneforetak, infrastrukturforvaltninger, jernbaneindustrien, fagorganisasjonene, passasjerer og fraktforetak.

• 37) Det må sikres at parter som berøres av de beslutningene Byrået treffer, har den nødvendige klageadgang, som bør gis på en uavhengig og upartisk måte. Det bør opprettes en hensiktsmessig ankeordning, slik at daglig leders beslutninger kan overprøves av en særskilt klageinstans.

• 38) Ved uenighet mellom Byrået og nasjonale sikkerhetsmyndigheter om utstedelse av felles sikkerhetssertifikater eller kjøretøytillatelser, bør det opprettes en voldgiftsordning slik at beslutninger treffes på en samordnet og samarbeidsbasert måte.

• 39) Et bredere strategisk perspektiv i forbindelse med Byråets virksomhet vil gjøre det lettere å planlegge og styre dets ressurser på en mer effektiv måte, og vil bidra til å øke kvaliteten på Byråets arbeid. Dette bekreftes og styrkes ved delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1271/201310. Derfor bør det vedtas et felles programdokument som inneholder de årlige og flerårige arbeidsprogrammene, og dette bør ajourføres jevnlig av styret etter at de berørte parter er rådspurt på behørig vis.

• 40) Når Byrået tildeles en ny oppgave i forbindelse med sikkerheten og samtrafikkevnen i Unionens jernbanesystem etter at programdokumentet er vedtatt, bør styret om nødvendig endre programdokumentet slik at det inneholder den nye oppgaven, etter en analyse av konsekvensene både for menneskelige ressurser og budsjettmidler.

• 41) Byråets virksomhet bør være preget av åpenhet. Det bør sikres at europaparlamentet kan føre effektiv kontroll, og for dette formål bør europaparlamentet rådspørres om utkastet til den flerårige delen av Byråets programdokument og ha mulighet til å høre Byråets daglige leder samt motta årsrapporten om Byråets virksomhet. Byrået bør også anvende relevante deler av Unionens regelverk for offentlig tilgang til dokumenter.

• 42) Etter hvert som det de seneste årene er blitt opprettet flere desentraliserte byråer, er innsynet i og kontrollen over forvaltningen av EU-midlene som er tildelt byråene forbedret, særlig når det gjelder oppføring av gebyrinntekter i budsjettet, finansiell kontroll, fullmakt til å meddele ansvarsfrihet, bidrag til pensjonsordninger og intern budsjettbehandling (atferdsregler). På tilsvarende måte bør europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201311 få ubegrenset anvendelse på Byrået, som bør tiltre den tverrinstitusjonelle avtalen av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF)12.

• 43) Byrået bør aktivt fremme Unionens strategi for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne i sine forbindelser med internasjonale organisasjoner og tredjestater. Dette bør også omfatte, innenfor begrensningene for Byråets myndighet, å legge til rette for at jernbaneforetakene i Unionen har adgang til jernbanemarkedene i tredjestatene på like vilkår, og at Unionens rullende materiell har adgang til jernbanenettene i tredjestatene.

• 44) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordning når det gjelder undersøkelsen av utkast til nasjonale regler og eksisterende nasjonale regler, overvåking av nasjonale sikkerhetsmyndigheter og meldte samsvarsvurderingsorganer, fastsettelse av saksbehandlingsregler for klageinstansen og fastsettelse av gebyrer og avgifter som Byrået har rett til å pålegge, bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201113.

• 45) Ettersom målet for denne forordning, som er å opprette et spesialisert organ med ansvar for å utarbeide felles løsninger når det gjelder jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, men på grunn av at det arbeidet som skal gjøres er av felles art, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 46) For at Byrået skal fungere på en tilfredsstillende måte er det nødvendig å gjennomføre visse prinsipper for Byråets forvaltning for å overholde den felles erklæring og den felles tilnærming som den tverrinstitusjonelle arbeidsgruppen om EUs desentraliserte byråer vedtok i juli 2012, og som har som formål å effektivisere byråenes virksomhet og forbedre deres resultater.

• 47) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel 1

Prinsipper

Artikkel 1

Formål og virkeområde

• 1. Ved denne forordning opprettes Den europeiske Unions jernbanebyrå (heretter kalt «Byrået»).

• 2. Ved denne forordning fastsettes bestemmelser om:

  • a) Byråets opprettelse og oppgaver,

  • b) medlemsstatenes oppgaver i forbindelse med denne forordning.

• 3. Denne forordning støtter opprettelsen av et felles europeisk jernbaneområde, særlig målene om:

  • a) samtrafikkevne i Unionens jernbanesystem fastsatt i direktiv (EU) 2016/797,

  • b) sikkerhet i Unionens jernbanesystem fastsatt i direktiv (EU) 2016/798,

  • c) sertifisering av lokomotivførere fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF14.

Artikkel 2

Byråets mål

Byråets mål skal være å bidra til videreutviklingen av et felles europeisk jernbaneområde uten grenser og til at dette fungerer effektivt, ved å sikre et høyt nivå av jernbanesikkerhet og samtrafikk evne, samtidig som jernbanesektorens konkurransemessige stilling forbedres. Særlig skal Byrået i tekniske spørsmål bidra til gjennomføringen av EU-regelverket ved å utarbeide en felles strategi for sikkerhet i Unionens jernbanesystem, og ved å øke nivået for samtrafikkevne i Unionens jernbanesystem.

Ytterligere mål for Byrået skal være å følge utviklingen i nasjonale jernbaneregler for å støtte arbeidet hos nasjonale myndigheter som er aktive på områdene for jernbanesikkerhet og sam trafikk evne, og for å fremme optimalisering av framgangsmåter.

Dersom direktiv (EU) 2016/797 og direktiv (EU) 2016/798 fastsetter dette, skal Byrået utføre rollen som den myndigheten i Unionen som har ansvar for å utstede tillatelser til ibruktaking av jernbanekjøretøyer og kjøretøytyper, og for å utstede felles sikkerhetssertifikater for jernbaneforetak.

I arbeidet med å oppnå disse målene, skal Byrået fullt ut ta hensyn til prosessen med utvidelsen av Unionen og av de særlige begrensningene i tilknytning til jernbaneforbindelser med tredjestatene.

Artikkel 3

Rettslig status

• 1. Byrået skal være et unionsorgan som er et eget rettssubjekt.

• 2. I hver medlemsstat skal Byrået ha den mest omfattende rettslige handleevne som en juridisk person kan ha i henhold til nasjonal lovgivning. Det kan særlig erverve og avhende løsøre og fast eiendom og være part i en rettssak.

• 3. Byrået skal være representert ved sin daglige leder.

• 4. Byrået skal ha eneansvar for de funksjoner og den myndighet det er tildelt.

Artikkel 4

Byråets fullmakter

Byrået kan:

• a) rette anbefalinger til Kommisjonen om anvendelsen av artikkel 13, 15, 17, 19, 35, 36 og 37,

• b) rette anbefalinger til medlemsstatene om anvendelsen av artikkel 34,

• c) avgi uttalelser til Kommisjonen i henhold til artikkel 10 nr. 2 og artikkel 42, og til vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 10, 25 og 26,

• d) rette anbefalinger til nasjonale sikkerhetsmyndigheter i henhold til artikkel 33 nr. 4,

• e) treffe beslutninger i henhold til artikkel 14, 20, 21 og 22,

• f) avgi uttalelser som utgjør akseptable sam svars kriterier i henhold til artikkel 19,

• g) utstede tekniske dokumenter i henhold til artikkel 19,

• h) utstede revisjonsrapporter i henhold til artikkel 33 og 34,

• i) utstede retningslinjer og andre ikke-bindende dokumenter som forenkler anvendelsen av regelverket for jernbanesikkerhet og sam trafikkevne i henhold til artikkel 13, 19, 28, 32, 33 og 37.

Kapittel 2

Arbeidsmetoder

Artikkel 5

Opprettelse og sammensetning av arbeidsgrupper og grupper

• 1. Byrået skal opprette et begrenset antall arbeidsgrupper i den hensikt å utarbeide anbefalinger og, dersom relevant, retningslinjer, særlig i forbindelse med tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI-er), felles sikkerhetsmål (CST-er), felles sikkerhetsmetoder (CSM-er) og bruken av felles sikkerhetsindikatorer (CSI-er).

  Byrået kan opprette arbeidsgrupper i andre behørig begrunnede tilfeller på anmodning fra Kommisjonen eller komiteen nevnt i artikkel 81 (heretter kalt komiteen), eller på eget initiativ, etter samråd med Kommisjonen.

  Arbeidsgruppene skal ledes av en representant for Byrået.

• 2. Arbeidsgruppene skal være sammensatt av:

  • – representanter utnevnt av vedkommende nasjonale myndigheter til å delta i arbeidsgruppene,

  • – fagfolk i jernbanesektoren utvalgt av Byrået fra listen nevnt i nr. 3. Byrået skal sikre tilstrekkelig representasjon fra de sektorene i industrien og fra de brukerne som kan påvirkes av tiltak som Kommisjonen kan foreslå på bakgrunn av de anbefalingene som Byrået retter til den. Byrået skal om mulig etterstrebe en balansert geografisk representasjon.

  Byrået kan om nødvendig utnevne uavhengige sakkyndige og representanter for internasjonale organisasjoner som er anerkjente på det aktuelle området, til arbeidsgruppene. Ansatte i Byrået kan ikke utnevnes til arbeidsgruppene, bortsett fra lederen for arbeidsgruppene, som skal være en representant for Byrået.

• 3. Hvert representative organ nevnt i artikkel 38 nr. 4, skal oversende Byrået en liste over de høyest kvalifiserte sakkyndige som har fått i oppdrag å representere det i de enkelte arbeidsgruppene, og skal ajourføre denne listen når det skjer endringer.

• 4. Dersom arbeidet i slike arbeidsgrupper har direkte virkning på arbeidsforholdene, helsen og sikkerheten til arbeidstakerne i industrien, skal representanter utpekt av fagorganisasjonene som fungerer på europeisk plan, delta i de relevante arbeidsgruppene som fullverdige medlemmer.

• 5. Reise- og oppholdsutgifter for medlemmene skal dekkes av byrået i henhold til de reglene og takstene som er vedtatt av styret.

• 6. Byrået skal ta behørig hensyn til resultatene av det arbeidet som arbeidsgruppene har utført, når det utarbeider anbefalingene og retningslinjene nevnt i nr. 1.

• 7. Byrået skal opprette grupper i henhold til artikkel 24, 29 og 38 nr. 1.

• 8. Byrået kan opprette grupper i samsvar med artikkel 38 nr. 4 og i behørig begrunnede tilfeller på anmodning fra Kommisjonen eller komiteen, eller på eget initiativ.

• 9. Arbeidet i arbeidsgruppene og gruppene skal være preget av åpenhet. Styret skal fastsette forretningsordenen for arbeidsgruppene og gruppene, herunder regler for åpenhet.

Artikkel 6

Samråd med partene i arbeidslivet

Dersom oppgavene fastsatt i artikkel 13, 15, 19 og 36 har direkte konsekvenser for de sosiale forholdene eller arbeidsforholdene for arbeidstakerne i industrien, skal Byrået rådspørre partene i arbeidslivet innenfor rammen av sektordialogkomiteen nedsatt i samsvar med kommisjonsavgjerd 98/500/EF15. I slike tilfeller kan partene i arbeidslivet svare på slikt samråd, forutsatt at det skjer innen tre måneder.

Slikt samråd skal avholdes før Byrået retter sine anbefalinger til Kommisjonen. Byrået skal ta behørig hensyn til slikt samråd og skal til enhver tid være tilgjengelig for å gi ytterligere begrunnelser for sine anbefalinger. Byrået sender uttalelsene fra sektordialogkomiteen sammen med Byråets anbefaling, til Kommisjonen, som videresender dem til komiteen.

Artikkel 7

Samråd med fraktforetak og passasjerer

Dersom oppgavene fastsatt i artikkel 13 og 19, har direkte konsekvenser for fraktforetak og passasjerer, skal Byrået rådspørre de organisasjonene som representerer dem, herunder representanter for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer. I slike tilfeller kan disse organisasjonene svare på slikt samråd, forutsatt at det skjer innen tre måneder.

Listen over organisasjoner som skal rådspørres, skal utarbeides av Kommisjonen med bistand fra komiteen.

Slikt samråd skal avholdes før Byrået retter sine anbefalinger til Kommisjonen. Byrået skal ta behørig hensyn til slikt samråd og skal til enhver tid være tilgjengelig for å gi ytterligere begrunnelser for sine anbefalinger. Byrået sender uttalelsene fra organisasjonene sammen med Byråets anbefaling, til Kommisjonen, som videresender dem til komiteen.

Artikkel 8

Konsekvensanalyse

• 1. Byrået skal foreta en konsekvensanalyse av sine anbefalinger og uttalelser. Styret skal vedta en metode for konsekvensanalyse som er basert på den metoden Kommisjonen bruker. Byrået skal samarbeide med Kommisjonen for å sikre at det tas behørig hensyn til relevant arbeid i Kommisjonen. Byrået skal tydelig identifisere antagelsene som brukes som grunnlag for konsekvensanalysen og de datakildene som brukes i rapporten som ledsager hver enkelt anbefaling.

• 2. Før en type virksomhet tas med i programdokumentet vedtatt av styret i samsvar med artikkel 51 nr. 1, skal Byrået foreta en innledende konsekvensanalyse der det skal angi:

  • a) problemet som skal løses og mulige løsninger,

  • b) i hvilket omfang en særlig handling, herunder at Byrået retter en anbefaling eller avgir en uttalelse, vil være nødvendig,

  • c) hvilket bidrag som forventes av Byrået for å løse problemet.

  Før en type virksomhet eller prosjekter tas med i programdokumentet, skal de gjennomgå en effektiv analyse hver for seg og i sammenheng med hverandre, for å kunne utnytte Byråets budsjett og ressurser best mulig.

• 3. Byrået kan i ettertid foreta en vurdering av regelverket basert på dets anbefalinger.

• 4. Medlemsstatene skal gi Byrået de opplysningene som er nødvendige for å utarbeide en konsekvensanalyse, dersom slike foreligger.

  På anmodning fra Byrået skal de representative organene gi Byrået de ikke-fortrolige opplysningene som er nødvendige for å utarbeide konsekvensanalysen.

Artikkel 9

Undersøkelser

Dersom det kreves for at Byrået skal kunne gjennomføre sine oppgaver, skal det be om undersøkelser der eventuelt arbeidsgruppene og gruppene nevnt i artikkel 5 deltar, og Byrået skal finansiere disse undersøkelsene gjennom sitt budsjett.

Artikkel 10

Uttalelser

• 1. Byrået skal avgi uttalelser på anmodning fra en eller flere nasjonale reguleringsorganer nevnt i artikkel 55 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EU16, særlig vedrørende sikkerhetsrelaterte og samtrafikkevnerelaterte aspekter ved saker som de blir gjort oppmerksomme på.

• 2. Byrået skal avgi uttalelser på anmodning fra Kommisjonen om endringer av enhver rettsakt som er vedtatt på grunnlag av direktiv (EU) 2016/797 eller direktiv (EU) 2016/798, særlig dersom det blir gjort oppmerksom på påståtte mangler.

• 3. Alle uttalelser fra Byrået, særlig de som er nevnt i nr. 2, skal avgis så raskt som mulig, og senest to måneder etter at anmodningen om den er mottatt, med mindre annet er avtalt med den anmodende part. Disse uttalelsene skal offentliggjøres av Byrået innen én måned etter at de er avgitt, i en versjon der alt kommersielt fortrolig materiale er fjernet.

Artikkel 11

Besøk i medlemsstatene

• 1. For å kunne utføre de oppgavene det har fått ansvar for, særlig de som er nevnt i artikkel 14, 20, 21, 25, 26, 31, 32, 33, 34, 35 og 42, og for å bistå Kommisjonen med å oppfylle dens forpliktelser i henhold til traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), herunder særlig vurderingen av effektiv gjennomføring av relevant EU-regelverk, kan Byrået foreta besøk i medlemsstatene, i samsvar med den politikken, de arbeidsmetodene og de framgangsmåtene som er vedtatt av styret.

• 2. Etter samråd med den berørte medlems staten, skal Byrået underrette denne om det planlagte besøket i god tid, om navnene på Byråets tjenestemennene med fullmakt til å foreta besøket, hvilken dato besøket begynner og hvor lenge det er forventet å vare. Byråets tjenestemenn med fullmakt til å foreta slike besøk, skal gjøre dette etter at daglig leder skriftlig har framlagt en beslutning med beskrivelse av besøkets hensikt og mål.

• 3. De berørte medlemsstatenes nasjonale myndigheter skal lette arbeidet for Byråets personale.

• 4. Byrået skal utarbeide en rapport om hvert besøk nevnt i nr. 1, og sende den til Kommisjonen og den berørte medlemsstaten.

• 5. Denne artikkel berører ikke inspeksjonene nevnt i artikkel 33 nr. 7 og artikkel 34 nr. 6.

• 6. Kostnader i forbindelse med reise, losji og opphold samt andre påløpte kostnader for Byråets personale, skal dekkes av Byrået.

Artikkel 12

Ett saksbehandlingssted

• 1. Byrået skal opprette og styre et informasjons- og kommunikasjonssystem med minste følgende funksjoner som ett saksbehandlingssted:

  • a) et sentralt kontaktpunkt som søkeren skal sende sin søknad gjennom for typetillatelse, tillatelse til å bringe kjøretøyer i omsetning og felles sikkerhetssertifikater. Dersom bruksområdet eller driftsområdet er begren set til bare ett eller flere jernbanenett i én medlemsstat, bør det sentrale kontaktpunktet være utviklet slik at det sikrer at søkeren velger den myndigheten den ønsker skal behandle søknaden om utstedelse av tillatelse eller felles sikkerhets sertifikater, for hele framgangsmåten,

  • b) en felles informasjonsutvekslingsplattform som gir Byrået og nasjonale sikkerhetsmyndigheter opplysninger om alle søk nader om tillatelser og felles sikkerhetssertifikater, trinnene i og resultatene av disse framgangsmåtene, og eventuelt klage instansens anmodninger og beslutninger,

  • c) en felles informasjonsutvekslingsplattform som gir Byrået og nasjonale sikkerhets myndigheter opplysninger om anmodninger om godkjenninger fra Byrået i samsvar med artikkel 19 i direktiv (EU) 2016/797 og søknader om tillatelser for delsystemer for styring, kontroll og signal langs sporet som omfatter utstyr til Det europeiske togkontrollsystem (ETCS) og/eller det globale systemet for mobiltelekommunikasjon for jernbaner (GSM-R), trinnene i og resultatene av disse framgangsmåtene, og eventuelt klageinstansens anmodninger og beslutninger,

  • d) et system for tidlig varsling som på et tidlig stadium vil kunne identifisere behovet for samordning mellom beslutninger som skal treffes av nasjonale sikkerhetsmyndigheter og Byrået når det gjelder forskjellige søknader om lignende tillatelser eller felles sikkerhetssertifikater.

• 2. De tekniske spesifikasjonene og funksjons spesifikasjonene til det ene saksbehandlingsstedet nevnt i nr. 1, skal utarbeides i samarbeid med nettverket av nasjonale sikkerhetsmyndigheter nevnt i artikkel 38, på grunnlag av et utkast utarbeidet av Byrået, idet det tas hensyn til resultatene av en nytte- og kostnadsanalyse. På dette grunnlag skal styret vedta de tekniske spesifikasjonene og funksjonsspesifikasjonene og en plan for å opprette det ene saksbehandlingsstedet. Det ene saksbehandlingsstedet skal utvikles uten å berøre immaterialrettighetene og det påkrevde fortrolighetsnivået, og idet det tas hensyn til eventuelt de IT-applikasjonene og registrene som Byrået allerede har opprettet, for eksempel de som er nevnt i artikkel 37.

• 3. Det ene saksbehandlingsstedet skal være i drift innen 16. juni 2019.

• 4. Byrået skal overvåke søknadene som er levert gjennom det ene saksbehandlingsstedet, særlig ved å bruke systemet for tidlig varsling nevnt i nr. 1 bokstav d). Dersom det oppdages forskjellige søknader om liknende tillatelser eller felles sikkerhetssertifikater, skal Byrået sikre hensiktsmessig oppfølging, for eksempel:

  • a) underrette søkeren/søkerne om at det foreligger en annen eller liknende søknad om tillatelse eller sertifisering,

  • b) samordne med de relevante sikkerhetsmyndighetene for å sikre at beslutningene som skal treffes av nasjonale sikkerhetsmyndigheter og Byrået, er ensartede. Dersom det innen én måned etter starten av samordningsprosessen ikke er funnet noen felles akseptabel løsning, skal saken henvises til voldgift hos klageinstansen nevnt i artikkel 55, 61 og 62.

Kapittel 3

Byråets oppgaver i forbindelse med jernbane sikkerhet

Artikkel 13

Teknisk støtte – anbefalinger om jernbane sikkerhet

• 1. Byrået skal rette anbefalinger til Kommisjonen om CSI-ene, CSM-ene og CST-ene fastsatt i artikkel 5, 6 og 7 i direktiv (EU) 2016/798. Byrået skal også rette anbefalinger om periodisk revisjon av CSI-er, CSM-er og CST-er til Kommisjonen.

• 2. Byrået skal rette anbefalinger til Kommisjonen, på anmodning fra Kommisjonen eller på eget initiativ, om andre tiltak innenfor sikkerhet, idet det tas hensyn til de erfaringene som er gjort.

• 3. Byrået skal utstede retningslinjer for å bistå nasjonale sikkerhetsmyndigheter med hensyn til overvåking av jernbaneforetak, infrastrukturforvaltninger og andre aktører, i samsvar med artikkel 17 i direktiv 2016/798.

• 4. Byrået skal rette anbefalinger til Kommisjonen om de CSM-ene som dekker de elementene i sikkerhetsstyringssystemet som må harmoniseres på unionsplan i samsvar med artikkel 9 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/798.

• 5. Byrået kan utstede retningslinjer og andre ikke-bindende dokumenter for å forenkle gjennomføringen av jernbanesikkerhetsregelverket, herunder å gi medlemsstatene bistand til å identifisere nasjonale regler som kan opp heves etter vedtak og/eller revisjon av CSM-er, samt retningslinjer med sikte på vedtak av nye nasjonale regler eller endring av eksisterende nasjonale regler. Byrået kan også utstede retningslinjer om jernbanesikkerhet og sikkerhetssertifisering, herunder lister med eksempler på god praksis, særlig transport over landegrensene og infrastruktur.

Artikkel 14

Felles sikkerhetssertifikater

Byrået skal utstede, fornye, midlertidig oppheve og endre felles sikkerhetssertifikater og samarbeide med nasjonale sikkerhetsmyndigheter med hensyn til dette, i samsvar med artikkel 10, 11 og 18 i direktiv 2016/798.

Byrået skal begrense eller tilbakekalle felles sikkerhetssertifikater og samarbeide med nasjonale sikkerhetsmyndigheter med hensyn til dette, i samsvar med artikkel 17 i direktiv 2016/798.

Artikkel 15

Vedlikehold av kjøretøyer

• 1. Byrået skal bistå Kommisjonen med hensyn til systemet for sertifisering av enheter ansvarlig for vedlikehold i samsvar med artikkel 14 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/798.

• 2. Byrået skal rette anbefalinger til Kommisjonen i henhold til artikkel 14 nr. 8 i direktiv (EU) 2016/798.

• 3. Byrået skal analysere de alternative tiltakene som treffes i samsvar med artikkel 15 i direktiv (EU) 2016/798, og skal ta med resultatet av sin analyse i rapporten nevnt i artikkel 35 nr. 4 i denne forordning.

• 4. Byrået skal støtte og på anmodning samordne de nasjonale sikkerhetsmyndighetene ved overvåking av enheter ansvarlig for vedlikehold som nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav c) i direktiv (EU) 2016/798.

Artikkel 16

Samarbeid med nasjonale undersøkelses organer

Byrået skal samarbeide med nasjonale under søkelsesorganer i samsvar med artikkel 20 nr. 3, artikkel 22 nr. 1, 2, 5 og 7 og artikkel 26 i direktiv (EU) 2016/798.

Artikkel 17

Jernbanetransport av farlig gods

Byrået skal følge utviklingen i regelverket for jernbanetransport av farlig gods i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF av 17. juni 200817 og skal sammen med Kommisjonen sikre at slik utvikling skjer i samsvar med regelverket for jernbanesikkerhet og samtrafikk evne, særlig de grunnleggende kravene. I forbindelse med dette skal Byrået bistå Kommisjonen og komme med anbefalinger på anmodning fra Kommisjonen eller på eget initiativ.

Artikkel 18

Informasjonsutveksling om sikkerhetsrelaterte ulykker

Byrået skal oppmuntre til informasjonsutveksling om sikkerhetsrelaterte ulykker, hendelser og nestenulykker, idet det tas hensyn til erfaringen til de jernbaneaktørene som er nevnt i artikkel 4 i direktiv (EU) 2016/798. Informasjonsutvekslingen skal føre fram til utvikling av god praksis på medlemsstatsnivå.

Kapittel 4

Byråets oppgaver i forbindelse med samtrafikk evne

Artikkel 19

Teknisk støtte på området samtrafikkevne i jernbanenettet

• 1. Byrået skal:

  • a) rette anbefalinger til Kommisjonen om TSI-ene og revisjon av disse, i samsvar med artikkel 5 i direktiv (EU) 2016/797,

  • b) rette anbefalinger til Kommisjonen om maler for EF-samsvarserklæringen og for dokumenter i den tekniske dokumentasjonen som skal ledsage den, i henhold til artikkel 15 nr. 9 i direktiv (EU) 2016/797,

  • c) rette anbefalinger til Kommisjonen om spesifikasjoner for registre og revisjon av disse i henhold til artikkel 47, 48 og 49 i direktiv (EU) 2016/797,

  • d) avgi uttalelser som utgjør akseptable samsvarskriterier i forbindelse med mangler i TSI-ene, i samsvar med artikkel 6 nr. 4 i direktiv (EU) 2016/797, og sende disse uttalelsene til Kommisjonen,

  • e) på anmodning fra Kommisjonen avgi uttalelser til den med hensyn til forespørsler fra medlemsstatene om ikke å anvende TSI-ene, i samsvar med artikkel 7 i direktiv (EU) 2016/797,

  • f) utstede tekniske dokumenter i samsvar med artikkel 4 nr. 8 i direktiv (EU) 2016/797,

  • g) treffe en beslutning om godkjenning før eventuelle anbudsinnbydelser for ERTMS-utstyr langs sporet for å sikre harmonisert gjennomføring av ERTMS i Unionen i henhold til artikkel 19 i direktiv (EU) 2016/797,

  • h) rette anbefalinger til Kommisjonen om opplæring og sertifisering av ombordpersonale som utfører viktige sikkerhetsoppgaver,

  • i) gi detaljert veiledning om standarder for de relevante europeiske standardiseringsorganene for å utfylle det mandatet Kommisjonen har gitt dem,

  • j) rette anbefalinger til Kommisjonen om arbeidsforholdene for alt personale som utfører viktige sikkerhetsoppgaver,

  • k) rette anbefalinger til Kommisjonen i forbindelse med harmoniserte standarder som skal utarbeides av europeiske standardiseringsorganer, og standarder for utskiftbare reservedeler som kan forbedre sikkerhetsnivået og øke samtrafikkevnen i Unionens jernbanesystem,

  • l) eventuelt rette anbefalinger til Kommisjonen når det gjelder sikkerhetskritiske komponenter.

• 2. Ved utarbeiding av anbefalinger som nevnt i bokstav a), b), c), h), k) og l) i nr. 1, skal Byrået:

  • a) sikre at TSI-ene og spesifikasjonene for registre tilpasses den tekniske utviklingen, markedsutviklingen og de samfunnsmessige kravene,

  • b) sikre at utviklingen og oppdateringen av TSI-ene og utviklingen av alle europeiske standarder som viser seg nødvendig for samtrafikkevnen, er samordnet, og opprettholde relevante kontakter med europeiske standardiseringsorganer,

  • c) eventuelt delta som observatør i de relevante arbeidsgruppene som er opprettet av anerkjente standardiseringsorganer.

• 3. Byrået kan utstede retningslinjer og andre ikke-bindende dokumenter for å forenkle gjennomføringen av regelverket for samtrafikk evne, herunder bistand til medlemsstatene med å identifisere nasjonale regler som kan oppheves etter vedtak og/eller revisjon av TSI-er.

• 4. Når det gjelder samtrafikkomponenters manglende oppfyllelse av grunnleggende krav, skal Byrået bistå Kommisjonen i samsvar med artikkel 11 i direktiv (EU) 2016/797.

Artikkel 20

Tillatelser til å bringe kjøretøyer i omsetning

Byrået skal utstede tillatelser til å bringe jernbanekjøretøyer i omsetning, og skal ha myndighet til å fornye, endre, midlertidig oppheve og tilbakekalle tillatelser det har utstedt. For dette formål skal Byrået samarbeide med nasjonale sikkerhetsmyndigheter i samsvar med artikkel 21 i direktiv (EU) 2016/797.

Artikkel 21

Tillatelser til å bringe kjøretøytyper i omsetning

Byrået skal utstede tillatelser til å bringe kjøretøytyper i omsetning, og skal ha myndighet til å fornye, endre, midlertidig oppheve og tilbakekalle tillatelser det har utstedt, i samsvar med artikkel 24 i direktiv (EU) 2016/797.

Artikkel 22

Ibruktaking av delsystemer for styring, kontroll og signal langs sporet

Byrået skal før eventuelle anbudsinnbydelser for ERTMS-utstyr langs sporet, kontrollere at de tekniske løsningene er fullt ut i samsvar med de relevante TSI-ene og derfor har full samtrafikkevne, og treffe beslutning om godkjenning i samsvar med artikkel 19 i direktiv (EU) 2016/797.

Artikkel 23

Telematikkprogrammer

• 1. Byrået skal fungere som systemmyndighet for å sikre samordnet utvikling av telematikkprogrammer i Unionen, i samsvar med de relevante TSI-ene. For dette formål skal Byrået vedlikeholde, overvåke og styre de tilsvarende kravene til delsystemer.

• 2. Byrået skal definere, offentliggjøre og anvende framgangsmåten for behandling av anmodninger om endringer av spesifikasjoner for telematikkprogrammer. For dette formål skal Byrået opprette, vedlikeholde og oppdatere et register over anmodninger om endringer av slike spesifikasjoner og deres status, ledsaget av relevante begrunnelser.

• 3. Byrået skal utvikle og vedlikeholde de tekniske verktøyene for å styre de forskjellige versjonene av spesifikasjoner for telematikkprogrammer og etterstrebe å sikre bakoverkompatibilitet.

• 4. Byrået skal bistå Kommisjonen med å overvåke innføringen av spesifikasjoner for telematikkprogrammer i samsvar med relevante TSI-er.

Artikkel 24

Støtte til meldte samsvarsvurderingsorganer

• 1. Byrået skal støtte virksomheten til meldte samsvarsvurderingsorganer som nevnt i artikkel 30 i direktiv (EU) 2016/797. Denne støtten skal særlig omfatte spørsmålet med å utarbeide retningslinjer for samsvarsvurdering eller vurdering av bruksegnethet for en samtrafikkomponent som nevnt i artikkel 9 i direktiv (EU) 2016/797, og av retningslinjer for framgangsmåten for EF-verifisering nevnt i artikkel 10 og 15 i direktiv (EU) 2016/797.

• 2. Byrået kan forenkle samarbeidet mellom meldte samsvarsvurderingsorganer i samsvar med artikkel 44 i direktiv (EU) 2016/797, og kan særlig fungere som teknisk sekretariat for deres samordningsgruppe.

Kapittel 5

Byråets oppgaver i forbindelse med nasjonale regler

Artikkel 25

Undersøkelse av utkast til nasjonale regler

• 1. Byrået skal innen to måneder etter mottak undersøke utkast til nasjonale regler som er oversendt til det i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i direktiv (EU) 2016/798 og artikkel 14 nr. 5 i direktiv 2016/797. Dersom det kreves oversettelse, eller dersom utkastet til nasjonale regler er langt eller teknisk komplisert, kan Byrået forlenge denne fristen med inntil tre måneder til, med forbehold for medlemsstatens samtykke. Under særlige omstendigheter kan imidlertid Byrået og den berørte medlems staten sammen avtale å forlenge denne fristen ytterligere.

  Innen denne fristen skal Byrået utveksle relevante opplysninger med den berørte medlemsstaten, rådspørre relevante berørte parter dersom det er relevant, og deretter underrette medlemsstaten om resultatet av undersøkelsen.

• 2. Dersom Byrået etter undersøkelsen nevnt i nr. 1, anser at utkastet til nasjonale regler gjør det mulig å oppfylle de grunnleggende kravene til samtrafikkevne i jernbanenettet, å overholde gjeldende CSM-er og TSI-er, og å oppnå CST-ene, og at de ikke vil føre til vilkårlig forskjellsbehandling eller en skjult begrensning av jernbanetransport mellom medlemsstatene, skal Byrået underrette Kommisjonen og medlemsstatene om sin positive vurdering. I så tilfelle kan Kommisjonen vurdere reglene i IT-systemet nevnt i artikkel 27. Dersom Byrået innen to måneder etter mottak av utkast til nasjonale regler eller innen den forlengede fristen avtalt i samsvar med nr. 1, ikke underretter Kommisjonen og den berørte medlemsstaten om sin vurdering, kan medlemsstaten arbeide videre med innføringen av regelen, med forbehold for artikkel 26.

• 3. Dersom undersøkelsen nevnt i nr. 1, fører til en negativ vurdering, skal Byrået underrette den berørte medlemsstaten og be den om å gi sine synspunkter på denne vurderingen. Dersom Byrået etter utveksling av synspunkter med den berørte medlemsstaten opprettholder sin negative vurdering, skal Byrået innen høyst én måned:

  • a) avgi en uttalelse til den berørte medlemsstaten der det begrunner hvorfor den eller de aktuelle nasjonale reglene ikke bør tre i kraft eller anvendes, og

  • b) underrette Kommisjonen om sin negative vurdering der det begrunner hvorfor den eller de aktuelle nasjonale reglene ikke bør tre i kraft eller anvendes.

  Dette skal ikke berøre en medlemsstats rett til å vedta nye nasjonale regler i samsvar med artikkel 8 nr. 3 bokstav c) i direktiv (EU) 2016/798 eller artikkel 14 nr. 4 bokstav b) i direktiv (EU) 2016/797.

• 4. Den berørte medlemsstaten skal underrette Kommisjonen om sine synspunkter på uttalelsen nevnt i nr. 3, innen to måneder, herunder sin begrunnelse i tilfelle av uenighet.

  Dersom begrunnelsen som gis, ikke anses å være tilstrekkelig, eller slik begrunnelse ikke gis, og medlemsstaten vedtar den aktuelle nasjonale regelen uten å ta tilstrekkelig hensyn til uttalelsen nevnt i nr. 3, kan Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter treffe en beslutning rettet til den berørte medlems staten der den anmodes om å endre eller oppheve den aktuelle regelen. Disse gjennom føringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med råd givende komité nevnt i artikkel 81 nr. 2.

Artikkel 26

Undersøkelse av eksisterende nasjonale regler

• 1. Byrået skal innen to måneder etter mottak undersøke de nasjonale reglene som er meldt i samsvar med artikkel 14 nr. 6 i direktiv (EU) 2016/798 og artikkel 8 nr. 6 i direktiv 2016/797. Dersom det kreves oversettelse, eller dersom den nasjonale regelen er langt eller teknisk komplisert, kan Byrået forlenge denne fristen med inntil tre måneder til, med forbehold for medlemsstatens samtykke. Under særlige omstendigheter kan imidlertid Byrået og den berørte medlemsstaten sammen avtale å forlenge denne fristen ytterligere.

  Innen denne fristen skal Byrået utveksle relevante opplysninger med den berørte medlemsstaten og deretter underrette den om resultatet av undersøkelsen.

• 2. Dersom Byrået etter undersøkelsen nevnt i nr. 1, anser at de nasjonale reglene gjør det mulig å oppfylle de grunnleggende kravene til samtrafikkevne i jernbanenettet, å overholde gjeldende CSM-er og TSI-er, og å oppnå CST-ene, og at de ikke vil føre til vilkårlig forskjellsbehandling eller en skjult begrensning av jernbanetransport mellom medlemsstatene, skal Byrået underrette Kommisjonen og medlemsstatene om sin positive vurdering. I så tilfelle kan Kommisjonen vurdere reglene i IT-systemet nevnt i artikkel 27. Dersom Byrået ikke underretter Kommisjonen og den berørte medlemsstaten innen to måneder etter mottak av de nasjonale reglene, eller innen den forlengede fristen som er avtalt i samsvar med nr. 1, skal regelen fortsatt være gyldig.

• 3. Dersom undersøkelsen nevnt i nr. 1, fører til en negativ vurdering, skal Byrået underrette den berørte medlemsstaten og be den om å gi sine synspunkter på denne vurderingen. Dersom Byrået etter utveksling av synspunkter med den berørte medlemsstaten opprettholder sin negative vurdering, skal Byrået innen høyst én måned:

  • a) avgi en uttalelse til den berørte medlemsstaten som sier at den eller de aktuelle nasjonale reglene har vært gjenstand for en negativ vurdering, og der det begrunner hvorfor den eller de aktuelle reglene bør endres eller oppheves, og

  • b) underrette Kommisjonen om sin negative vurdering der det begrunner hvorfor den eller de aktuelle nasjonale reglene bør endres eller oppheves.

• 4. Den berørte medlemsstaten skal underrette Kommisjonen om sine synspunkter på uttalelsen nevnt i nr. 3, innen to måneder, herunder sin begrunnelse i tilfelle av uenighet. Dersom begrunnelsen som gis, ikke anses å være tilstrekkelig, eller slik begrunnelse ikke gis, kan Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter treffe en beslutning rettet til den berørte medlemsstaten der den anmodes om å endre eller oppheve den aktuelle nasjonale regelen. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 81 nr. 2.

• 5. Dersom undersøkelsen nevnt i nr. 1, fører til en negativ vurdering, og dersom den berørte medlemsstaten ikke har endret eller opphevet den aktuelle nasjonale regelen innen to måneder etter mottak av Byråets uttalelse, kan Kommisjonen, som unntak fra nr. 3 og 4, i tilfelle av forebyggende hastetiltak, treffe en beslutning ved gjennomføringsrettsakter der medlemsstaten anmodes om å endre eller oppheve denne regelen. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 81 nr. 2.

  Ved en positiv vurdering fra Byrået, og dersom den aktuelle nasjonale regelen påvirker mer enn én medlemsstat, skal Kommisjonen i samarbeid med Byrået og medlemsstatene treffe egnede tiltak, herunder revisjon av CSM-er og TSI-er dersom det er nødvendig.

• 6. Framgangsmåten nevnt i nr. 2, 3 og 4, skal få tilsvarende anvendelse på tilfeller der Byrået blir oppmerksomme på en nasjonal regel, uavhengig av om den er meldt eller ikke, som er overflødig, i strid med CSM-ene, CST-ene, TSI-ene eller ethvert annet EU-regelverk på jernbaneområdet, eller som skaper en uberettiget hindring for det felles jernbanemarkedet.

Artikkel 27

IT-system som skal brukes til melding om og klassifisering av nasjonale regler

• 1. Byrået skal styre et eget IT-system som inneholder nasjonale regler nevnt i artikkel 25 og 26, og akseptable nasjonale samsvarskriterier nevnt i artikkel 2 nr. 34 i direktiv (EU) 2016/797. Byrået skal eventuelt gjøre dem tilgjengelige for berørte parter med hensyn til samråd, dersom det er relevant.

• 2. Medlemsstatene skal melde nasjonale regler som nevnt i artikkel 25 nr. 1 og artikkel 26 nr. 1, til Byrået og Kommisjonen gjennom IT-systemet nevnt i nr. 1 i denne artikkel. Byrået skal offentliggjøre disse reglene i dette IT-systemet, herunder statusen for undersøkelsen av dem, og når den er gjennomført, det positive eller negative resultatet av vurderingen, og skal bruke dette IT-systemet til å underrette Kommisjonen i samsvar med artikkel 25 og 26.

• 3. Byrået skal foreta en teknisk undersøkelse av de eksisterende nasjonale reglene nevnt i den tilgjengelige nasjonale lovgivningen, som per 15. juni 2016 er oppført i dens database over referansedokumenter. Byrået skal klassifisere meldte nasjonale regler i samsvar med artikkel 14 nr. 10 i direktiv (EU) 2016/797. For dette formål skal det bruke systemet nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

• 4. Byrået skal klassifisere meldte nasjonale regler i samsvar med artikkel 8 i og vedlegg I til direktiv (EU) 2016/798, idet det tas hensyn til utviklingen i EU-regelverket. For dette formål skal Byrået utvikle et styringsverktøy for regler som medlemsstatene skal bruke til å forenkle sine systemer av nasjonale regler. Byrået skal bruke systemet nevnt i nr. 1 i denne artikkel, til å offentliggjøre styringsverktøyet for regler.

Kapittel 6

Byråets oppgaver i forbindelse med det europeiske system for styring av jernbanetrafikk (ertms)

Artikkel 28

Systemmyndighet for ERTMS

• 1. Byrået skal fungere som systemmyndighet for å sikre samordnet utvikling av ERTMS i Unionen, i samsvar med de relevante TSI-ene. For dette formål skal Byrået vedlikeholde, overvåke og styre de tilsvarende kravene til delsystemer, herunder de tekniske spesifikasjonene for ETCS og GSM-R.

• 2. Byrået skal definere, offentliggjøre og anvende framgangsmåten for behandling av anmodninger om endringer av spesifikasjonene for ERTMS. For dette formål skal Byrået opprette, vedlikeholde og oppdatere et register over anmodninger om endringer av ERTMS-spesifikasjoner og deres status, led saget av relevante begrunnelser.

• 3. Utviklingen av nye versjoner av tekniske ERTMS-spesifikasjoner skal ikke ha negativ virkning på innføringstakten for ERTMS, stabiliteten til de spesifikasjonene som er nødvendige for å optimere produksjonen av ERTMS-utstyr, jernbaneforetakenes, infrastrukturforvaltningenes og innehavernes avkastning på investeringer og den effektive planleggingen av innføringen av ERTMS.

• 4. Byrået skal utvikle og vedlikeholde de tekniske verktøyene for forvaltning av de forskjellige versjonene av ERTMS med sikte på å sikre teknisk og driftsmessig forenlighet mellom jernbanenett og kjøretøyer som benytter ulike versjoner, og å oppmuntre til en rask og samordnet gjennomføring av de gjeldende versjonene.

• 5. I samsvar med artikkel 5 nr. 10 i direktiv (EU) 2016/797 skal Byrået sikre at etterfølgende versjoner av ERTMS-utstyr er teknisk forenlige med tidligere versjoner.

• 6. Byrået skal utarbeide og distribuere relevante retningslinjer for gjennomføring til berørte parter og dokumenter som forklarer de tekniske spesifikasjonene for ERTMS.

Artikkel 29

ERTMS-gruppe bestående av meldte samsvarsvurderingsorganer

• 1. Byrået skal opprette og lede en ERTMS-gruppe bestående av meldte samsvarsvurderingsorganer som nevnt i artikkel 30 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/797.

  Gruppen skal kontrollere at man på en enhetlig måte anvender framgangsmåten for samsvarsvurdering eller vurdering av bruksegnethet for en samtrafikkomponent som nevnt i artikkel 9 i direktiv (EU) 2016/797, og framgangsmåten for EF-verifisering nevnt i artikkel 10 i direktiv (EU) 2016/797, som utføres av meldte samsvarsvurderingsorganer.

• 2. Byrået skal hvert år avgi rapport til Kommisjonen om virksomheten til gruppen nevnt i nr. 1, herunder ved hjelp av møtestatistikk for de meldte samsvarsvurderingsorganenes representanter i gruppen.

• 3. Byrået skal evaluere anvendelsen av framgangsmåten for samsvarsvurdering av samtrafikkomponenter og av framgangsmåten for EF-verifisering av ERTMS-utstyr, og skal annethvert år oversende Kommisjonen en rapport som eventuelt inneholder anbefalinger til forbedringer.

Artikkel 30

Forenlighet mellom delsystemer for ERTMS montert om bord og langs sporet

• 1. Byrået skal beslutte å:

  • a) med forbehold for artikkel 21 nr. 5 i direktiv (EU) 2016/797, og før utstedelse av tillatelse til å bringe i omsetning et kjøretøy utstyrt med et delsystem for ERTMS om bord, på deres anmodning gi søkere råd om den tekniske forenligheten mellom delsystemer for ERTMS montert om bord og langs sporet,

  • b) med forbehold for artikkel 17 i direktiv (EU) 2016/798, og etter utstedelse av tillatelse til å bringe i omsetning et kjøretøy utstyrt med et delsystem for ERTMS om bord, på deres anmodning gi jernbaneforetak råd, før de tar i bruk et kjøretøy utstyrt med et delsystem for ERTMS om bord, om den driftsmessige forenligheten mellom delsystemer for ERTMS montert om bord og langs sporet.

  I henhold til dette nummer skal Byrået samarbeide med de relevante nasjonale sikkerhets myndigheter.

• 2. Dersom Byrået, før den nasjonale sikkerhetsmyndigheten utsteder en tillatelse, blir klar over at eller blir underrettet av søkeren gjennom det ene saksbehandlingsstedet i samsvar med artikkel 19 nr. 6 i direktiv (EU) 2016/797, om at et prosjekts utforming eller spesifikasjon er endret etter at Byrået hadde gitt en godkjenning i samsvar med artikkel 19 i direktiv (EU) 2016/797, og at det er risiko for manglende teknisk og driftsmessig forenlighet mellom delsystemet for ERTMS langs sporet og kjøretøyene som er utstyrt med ERTMS, skal det samarbeide med de berørte parter, herunder søkeren og den relevante nasjonale sikkerhetsmyndigheten, for å finne en løsning som er akseptabel for alle parter. Dersom det innen én måned etter starten av samordningsprosessen ikke er funnet noen felles akseptabel løsning, skal saken henvises til voldgift hos klageinstansen.

• 3. Dersom Byrået, etter at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten har utstedt en tillatelse, konstaterer at det foreligger risiko for manglende teknisk eller driftsmessig forenlighet mellom relevante jernbanenett og kjøretøyer som benytter ERTMS-utstyr, skal den nasjonale sikkerhetsmyndigheten og Byrået samarbeide med alle berørte parter for umiddelbart å finne en løsning som er akseptabel for alle parter. Byrået skal underrette Kommisjonen om slike tilfeller.

Artikkel 31

Støtte innføring av ERTMS og ERTMS-prosjekter

• 1. Byrået skal bistå Kommisjonen med å overvåke innføringen av ERTMS i samsvar med gjeldende europeiske gjennomføringsplan. På Kommisjonens anmodning skal det forenkle samordningen av innføringen av ERTMS langs de transeuropeiske transportkorridorene og godstransportkorridorene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 913/201018.

• 2. Byrået skal sikre teknisk oppfølging av EU-finansierte prosjekter for innføring av ERTMS, herunder, dersom det er relevant og uten å forsinke prosessen unødig, analyser av anbudsdokumenter ved anbudsinnbydelser. Om nødvendig skal Byrået også bistå de som mottar slike EU-midler for å sikre at de tekniske løsningene som er gjennomført i prosjektene, fullt ut er i samsvar med TSI-ene for styring, kontroll og signal, og derfor har full sam trafikk evne.

Artikkel 32

Akkreditering av laboratorier

• 1. Byrået skal støtte, særlig ved å gi egnede retningslinjer til akkrediteringsorganer, harmonisert akkreditering av ERTMS-laboratorier i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/200819.

• 2. Byrået skal underrette medlemsstatene og Kommisjonen om manglende oppfyllelse av kravene i forordning (EF) nr. 765/2008 i forbindelse med akkreditering av ERTMS-laboratorier.

• 3. Byrået kan delta som observatør i fagfellevurderingene som kreves ved forordning (EF) nr. 765/2008.

Kapittel 7

Byråets oppgaver i forbindelse med overvåking av det felles europeiske jernbaneområde

Artikkel 33

Overvåking av nasjonale sikkerhetsmyndigheters resultater og beslutningstaking

• 1. For å kunne utføre de oppgavene det har fått ansvar for, og for å bistå Kommisjonen med å oppfylle dens forpliktelser i henhold til TEUV, skal Byrået overvåke nasjonale sikkerhetsmyndigheters resultater og beslutnings taking gjennom revisjon og inspeksjoner på vegne av Kommisjonen.

• 2. Byrået skal ha rett til å revidere:

  • a) nasjonale sikkerhetsmyndigheters evne til å utføre oppgaver knyttet til jernbane sikkerhet og samtrafikkevne, og

  • b) effektiviteten i nasjonale sikkerhets myndigheters overvåking av sikkerhetsstyringssystemene til aktørene nevnt i artikkel 17 i direktiv (EU) 2016/798.

  Styret skal vedta politikken, arbeidsmetodene, framgangsmåtene og de praktiske ordningene for gjennomføringen av dette nummer, herunder eventuelt ordninger vedrørende samråd med medlemsstatene før offentliggjøring av opplysninger.

• Byrået skal arbeide for at kvalifiserte revisorer fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter som ikke er gjenstand for den aktuelle revisjonen, tas med revisjonsgruppen. For dette formål skal Byrået utarbeide en liste over kvalifiserte revisorer og gi dem nødvendig opplæring.

• 3. Byrået skal utstede revisjonsrapporter og sende dem til den aktuelle nasjonale sikkerhetsmyndigheten, til den berørte medlemsstaten og til Kommisjonen. Hver revisjonsrapport skal særlig inneholde en liste over mangler som er avdekket av Byrået, samt anbefalinger til forbedringer.

• 4. Dersom Byrået anser at manglene nevnt i nr. 3, hindrer den aktuelle nasjonale sikkerhets myndigheten i effektivt å kunne utføre sine oppgaver knyttet til jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, skal Byrået anbefale den nasjonale sikkerhetsmyndigheten å treffe hensiktsmessige tiltak innen en gjensidig avtalt frist, idet det tas hensyn til hvor alvorlig mangelen er. Den berørte medlemsstaten skal holdes underrettet av Byrået om en slik anbefaling.

• 5. Dersom en nasjonal sikkerhetsmyndighet er uenig i Byråets anbefalinger nevnt i nr. 4, eller ikke treffer de hensiktsmessige tiltakene nevnt i nr. 4, eller dersom den nasjonale sikkerhetsmyndigheten ikke har gitt noe svar på Byråets anbefalinger innen tre måneder etter mottak av denne, skal Byrået underrette Kommisjonen.

• 6. Kommisjonen skal underrette den berørte medlemsstaten om saken og be den om å komme med sine synspunkter vedrørende anbefalingene nevnt i nr. 4. Dersom svarene som gis, ikke anses å være tilstrekkelige, eller dersom medlemsstaten ikke svarer innen tre måneder etter Kommisjonens anmodning, kan Kommisjonen innen seks måneder treffe egnede tiltak med hensyn til hva som skal gjøres som følge av revisjonen, dersom det er relevant.

• 7. Byrået skal ha rett til å foreta forhåndsvarslede inspeksjoner av nasjonale sikkerhetsmyndigheter for å kontrollere bestemte sider ved deres virksomhet og drift, særlig for å gå gjennom dokumenter, prosesser og registre knyttet til deres oppgaver som nevnt i direktiv (EU) 2016/798. Inspeksjonene kan foretas på ad hoc-basis eller i samsvar med en plan som er utarbeidet av Byrået. En inspeksjon skal ikke vare mer enn to dager. Medlemsstatenes nasjonale myndigheter skal lette arbeidet for Byråets personale. Byrået skal avgi en rapport til Kommisjonen, den berørte medlemsstaten og den aktuelle nasjonale sikkerhetsmyndigheten etter hver inspeksjon.

  Politikken, arbeidsmetodene og framgangsmåten for gjennomføring av inspeksjonene skal vedtas av styret.

Artikkel 34

Overvåking av meldte samsvarsvurderings organer

• 1. I henhold til artikkel 41 i direktiv (EU) 2016/797, skal Byrået støtte Kommisjonen i overvåkingen av meldte samsvarsvurderingsorganer ved å bistå akkrediteringsorganene og de relevante nasjonale myndighetene, og ved revisjoner og inspeksjoner som fastsatt i nr. 2-6.

• 2. Byrået skal støtte harmonisert akkreditering av meldte samsvarsvurderingsorganer, særlig ved å gi akkrediteringsorganene hensiktsmessig veiledning om vurderingskriterier og framgangsmåter for å vurdere hvorvidt meldte organer oppfyller kravene nevnt i kapittel VI i direktiv (EU) 2016/797, via den europeiske infrastruktur for akkreditering som er anerkjent i henhold til artikkel 14 i forordning (EF) nr. 765/2008.

• 3. Når det gjelder meldte samsvarsvurderings organer som ikke er akkreditert i samsvar med artikkel 27 i direktiv (EU) 2016/797, kan Byrået revidere deres evne til å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 30 i direktiv (EU) 2016/797. Framgangsmåten for gjennomføring av revisjoner skal vedtas av styret.

• 4. Byrået skal utstede revisjonsrapporter som omfatter virksomheten nevnt i nr. 3, og sende dem til det aktuelle meldte samsvarsvurderingsorganet, til den berørte medlemsstaten og til Kommisjonen. Hver revisjonsrapport skal særlig inneholde en liste over mangler som er avdekket av Byrået, samt anbefalinger til forbedringer. Dersom Byrået anser at disse manglene hindrer det aktuelle meldte samsvarsvurderingsorganet i effektivt å kunne utføre sine oppgaver knyttet til samtrafikkevne i jernbanenettet, skal Byrået vedta en anbefaling som anmoder den medlemsstaten der det aktuelle meldte organet et etablert, om å treffe hensiktsmessige tiltak innen en gjensidig avtalt frist, idet det tas hensyn til hvor alvorlig mangelen er.

• 5. Dersom en medlemsstat er uenig i anbefalingen nevnt i nr. 4, eller ikke treffer de hensiktsmessige tiltakene nevnt i nr. 4, eller dersom et meldt organ ikke har gitt noe svar på Byråets anbefaling innen tre måneder etter mottak av denne, skal Byrået underrette Kommisjonen. Kommisjonen skal underrette den berørte medlemsstaten om saken og be den om å komme med sine synspunkter vedrørende anbefalingen. Dersom svarene som gis, ikke anses å være tilstrekkelige, eller dersom medlemsstaten ikke svarer innen tre måneder etter Kommisjonens anmodning, kan Kommisjonen innen seks måneder treffe en beslutning.

• 6. Byrået skal ha rett til å foreta forhåndsvarslede eller uanmeldte inspeksjoner av meldte samsvarsvurderingsorganer for å kontrollere bestemte sider ved deres virksomhet og drift, særlig for å gå gjennom dokumenter, sertifikater og registre knyttet til deres oppgaver som nevnt i artikkel 41 i direktiv (EU) 2016/797. Når det gjelder akkrediterte organer, skal Byrået samarbeide med de relevante nasjonale akkrediteringsorganene. Når det gjelder samsvarsvurderingsorganer som ikke er akkreditert, skal Byrået samarbeide med de relevante nasjonale myndigheter som anerkjente de aktuelle meldte organene. Inspeksjonene kan foretas på ad hoc-basis eller i samsvar med politikken, arbeidsmetodene og framgangs måtene som er utarbeidet av Byrået. En inspeksjon skal ikke vare mer enn to dager. De meldte samsvarsvurderingsorganene skal lette arbeidet for Byråets personale. Byrået skal avgi en rapport til Kommisjonen og den berørte medlemsstaten etter hver inspeksjon.

Artikkel 35

Overvåking av utviklingen innen jernbane sikkerhet og samtrafikkevne

• 1. Byrået og de nasjonale undersøkelsesorganene skal samle inn relevante data om ulykker og hendelser, idet det tas hensyn til de nasjonale undersøkelsesorganenes bidrag til sikkerheten i Unionens jernbanesystem.

• 2. Byrået skal overvåke den allmenne sikker heten i Unionens jernbanesystem. Byrået kan særlig søke bistand fra organene nevnt i artikkel 38, herunder bistand i form av innsamling av data og tilgang til resultatene av fagfellevurderingen i samsvar med artikkel 22 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/798. Byrået skal også benytte seg av dataene som er innsamlet av Eurostat, og skal samarbeide med Eurostat for å hindre dobbeltarbeid og sikre metodekonsekvens mellom CSI-er og de indikatorene som brukes i andre transportsystemer.

• 3. På anmodning fra Kommisjonen skal Byrået komme med anbefalinger om hvordan samtrafikkevnen i Unionens jernbanesystem kan forbedres, særlig ved å lette samordningen mellom jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger, eller mellom infrastrukturforvaltningene.

• 4. Byrået skal overvåke utviklingen i sikkerheten og samtrafikkevnen i Unionens jernbanesystem. Annethvert år skal det framlegge for Kommisjonen og offentliggjøre en rapport om utviklingen i sikkerheten og samtrafikkevnen i det felles europeiske jernbaneområde.

• 5. Byrået skal på anmodning fra Kommisjonen avgi rapporter om status for gjennomføringen og anvendelsen av EU-regelverket for jern banesikkerhet og samtrafikkevne i en gitt medlemsstat.

• 6. Byrået skal på anmodning fra en medlemsstat eller fra Kommisjonen gi en oversikt over nivået for sikkerheten og samtrafikkevnen i Unionens jernbanesystem og utarbeide et eget verktøy for dette formål i samsvar med artikkel 53 nr. 2 i direktiv (EU) 2016/797.

Kapittel 8

Byråets andre oppgaver

Artikkel 36

Jernbanepersonale

• 1. Byrået skal utføre de nødvendige oppgavene knyttet til jernbanepersonale, angitt i artikkel 4, 22, 23, 25, 28, 33, 34, 35 og 37 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF20.

• 2. Kommisjonen kan be Byrået om å utføre andre oppgaver knyttet til jernbanepersonale i samsvar med direktiv 2007/59/EF, og om å komme med anbefalinger om jernbanepersonale som har fått ansvar for sikkerhetsoppgaver som ikke er omfattet av direktiv 2007/59/EF.

• 3. Byrået skal rådspørre vedkommende nasjonale myndigheter når det gjelder spørsmål vedrørende jernbanepersonale, med hensyn til oppgavene nevnt i nr. 1 og 2. Byrået kan fremme samarbeid mellom disse myndig hetene, herunder ved å organisere hensiktsmessige møter med representanter for dem.

Artikkel 37

Registre og tilgang til dem

• 1. Byrået skal opprette og vedlikeholde, eventuelt i samarbeid med vedkommende nasjonale aktører:

  • a) det europeiske kjøretøyregister i samsvar med artikkel 47 i direktiv (EU) 2016/797,

  • b) det europeiske register over godkjente kjøretøytyper i samsvar med artikkel 48 i direktiv (EU) 2016/797.

• 2. Byrået skal fungere som systemmyndighet for alle registre og databaser nevnt i direktiv (EU) 2016/797, direktiv (EU) 2016/798 og direktiv 2007/59/EF. Dens virksomhet skal i den egenskap omfatte særlig å:

  • a) utvikle og vedlikeholde spesifikasjoner for registrene,

  • b) samordne utviklingen i medlemsstatene i forbindelse med registrene,

  • c) gi veiledning om registrene til relevante berørte parter,

  • d) rette anbefalinger til Kommisjonen om forbedringer i spesifikasjonene i eksisterende registre, herunder om nødvendig forenkling og sletting av overflødig informasjon, og om behovet for eventuelt å opprette nye registre, på bakgrunn av en nytte- og kostnadsanalyse.

• 3. Byrået skal gjøre følgende dokumenter og registre fastsatt i direktiv (EU) 2016/797 og direktiv (EU) 2016/798 offentlig tilgjengelige:

  • a) EF-verifiseringserklæringene for delsy ste mer,

  • b) EF-samsvarserklæringene for samtrafikkomponenter og EF-erklæringene om bruksegnethet for samtrafikkomponenter,

  • c) lisensene utstedt i samsvar med artikkel 24 nr. 8 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EU21,

  • d) de felles sikkerhetssertifikatene utstedt i samsvar med artikkel 10 i direktiv (EU) 2016/798,

  • e) de undersøkelsesrapportene som er oversendt Byrået i samsvar med artikkel 24 i direktiv (EU) 2016/798,

  • f) de nasjonale reglene som er meldt til Kommisjonen i samsvar med artikkel 8 i direktiv (EU) 2016/798 og artikkel 14 i direktiv (EU) 2016/797,

  • g) kjøretøyregistrene nevnt i artikkel 47 i direktiv (EU) 2016/797, herunder via linkene til relevante nasjonale registre,

  • h) infrastrukturregistrene, herunder via link ene til relevante nasjonale registre,

  • i) registrene for enheter ansvarlig for vedlikehold og deres sertifiseringsorganer,

  • j) det europeiske register over godkjente kjøretøytyper i samsvar med artikkel 48 i direktiv (EU) 2016/797,

  • k) registeret over anmodninger om endringer og planlagte endringer av ERTMS-spesifikasjonene, i samsvar med artikkel 28 nr. 2 i denne forordning,

  • l) registeret over anmodninger om endringer og planlagte endringer av TSI-ene for telematikkprogrammer for persontrafikk (TAP) og telematikkprogrammer for godstrafikk (TAF), i samsvar med artikkel 23 nr. 2 i denne forordning,

  • m) registeret over merking med betegnelse for innehaver som oppbevares av Byrået i samsvar med TSI-en for drift og trafikkstyring,

  • n) kvalitetsrapportene utstedt i samsvar med artikkel 28 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/200722.

• 4. De praktiske ordningene for oversending av dokumentene nevnt i nr. 3, skal drøftes og avtales med Kommisjonen og medlemsstatene på grunnlag av et utkast fra Byrået.

• 5. Når dokumentene nevnt i nr. 3 sendes, kan de berørte organene angi hvilke dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner ikke skal offentliggjøres.

• 6. De nasjonale myndighetene som er ansvarlige for utstedelse av lisensene nevnt i nr. 3 bokstav c) i denne artikkel, skal underrette Byrået om hver enkelt beslutning om utstedelse, fornyelse, endring eller tilbakekalling av disse lisensene, i samsvar med direktiv 2012/34/EU.

  De nasjonale myndighetene som er ansvarlige for utstedelse av de felles sikkerhetssertifikatene nevnt i nr. 3 bokstav d) i denne artikkel, skal i samsvar med artikkel 10 nr. 16 i direktiv (EU) 2016/798 underrette Byrået om hver enkelt beslutning om utstedelse, fornyelse, endring, begrensning eller tilbakekalling av disse sertifikatene.

• 7. Byrået kan ta med alle offentlige dokumenter eller lenker som er relevante for denne forordnings formål i den offentlige databasen, idet det tas hensyn til gjeldende EU-regelverk om vern av personopplysninger.

Artikkel 38

Samarbeid mellom nasjonale sikkerhetsmyndigheter, undersøkelsesorganer og representative organer

• 1. Byrået skal opprette et nettverk av de nasjonale sikkerhetsmyndighetene nevnt i artikkel 16 i direktiv (EU) 2016/798. Byrået skal sørge for at nettverket har et sekretariat.

• 2. Byrået skal støtte undersøkelsesorganene i samsvar med artikkel 22 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/798. For å lette samarbeidet mellom undersøkelsesorganene skal Byrået sørge for et sekretariat som skal organiseres uavhengig av de funksjonene i Byrået som gjelder sikkerhetssertifisering av jernbaneforetak og tillatelser til å bringe kjøretøyer i omsetning.

• 3. Målene for samarbeid mellom organene nevnt i nr. 1 og 2, skal særlig være:

  • a) å utveksle opplysninger om jernbanesikkerhet og samtrafikkevne,

  • b) å fremme god praksis og spre relevant kunnskap,

  • c) gi Byrået opplysninger om jernbanesikkerhet, særlig data om CSI-er.

  Byrået skal lette samarbeidet mellom nasjonale sikkerhetsmyndigheter og nasjonale undersøkelsesorganer, særlig ved å holde fellesmøter.

• 4. Byrået kan opprette et nettverk av representative organer fra jernbanesektoren som fungerer på unionsplan. Listen over disse organene skal defineres av Kommisjonen. Byrået kan sørge for at nettverket har et sekretariat. Nettverkets oppgaver skal særlig være:

  • a) å utveksle opplysninger om jernbanesikkerhet og samtrafikkevne,

  • b) å fremme god praksis og spre relevant kunnskap,

  • c) å gi Byrået opplysninger om jernbanesikkerhet og samtrafikkevne.

• 5. Nettverkene og organene nevnt i nr. 1, 2 og 4 i denne artikkel, kan avgi kommentarer om uttalelsene nevnt i artikkel 10 nr. 2.

• 6. Byrået kan opprette andre nettverk med organer eller myndigheter som har ansvar for en del av Unionens jernbanesystem.

• 7. Kommisjonen kan delta på møtene til nettverk ene nevnt i denne artikkel.

Artikkel 39

Kommunikasjon og spredning

Byrået skal formidle og spre opplysninger om Unionens rammeverk for jernbanelovgivning og utviklingen av standarder og retningslinjer til relevante berørte parter i samsvar med relevante planer for kommunikasjon og spredning vedtatt av styret på grunnlag av et utkast utarbeidet av Byrået. Disse planene skal jevnlig oppdateres av styret på grunnlag av en behovsanalyse.

Artikkel 40

Forskning og fremming av nyskaping

• 1. På anmodning fra Kommisjonen eller på eget initiativ skal Byrået, med forbehold for framgangsmåten nevnt i artikkel 52 nr. 4, bidra til forskningsvirksomhet på unionsplan, herunder ved å gi støtte til Kommisjonens relevante kontorer og representative organer. Slike bidrag skal ikke berøre annen forsk ningsvirksomhet på unionsplan.

• 2. Kommisjonen kan gi Byrået ansvaret for å fremme nyskaping rettet mot å forbedre jernbanesikkerheten og samtrafikkevnen, særlig bruk av ny informasjonsteknologi, ruteplan opplysninger og lokaliserings- og sporingssystemer.

Artikkel 41

Bistand til Kommisjonen

Byrået skal på anmodning fra Kommisjonen bistå Kommisjonen i gjennomføringen av Unionens regelverk som tar sikte på å øke jernbanesystemenes samtrafikkevne og utvikle en felles strategi for sikkerhet i Unionens jernbanesystem.

Slik bistand kan omfatte å gi tekniske råd i saker som krever særlig kunnskap, og å samle inn opplysninger gjennom nettverkene nevnt i artikkel 38.

Artikkel 42

Bistand til vurdering av jernbaneprosjekter

Uten at det berører unntakene fastsatt i artikkel 7 i direktiv (EU) 2016/797, skal Byrået på anmodning fra Kommisjonen, med hensyn til jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, undersøke alle prosjekter som omfatter prosjektering, bygging, fornyelse eller opprusting av et delsystem som det er søkt om økonomisk støtte til fra Unionen.

Innen et tidsrom som skal avtales med Kommisjonen og som ikke kan strekke seg ut over to måneder, skal Byrået, idet det tas hensyn til prosjektets betydning og de tilgjengelige ressursene, avgi en uttalelse om hvorvidt prosjektet er i samsvar med det relevante regelverket for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne.

Artikkel 43

Bistand til medlemsstatene, kandidatstater og berørte parter

• 1. På anmodning fra Kommisjonen, medlems statene, kandidatstatene eller nettverkene nevnt i artikkel 38, skal Byrået delta i opp læring og annen egnet virksomhet vedrørende anvendelse av og opplysning om regelverket for jernbanesikkerhet og samtrafikkevne og tilhørende produkter fra Byrået, for eksempel registre, gjennomføringsveiledninger og anbefalinger.

• 2. Arten og omfanget av virksomheten nevnt i nr. 1, herunder mulig virkning på ressurser, skal besluttes av styret og tas med i Byråets programdokument. Kostnadene ved slik bistand skal bæres av de anmodende parter med mindre annet er avtalt.

Artikkel 44

Internasjonale forbindelser

• 1. I den grad det er nødvendig for å nå målene fastsatt i denne forordning, og med forbehold for de respektive myndighetsområdene i medlemsstatene, Unionens institusjoner og den europeiske tjenesten for utenriksforbindelser, kan Byrået styrke samordningen med inter nasjonale organisasjoner på grunnlag av inngåtte avtaler og utvikle kontakter og inngå administrative avtaler med tilsynsmyndigheter, internasjonale organisasjoner og myndigheter i tredjestater som har myndighet i saker som omfattes av Byråets virksomhet, for å følge med i den vitenskapelige og tekniske utvikling og sikre at regelverket og standardene for Unionens jernbaner fremmes.

• 2. Avtalene nevnt i nr. 1, skal ikke medføre juridiske forpliktelser for Unionen og dens medlemsstater og skal heller ikke hindre medlemsstatene og deres vedkommende myndigheter i å inngå bilaterale eller multilaterale avtaler med tilsynsmyndighetene, de internasjonale organisasjonene og myndighetene i tredjestatene nevnt i nr. 1. Slike bilaterale eller multilateral avtaler og slikt samarbeid skal på forhånd drøftes med Kommisjonen, og det skal regelmessig avgis rapporter om dem til Kommisjonen. Styret skal gis behørig underretning om disse bilaterale eller multilaterale avtalene.

• 3. Styret skal vedta en strategi for forbindelser med tredjestater eller internasjonale organisasjoner når det gjelder saker som hører inn under Byråets myndighetsområde. Denne strategien skal inngå i Byråets programdokument, med en spesifikasjon av tilknyttede ressurser.

Artikkel 45

Samordning vedrørende reservedeler

Byrået skal bidra til å identifisere mulig utskiftbare reservedeler som skal standardiseres, herunder de viktigste grensesnittene til slike reservedeler. For dette formål kan Byrået opprette en arbeidsgruppe for å samordne virksomheten til relevante berørte parter, og kan opprette kontakt med de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Byrået skal framlegge hensiktsmessige anbefalinger for Kommisjonen.

Kapittel 9

Byråets organisasjon

Artikkel 46

Administrasjons- og ledelsestruktur

Byråets administrasjons- og ledelsesstruktur skal bestå av:

• a) et styre, som skal utføre funksjonene fastsatt i artikkel 51,

• b) et forretningsutvalg, som skal utføre funksjonene fastsatt i artikkel 53,

• c) en daglig leder, som skal utføre funksjonene fastsatt i artikkel 54,

• d) én eller flere klageinstanser, som skal utføre funksjonene fastsatt i artikkel 58-62.

Artikkel 47

Styrets sammensetning

• 1. Styret skal bestå av én representant fra hver medlemsstat og to representant for Kommisjonen, og alle har stemmerett.

  I styret skal det også være seks representanter uten stemmerett, som på EU-plan representerer følgende berørte parter:

  • a) jernbaneforetak,

  • b) infrastrukturforvaltninger,

  • c) jernbaneindustrien,

  • d) fagorganisasjoner,

  • e) passasjerer,

  • f) fraktforetak.

  For hver av disse berørte partene skal Kommisjonen utnevne en representant og en vararepresentant på grunnlag av en liste med fire navn som er oversendt av deres respektive europeiske organisasjoner.

• 2. Styremedlemmer og deres vararepresentanter skal utpekes på bakgrunn av sine kunnskaper om Byråets kjernevirksomhet, idet det tas hensyn til relevante ledelses-, administrasjons- og budsjettferdigheter. For å sikre kontinuitet i styrets arbeid skal alle parter bestrebe seg på å begrense utskiftingen av sine representanter i styret. Alle parter skal ta sikte på å oppnå en jevn fordeling av menn og kvinner i styret.

• 3. Medlemsstatene og Kommisjonen skal utnevne styremedlemmer og de respektive vararepresentantene som skal representere medlemmene i deres fravær.

• 4. Medlemmenes mandatperiode skal være fire år, og kan fornyes.

• 5. Eventuell deltaking fra representanter for tredje stater og vilkårene for dette skal fastsettes i ordningene nevnt i artikkel 75.

Artikkel 48

Styrets leder

• 1. Styret skal med to tredels flertall blant sine stemmeberettigede medlemmer velge en leder blant medlemsstatenes representanter og en nestleder blant sine medlemmer.

  Nestlederen skal ta lederens plass dersom lederen er forhindret fra å ivareta sine plikter.

• 2. Leders og nestleders mandatperiode skal være fire år, og kan fornyes én gang. Dersom deres oppdrag som styremedlem opphører i løpet av mandatperioden, opphører imidlertid deres mandatperiode også automatisk samtidig.

Artikkel 49

Møter

• 1. Styrelederen skal innkalle til styremøtene, som skal gjennomføres i samsvar med styrets forretningsorden. Byråets daglige leder skal delta på møtene, unntatt dersom vedkommendes deltakelse kan medføre interessekonflikter, etter beslutning av lederen, eller dersom styret skal treffe en beslutning vedrørende artikkel 70, i samsvar med artikkel 51 nr. 1 punkt i).

  Styret kan invitere enhver person som har synspunkter som kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør ved spesifikke punkter på dagsordenen.

• 2. Styret skal tre sammen minst to ganger i året. Det skal også tre sammen på initiativ fra lederen eller på anmodning fra Kommisjonen, et flertall av dets medlemmer eller en tredel av medlemsstatenes representanter i styret.

• 3. Når visse særlige punkter på dagsordenen er fortrolige eller det foreligger en interessekonflikt, kan styret beslutte å behandle disse punktene uten at de medlemmene som er berørt av dette, er til stede. Dette berører ikke medlemsstatenes eller Kommisjonens rett til å være representert av en vararepresentant eller av en annen person. Nærmere regler for anvendelse av denne bestemmelsen skal fastsettes i styrets forretningsorden.

Artikkel 50

Avstemning

Med mindre annet er fastsatt i denne forordning, skal styret treffe sine beslutninger med et absolutt flertall blant sine stemmeberettigede medlemmer. Hvert stemmeberettiget medlem skal ha én stemme.

Artikkel 51

Styrets funksjoner

• 1. For å sikre at Byrået utfører sine oppgaver, skal styret:

  • a) vedta årsberetningen om Byråets virksomhet for foregående år og senest 1. juli oversende den til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten og offentliggjøre den,

  • b) hvert år med to tredels flertall blant sine stemmeberettigede medlemmer, etter å ha mottatt en uttalelse fra Kommisjonen og i samsvar med artikkel 52, vedta Byråets programdokument,

  • c) vedta med to tredels flertall blant sine stemmeberettigede medlemmer, Byråets års budsjett og utføre andre funksjoner i forbindelse med Byråets budsjett, i samsvar med kapittel 10,

  • d) fastsette framgangsmåter for den daglige leders beslutningstaking,

  • e) vedta en politikk, arbeidsmetoder og framgangsmåter i forbindelse med besøk, revisjoner og inspeksjoner i henhold til artikkel 11, 33 og 34,

  • f) fastsette sin forretningsorden,

  • g) vedta og oppdatere planen for kommunikasjon og spredning nevnt i artikkel 39,

  • h) med forbehold for nr. 2, med hensyn til Byråets personale utøve den myndighet som i henhold til Den europeiske unions vedtekter for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte i Unionen («vedtektene for tjenestemenn» og «tjenestevilkårene for andre ansatte»), fastsatt i forordning (EØF, Euratom, EKSF) nr. 259/6823, er tillagt ansettelsesmyndigheten og den myndighet som har fullmakt til å inngå arbeidsavtaler,

  • i) treffe behørig begrunnede beslutninger med hensyn til å oppheve immunitet i samsvar med artikkel 17 i protokoll nr. 7 om Den europeiske unions privilegier og immunitet,

  • j) levere til Kommisjonen for dennes godkjenning regler for gjennomføringen av vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte, dersom de er annerledes enn de som er vedtatt av Kommisjonen, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 110 i vedtektene for tjenestemenn,

  • k) utnevne daglig leder og eventuelt forlenge vedkommendes mandatperiode eller avskjedige vedkommende fra stillingen, med to tredels flertall blant dets stemme berettigede medlemmer, i samsvar med artikkel 68,

  • l) utnevne forretningsutvalgets medlemmer med to tredels flertall blant dets stemme berettigede medlemmer, i samsvar med artikkel 53,

  • m) vedta et mandat for oppgavene til forretningsutvalget nevnt i artikkel 53,

  • n) treffe beslutninger knyttet til ordningene nevnt i artikkel 75 nr. 2,

  • o) utnevne og avskjedige medlemmer av forretningsutvalget med to tredels flertall blant dets stemmeberettigede medlemmer, i samsvar med artikkel 55 og artikkel 56 nr. 4,

  • p) treffe en beslutning som fastsetter regler for nasjonale sakkyndige som stilles til rådighet for Byrået, i samsvar med artikkel 69,

  • q) vedta en strategi for bedrageribekjempelse som står i forhold til bedrageririsikoen, der det tas hensyn til en nytte- og kostnadsanalyse av tiltakene som skal gjennomføres,

  • r) sikre tilstrekkelig oppfølging av resultatene og anbefalingene fra undersøkelsene til Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og fra ulike interne eller eksterne revisjonsberetninger og vurderinger, idet det verifiseres at den daglige lederen treffer hensiktsmessige tiltak,

  • s) vedta regler for forebygging og behandling av interessekonflikter med hensyn til styremedlemmer og klageinstansen, og med hensyn til deltakere i arbeidsgrupper og grupper nevnt i artikkel 5 nr. 2 og annet personale som ikke omfattes av vedtektene for tjenestemenn. Slike regler skal omfatte bestemmelser om interesseerklæringer og eventuelt om forhold etter fratredelse,

  • t) vedta retningslinjer og listen over de viktigste elementene som skal være med i samarbeidsavtalene som skal inngås mellom Byrået og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene, idet det tas hensyn til bestemmelsene i artikkel 76,

  • u) vedta en rammemodell for den økonomiske fordelingen av gebyrer og avgifter som skal betales av søkerne som nevnt i artikkel 76 nr. 2, i henhold til artikkel 14, 20 og 21,

  • v) utarbeide framgangsmåter for Byråets og dets personale ved nasjonal rettergang,

  • w) vedta forretningsorden for arbeidsgrupper og grupper og takster for reise- og oppholdsutgifter for dets medlemmer som nevnt i artikkel 5 nr. 5 og 9,

  • x) utnevne en observatør blant sine medlemmer som skal følge Kommisjonens utvelgelsesprosedyre for utnevnelse av daglig leder,

  • y) vedta hensiktsmessige gjennomførings regler for forordning nr. 124, i samsvar med avstemningsreglene definert i artikkel 74 nr. 1.

• 2. Styret skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 110 i vedtektene for tjenestemenn, treffe en beslutning i henhold til artikkel 2 nr. 1 i vedtektene for tjenestemenn og artikkel 6 i tjenestevilkårene for andre ansatte som delegerer ansettelsesmyndighetens relevante myndighet til den daglige lederen og fastsetter vilkårene for når denne delegeringen av myndighet kan avbrytes. Daglig leder skal ha tillatelse til å delegere denne myndigheten videre. Daglig leder skal underrette styret om slik videredelegering.

  I henhold til første ledd kan styret, dersom særlige omstendigheter krever det, gjennom en beslutning midlertidig oppheve delegeringen av ansettelsesmyndighetens myndighet til den daglige lederen og den myndighet som er delegert videre av denne, og utøve denne myndigheten selv eller delegere den til ett av sine medlemmer eller til en annen ansatt enn den daglige lederen. Vedkommende som myndigheten er delegert til, skal avgi rapport til styret om utøvelsen av slik delegering.

Artikkel 52

Programdokument

• 1. Styret skal innen 30. november hvert år vedta programdokumentet som inneholder årlige og flerårige programmer, idet det tas hensyn til Kommisjonens uttalelse, og skal oversende det til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen, samt til nettverkene nevnt i artikkel 38. Det årlige arbeidsprogrammet skal fastsette tiltakene som Byrået skal utføre det kommende året.

  Styret skal utarbeide hensiktsmessige framgangsmåter som skal anvendes ved vedtakelse av programdokumentet, herunder for samråd med relevante berørte parter.

• 2. Programdokumentet blir endelig etter at Unionens alminnelige budsjett er endelig vedtatt, og skal om nødvendig justeres i henhold til dette.

  Dersom Kommisjonen innen 15 dager etter vedtakelsesdatoen for programdokumentet gir uttrykk for at den ikke godtar dette dokumentet, skal styret gjennomgå programmet på nytt og vedta det innen et tidsrom på to måneder, eventuelt med endringer, ved annen gangs behandling enten med to tredels flertall blant sine stemmeberettigede medlemmer, herunder alle Kommisjonens representanter, eller ved enstemmighet blant medlemsstatenes representanter.

• 3. Byråets årlige arbeidsprogram skal identifisere formålet med hvert enkelt tiltak. Generelt skal hvert enkelt tiltak være tydelig knyttet til de budsjettmidlene og menneskelige ressursene som kreves for å utføre det, i samsvar med prinsippene om tiltaksbasert budsjettering og forvaltning og framgangsmåten for en innledende konsekvensanalyse fastsatt i artikkel 8 nr. 2.

• 4. Styret skal om nødvendig endre det vedtatte programdokumentet dersom Byrået tildeles en ny oppgave. Ved tildeling av en ny oppgave skal det foretas en analyse av virkningen på budsjettmidlene og de menneskelige ressursene, i samsvar med artikkel 8 nr. 2, og det kan om nødvendig besluttes å utsette andre oppgaver.

• 5. Byråets flerårige arbeidsprogram skal angi den overordnede strategiske programplanleggingen, herunder mål, forventede resultater og ytelsesindikatorer. Det skal også angi ressursplanlegging, herunder flerårig budsjett og personale. Europaparlamentet skal rådspørres om utkastet til det flerårige arbeids programmet.

  Ressursplanleggingen skal ajourføres årlig. Den strategiske programplanleggingen skal ajourføres dersom det er hensiktsmessig, særlig for å behandle resultatet av vurderingen og gjennomgåelsen nevnt i artikkel 82.

Artikkel 53

Forretningsutvalget

• 1. Styret skal bistås av et forretningsutvalg.

• 2. Forretningsutvalget skal forberede beslutninger som skal treffes av styret. Dersom det av hasteårsaker er nødvendig, skal det treffe visse foreløpige beslutninger på vegne av styret, særlig når det gjelder administrative og budsjettmessige spørsmål, etter å ha fått mandat til dette fra styret.

  Sammen med styret skal forretningsutvalget sikre tilstrekkelig oppfølging av resultatene og anbefalingene fra undersøkelsene til OLAF og fra ulike interne eller eksterne revisjonsberetninger og vurderinger, herunder ved egnede tiltak fra den daglige lederen.

  Uten at det berører daglig leders ansvarsområder som fastsatt i artikkel 54, skal forretningsutvalget bistå og rådgi daglig leder i gjennomføringen av styrets beslutninger, med sikte på å styrke tilsynet med administrative og budsjettmessige spørsmål.

• 3. Forretningsutvalget skal bestå av følgende medlemmer:

  • a) styrets leder,

  • b) fire av de andre representantene fra medlemsstatene som sitter i styret, og

  • c) en av representantene fra Kommisjonen som sitter i styret.

    Styrets leder skal fungere som leder av forretningsutvalget.

    De fire representantene fra medlemsstatene og deres vararepresentanter skal utnevnes av styret på grunnlag av relevant kompetanse og erfaring. Når de utnevnes, skal styret ta sikte på å oppnå en jevn fordeling av menn og kvinner i forretningsutvalget.

• 4. Mandatperioden for medlemmer av forretningsutvalget skal være den samme som for medlemmer av styret, med mindre styret beslutter av den skal være kortere.

• 5. Forretningsutvalget skal tre sammen minst hver tredje måned, og om mulig, minst to uker før styremøtet. Lederen for forretningsutvalget skal innkalle til ytterligere møter på anmodning fra utvalgets medlemmer eller styret.

• 6. Styret skal fastsette forretningsutvalgets forretningsorden, skal regelmessig underrettes om forretningsutvalgets arbeid, og skal ha tilgang til dets dokumenter.

Artikkel 54

Daglig leders oppgaver

• 1. Byrået skal ledes av sin daglige leder, som skal være fullstendig uavhengig i utførelsen av sine oppgaver. Daglig leder skal være ansvarlig for sin virksomhet overfor styret.

• 2. Uten at Kommisjonens, styrets og forretningsutvalgets respektive myndighet berøres, skal daglig leder ikke be om eller motta instruks fra noen regjering eller noen annen instans.

• 3. På anmodning fra Europaparlamentet eller Rådet skal den daglige lederen avgi rapport om resultatet av sitt arbeid til den aktuelle institusjonen.

• 4. Den daglige lederen skal være Byråets lovlige stedfortreder og skal treffe beslutninger, komme med anbefalinger, avgi uttalelser og andre formelle handlinger for Byrået.

• 5. Daglig leder skal være ansvarlig for den administrative ledelsen av Byrået og for gjennomføringen av de oppgavene det tildeles ved denne forordning. Daglig leder skal særlig ha ansvar for:

  • a) den daglige administrasjonen av Byrået,

  • b) å gjennomføre styrets beslutninger,

  • c) å utarbeide programdokumentet og framlegge det for styret etter samråd med Kommisjonen,

  • d) å gjennomføre programdokumentet og i den grad det er mulig, svare på forespørsler om bistand fra Kommisjonen i forbindelse med Byråets oppgaver, i samsvar med denne forordning,

  • e) å utarbeide konsoliderte årsberetninger om Byråets virksomhet, herunder erklæringen fra den anvisningsberettigede som angir om han/hun har en rimelig sikkerhet i samsvar med artikkel 47 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning (EU) nr. 1271/2013 og artikkel 51 nr. 1 bokstav a) i denne forordning, og framlegge den for vurdering og vedtakelse,

  • f) å treffe nødvendige tiltak, herunder å utstede interne administrative instrukser og offentliggjøre ordrer, for å sikre at Byråets virksomhet er i samsvar med denne forordning,

  • g) å utarbeide et effektivt overvåkingssystem som gjør det mulig å sammenlikne Byråets resultater med dets handlingsmål, og å utarbeide et system for regelmessig vurdering som tilsvarer anerkjente faglige standarder,

  • h) hvert år å utarbeide utkast til en generell rapport på grunnlag av overvåkings- og vurderingssystemene nevnt i bokstav g), og framlegge den for styret,

  • i) å utarbeide Byråets utkast til overslag over Byråets inntekter og utgifter i henhold til artikkel 64 og gjennomføre budsjettet i henhold til artikkel 65,

  • j) å treffe nødvendige tiltak for å følge arbeidet i nettverkene for nasjonale sikkerhetsmyndigheter, undersøkelsesorganer og representative organer nevnt i artikkel 38,

  • k) å utarbeide en handlingsplan for oppfølging av konklusjonene i interne og eksterne revisjonsrapporter og vurderinger og undersøkelser OLAF har gjort, samt å legge fram en framdriftsrapport for Kommisjonen annethvert år og jevnlig for styret,

  • l) å verne Unionens økonomiske interesser gjennom tiltak for å forebygge bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet, gjennom effektiv kontroll og, dersom uregelmessigheter avdekkes, gjennom inndrivelse av urettmessig utbetalte beløp samt, når det er hensiktsmessig, gjennom administrative og økonomiske sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende,

  • m) å utarbeide en strategi for bedrageribekjempelse for Byrået og framlegge den for styret for godkjenning,

  • n) å utarbeide utkast til Byråets finansreglement som styret skal vedta i henhold til artikkel 66, og dets gjennomføringsregler,

  • o) på vegne av Byrået å inngå samarbeidsavtaler med nasjonale sikkerhetsmyndigheter i samsvar med artikkel 76.

Artikkel 55

Opprettelse og sammensetning av klageinstansene

• 1. Etter styrets beslutning skal Byrået opprette en eller flere klageinstanser som skal ha ansvar for klagebehandlingen og voldgiftsordningene nevnt i artikkel 58 og 61.

• 2. Hver klageinstans skal bestå av en leder og to andre medlemmer. De skal erstattes av sine vararepresentanter ved fravær eller dersom det oppstår interessekonflikter.

• 3. Opprettelse og sammensetning av klageinstansene skal besluttes fra tilfelle til tilfelle. Det er også mulig å opprette en klageinstans som et fast organ for et tidsrom på høyst fire år. I begge tilfeller gjelder følgende framgangsmåte:

  • a) Kommisjonen skal utarbeide en liste over kvalifiserte sakkyndige på grunnlag av relevant kompetanse og erfaring, og etter en åpen utvelgelsesprosedyre,

  • b) styret skal utnevne lederen, de andre medlemmene og deres vararepresentanter fra listen nevnt i bokstav b). Dersom klageinstansen ikke er opprettet som et fast organ, skal styret ta hensyn til klagens eller voldgiftens art og innhold og unngå enhver interessekonflikt i samsvar med artikkel 57.

• 4. Dersom klageinstansen anser at arten av en klage tilsier det, kan den be styret om å utnevne ytterligere to medlemmer og deres vararepresentanter fra listen nevnt i nr. 3 bokstav a).

• 5. Etter forslag fra Byrået og etter samråd med styret, skal Kommisjonen fastsette klageinstansenes forretningsorden, herunder avstemningsreglene, framgangsmåtene for å inngi en klage og vilkårene for refusjon av kostnader for deres medlemmer. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 81 nr. 3.

• 6. Styret kan be om uttalelse fra sakkyndige fra de berørte medlemsstatene, særlig med sikte på å klargjøre den aktuelle nasjonale lovgivningen, under den innledende fasen av framgangsmåten.

Artikkel 56

Klageinstansenes medlemmer

• 1. Når det gjelder en fast klageinstans, skal medlemmenes og vararepresentantenes mandat periode begrenses til fire år, som kan fornyes én gang. Ellers skal mandatperioden ikke vare lenger enn klage- eller voldgiftssakens varighet.

• 2. Medlemmene av en klageinstans skal være uavhengig av alle parter som er del av klage- eller voldgiftssaken og kan ikke utøve andre funksjoner i Byrået. De skal foreta sine drøftelser og treffe sine beslutninger uten å være bundet av instrukser, og skal.ikke ha noen interessekonflikter.

• 3. Medlemmene av en klageinstans skal ikke tilhøre Byråets personale og skal godtgjøres for sin faktiske deltakelse i en gitt klage- eller voldgiftssak.

• 4. Medlemmene av en klageinstans kan ikke fjernes fra sine funksjoner i løpet av mandatet, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for dette og styret har truffet beslutning om dette.

• 5. Medlemmene av en klageinstans kan ikke fjernes fra listen over kvalifiserte sakkyndige i løpet av mandatet, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for dette og Kommisjonen har truffet beslutning om dette.

Artikkel 57

Utelukkelse og innsigelse

• 1. Medlemmer av en klageinstans kan ikke delta i behandlingen av en klage- eller voldgiftssak dersom de har en personlig interesse i saken, eller dersom de tidligere har representert en av partene i saken eller har deltatt i den beslutningen som er gjenstand for klage.

• 2. Dersom et medlem av en klageinstans anser at han eller hun eller et annet medlem ikke bør delta i en klage- eller voldgiftssak av en av årsakene nevnt i nr. 1, eller av andre grunner, skal vedkommende medlem underrette klageinstansen, som skal treffe beslutning om utelukkelse av den aktuelle personen på grunnlag av reglene vedtatt av styret i henhold til artikkel 51 nr. 1 bokstav s).

• 3. Enhver part i en klage- eller voldgiftssak sak kan i samsvar med forretningsordenen fastsatt i henhold til artikkel 55 nr. 5, framsette innsigelse mot et medlem av klageinstansen av en av årsakene nevnt i nr. 1 i denne artikkel, eller dersom dette medlemmet mistenkes for partiskhet. Det kan ikke framsettes innsigelser på grunnlag av det aktuelle medlemmets nasjonalitet.

• 4. Innsigelse i henhold til nr. 3 skal bare tillates dersom den framsettes før behandlingen i klageinstansen starter, eller dersom opplysningene som utgjør årsakene til innsigelsen, blir kjent etter at behandlingen har startet, innen de fristene som er fastsatt i klageinstansens forretningsorden. Det aktuelle medlemmet i klageinstansen skal underrettes om innsigelsen og skal angi hvorvidt han eller hun godtar å bli utelukket. Dersom han eller hun ikke godtar dette, skal klageinstansen treffe en beslutning innen de fristene som er fastsatt i dens forretningsorden, eller dersom det ikke gis noe svar, etter utløpet av den fastsatte svarfristen.

• 5. Klageinstansene skal treffe beslutning om hvilke tiltak som skal treffes i tilfellene nevnt i nr. 2, 3 og 4, uten at vedkommende medlem deltar. Ved denne beslutningen skal vedkommende medlem erstattes av sin vararepresentant i klageinstansen. Styret skal underrettes om klageinstansens beslutninger.

Artikkel 58

Klage på beslutninger og manglende handling

• 1. Beslutninger som er truffet av Byrået i henhold til artikkel 14, 20, 21 og 22, og tilfeller der Byrået ikke handler innen de gjeldende fristene, kan påklages til en klageinstans, etter at omgjøringen nevnt i artikkel 60, er fullført.

• 2. En klage som inngis i henhold til nr. 1, har ikke utsettende virkning. På forespørsel fra de involverte partene kan imidlertid klageinstansen beslutte at den aktuelle klagen skal ha utsettende virkning, dersom den anser at omstendighetene tillater det, for eksempel om sikkerheten påvirkes. I et slikt tilfelle skal klageinstansen begrunne sin beslutning.

Artikkel 59

Personer med klagerett, tidsfrist og formkrav

• 1. Enhver fysisk eller juridisk person kan klage på en beslutning truffet av Byrået i henhold til artikkel 14, 20 og 21, og tilfeller der Byrået ikke handler innen de gjeldende fristene, som er rettet mot den personen, eller som berører personen direkte og individuelt.

• 2. Klagen og en begrunnelse for denne skal inngis skriftlig i samsvar med forretningsordenen nevnt i artikkel 55, innen to måneder etter at den aktuelle personen ble underrettet om tiltaket eller, dersom personen ikke blir underrettet om tiltaket, innen to måneder etter at personen fikk kjennskap til tiltaket.

  Klager vedrørende manglende handling skal inngis skriftlig til Byrået innen to måneder etter utløpet av fristen angitt i den relevante artikkel.

Artikkel 60

Omgjøring

• 1. Dersom Byrået mener at klagen kan behandles og er begrunnet, skal det omgjøre beslutningen eller avhjelpe den manglende handlingen nevnt i artikkel 58 nr. 1. Dette får ikke anvendelse dersom beslutningen som er påklaget, påvirker en annen part som er involvert i klagesaken.

• 2. Dersom beslutningen ikke er omgjort innen én måned etter at klagen er mottatt, skal Byrået omgående treffe beslutning om hvorvidt det skal utsette gjennomføringen av beslutningen og oversende klagen til en av klageinstansene.

Artikkel 61

Voldgiftsordning

Ved uenighet mellom Byrået og en eller flere nasjonale sikkerhetsmyndigheter i henhold til artikkel 21 nr. 7 og artikkel 24 i direktiv (EU) 2016/797 og artikkel 10 nr. 7 og artikkel 17 nr. 5 og 6 i direktiv (EU) 2016/798, skal klageinstansen som saken er forelagt, fungere som voldgiftsmann på forespørsel fra den eller de aktuelle nasjonale sikkerhetsmyndighetene. I et slikt tilfelle skal klage instansen beslutte om det skal opprettholde Byråets standpunkt.

Artikkel 62

Undersøkelse av klager og beslutninger i klage- og voldgiftssaker

• 1. Klageinstansen skal innen tre måneder etter at klagen ble inngitt, beslutte om klagen skal godtas eller avvises. Når klageinstansen undersøker en klage eller fungerer som voldgiftsmann, skal den handle innen de fristene som er fastsatt i dens forretningsorden. Den skal så ofte som nødvendig oppfordre partene i klagesaken til å framsette merknader til klageinstansens meddelelser eller til innlegg fra andre parter i klagesaken innen de angitte fristene. Partene i klagesaken har rett til å framsette muntlige merknader.

• 2. Når det gjelder voldgift, skal Byrået treffe sin endelige beslutning etter framgangsmåten nevnt i artikkel 21 nr. 7 i direktiv (EU) 2016/797 og artikkel 10 nr. 7 i direktiv 2016/798.

• 3. Dersom klageinstansen fastslår at årsakene til klagen er begrunnet, skal den oversende saken til Byrået. Byrået skal treffe sin endelige beslutning i samsvar med klageinstansens konklusjoner, og skal begrunne denne beslutningen. Byrået skal underrette partene i klagesaken om dette.

Artikkel 63

Prøving av klager for Den europeiske unions domstol

• 1. Klager med sikte på annullering av beslutninger som Byrået har truffet i henhold til artikkel 14, 20 og 21, eller ved manglende handling innen de gjeldende fristene, kan bringes inn for Den europeiske unions domstol først etter at Byråets interne klagebehandling i samsvar med artikkel 58 er uttømt.

• 2. Byrået skal treffe alle nødvendige tiltak for å etterkomme beslutningen til Den europeiske unions domstol.

Kapittel 10

Finansielle bestemmelser

Artikkel 64

Budsjett

• 1. Overslag over Byråets samlede inntekter og utgifter skal utarbeides for hvert regnskapsår, som skal sammenfalle med kalenderåret, og de skal oppføres i Byråets budsjett.

• 2. Med forbehold for andre ressurser skal Byråets inntekter bestå av:

  • a) et bidrag fra Unionen og tilskudd fra EU-organer,

  • b) bidrag fra tredjestater som deltar i Byråets arbeid, som fastsatt i artikkel 75,

  • c) avgifter betalt av søkere om og innehavere av sertifikater og tillatelser utstedt av Byrået i samsvar med artikkel 14, 20 og 21,

  • d) gebyrer for publikasjoner, opplæring og andre tjenester som Byrået yter,

  • e) eventuelle frivillige finansielle bidrag fra medlemsstater, tredjestater eller andre enheter, forutsatt at slike bidrag er åpne, klart framgår av budsjettet og ikke bringer Byråets uavhengighet og upartiskhet i fare.

• 3. Byråets utgifter skal omfatte utgifter til personell, administrasjon, infrastruktur og drift.

• 4. Inntekter og utgifter skal være i balanse.

• 5. Styret skal hvert år på grunnlag av et utkast utarbeidet av daglig leder i samsvar med prinsippet om tiltaksbasert budsjettering lage et overslag over Byråets inntekter og utgifter for det kommende regnskapsår. Dette overslaget, som skal omfatte et utkast til stillingsoversikt, skal senest 31. januar oversendes av styret til Kommisjonen.

• 6. Kommisjonen skal sende Europaparlamentet og Rådet overslaget sammen med det foreløpige forslaget til alminnelig budsjett for Unionen.

• 7. På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen innta i det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett, de overslag den anser nødvendige for stillingsoversikten og det bidraget som skal ytes over det alminnelige budsjettet, og framlegge dette for Europaparlamentet og Rådet i samsvar med artikkel 314 i TEUV, sammen med en beskrivelse av og begrunnelse for eventuelle forskjeller mellom Byråets overslag og det tilskuddet som skal ytes over det alminnelige budsjettet.

• 8. Europaparlamentet og Rådet skal godkjenne bevilgningene i form av bidraget til Byrået. Europaparlamentet og Rådet skal vedta Byråets stillingsoversikt.

• 9. Styret skal vedta budsjettet med to tredels flertall blant dets stemmeberettigede medlemmer. Byråets budsjett blir endelig etter at Unionens alminnelige budsjett er endelig vedtatt. Det skal eventuelt justeres tilsvarende.

• 10. For alle eiendomsprosjekter som kan få betydelige konsekvenser for Byråets budsjett, skal artikkel 203 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/201225 få anvendelse.

Artikkel 65

Gjennomføring og kontroll av budsjettet

• 1. Daglig leder skal gjennomføre Byråets budsjett.

• 2. Innen 1. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår, skal Byråets regnskapsfører oversende det foreløpige regnskapet til Kommisjonens regnskapsfører, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i det aktuelle regnskapsåret. Kommisjonens regnskapsfører skal konsolidere de foreløpige regnskapene for institusjonene og de desentraliserte organene i samsvar med artikkel 147 i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012.

• 3. Innen 31. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår skal Kommisjonens regnskapsfører oversende Byråets foreløpige regnskap til Revisjonsretten, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i det aktuelle regnskapsåret. Rapporten om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret skal også oversendes Europaparlamentet og Rådet.

  Revisjonsretten skal granske regnskapene i samsvar med artikkel 287 i TEUV. Den skal hvert år offentliggjøre en rapport om Byråets virksomhet.

• 4. Når regnskapsføreren har mottatt Revisjonsrettens merknader til Byråets foreløpige regnskap i henhold til artikkel 148 i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012, skal denne utarbeide Byråets endelige regnskap. Daglig leder skal framlegge regnskapet for styret til uttalelse.

• 5. Styret skal avgi en uttalelse om Byråets endelige regnskap.

• 6. Regnskapsføreren skal innen 1. juli etter avslutningen av hvert regnskapsår oversende det endelige regnskapet til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten, sammen med styrets uttalelse.

• 7. Byråets endelige regnskap skal offentliggjøres.

• 8. Daglig leder skal innen 30. september etter avslutningen av hvert regnskapsår sende Revisjonsretten et svar på dens merknader. Han eller hun skal også sende svaret til styret og Kommisjonen.

• 9. Daglig leder skal framlegge for Europaparlamentet, på anmodning fra dette, alle opplysninger som er nødvendige for at framgangsmåten for meddelelse av ansvarsfrihet for det aktuelle regnskapsåret skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte, i samsvar med artikkel 165 nr. 3 i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012.

• 10. Europaparlamentet skal etter rekommandasjon fra Rådet, som skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall, før 15. mai i år N + 2 meddele Byråets daglige leder ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for år N.

Artikkel 66

Finansreglement

Finansreglement som får anvendelse på Byrået, skal vedtas av styret etter samråd med Kommisjonen. De skal ikke avvike fra delegert forordning (EU) nr. 1271/2013 med mindre Byråets virksomhet særlig krever et slikt avvik og Kommisjonen på forhånd har gitt sitt samtykke til dette.

Kapittel 11

Personale

Artikkel 67

Alminnelige bestemmelser

• 1. Vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte samt reglene vedtatt ved avtale mellom Unionens institusjoner for gjennomføring av disse vedtektene for tjenestemenn, får anvendelse på Byråets personale.

• 2. Med forbehold for artikkel 51 nr. 1 bokstav j) i denne forordning, skal gjennomføringsregler vedtatt av Kommisjonen for å sette i verk vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte, herunder alminnelige gjennomføringsbestemmelser, få tilsvarende anven delse på Byrået, i samsvar med artikkel 110 i vedtektene for tjenestemenn.

• 3. Byrået skal treffe hensiktsmessige administrative tiltak, blant annet gjennom strategier for opplæring og forebygging, for å organisere sine tjenester på en slik måte at interessekonflikter unngås.

Artikkel 68

Daglig leder

• 1. Den daglige lederen skal tilsettes som midlertidig ansatt i Byrået i henhold til artikkel 2 bokstav a) i tjenestevilkårene for andre ansatte.

• 2. Den daglige lederen skal utnevnes av styret på grunn av egnethet, dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter og relevant kunnskap og erfaring fra transportsektoren, fra en liste over minst tre kandidater som er foreslått av Kommisjonen, etter en åpen utvelgelsesprosedyre som følge av en stillingsutlysing offentliggjort i Den europeiske unions tidende og eventuelt andre steder. Før styret treffer sin beslutning, skal observatøren nevnt i artikkel 51 nr. 1 bokstav x), avgi rapport om prosedyren.

  Når ansettelsesavtalen med daglig leder inngås, skal Byrået representeres av styrets leder.

  Før den kandidaten styret har valgt, blir utnevnt, kan vedkommende bli bedt om å avgi en erklæring overfor Europaparlamentets vedkommende komité og besvare spørsmål fra komiteens medlemmer.

• 3. Den daglige lederens mandatperiode skal være fem år. Ved utgangen av denne perioden skal Kommisjonen foreta en vurdering av den daglige lederens utførelse av arbeidsoppgavene og av Byråets framtidige oppgaver og utfordringer.

• 4. Styret kan på forslag fra Kommisjonen, idet det tas hensyn til vurderingen nevnt i nr. 3, forlenge daglig leders mandatperiode én gang med høyst fem år.

• 5. Styret skal underrette Europaparlamentet om at det har til hensikt å forlenge den daglige lederens mandatperiode. Innen én måned før slik forlengelse, kan den daglige lederen bli bedt om å avgi en erklæring overfor Europaparlamentets vedkommende komité og besvare spørsmål fra komiteens medlemmer.

• 6. En daglig leder hvis mandatperiode er blitt forlenget, kan ikke delta i en ny utvelgelsesprosess for samme stilling etter en slik forlengelse av mandatperioden.

• 7. Daglig leder kan fjernes fra sin stilling bare etter en beslutning truffet av styret på forslag fra Kommisjonen eller fra en tredel av dets medlemmer.

Artikkel 69

Utsendte nasjonale sakkyndige og annet personale

Byrået kan benytte seg av utsendte nasjonale sakkyndige eller annet personale som ikke er ansatt i Byrået, i henhold til vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte.

Med forbehold for reglene fastsatt i den relevante kommisjonsbeslutning om utsending av nasjonale sakkyndige, som får anvendelse på Byrået, skal styret treffe en beslutning som fastsetter reglene for utsending til Byrået av nasjonale sakkyndige, herunder regler for forebygging og behandling av interessekonflikter og for relevante restriksjoner i tilfeller der nasjonale sakkyndiges uavhengighet og upartiskhet kan undergraves.

Kapittel 12

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 70

Privilegier og immunitet

Protokoll nr. 7 om Den europeiske unions privilegier og immunitet får anvendelse på Byrået og dets personale.

Artikkel 71

Vertsstatsavtale og driftsforhold

• 1. Dersom de nødvendige ordningene med hensyn til lokaler for Byrået i vertsmedlemsstaten og det utstyret som denne medlemsstaten skal stille til rådighet, samt de særlige regler som i denne medlemsstaten får anvendelse på daglig leder, styremedlemmene, Byråets personale og deres familiemedlemmer, ennå ikke er innført eller fastsatt i en skriftlig avtale, skal det senest 16. juni 2017 inngås en avtale mellom Byrået og vertsmedlemsstaten om alle disse delene, i samsvar med vertsmedlemsstatens rettsorden og etter godkjenning i styret. Denne avtalen kan ha form av en vertsstats avtale.

• 2. Vertsmedlemsstaten skal sikre best mulige vilkår for Byråets virksomhet, herunder flerspråklig skoleundervisning med et europeisk innhold og hensiktsmessige transportforbindelser.

Artikkel 72

Ansvar

• 1. Byråets ansvar i kontraktsforhold skal være underlagt den lov som gjelder for vedkommende kontrakt.

• 2. Den europeiske unions domstol skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til en voldgiftsklausul i en kontrakt inngått av Byrået.

• 3. Med hensyn til ansvar utenfor kontraktsforhold skal Byrået, i samsvar med de allmenne prinsipper som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte den skade som dens avdelinger eller ansatte volder i tjenesten.

• 4. Den europeiske unions domstol skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for skader som nevnt i nr. 3.

• 5. De ansattes personlige ansvar overfor Byrået skal være underlagt bestemmelsene i vedtektene for tjenestemenn eller tjenestevilkårene for andre ansatte som gjelder for dem.

Artikkel 73

Samarbeid med nasjonale rettsmyndigheter

Når det gjelder nasjonal rettergang som involverer Byrået som følge av at Byrået har utført sine oppgaver i samsvar med artikkel 19 og artikkel 21 nr. 6 i direktiv (EU) 2016/797 og artikkel 10 nr. 6 i direktiv (EU) 2016/798, skal Byrået og dets personale uten unødig opphold samarbeide med vedkommende nasjonale rettsmyndigheter. Styret skal fastsette egnede framgangsmåter som skal anvendes i slike situasjoner, i samsvar med artikkel 51 nr. 1 bokstav v).

Artikkel 74

Språkordning

• 1. Forordning nr. 1 får anvendelse på Byrået. Om nødvendig skal styret vedta hensiktsmessige regler for gjennomføringen av nevnte forordning.

  På anmodning fra et styremedlem skal beslutningen i så henseende treffes ved enstemmighet.

• 2. Oversettelsestjenestene som er nødvendige for Byråets arbeid, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Artikkel 75

Tredjestaters deltaking i Byråets arbeid

• 1. Med forbehold for artikkel 44 skal Byrået være åpent for deltaking for tredjestater, særlig stater som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken og utvidelsespolitikken og EFTA-stater som har inngått avtaler med Unionen og som innebærer at de berørte statene har vedtatt og anvender unionsregelverket eller tilsvarende nasjonale tiltak på det området som omfattes av denne forordning, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 218 i TEUV.

• 2. I samsvar med de relevante bestemmelsene i avtalene nevnt i nr. 1, skal det opprettes ordninger mellom Byrået og de aktuelle tredjestatene, for å definere nærmere regler for disse tredjestatenes deltaking i Byråets arbeid, særlig når det gjelder arten og omfanget av slik deltaking. Disse ordningene skal inneholde bestemmelser om finansielle bidrag og personell. De kan fastsette at berørte tredjestater kan være representert i styret uten stemmerett.

  Byrået skal undertegne ordningene etter å ha fått Kommisjonens og styrets samtykke.

Artikkel 76

Samarbeid med nasjonale myndigheter og organer

• 1. Byrået og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal inngå samarbeidsavtaler i forbindelse med gjennomføringen av artikkel 14, 20 og 21, idet det tas hensyn til artikkel 51 nr. 1 bokstav t).

• 2. Samarbeidsavtalene kan være spesifikke avtaler eller rammeavtaler, og kan omfatte én eller flere nasjonale sikkerhetsmyndigheter. De skal inneholde en detaljert beskrivelse av oppgavene og vilkårene for de varer og tjenester som skal leveres, fastsette leveringsfristene og bestemme hvordan de gebyrene som søkerne skal betale, skal fordeles mellom Byrået og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Slik fordeling skal ta hensyn til rammemodellen nevnt i artikkel 51 nr. 1 bokstav u).

• 3. Samarbeidsavtalene kan også omfatte spesifikke samarbeidsavtaler for jernbanenett som trenger særlig sakkunnskap av geografiske eller historiske årsaker, med sikte på å redusere søkerens administrative byrde og kostnader. Dersom slike jernbanenett er isolert fra resten av Unionens jernbanesystem, kan slike spesifikke samarbeidsavtaler omfatte muligheten til å sette ut oppgaver til de relevante nasjonale sikkerhetsmyndighetene dersom dette er nødvendig for å sikre effektiv og forholdsmessig ressursfordeling.

• 4. Når det gjelder medlemsstater hvis jernbanenett har en annen sporvidde enn på hovedjernbanenettet i Unionen og har like tekniske og driftsmessige krav som nabotredjestater, skal en multilateral samarbeidsavtale omfatte alle berørte nasjonale sikkerhetsmyndigheter i disse medlemsstatene, som fastsatt i artikkel 21 nr. 15 i direktiv (EU) 2016/797 og artikkel 11 nr. 3 i direktiv (EU) 2016/798.

• 5. Samarbeidsavtalen skal være innført før Byrået utfører sine oppgaver i samsvar med artikkel 83 nr. 4.

• 6. Byrået kan inngå samarbeidsavtaler med andre nasjonale sikkerhetsmyndigheter og vedkommende organer i forbindelse med gjennomføringen av artikkel 14, 20 og 21.

• 7. Samarbeidsavtalen skal ikke berøre Byråets overordnede ansvar for utførelsen av dets oppgaver som fastsatt i artikkel 14, 20 og 21.

• 8. Byrået og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene kan samarbeide og dele beste praksis i forbindelse med gjennomføringen av direktiv (EU) 2016/797 og direktiv (EU) 2016/798.

Artikkel 77

Innsyn

• 1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/200126 får anvendelse på Byråets dokumenter.

  Styret skal innen 16. juni 2017 vedta praktiske tiltak for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1049/2001.

  Beslutninger truffet av Byrået i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001, kan klages inn for ombudet eller for Den europeiske unions domstol i samsvar med henholdsvis artikkel 228 og 263 i TEUV.

• 2. Byrået skal offentliggjøre sine anbefalinger, uttalelser, undersøkelser, rapporter og resultater av konsekvensanalyser på sitt nettsted, med forbehold for nr. 1 og etter at alt fortrolig materiale er fjernet.

• 3. Byrået skal offentliggjøre interesseerklæringene fra medlemmene i Byråets ledelses- og administrasjonsstruktur angitt i artikkel 46.

  Byråets behandling av personopplysninger skal være underlagt europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/200127.

• 4. Styret skal treffe tiltak for å sikre at Byrået gir effektive, brukervennlige og enkelt tilgjengelige opplysninger på sitt nettsted om sam tra fikk evne og sikkerhetsprosesser på jernbanen, og om andre relevante jernbanedokumenter.

Artikkel 78

Sikkerhetsregler for vern av graderte eller følsomme opplysninger

Byrået skal anvende prinsippene i Kommisjonens sikkerhetsregler for vern av graderte EU-opplysninger og følsomme, ikke-graderte opplysninger, som fastsatt i kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/44428. Dette skal blant annet omfatte bestemmelser om utveksling, behandling og lagring av slike opplysninger.

Artikkel 79

Bedrageribekjempelse

• 1. For å lette bekjempelsen av bedrageri, korrupsjon og andre ulovlige handlinger i henhold til forordning (EF) nr. 1073/1999, skal Byrået innen 16. desember 2016 tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og vedta egnede bestemmelser som får anvendelse på alle Byråets ansatte, ved å anvende malen som er angitt i vedlegget til nevnte avtale.

• 2. Revisjonsretten skal ha myndighet til å utføre revisjon, på grunnlag av dokumenter og kontroller på stedet, hos alle tilskuddsmottakere, leverandører og underleverandører som har mottatt unionsmidler fra Byrået.

• 3. OLAF kan utføre undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, i samsvar med bestemmelsene og framgangsmåtene fastsatt i forordning (EU) nr. 883/2013 og rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/9629 for å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som berører Unionens økonomiske interesser, i forbindelse med et tilskudd eller en kontrakt som er finansiert av Byrået.

• 4. Uten at det berører nr. 1, 2 og 3 skal Byråets samarbeidsavtaler med tredjestater og internasjonale organisasjoner, kontrakter, tilskuddsavtaler og tilskuddsvedtak inneholde bestemmelser som uttrykkelig gir Revisjonsretten og OLAF myndighet til å utføre slike revisjoner og undersøkelser i henhold til deres respektive myndighet.

Kapittel 13

Sluttbestemmelser

Artikkel 80

Gjennomføringsrettsakter knyttet til gebyrer og avgifter

• 1. Kommisjonen skal på grunnlag av prinsippene angitt i nr. 2 og 3, vedta gjennomføringsrettsakter for nærmere å angi:

  • a) gebyrer og avgifter som skal betales til Byrået, særlig ved anvendelse av artikkel 14, 20, 21 og 22, og

  • b) betalingsvilkår.

  Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 81 nr. 3.

• 2. Det skal innkreves gebyrer og avgifter for:

  • a) utstedelse og fornyelse av tillatelser til å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i omsetning,

  • b) utstedelse eller fornyelse av felles sikkerhetssertifikater,

  • c) tjenesteyting; gebyrer og avgifter som skal betales for dette, skal gjenspeile den reelle kostnaden ved hver enkelt ytelse,

  • d) utferdigelse av beslutninger for godkjenning i samsvar med artikkel 19 i direktiv (EU) 2016/797.

  Det kan innkreves gebyrer og avgifter for behandling av klager.

  Gebyrer og avgifter skal angis og betales i euro.

  Gebyrer og avgifter skal fastsettes på en åpen, rettferdig og ensartet måte, idet det tas hensyn til den europeiske jernbanesektorens konkurranseevne. De skal ikke medføre at søkerne pålegges en unødvendig økonomisk byrde. Små og mellomstore bedrifters særlige behov skal tas i betraktning dersom det er relevant, herunder muligheten for å fordele betalingene i flere avdrag og faser.

  Gebyret for å utferdige beslutninger for godkjenning skal fastsettes på en forholdsmessig måte, idet det tas hensyn til de forskjellige trinnene i godkjenningsprosessen for prosjekter for ERTMS langs sporet og det arbeidet som kreves i hvert trinn. Fordelingen av gebyrene skal klart framgå av regnskapet.

  Det skal fastsettes rimelige frister for betaling av gebyrer og avgifter, idet det tas behørig hensyn til fristene for framgangsmåtene fastsatt i artikkel 19 og 21 i direktiv (EU) 2016/797 og artikkel 10 i direktiv (EU) 2016/798.

• 3. Gebyrenes og avgiftenes størrelse skal fastsettes på et nivå som sikrer en inntekt som er tilstrekkelig til å dekke de samlede kostnadene ved de tjenestene som ytes, herunder de relevante kostnadene som følger av de oppgavene som er tildelt de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i samsvar med artikkel 76 nr. 2 og 3. Alle Byråets utgifter til personale som deltar i virksomheten nevnt i nr. 2 i denne artikkel, herunder arbeidsgivers pro rata-bidrag til pensjonsordningen, skal særlig gjenspeiles i denne kostnaden. Dersom tjenesteytingen som dekkes av gebyrer og avgifter skulle medføre en tilbakvendende betydelig ubalanse, skal nivået på disse gebyrene og avgiftene revideres. Disse gebyrene og avgiftene skal være øremerkede inntekter for Byrået.

  Når nivået på gebyrer og avgifter fastsettes, skal Kommisjonen ta hensyn til:

  • a) sertifikatenes virkeområde,

  • b) tillatelsenes bruksområde, og

  • c) jernbanevirksomhetens art og omfang.

Artikkel 81

Komitéframgangsmåte

• 1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 51 i direktiv (EU) 2016/797. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

• 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Artikkel 82

Vurdering og gjennomgåelse

• 1. Senest 16. juni 2020 og deretter hvert femte år skal Kommisjonen bestille en vurdering for særlig å vurdere konsekvensen, virkningen og effektiviteten i Byrået og dets arbeidsrutiner, idet det tas hensyn til alt relevant arbeid utført av Revisjonsretten samt synspunktene og anbefalingene fra relevante berørte parter, herunder nasjonale sikkerhetsmyndigheter, representanter for jernbanesektoren, partene i arbeidslivet og forbrukerorganisasjoner. Ved vurderingen skal det særlig tas stilling til et eventuelt behov for å endre Byråets mandat og de økonomiske følgene av en slik endring.

• 2. Innen 16. juni 2023 skal Kommisjonen for å fastslå hvorvidt det er behov for forbedringer, vurdere hvordan det doble systemet for kjøretøytillatelser og sikkerhetssertifisering fungerer, det ene saksbehandlingsstedet knyttet til dette, og den harmoniserte gjennomføringen av ERTMS i Unionen.

• 3. Kommisjonen skal oversende vurderingsrapporten sammen med dens konklusjoner til Europaparlamentet, Rådet og styret. Resultatene av vurderingen skal offentliggjøres.

• 4. Ved annenhver vurdering skal det også gjøres en bedømmelse av resultatene som Byrået har oppnådd, der det tas hensyn til dets mål, mandat og oppgaver.

Artikkel 83

Overgangsbestemmelser

• 1. Byrået etterfølger Det europeiske jernbanebyrå som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 881/2004, med hensyn til alle eierskap, avtaler, rettslige forpliktelser, arbeidsavtaler, økonomiske forpliktelser og ethvert økonomisk ansvar.

• 2. Som unntak fra artikkel 47 skal de medlemmene av styret som er utnevnt i henhold til forordning (EF) nr. 881/2004 før 15. juni 2016, fortsette som styremedlemmer fram til deres mandatperiode utløper, med forbehold for hver medlemsstats rett til å utnevne nye representanter.

  Som unntak fra artikkel 54 skal den daglige lederen som er utnevnt i henhold til forordning (EF) nr. 881/2004, fortsette i sin stilling fram til vedkommendes mandatperiode utløper.

• 3. Som unntak fra artikkel 67 skal alle arbeidsavtaler som er gyldige 15. juni 2016, oppfylles inntil de utløper.

• 4. Byrået skal utføre oppgavene i forbindelse med sertifisering og tillatelser i samsvar med artikkel 14, 20 og 21, og oppgavene nevnt i artikkel 22, senest fra og med 16. juni 2019, med forbehold for artikkel 54 nr. 4 i direktiv (EU) 2016/797 og artikkel 31 nr. 3 i direktiv 2016/798.

Artikkel 84

Oppheving

Forordning (EF) nr. 881/2004 oppheves.

Artikkel 85

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 11. mai 2016.