14 Vannfallrettighetsloven kapittel 2: Konsesjonspliktige erverv av vannfall

14.1 Gjeldende rett

Industrikonsesjonsloven kapittel I inneholder bestemmelser om erverv av eiendomsrett eller andre rettigheter knyttet til selve vannfallet. Etter gjeldende § 1 annet ledd kan ingen andre enn staten uten konsesjon erverve eiendomsrett til vannfall over lovens konsesjonsgrense. Andre rettigheter til vannfall enn eiendomsrett kan bare erverves med hjemmel i industrikonsesjonsloven kapittel I. Private kan ikke gis konsesjon til å erverve konsesjonspliktige fallrettigheter, jf. ikl. §§ 1 og 2.

Lovens konsesjonsgrense på 4.000 naturhestekrefter fremgår av § 1 annet ledd. I de påfølgende leddene er det bestemmelser om unntak fra konsesjonsplikt, avgjørelse av tvist om kraftmengde, erverv til andre formål enn kraftutbygging og senere søknad om utbygging. Bestemmelsene om konsesjon for erverv av rettigheter til vannfall ble gjennomgått i forbindelsene med lovendringene i 2008 basert på konsolideringsmodellen knyttet til offentlig eierskap og kontroll, jf. Ot.prp. nr. 61 (2007–2008).

Industrikonsesjonsloven har bestemmelser som også fanger opp indirekte erverv av rettigheter til vannfall, for eksempel gjennom salg av bakenforliggende aksjer eller andeler i selskap som har konsesjonspliktige rettigheter i vannfall. De gjeldende lovbestemmelsene om utleie mv. av vannkraftproduksjon ble vedtatt i 2009, jf. Ot.prp. nr. 66 (2008–2009). Bestemmelsen om erverv av andel i offentlige ansvarlige selskaper med konsesjonspliktige rettigheter til vannfall i ikl. § 37 a ble vedtatt i 2016, jf. Prop. 96 L (2015–2016). Reglene som knytter seg til erverv av selskapsandeler, utleie av vannfall mv. er omtalt nærmere i punkt 18 nedenfor.

I gjeldende § 2 første ledd fremgår kravene som stilles for at en aktør som ikke er en del av staten som sådan, skal anses som «offentlig» i lovens forstand. Dette omfatter statsforetak og norske kommuner og fylkeskommuner. Konsesjon kan også gis til bestemt selskap, foretak, lag eller sammenslutning som direkte eller indirekte er eid av et statsforetak eller en eller flere kommuner eller fylkeskommuner på en slik måte at disse innehar minst to tredjedeler av kapitalen og stemmene. Organiseringen må være slik at det foreligger et åpenbart reelt offentlig eierskap. Definisjonen av en offentlig aktør har betydning i flere sammenhenger. Flere av bestemmelsene i lov om erverv av vannfall mv. viser til definisjonen, slik som § 2 tredje ledd post 22, § 3, § 4 tredje ledd, § 5 a annet ledd, § 36 åttende ledd og § 37 a første ledd.

I gjeldende § 2 annet ledd er det en bestemmelse om foreleggelse av større saker for Stortinget. I § 2 tredje ledd er det en rekke bestemmelser om vilkår i konsesjonen, og i fjerde ledd er det en bestemmelse om tinglysing.

Det fremgår av gjeldende § 2 tredje ledd nr. 2 at en konsesjon gir adgang til utnyttelse av vannfallet som kraftkilde overensstemmende med konsesjonsbetingelsene og gjeldende lovgivning.

I § 2 tredje ledd post 22 er det en egen bestemmelse om konsesjon for videre overdragelse av tidligere konsederte vannfall.

I loven §§ 6 og 9 er det bestemmelser om statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett ved konsesjonspliktige erverv av eiendomsrett til vannfall.

14.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å samle bestemmelsene om konsesjonspliktig erverv av vannfall og konsesjonspliktens grense målt i naturhestekrefter i et nytt kapittel 2. Bestemmelsene om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett, krav til reelt offentlig eierskap, statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett og overdragelse av rettigheter som har konsesjon ble også foreslått plassert i dette kapitlet. Et fellestrekk for bestemmelsene er at de knytter seg til erverv eller videresalg av vannfallrettigheter som sådan, i motsetning til indirekte erverv gjennom eksempelvis kjøp eller salg av aksjene i et vannfalleiende selskap. Forslaget innebar også endret paragrafnummerering og oppdaterte krysshenvisninger i loven.

Gjeldende § 2 om konsesjon for erverv av eiendomsrett til vannfall er en omfangsrik lovparagraf som inneholder en rekke poster og ledd. Mest omfattende er tredje ledd, som inneholder i alt 23 poster om hovedsakelig vilkår og betingelser som settes i konsesjonen. Flere av postene er opphevet. De enkelte postene omhandler ulike forhold som ikke nødvendigvis hører hjemme i samme bestemmelse. Departementet foreslo å dele opp bestemmelsen og gjøre rekkefølgen på temaene som er regulert i disse bestemmelsene mer pedagogisk.

I ny § 2 foreslo departementet å samle bestemmelsene om konsesjonsplikt og -grense etter gjeldende § 1 annet ledd, om foreleggelse for Stortinget etter gjeldende § 2 annet ledd, om hva konsesjonen gir adgang til etter gjeldende § 2 tredje ledd nr. 2 og om avgjørelse av tvist om kraftmengde etter gjeldende § 1 fjerde ledd. Det ble også foreslått språklige oppdateringer.

I ny § 3 foreslo departementet å samle bestemmelsene om unntak fra konsesjonsplikt eller vilkår i en konsesjon, samt vilkår ved senere utbygging. Disse fremgår av gjeldende § 1 tredje, femte, sjette og syvende ledd. I den nye bestemmelsen ble det foreslått språklige justeringer ved at «betingelser» endres til «vilkår» og «grunnregler» endres til «bestemmelser». Begrepet «vedkommende» departement ble også foreslått fjernet. I bestemmelsen om hjemmel for å unnlate å fastsette vilkår dersom vannfallet ikke skal utnyttes til kraftproduksjon, vises det til vilkårene i nytt kapittel 5 i loven, istedenfor den nåværende formuleringen om «grunnreglene» i gjeldende § 2. Dette er en konsekvens av at bestemmelser i gjeldende § 2 flyttes til ulike deler av loven.

I forslag til ny § 4 (§ 5 i lovproposisjonen) ble bestemmelsen om hvem som kan gis konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall plassert. Bestemmelsen står i dag i gjeldende § 2 første ledd. I ordlyden er det foreslått å endre ordet «betingelser» til «vilkår».

I forslag til ny § 5 (§ 6 i lovproposisjonen) ble bestemmelsen om statens forkjøpsrett plasseret. Det ble foreslått en oppdatert paragrafhenvisning på grunn av ny lovstruktur. Det ble også foreslått en rekke språklige endringer ved at eksempelvis ordene «dog» endres til «likevel», «hatte utgifter» endres til «påløpte utgifter» og «forlangende» endres til «krav». Ordet «vedkommende» fylkeskommune eller departement er foreslått fjernet slik at lovteknikken blir mer enhetlig. Uttrykket «er gjort avhengig av en betingelse hvis inntreden staten ikke har rådighet over» ble foreslått endret til «er betinget av en omstendighet utenfor statens kontroll». I bestemmelsen om statens utøvelse av forkjøpsrett i gjeldende § 6 nr. 4 er det vist til «kraftleveranse som nevnt i gjeldende § 2 post 21». Denne posten eksisterer ikke i dagens lov. I forslaget til ny § 5 fjerde ledd (er § 6 fjerde ledd i lovproposisjonen) ble henvisningen foreslått tatt ut.

I forslag til ny § 6 (§ 7 i lovproposisjonen) ble bestemmelsen om fylkeskommunal forkjøpsrett tatt inn. Bestemmelsen står i dag i gjeldende § 9. Det ble foreslått språklige oppdateringer i flere av leddene. Gammelmodige ord som «approberes», «faar», «skjøn», «herom», «herav» osv. ble foreslått oppdatert til moderne rettskriving og språkbruk. Betegnelsen «vedkommende» departement ble foreslått endret til «departementet». Utover dette ble det foreslått endringer i krysshenvisningene til andre deler av loven, som følge av ny paragrafstruktur.

I forslag til ny § 7 (§ 4 i lovproposisjonen) ble gjeldende bestemmelse om overdragelse av konsederte vannfall plassert. Dersom et konsedert vannfall senere blir overdratt til en ny erverver, fremgår det av gjeldende § 2 nr. 22 at dette utløser konsesjonsplikt. I slike tilfeller har konsesjonsmyndigheten hjemmel til å stille ytterligere vilkår. På grunn av de redaksjonelle endringene som ble foreslått i bestemmelsen om blant annet konsesjonsvilkår, foreslo departementet å oppdatere henvisningen til vilkår som i så fall kan stilles. Det ble foreslått at hjemmelen for vilkår plasseres i nytt kapittel 5 i loven. Bestemmelsen om konsesjon for videre overdragelse av konsederte vannfall må derfor vise dit. Begrepet «fastsatte betingelser» er foreslått endret til «vilkårene» i den opprinnelige konsesjonen.

14.3 Høringsinstansenes syn

Statkraft mener at gjeldende § 2 fjerde ledd om at tvist om kraftmengde kan avgjøres ved skjønn burde oppheves. Statkraft mener at denne avgjørelsesformen er lite praktisk og det er ikke kjent at denne adgangen har blitt benyttet i nyere tid. Det vises også til at tilsvarende regel er foreslått opphevet i vassdragsreguleringsloven.

Energi Norge med støtte fra Statkraft og NHO peker på at ny § 3 tredje ledd om unntak fra konsesjonsplikt dersom det ervervede vannfallet ikke skal benyttes til kraftproduksjon har blitt langt snevrere enn den opprinnelige regelen i gjeldende § 1 sjette ledd. Det vises til at ny § 3 tredje ledd angir til at det kan gis tillatelse til erverv «uten at det settes vilkår etter kapittel 5 i denne lov», men slik at grunnkravet om offentlig eierskap som fremgår av forslaget til ny § 4 (er § 5 i lovproposisjonen) fortsatt skal gjelde. Dette mener Energi Norge innebærer en materiell endring, som departementet ikke har kommentert nærmere.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at forslag til ny § 5 (er § 6 i lovproposisjonen) om statens forkjøpsrett er tung og bør deles opp, at femte til syvende ledd har en tung setningskonstruksjon og at det bør gjøres språklige forenklinger. Videre mener departementet at forslag til ny § 6 (er § 7 i lovproposisjonen) om fylkeskommunens forkjøpsrett er for lang og bør deles opp.

Statkraft mener at forslaget til ny § 7 (er § 4 i lovproposisjonen) om overdragelse av konsederte vannfall bør flyttes til ny § 2, siden konsesjonspliktige fallerverv i dag som oftest gjelder fall som allerede er bygget ut. I disse tilfellene vil det søkes om konsesjon til videre overdragelse eller fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett. Statkraft mener at bestemmelsen bør gis en like sentral plassering som ny § 2.

14.4 Departementets forslag

Departementet opprettholder forslaget om å samle bestemmelsene om konsesjonspliktig erverv av vannfall og konsesjonspliktens grense målt i naturhestekrefter i nytt kapittel 2 i loven. I vedlagte lovspeil er det gitt en oversikt over hvor de ulike postene og leddene foreslås omplassert i revidert lov. De språklige oppdateringene er omtalt i merknadene til de enkelte bestemmelsene.

I ny § 2 videreføres bestemmelsene om konsesjonsplikt og konsesjonsgrense. Det gjøres enkelte språklige endringer. Departementet er enig med Statkraft i at det er hensiktsmessig å oppheve gjeldende § 1 fjerde ledd i om avgjørelse av tvist om kraftmengde ved skjønn. En tilsvarende bestemmelse i vassdragsreguleringsloven foreslås også opphevet, se punkt 4.5.4. Ingen av høringsinstansene har motsatt seg at den tilsvarende bestemmelsen i gjeldende vregl. § 4 nr. 2 oppheves.

I ny § 3 videreføres bestemmelsene om unntak fra konsesjonsplikten.

Etter at høringsnotatet ble sendt ut på høring, har departementet blitt oppmerksom på at ordet «beslektet» i gjeldende § 1 tredje ledd falt ut av ordlyden ved en lovendring i 1992. Bestemmelsen ble den gang endret av hensyn til EØS-avtalen. Forarbeidene gir ingen forklaring på hvorfor denne delen av bestemmelsen ble tatt ut, se Ot.prp. nr. 82 (1991–92) side 10. Sett i sammenheng med de øvrige alternativene i bestemmelsen, gir det ingen mening dersom tilfellet hvor erververen (arvingen) er «beslektet» med overdrageren skal være omfattet av konsesjonsplikten, mens tilfellet der erververen er «besvogret» med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje er unntatt. I gjeldende § 36 femte ledd omfattes også tilfellet hvor erververen er «beslektet» med eieren i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje.

Departementet foreslår å tilbakeføre ordet «beslektet» som var en del av bestemmelsen tidligere, slik at ordlyden i ny § 3 første ledd første punktum vil lyde:

«Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av vannfall ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle, eller beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje» (vår understreking).

Departementet har merket seg innspillet fra Energi Norge om at unntaket fra bestemte vilkår ved tillatelse til erverv av vannfall som ikke skal utnyttes til kraftproduksjon, etter gjeldende § 1 sjette ledd, ikke omfattet unntak fra krav til offentlig eierskap slik forslaget lød i høringsnotatet. Departementet har ikke hatt til hensikt å foreslå materielle endringer på dette punktet. Det foreslås et tillegg i ordlyden i ny § 3 tredje ledd, slik at unntaket også omfatter eierskapskravet i ny § 5. Dette viderefører gjeldende rett slik intensjonen var med høringsnotatet.

I ny § 4 videreføres bestemmelsen om videre overdragelse av vannfall i gjeldende § 2 nr. 22. Departementet er enig med Statkraft om at bestemmelsen om konsesjon for videre overdragelse av vannfall rettsteknisk bør gis en mer fremtredende plass. Det foreslås at bestemmelsen inntas som ny § 4, før bestemmelsene om eierskap og forkjøpsrett.

I ny § 5 plasseres bestemmelsen om krav til offentlig eierskap.

I ny §§ 6 og 7 plasseres bestemmelsene om statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett.