6 Lovens formål

6.1 Gjeldende rett

Det er vanlig at nyere lovgivning har en formålsbestemmelse. Hensikten med en formålsbestemmelse vil i alminnelighet være å fremheve og skape bevissthet om de helt sentrale hensyn ved utformingen og anvendelsen av loven.

Trygderettsloven inneholder ingen slik bestemmelse. Det er imidlertid klart forutsatt i forarbeidene til trygderettsloven at prosessen i Trygderetten skal følge de grunnregler for saksbehandling som gjelder for domstolene. Av Ot.prp. nr. 5 (1966–67) Om lov om anke til Trygderetten, fremgår det at det etter departementets oppfatning er all grunn til at man på «dette forvaltningsområde bygger opp et ankesystem som ligger så nært opp til rettspleiens prinsipper og normer som mulig. Målet bør være så langt råd er å gi de samme rettsgarantier som ved domstolsbehandling.» Formålene til loven fremgår i dag også av senere innstillinger og i senere års statsbudsjetter.

6.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det fremholdt at trygderettsloven, i likhet med andre nyere lover, bør inneholde en formålsbestemmelse som angir de overordnede prinsippene for saksbehandlingen i Trygderetten. Det ble vist til at det er viktig å fremheve og skape bevissthet om de sentrale hensynene ved behandling av trygde- og pensjonstvister.

Departementet foreslo på denne bakgrunn at det tas inn en formålsbestemmelse som ny § 1, etter modell av tvisteloven § 1-1 og også av barnevernloven § 7-3, som inneholder hovedprinsippene for saksbehandlingen i Fylkesnemnda for sosiale saker. I første ledd i høringsnotatets forslag angis de grunnleggende hensyn og hovedformål bak loven. Andre ledd utdyper sider ved prosessen som anses viktige for å oppfylle disse hensyn og formål.

6.3 Høringsinstansene

Etableringen av en egen formålsbestemmelse kommenteres i liten grad av høringsinstansene. De som uttaler seg om forslaget er positive, blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, Oslo Pensjonsforsikring og Pensjonskasseforeningen. Pensjonskasseforeningen gir uttrykk for at en egen formålsparagraf er med på å fremme Trygderettens status som uavhengig og upartisk. Dette vil kunne være tillitskapende i forhold til de ulike aktørene.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder det syn at trygderettsloven, i likhet med andre nyere lover, bør inneholde en formålsbestemmelse som angir de overordnede prinsippene for saksbehandlingen i Trygderetten, noe høringsrunden ikke gir grunnlag for å endre. Det er viktig å fremheve og skape bevissthet om de sentrale hensyn ved behandling av trygde- og pensjonstvister. Det gir også en mulighet for å understreke og fremheve endringer i loven, som for eksempel likebehandling av partene.

EMK artikkel 6 (1) gir anvisning på grunnleggende prinsipper og føringer for prosessen. Bestemmelsen er en del av vår prosessrett ved at EMK er inkorporert som norsk lov ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30. Etter departementets mening bør en formålsbestemmelse i trygderettsloven også fremheve andre sentrale hensyn enn dem som er ivaretatt gjennom EMK artikkel 6 (1). Bestemmelsen gjør derfor ikke en slik formålsbestemmelse overflødig.

Departementet foreslår etter dette at det tas inn en formålsbestemmelse i trygderettsloven som ny § 1, etter modell av tvisteloven § 1-1 og også barnevernloven § 7-3, som inneholder hovedprinsippene for saksbehandlingen i Fylkesnemnda for sosiale saker.

Trygderetten er et spesialisert avgjørelsesorgan, og har i motsetning til domstolene avgjørelsesmyndighet innen et relativt begrenset fagfelt og med saker som i hovedsak avgjøres ved skriftlig behandling. Etter departementets oppfatning bør en overordnet bestemmelse om grunnleggende saksbehandlingsprinsipper innrettes mer spesifikt mot saksbehandlingen av denne type saker og de særlige rettssikkerhetsmessige hensyn som her gjør seg gjeldende. Forslaget avviker derfor noe fra formålsbestemmelsen i tvisteloven.

I første ledd i forslaget til formålsbestemmelsen angis de grunnleggende hensyn og hovedformål bak loven. Andre ledd utdyper sider ved prosessen som er viktig for å oppfylle disse hensyn og formål.

Etter departementets syn skal saksbehandlingen i trygde- og pensjonstvister være betryggende, rask og tillitskapende, jf. lovforslaget § 1 første ledd, basert på de grunnleggende saksbehandlingsprinsippene som er lagt til grunn i tvisteloven.

At behandlingen skal skje for en uavhengig og upartisk rett er en sentral del av Trygderettens grunnlag. Det er så fundamentalt i prosessen at det er naturlig å ta inn i formålsbestemmelsen.

At sakene behandles raskt er et annet viktig krav. Lang samlet saksbehandlingstid i trygde- og pensjonssaker har vært og er fortsatt et problem. En rask avgjørelse når saken er til behandling i Trygderetten har stor velferdsmessig betydning for den enkelte.

Departementet mener videre at loven bør si noe om hvordan de formål/hensyn som fremgår av første ledd skal oppfylles, jf. lovforslaget § 1 andre ledd.

Dersom avgjørelsesgrunnlaget partene legger frem er mangelfullt, må retten påse at den nødvendige supplering innhentes eller legges frem før det tas realitetsavgjørelse. Det bør fremgå uttrykkelig av bestemmelsen at Trygderetten har ansvaret for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag og at retten skal foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget, jf. henholdsvis andre ledd første og fjerde strekpunkt.

Det bør lovfestes at partene skal få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis og at partene i saken behandles likt og får samme mulighet til å påvirke utfallet av saken, jf. andre ledd, andre og tredje strekpunkt. Sentralt i en betryggende og tillitskapende saksbehandling, er en saksbehandling som sikrer likebehandling av partene.

Departementet foreslår også at det skal fremgå at viktige avgjørelser skal begrunnes, jf. andre ledd femte strekpunkt. Det vises i denne forbindelse forøvrig også til lovutkastet § 21 andre ledd, hvor det foreslås tatt inn i loven at kjennelser skal begrunnes som dommer.

Det foreslås også tatt inn i formålsbestemmelsen at Trygderettens saksbehandling skal være basert på proporsjonalitet mellom hva som skal avgjøres og de ressurser som settes inn, slik det fremgår av andre ledd siste strekpunkt. Et slikt prinsipp gjenspeiler at også Trygderettens resurser er begrenset og må brukes på en forsvarlig måte.

Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 1.