4 Samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutninger

4.1 Innledning

Departementet viser til kapitel 2, 5, 6, 7, 8 og 9 for en nærmere beskrivelse av direktivene og forordningene som inngår i fjerde jernbanepakke og som krever Stortingets samtykke for å bli tatt inn i EØS-avtalen.

For at en rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved EØS-komiteens utkast til beslutninger vil direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke bli innlemmet i EØS-avtalen.

Samtidig med selve innlemmelsesvedtaket vil det også bli vedtatt visse tekniske tilpasninger til teksten slik at den passer for EØS/EFTA-statene. For eksempel gjelder dette norsk deltakelse i byrået, mulighet for å bruke norsk språk ved saksbehandling i byrået og videreføring av tilpasninger for norske vinterforhold.

Dersom Stortinget gir forhåndssamtykke til deltakelse i de to EØS-komitébeslutningene, vil det ikke være nødvendig for Norge i EØS-komiteen å ta forbehold om Stortingets samtykke.

4.2 Utkast til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av ERA-forordningen mv.

4.2.1 Tilpasninger

Det er foreslått flere tilpasninger til ERA-forordningen. Dette gjelder likeverdig deltakelse i byråets arbeid på samme måte som etter gjeldende ERA-forordning:

• Henvisninger til EUs medlemsstater og deres myndigheter skal forstås som også gjeldende for EØS/EFTA-stater og deres myndigheter.

• EØS/EFTA-stater skal være representert i arbeidsgrupper og andre grupper som opprettes av byrået.

• Byrået skal bistå EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité under utførelse av deres oppgaver.

• EØS/EFTA-stater skal ha lik rett til deltakelse i byråets styre, med unntak av stemmerett .

• Borgere av EØS/EFTA-stater skal kunne velges inn i byråets klageorgan .

• EØS/EFTA-stater skal delta med finansielle bidrag i henhold til artikkel 82 (1) (a) og protokoll 32 til EØS-avtalen .

• Borgere av EØS/EFTA-stater skal kunne ansettes i byrået på samme vilkår som EU-borgere, og norsk og islandsk skal anses som likeverdige språk for deres ansettelsesvilkår.

• Dokumenter som sendes til byrået fra en EØS/EFTA-stat eller en person hjemmehørende i en EØS/EFTA-stat skal kunne være på norsk eller islandsk, og de skal motta svar på samme språk.

I tillegg til ERA-forordningen er det foreslått tilpasninger til enkelte andre rettsakter:

• EØS/EFTA-statene skal kunne delta i Railway Interoperability and Safety Committee (RISC) på samme vilkår som EU-statene, men uten stemmerett, og EFTAs overvåkningsorgan skal ha observatørstatus i komiteen.

• Islandsk og norsk skal være likeverdige språk som de offisielle EU-språkene for søknader til og veiledning fra ERA .

• I TSIen for støy (forordning (EU)1304/2014) er det foreslått tilpasninger for Norge som tilsvarer det som gjelder for Sverige og Finland på grunn av nordiske vinterforhold. Dette gir en lengre overgangsperiode for innføring av krav til ettermontering av komposittbremser i påvente av dekkende testspesifikasjoner for slike.

For enkelte rettsakter er det videre foreslått tilpasninger som gir EFTAs overvåkningsorgan tilsvarende beføyelser som Kommisjonen der de utøver likeverdige oppgaver etter EØS-avtalen:

• ERA-forordningen

• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1305/2014 (TSI TAF)

• Samtrafikkdirektivet

4.3 Utkast til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktivet om et felles europeisk jernbaneområde mv.

4.3.1 Tilpasninger

For direktiv 2012/34/EU er det foreslått enkelte tilpasninger som gjelder for Norge:

• EFTAs overvåkningsorgan gis tilsvarende beføyelser som Kommisjonen der de utøver likeverdige oppgaver etter EØS-avtalen.

• Bestemmelser om EU-staters avtaler med tredje land er ikke EØS-relevante og skal ikke gjelde for EØS/EFTA-statene.

• Infrastrukturforvalters nettveiledning skal kunne utgis på norsk i tillegg til et offisielt EU-språk.

4.4 Om forholdet til norsk rett

Nasjonal gjennomføring av rettsaktene vil kreve lovendringer.

Det vises til kapitlene 5-9 for en nærmere omtale av forholdet til norsk rett og hva som kreves av lovendringer.

4.5 Departementets vurdering

Gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke vil medvirke til at togtransport blir rimeligere og mer effektivt i hele Europa. Like regler i hele EØS-området vil skape tydelighet og forutsigbarhet og bidra til større interesse for å delta i anbudskonkurranser. Etter departementets syn vil sunn konkurranse også i Norge i de fleste tilfeller gi lavere kostnader for staten og et bedre tilbud til de reisende. Fri tilgang til jernbanenettet for kommersielle tjenester vil kunne supplere offentlig kjøp. Felles konkurranseregler kommer hele jernbanebransjen til gode, også for norske selskaper som driver i utlandet.

Erfaringene fra arbeidet med felles sikkerhetsbestemmelser er gode. Norske myndigheter deltar aktivt og det har vist seg å være lite behov for norske særregler. Norge har innlemmet de materielle sikkerhetsreglene som ikke vil bli endret på grunn av fjerde jernbanepakke. Harmonisering av prosessene for jernbaneforetak gjør det enklere å drive internasjonal jernbanevirksomhet samtidig som man opprettholder et godt sikkerhetsnivå gjennom felles krav til sikkerhetsstyring og beslutningskriterier.

Harmonisering av prosessene og kravene til jernbaneprodukter vil gi «mer jernbane for pengene» og mindre byråkrati, gjennom bruk av en felles saksbehandlingsportal og standardiserte produkter. Dette gjelder for jernbanekjøretøyer og for produkter, utstyr, komponenter og systemer i infrastrukturen.

Innlemmelse av ERA-forordningen i EØS- avtalen medfører at ERA får overført beslutningsmyndighet fra den nasjonale sikkerhetsmyndig heten ved utstedelse av felles sikkerhetssertifikat og tillatelse til å bringe kjøretøy i omsetning. Myndighetsoverføringen er avgrenset mot operasjoner som bare involverer en stat, når søkeren selv ber om at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten utsteder felles sikkerhetssertifikat eller kjøretøytillatelse. Departementet mener at dette kan gjøres med simpelt flertall, da myndighetsoverføringen er lite inngripende, jf. kapittel 17 nedenfor.

Etter departementets vurdering bør fjerde jernbanepakke tas inn i EØS-avtalen og reglene gjennomføres i norsk rett.