15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Innledning

I proposisjonen foreslås lovendringer som innebærer at ansvaret for avhør av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner overføres fra domstolene til politiet. For domstolene medfører endringene reduserte driftsutgifter. Endringene vil medføre både investeringskostnader og varige utgiftsøkninger for politiet, både som følge av at det foreslås at politiet overtar ansvaret for denne typen avhør og som følge av at det forventes at lovendringene vil føre til en økning i antall avhør. Forslaget vil også medføre administrative endringer for politiet som følge av at de får nye oppgaver og må etablere nye rutiner for sitt arbeid i anledning avhørene. Lovendringene vil videre føre til en reduksjon i statens utgifter til forsvarere. Forslaget vil føre til mindre administrative endringer for barneverntjenesten, men vil ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser.

Merutgiftene som følger av lovforslaget vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettramme. Kostnadene i politiet er i stor grad avhengig av den forventede økningen i antall avhør. Denne økningen er svært vanskelig å forutsi. Det er derfor knyttet vesentlig usikkerhet til disse beregningene. Netto årlig kostnad er anslått til mellom 2 og 7 mill. kroner. Dette forutsetter at antallet avhør øker med 20 prosent i forhold til dagens nivå. I tillegg er det anslått at politiet vil få om lag 6 mill. kroner i investeringskostnader.

Samlet vil den positive effekten for samfunnet trolig bli betydelig. Endringene vil gi langt bedre rettssikkerhet for utsatte barn, psykisk utviklingshemmede og andre særlig sårbare personer og bedre kvalitet i politiets etterforsking i straffesaker hvor disse er fornærmede eller vitner.

15.2 Konsekvenser for Domstoladministrasjonen og domstolene

Forslaget innebærer at dommerne ikke lenger skal være til stede ved avhørene og at domstolene aldri skal beramme avhørene. Domstolene skal heller ikke lenger ha ansvaret for å skrive dialogutskrift av avhørene.

Den samlede årlige kostnadsreduksjon knyttet til dommer- og saksbehandlerårsverk er beregnet til om lag 18 mill. kroner. I tillegg bruker domstolene om lag 5 mill. kroner på utbetalinger til private aktører i forbindelse med dialogutskrift. Samlet er kostnadsreduksjonen for domstolene beregnet til om lag 23 mill. kroner årlig.

15.3 Utgifter til advokater, tolk, vitner og følgepersoner

Lovendringene vil innebære en reduksjon i statens utgifter til advokater. Mistenkte vil ikke lenger automatisk få status som siktet når første avhør blir foretatt. Mistenkte skal på dette stadiet som hovedregel ikke få informasjon om at avhøret gjennomføres og vil ikke få oppnevnt forsvarer. Politiet skal umiddelbart etter avhøret vurdere om noen bør siktes i saken. Siktede vil deretter få oppnevnt forsvarer og få adgang til å se videoopptak av avhøret. Siktede vil også få anledning til å be om at det gjennomføres supplerende avhør. I de tilfeller hvor det ikke tas ut siktelse vil utgiftene til forsvarer bortfalle. I de tilfeller hvor det tas ut siktelse vil det fortsatt være utgifter til forsvarer, blant annet i forbindelse med gjennomgang av videopptak av avhøret og ved eventuelle supplerende avhør. Videre forventes det en økning i antall avhør som følge av lovendringene, noe som igjen vil medføre en økning i advokatutgifter. Basert på regnskapstall og forventet antall avhør, er den årlige reduksjonen i statens utgifter til advokater anslått til 10 mill. kroner.

Lovendringene vil medføre en økning i statens utgifter til tolk (inkludert reiseutgifter) og reiseutgifter for vitner og følgeperson. Basert på regnskapstall er disse utgiftene beregnet til 2 mill. kroner i 2015. Basert på forventet økning i antall saker, er det beregnet at disse utgiftene vil øke med om lag 0,5 mill. kroner.

15.4 Konsekvenser for politiet og barnehusene

Overføringen av ansvaret for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner fra domstolene til politiet vil medføre investeringskostnader knyttet til opplæring av avhørsledere. Endringene vil også medføre varige utgiftsøkninger i forbindelse med årlig opplæring av avhørere og avhørsledere, økt bemanning i forbindelse med gjennomføring av tilrettelagte avhør, drift av barnehusene og dialogutskrift av avhørene. Som nevnt, forventes det at lovendringene vil føre til en vesentlig økning i antall avhør. Dette vil ha innvirkning på størrelsen på de varige utgiftsøkningene i politiet.

Antall avhør og ressursbruk per avhør

Antall dommeravhør har økt kraftig de siste årene. Det forventes at denne økningen vil fortsette. Det er svært vanskelig å forutsi økningen i antall avhør som vil komme som et resultat av lovendringene. Det er også vanskelig å anslå hvor fort denne økningen vil komme, og det vil bli vanskelig å skille denne økningen fra den øvrige økningen i antall avhør.

Terskelen for å anmelde vil bli lavere som følge av at mistenkte ikke lenger automatisk får status som siktet når det blir tatt tilrettelagt avhør. Samtidig vil adgangen til supplerende avhør utvides. Det er særlig disse endringene som vil medføre en økning i antall avhør. Videre skal tilrettelagt avhør nå kunne benyttes for barn mellom 16 og 18 år i saker som gjelder seksuelle overgrep begått av nærstående når hensynet til vitnet tilsier det. Politidirektoratet anslår ut i fra en samlet vurdering at antall avhør vil øke med om lag 20 prosent sammenlignet med en økning uten lovendringer.

Investeringskostnader

Politidirektoratet har opplyst at det vil være behov for engangsinvesteringer når det gjelder opplæring av nye avhørsledere og avhørere, samt prosjekterings- og planleggingskostnader. Samlet er kostnadene knyttet til engangsinvesteringer anslått til 6 mill. kroner.

Varige kostnader

Opplæring er en forutsetning for at politiet skal kunne opprettholde høy kvalitet i arbeidet med avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Flere avhør vil medføre økte utgifter til opplæring av politiansatte som gjennomfører tilrettelagte avhør.

Driftsutgiftene i barnehusene vil øke som følge av lovendringene. Den forventede økningen i antall nye avhør vil gi økt behov for lokaler og økte utgifter til medisinske undersøkelser ved barnehusene. Domstolene skal ikke lenger ha ansvaret for dialogutskrift av avhørene. Dette ansvaret overføres til barnehusene. Å skrive dialogutskrift av tilrettelagte avhør vil medføre betydelige personalkostnader.

Videre vil økningen i antall avhør kreve betydelige personalressurser knyttet til etterforskere, avhørsledere og avhørere.

Lovendringene vil kunne bidra til økt kvalitet på etterforskingen, blant annet fordi det blir lettere å gjennomføre avhørene raskt. Kortere tid fra anmeldelse til avhør blir tatt kan gjøre den resterende delen av etterforskingen mindre ressurskrevende.

Samlet anslås det at de årlige kostnadene som følger av lovendringene vil komme på mellom 35 og 40 mill. kroner.

Regelendringene som vil følge av forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner vil kunne medføre noe høyere kostnader for barnehusene. Departementet vil følge opp eventuelle kostnadsøkninger som følger av forskriftsendringen i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene. Merutgiftene vil dekkes innenfor departementets gjeldende budsjettrammer.

Bevilgningsbehov

Statens reduserte utgifter til advokater kan overføres for å dekke deler av politiets merutgifter.

Ut over dette vil merutgiftene bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettframleggene.

Administrative endringer

Forslaget vil medføre administrative endringer for politiet, både som følge av at politiet får oppgaver som domstolen tidligere har hatt og som følge av nye oppgaver knyttet til ivaretakelse av siktedes rett til kontradiksjon. Det vises særlig til beskrivelsen i punkt 6.4.3 og 6.4.5. Dette medfører behov for nye landsdekkende rutiner for politiets arbeid i anledning tilrettelagte avhør.

Domstolene skal ikke lenger ha ansvaret for å belaste statens utgifter til forsvarer, bistandsadvokater, tolk, og vitner og følgepersoner i forbindelse med avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Ansvaret overføres fra domstolene til politiet, som vil bli gitt fullmakt til å belaste disse utgiftene på kapittel 414, post 01 og kapittel 466, post 01.

15.5 Konsekvenser for barneverntjenesten

Det forutsettes at det etableres gode samarbeidsrutiner mellom politiet og barneverntjenesten i forbindelse med avhørene. Barneverntjenesten vil kunne være til stede under avhørene, slik at barneverntjenesten raskt får tilgang til informasjon som er nødvendig for å ivareta barnet og slik at barna slipper å gjenta sin beretning om de straffbare forholdene. Barneverntjenestens ressursbruk og ansvar overfor det enkelte barn vil i all hovedsak være uendret.

15.6 Samfunnsmessige konsekvenser

Endringene vil gi utsatte barn, psykisk utviklingshemmede og andre særlig sårbare voksne langt bedre rettssikkerhet og bedre kvaliteten i politiets etterforsking i disse sakene. Det er sannsynlig at dette vil medføre betydelige gevinster for samfunnet.