23 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Departementet foreslår at loven skal trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Ikrafttredelsestidspunket må samordnes med det øvrige moderniseringsarbeidet for Folkeregisteret.

Departementet foreslår enkelte overgangsbestemmelser. Siden folkeregisterloven ble vedtatt i 1970, er det gitt en rekke vedtak om tillatelse til utlevering av folkeregisteropplysninger. De fleste tillatelsene er gitt av Skattedirektoratet og skattekontorene, mens noen er gitt av departementet.

Som en konsekvens av nye regler for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret, mener departementet det bør ryddes i tidligere gitte utleveringstillatelser. Utlevering av opplysninger fra statens sentrale personregister bør være forankret i det til en hver tid gjeldende regelverk.

Flere hensyn taler for en opprydding i gamle utleveringstillatelse. Først og fremst tilsier hensynet til den enkeltes personvern at det er ryddighet og god hjemmelskontroll med hvilke opplysninger som leveres ut fra Folkeregisteret. Videre er det av hensyn til likebehandling og rettssikkerhet behov for en gjennomgang og opprydding i tidligere praksis for utlevering av opplysninger. Utleveringstillatelsene er gitt over en periode på ca. 40 år, og mange av dem er ikke lenger aktuelle. Det kan ikke utelukkes at det i denne perioden kan ha oppstått forskjellsbehandling som ikke lar seg begrunne i henhold til utkastet til nye regler.

Departementet foreslår at alle enkeltvedtak truffet med hjemmel i folkeregisterloven om utlevering av opplysninger, skal falle bort når ny lov trer i kraft, men slik at det for disse skal gjelde en overgangsperiode på ett år fra den nye folkeregisterloven trer i kraft. Dersom innehaver av tillatelsen innen dette året har søkt om tilsvarende utlevering med hjemmel i den nye loven, vil vedtaket om utlevering gjelde frem til registermyndigheten har truffet nytt vedtak i saken. Det foreslås en egen bestemmelse om dette til slutt i loven, slik at det blir et lovvedtak om opphevelse. Det legges også opp til at Skattedirektoratet som sentral folkeregistermyndighet forbereder overgangen til ny lov, og i den forbindelse bidrar til en mest mulig hensiktsmessig overgang for brukerne som blir berørt av overgangsbestemmelsene.

Ved overgang til ny lov vil det også være behov for å sikre nødvendige lovhjemler om tilgang til folkeregisteropplysninger i regelverket til andre offentlige myndigheter og virksomheter. I den grad brukere av folkeregisteropplysninger har behov for taushetsbelagte opplysninger, må utleveringsadgangen lovhjemles. Flere høringsinstanser har meldt inn behov for slik hjemmel, og i utkastet til overgangsbestemmelser er det derfor inntatt forslag til endringer i en rekke lover for å videreføre tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

Det foreslås også å endre navnet på registeret til «Folkeregisteret» i de lover som bruker betegnelsen «Det sentrale folkeregister». Det gjelder lov om trudomssamfunn og ymist anna, introduksjonsloven, navneloven, lov om tilskott til livssynssamfunn, helseregisterloven og pasientjournalloven.