17 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringene vil i særlig grad berøre Trygderetten. Det er liten grunn til å tro at lovendringene vil føre til en økning av Trygderettens sakstilfang, med økte utgifter til saksbehandlingen som konsekvens. Viktig her er blant annet at lovendringene ikke innebærer noen utvidelse av Trygderettens saklige virkeområde, se kapittel 7 foran. Heller ikke for øvrig er det fremmet forslag til ordninger som vil få vesentlige økonomiske konsekvenser.

En usikkerhetsfaktor er imidlertid lovfesting av ordningen med gjenopptak av tidligere kjennelser av Trygderetten. Gjennom lovfestingen vil ordningen bli bedre kjent blant private parter, og departementet vil ikke se bort fra at dette i seg selv kan føre til en viss økning av antall saker om gjenopptak. På den annen side skjerpes de formelle vilkårene, kanskje særlig ved at det innføres en frist for å sette frem begjæring om gjenopptak. Det dreier seg dessuten om et ekstraordinært rettsmiddel. Søksmål vil fortsatt være det ordinære rettsmiddelet. En liten økning i den samlede bruken av gjenopptak vil antakelig kunne forventes som følge av at lovforslaget åpner for at også en ankemotpart kan sette frem begjæring om at en sak gjenopptas.

Etter dette er det lite sannsynlig at de foreslåtte lovendringer vil medføre økte utgifter av noe omfang i samband med Trygderettens virksomhet. På den annen side er det vanskelig å påvise klare tegn på at utgiftene for Trygderettens del vil bli redusert som følge av lovendringene, selv om disse vil bidra til å gjøre saksbehandlingen mer rasjonell og hensiktsmessig. For eksempel vil bortfall av ordningen med legmannsdeltakelse som medlemmer av retten i ankesaker få liten eller ingen betydning. Årsaken er at legmedlemmer ikke har vært oppnevnt som rettsmedlemmer på mange år, og at årsbudsjettene for Trygderetten i realiteten har vært tilpasset denne praksisen.

Ankemotparten berøres direkte av blant annet de endringer som knytter seg oversendelsesbrevet, jf. trygderettsloven § 13, til bevisføringen, jf. § 15, til rettens forhold til partenes prosesshandlinger, jf. § 20, til lovfestingen av ordningen med gjenopptak, jf. §§ 27 og 28, og til lovfestingen av ordningen med tilleggskjennelser, jf. § 25. Det er grunn til å tro at ankemotpartene vil kunne tilpasse seg disse – og andre – endringer uten spesielle vansker og uten økt ressursbruk av betydning, i alle fall etter en overgangsperiode.

Virkningene antas å ville bli minimale for de alminnelige domstoler, særlig fordi det er lite trolig at endringene vil føre flere søksmål.

Samlet sett vil forslagene til ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for Trygderettens virksomhet. Det samme gjelder for ankemotpartene. Konsekvensene for domstolene vil bli ubetydelige. For de ankende parter vil Trygderetten fortsatt representere et markant lavterskeltilbud.