13 Endring av registrerte opplysninger

13.1 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet

Folkeregisterloven har ingen egen bestemmelse om endring av registrerte opplysninger, dette reguleres i dag av forvaltningslovens regler.

I høringsnotatet foreslo departementet en lovbestemmelse i folkeregisterloven om retting av feil i registeret. Det ble foreslått at registermyndigheten kan rette en registrering når det foreligger en åpenbar registreringsfeil eller når registreringsgrunnlaget er feil. Dette innebærer en lovfesting av tidligere forvaltningspraksis, og samsvarer med forvaltningsloven § 35 i de tilfeller hvor opprettingen innebærer en omgjøring av et enkeltvedtak. Vedtaket om omgjøring kan påklages etter forvaltningslovens regler. Etter forvaltningsloven gjelder det ingen tidsfrist for registermyndighetens adgang til å rette registreringer som bygger på feil registreringsgrunnlag. Det samme vil gjelde adgangen til å rette åpenbare registreringsfeil.

I forslaget var det krav til sannsynlighetsovervekt i forbindelse med endring av registrerte opplysninger, på samme måte som etter forvaltningsloven § 35. Dersom retting av opplysningen ikke har betydning for personens rettigheter eller plikter, ble det foreslått en treårsfrist for retting.

For å endre en registrert identitet til «utgått», ble det foreslått strengere krav til sannsynlighet. I høringsnotatet ble det vist til at slike endringer kan være særlig inngripende, og at det derfor bør foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at den registrerte identiteten er falsk eller uriktig.

13.2 Høringsinstansenes merknader

Datatilsynet savner en begrunnelse for at ikke personopplysningsloven § 27 kommer til anvendelse, men mener uavhengig av om bestemmelsen skal gjelde at registereier har en plikt til å sørge for kvalitet på opplysningene i Folkeregisteret. Tilsynet viser til forslaget i Skattedirektoratet forstudierapport til modernisering av Folkeregisteret om å innføre bedre og enklere rutiner for tilbakemelding om feil og mangler i registeret, og anmoder departementet om å ta inn dette i revidert lovforslag.

NAV mener vilkåret om at opplysningen må ha betydning for personens rettigheter og plikter for å bli rettet, er lite hensiktsmessig. Dette fordi det er uklart hvilken betydning opplysningene har for særlovgivningen, og hvordan de konkret påvirker rettigheter og plikter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helsedirektoratet mener treårsfristen for krav om retting av personopplysninger innebærer et brudd med personvernregelverkets prinsipp om at opplysningene skal være oppdaterte og korrekte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber departementet foreta en nærmere vurdering av personvernkonsekvensene og behovet for treårsfristen, alternativt vurdere å endre bestemmelsen. Helsedirektoratet mener hensynet til saksbehandlingen i Skattedirektoratet ikke bør veie tyngre enn hensynet til den registrerte og at det må være mulig å rette opplysninger som er feil. Helsedirektoratet støtter at endring av registrerte opplysninger krever dokumentasjon, da det vil sikre høyere datakvalitet.

UDI mener bestemmelsen bare bør benyttes der det er foretatt en registreringsfeil av Folkeregisteret. Det bør videre presiseres at retting av opplysninger som er innhentet av annen offentlig myndighet, ikke skal gjennomføres før denne har uttalt seg og eventuelt godkjent endringen.

Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet mener kravet om klar sannsynlighetsovervekt må endres til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette begrunnes med at Folkeregisteret, politiet og helsesektoren bør operere med samme skala for sannsynlighet, hvis en skal unngå at et id-nummer er gyldig i én sammenheng, men ikke en annen. Justisdepartementet har også pekt på at opplysninger om identitet til personer som utlendingsmyndighetene har innvilget oppholdstillatelse, ikke bør endres uten at saken er forelagt UDI. Justisdepartementet har vist til at utlendingsmyndighetene i sitt vedtak om oppholdstillatelse har lagt til grunn bestemte identitetsopplysninger, og at disse kan ha vært avgjørende for søknaden. Dersom søkeren oppga uriktige opplysninger i første omgang, kan det medføre at tillatelsen skal tilbakekalles og søker utvises. Når folkeregistermyndigheten vurderer det slik at endring av navn, fødselsdato eller annet reelt sett innebærer en id-endring, må de derfor sende saken over til UDI for en vurdering slik at UDI kan fatte en formell beslutning om hvorvidt det skal foretas en id-endring eller ikke.

13.3 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at det bør være en bestemmelse om retting av feil i registeret, i tillegg til de generelle reglene som følger av personopplysningsloven § 27. På grunnlag av innspillene i høringen foreslås visse endringer i bestemmelsen.

Departementet foreslår å lovfeste adgang til å rette åpenbare registreringsfeil eller feil som følge av at registreringsgrunnlaget er feil. Videre foreslås at retting forutsetter at det er sannsynlighetsovervekt for at endrede opplysninger er korrekte. Krav om sannsynlighetsovervekt er det samme som ved omgjøring etter forvaltningsloven § 35, og innebærer en videreføring av gjeldende rett.

Justisdepartementet og Politidirektoratet har anført at vurdering av identitet bør skje etter like sannsynlighetskriterier, og at det bør være «alminnelig sannsynlighetsovervekt» og ikke «klar sannsynlighetsovervekt». Justisdepartementet fremholder at Folkeregisteret, politiet og helsesektoren bør operere med samme skala for sannsynlighet for å unngå at et identitetsnummer er gyldig i én sammenheng men ikke i en annen. Departementet tar dette til følge og legger til grunn at det også ved registrering av en identitet som utgått fordi den er falsk eller uriktig, stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det gjør det unødvendig med en egen bestemmelse om endring av falske eller uriktige identiteter.

Flere høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget om en treårsfrist for krav om retting av opplysninger som ikke har betydning for personens rettigheter eller plikter. Departementet tar dette til etterretning og viderefører ikke forslaget om en slik frist.

Opplysninger som er meldt inn fra annen offentlig myndighet eller virksomhet, skal rettes i samsvar med korrigert melding fra vedkommende myndighet eller virksomhet. Folkeregistermyndigheten skal her legge den korrigerte meldingen til grunn, og ikke selv foreta en prøving av de endrede opplysningene. Dersom det blir spørsmål om å endre opplysning som er meldt inn fra annen offentlig myndighet, men uten at dette er initiert av vedkommende myndighet, legger departementet til grunn at folkeregistermyndigheten i utgangspunktet skal konferere med den aktuelle myndighet. Det vises til Justisdepartementets høringsuttalelse om forholdet mellom identitetsopplysninger som er lagt til grunn i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse og senere endringer i registrerte identitetsopplysninger. Det foreslås et tillegg i utkastets § 9-2 annet ledd for å klargjøre dette.