1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår forenklinger og lovtekniske oppdateringer i lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) og lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. (industrikonsesjonsloven).

Vassdragsreguleringsloven opprettholdes og videreføres som en egen lov for utnyttelse av vassdrag til vannkraftformål, men loven gjennomgår en lovteknisk revisjon. Det foreslås at loven deles inn i kapitler for å gjøre lovstoffet enklere, og at lovens paragrafinndeling og -nummerering endres. Endringene er i all hovedsak av lovteknisk art. Departementet foreslår som tittel «lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven)».

Departementet fremmer en begrenset samordning mellom bestemmelsene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og vassdragsreguleringsloven. Vannkraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh skal omfattes av vassdragsreguleringsloven. Dette vil forenkle dagens krysshenvisning mellom vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, som er en rettsteknisk komplisert løsning i vannressursloven § 19 annet ledd.

Industrikonsesjonsloven gir rettsgrunnlaget for myndighetenes styring og kontroll med offentlig eierskap til landets vannkraftressurser. Lovens formål er beskrevet i Ot.prp. nr. 61 (2007–2008) om endringer i industrikonsesjonsloven for å styrke og sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser basert på konsolidering. Det gjøres svært få endringer utover rent lovtekniske endringer.

Industrikonsesjonsloven hadde opprinnelig et bredere anvendelsesområde, som inkluderte bestemmelser om erverv av vannfall, bergverk, annen fast eiendom, kraftleie og innførsel og utførsel av kraft, i tillegg til et kapittel med alminnelige bestemmelser. Lovens øvrige kapitler med unntak av de som gjelder erverv av vannfall og alminnelige bestemmelser er i dag tomme, men kapitteloverskriftene står fortsatt i loven. Det meste av lovspråket i loven er av eldre dato. Loven inneholder en rekke opphevede bestemmelser.

Det foreslås en mer begrenset lovrevisjon av industrikonsesjonsloven sammenlignet med forslaget til revidert vassdragsreguleringslov. Departementet foreslår å fjerne ordet «erverv» fra lovens tittel, se nærmere i punkt 3.4. Loven er uoffisielt kalt industrikonsesjonsloven eller vannfallskonsesjonsloven. Departementet foreslår at lovens tittel skal lyde lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall (vannfallrettighetsloven).

For begge lovene foreslår departementet en omstrukturering av lovbestemmelsene og fortløpende nummerering av lovparagrafene. Lovene gjøres mer oversiktlige ved at bestemmelsene tematisk samles i kapitler. Det foreslås en forklarende overskrift for hver paragraf. En mest mulig lik oppbygging av de ulike paragrafer og ledd i hver av lovene gir pedagogiske forenklinger. Innenfor de enkelte paragrafer og ledd foreslås språklige oppdateringer, samt en reduksjon i detaljnivået for hva som skal stå i lovteksten.

I begge lovene foreslår departementet en oppbygging og rekkefølge på bestemmelsene som tar utgangspunkt i «livssyklusen» til den enkelte konsesjon. Departementet fremmer flere forslag til nedkorting i lovtekst og til å fjerne bestemmelser som har blitt erstattet av annet regelverk, eller som ikke lenger har praktisk betydning. Forslagene innebærer ingen svekkelse av det rettslige grunnlaget for dagens myndighetsutøvelse i medhold av vassdragslovgivningen.

Utgangspunktet for lovrevisjonen er å foreta lovtekniske og språklige endringer samtidig som de materielle reglene videreføres. Departementet legger derfor til grunn at rettskilder utenfor selve lovteksten, som i dag vektlegges ved lovtolkningen, fortsatt vil gi holdepunkter for hvordan de reviderte lovbestemmelsene skal forstås. Der det foreslås mindre endringer av materiell betydning, vil dette fremgå nærmere av proposisjonen.