15 Andre forhold – meldinger til partene, taushetsplikt mv.

15.1 Innledning

Trygderettsloven kap. VII inneholder i hovedsak bestemmelser om frister, underretning til partene om blant annet kjennelse, innkalling av legmedlemmer, sakkyndige og vitner, samt godtgjøring og dekning av reiseutgifter m.v. Videre er det bestemmelser om taushetsplikt og forholdet til forvaltningsloven.

I dette kapitlet behandles forlag til forenkling av enkelte rutiner ved utsendelse av meldinger fra Trygderetten til partene. Videre behandles forslag til enkelte endringer i flere av bestemmelsene, hovedsakelig med sikte på forenklinger og endringer av språklig og redaksjonell art.

15.2 Gjeldende rett

Trygderettsloven § 27 omhandler melding til partene om frister, fremskaffelse av opplysninger, bevis mv. og innkalling til møter og om rettens kjennelse. Meldingen anses for mottatt to uker etter innlevering hos postoperatør, dersom vedkommende ikke har fått brevet tidligere.

Hovedregelen er at meldingene skal gis gjennom rekommandert brev. Melding kan likevel gis på annen måte, dersom mottakeren erkjenner å ha mottatt den.

Hvis en part eller partens fullmektig er bosatt i utlandet, kan retten pålegge vedkommende innen en fastsatt frist å oppgi en person som er bosatt i Norge, til hvem meldinger under saken kan rettes til.

Trygderettsloven § 28 gjelder innkalling legmedlemmer og sakkyndige. Bestemmelsen har mindre praktisk betydning, idet Trygderetten ikke har benyttet adgangen til å sette retten med legmedlemmer på mange år. Innkalling av sakkyndige kan være aktuelt i saker med muntlig saksbehandling.

Vitner som innkalles i forbindelse med muntlig saksbehandling, innkalles gjennom forkynning av vitnestevning, jf. trygderettsloven § 29.

Trygderettsloven § 30 omhandler godtgjøring til stedfortreder for fast medlem av Trygderetten og til legmedlemmer som gjør tjeneste i retten, samt vitner og sakkyndige som er innkalt til retten. Bestemmelsene om godtgjøring til stedfortredere har ikke lenger noen praktisk betydning. Vitner og sakkyndige har krav på godtgjøring etter de samme regler som er fastsatt for vitne og sakkyndige i alminnelige sivile saker. Nærmere regler er gitt i lov 21 juli 1916 nr. 2 om vidner og sakkyndiges godtgjørelse m.v.

I trygderettsloven § 31 er det tatt inn bestemmelser om taushetsplikt for enhver som i medhold av stilling eller verv etter loven får kjennskap til private forhold eller en virksomhets innretninger eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent.

Trygderettsloven § 32 har bestemmelser om straffereaksjon mot den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige opplysninger eller unnlater å etterkomme påbud som gis med hjemmel i loven.

Kongen kan etter trygderettsloven § 33 første ledd fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføringen av loven. Det har skjedd et par ganger og gjaldt virkeområde og funksjonstid for de tidligere ankenemnder.

Etter § 33 andre ledd kan Kongen ved forskrift gjøre de unntak fra loven og gi de supplerende regler som er nødvendig for oppfølging av plikter som følge av overenskomst med fremmed stat. Det har aldri vært gitt forskrifter i medhold av denne bestemmelsen.

Det følger av trygderettsloven § 33a at forvaltningsloven ikke gjelder ved behandlingen av saker etter denne loven. Bestemmelsen ble tilføyd ved lov 19 juni 1969 som gjaldt ikrafttredelse av forvaltningsloven.

15.3 Høringsnotatet

Trygderettens melding til partene om kjennelse mv.

I høringsnotatet viser departementet til at trygderettsloven § 27 fastsetter at Trygderetten som hovedregel skal gi partene underretning om blant annet fastsatte frister, fremskaffelse av opplysninger, bevis mv. og underretning om rettens kjennelse ved rekommandert sending.

Departementet ga departementet uttrykk for at det vil være hensiktsmessig å forenkle Trygderettens rutiner ved slike meldinger, herunder redusert bruk av rekommandert sending.

Innkalling av parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte

Når ordningen med legmedlemmer bortfaller, fant departementet det hensiktsmessig at reglene om innkalling av vitner og sakkyndige samles i en ny paragraf. Departementet mener også at det kan være hensiktsmessig å ta inn en bestemmelse om innkalling av partene. Bestemmelsen vil da omhandle innkalling av parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte ved muntlig saksbehandling.

Godtgjøring til vitner og sakkyndige

I høringsnotatet viser departementet til at nåværende første ledd i trygderettsloven § 30 ikke lenger er aktuell når ordningen med legmedlemmer og stedfortreder for fast medlem i Trygderetten bortfaller.

Bestemmelsen for øvrig gjelder godtgjørelser for vitner og sakkyndige som innkalles av retten. Godtgjørelse gis etter samme regler og satser som er fastsatt for vitne og sakkyndig i alminnelige sivile saker. Godtgjøring gis etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.

Departementet fant at det er tilstrekkelig med en henvisning til bestemmelsene i vitnegodtgjøringsloven.

15.4 Høringsinstansene

Jussformidlingen mener at det er svært viktig at det sikres at partene får alle meldinger fra retten. Det er videre viktig at det kan dokumenteres at meldingen både er sendt og mottatt, i likhet som ved innstillingen til Trygderetten. De påpeker at hensynene gjør seg særlig gjeldende i tilfeller hvor manglende melding kan gjøre at parten mister sin rett til å forsvare sin sak.

15.5 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets syn er det hensiktsmessig å forenkle Trygderettens rutiner ved slike meldinger. Det er unødvendig med så utstrakt bruk av rekommandert sending. Det sentrale er at underretning om rettens kjennelse til den ankende part sendes rekommandert. Ankemotparten er en profesjonell part og har ikke tilsvarende behov for å få slike meldinger tilsendt ved rekommandert brev. Departementet følger etter dette opp forslaget fra høringsnotatet.

I samsvar med Trygderettens praksis bør det fremgå av § 31 første ledd at beslutninger som hever en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, også sendes rekommandert til den ankende part.

Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 31.

15.5.1 Innkalling av parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte

Trygderettsloven har i dag bestemmelser om innkalling av legmedlemmer og sakkyndige i § 28 og innkalling av vitner i § 29. Når ordningen med legmedlemmer bortfaller, finner departementet det hensiktsmessig at reglene om innkalling av vitner og sakkyndige samles i § 29. Dette fører til at § 28 kan oppheves. Departementet mener også at det kan være hensiktsmessig å ta inn en bestemmelse om innkalling av partene.

Departementet følger opp forslaget fra høringsnotatet. Trygderettsloven § 32 vil da omhandle innkalling av parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte ved muntlig saksbehandling.

Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 32.

15.5.2 Godtgjøring til vitner og sakkyndige

Någjeldende første ledd i trygderettsloven § 30 er, som det redegjøres for i høringsnotatet, ikke lenger aktuell.

Bestemmelsen for øvrig gjelder godtgjørelser for vitner og sakkyndige som innkalles av retten. Godtgjørelse gis etter samme regler og satser som er fastsatt for vitne og sakkyndig i alminnelige sivile saker.

Departementet finner at det er tilstrekkelig med en henvisning til bestemmelsene i vitnegodtgjøringsloven. Denne loven har også regler om reise- og kostgodtgjørelse. Det er derfor unødvendig å ha bestemmelser om dette i trygderettsloven. Lovforslaget er i samsvar med høringsnotatet.

Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 33.