2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Behovet for revisjon av folkeregisterloven

Folkeregisteret er samfunnets sentrale register over personer som er bosatt i landet eller som har en tilknytning til landet som gjør at de trenger et administrativt identifikasjonsnummer her. Folkeregisteret er en av syv nasjonale felleskomponenter for IT, og dermed en av de nasjonale byggeklossene for utvikling av offentlige IT-løsninger.

Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven) 16. januar 1970 nr. 1 ble til i en tid hvor systemene for saksbehandling og registrering av personopplysninger var helt andre enn de er i dag. Forvaltningsapparatet både i stat og kommune og bruken av opplysninger i offentlige registre har også gjennomgått store endringer de seneste tiår. Loven har ikke vært gjenstand for noen samlet gjennomgang siden vedtakelsen. Den fremstår i dag som lite tidsmessig og er moden for gjennomgang og revisjon.

Skattedirektoratet har igangsatt et program for modernisering av Folkeregisteret. Programmets overordnede mål er å bidra til utvikling av kostnadseffektive folkeregistertjenester som leverer personopplysninger av høy kvalitet i tråd med samfunnets behov. Programmet skal blant annet se på Folkeregisterets fremtidige rolle som sentralt personopplysningsregister, samhandling og datautveksling på tvers av etater og sektorer, registerets tekniske basis og utviklings- og driftsmessige forhold.

En revisjon av folkeregisterloven er en viktig del i det samlede arbeidet med å modernisere Folkeregisteret, og utkastet til ny folkeregisterlov tar sikte på å legge til rette for og forberede overgangen til et modernisert folkeregister. Arbeidet med regelverket utføres parallelt med det øvrige moderniseringsarbeidet, og det kan bli nødvendig med senere endringer i regelverket som følge av valg av løsninger i programmet for modernisering av Folkeregisteret.

2.2 Arbeidet med modernisering av Folkeregisteret

I 2006 etablerte Finansdepartementet og daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet en arbeidsgruppe som ble gitt i mandat blant annet å kartlegge behov for data fra Folkeregisteret, krav til innhold og kvalitet for slike data og formål for Folkeregisteret. Gruppen skulle også se på samspill med andre registre, foreslå en datamodell for Folkeregisteret og peke på eventuelle behov for endringer i regelverket. Arbeidsgruppen ble bredt sammensatt med deltakere fra de store offentlige brukerne av personopplysninger og privat sektor. Gruppen leverte 15. juni 2007 rapporten «Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet» (Grunndatarapporten), hvor det ble fremmet forslag til forbedring av Folkeregisteret, både om innhold, kvalitet, saksbehandling, tilgjengelighet, samspill, distribusjon og prising. Rapporten ble sendt på høring i 2008.

Skattedirektoratet etablerte i 2010 Program for modernisering av Folkeregisteret. Programmet bygger videre på arbeidet som ble gjort i forbindelse med Grunndatarapporten. Programmet gjennomførte i 2011 en strategiprosess med 28 store og viktige brukere av Folkeregisteret. Programmets strategirapport 4. november 2011 var produkt av en stor dugnad og involverte mange virksomheter og brukere av Folkeregisteret. Strategirapporten inneholdt en rekke anbefalinger til Finansdepartementet, herunder at dagens lov om folkeregistrering revideres.

Programmet for modernisering av Folkeregisteret leverte våren 2013 en forstudierapport til Finansdepartementet, med sikte på å etablere grunnlaget for en beslutning om modernisering av Folkeregisteret. I forstudien redegjøres det for et nytt konsept for fremtidig folkeregistrering. Det anbefales at fremtidens folkeregister viderefører dagens basismodell, men med betydelig modernisert funksjonalitet, herunder at systemet må kunne håndtere mer omfattende samhandling med andre virksomheter. Forstudierapporten foreslår også at en ny teknisk løsning for folkeregistrering blir tilrettelagt for i fremtiden å kunne håndtere biometrisk knytning mellom identitet og fysisk person.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget penger til modernisering av Folkeregisteret, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016). I proposisjonen er det blant annet vist til følgende:

«Folkeregisteret gjev oversikt over kven som er busett i Noreg og andre personar som har ei tilknyting til landet (til dømes utanlandske arbeidarar eller studentar). Folkeregisteret skal òg syne kven som har innvandra og utvandra. Ei korrekt oppføring i Folkeregisteret er ein viktig føresetnad for dei rettane og pliktane den einskilde borgar har i samfunnet. Det vert stilt andre krav til innhald og registerkvalitet no enn den gong Folkeregisteret vart oppretta. Regjeringa gjer framlegg om at Skatteetaten i 2016 startar ei modernisering av Folkeregisteret. Moderniseringa er eit viktig tiltak for å oppnå auka digitalisering og effektivisering av offentleg sektor. Moderniseringa skal bidra til at samfunnet betre kan møte utfordringar i samband med aukande migrasjon og identitetskriminalitet. Vidare skal moderniseringa stette krav om meir effektiv saksbehandling og samhandling innanfor offentleg sektor og med private verksemder. Eit modernisert Folkeregister er òg ein føresetnad for ny personidentifikator, sjå under. Arbeidet vert organisert som eit prosjekt og skal vere ferdig 1. januar 2020. Arbeidet inneber utskifting av dagens systemløysing og automatisering av mange prosessar. Ein tek sikte på å setje enkeltløysingar i drift i prosjektperioden. Det nye Folkeregisteret skal gje eit godt grunnlag for offentleg og privat tenesteyting, forsking og samfunnsplanlegging. Registeret skal òg bidra til effektiv ressursnytting for brukarane og eit betre personvern.»

2.3 Høringen

Forslag til ny folkeregisterlov var på høring i perioden 27. mars til 26. juni 2015. Høringsnotatet ble lagt ut på departementets hjemmeside, og sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Direktoratet for økonomistyring

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Toll- og avgiftsdirektoratet (nå Tolldirektoratet)

• Finanstilsynet

• Norges Bank

• Folketrygdfondet

• Datatilsynet

• ØKOKRIM

• Domstolsadministrasjonen

• Sivilombudsmannen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Finans Norge

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

• Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

• Norges Rederiforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Bedriftsforbundet

• Skattebetalerforeningen

• Storbedriftenes skatteforum

• Norsk Øko-Forum (NØF)

• Økonomiforbundet

Høringsinstansene ble i høringsbrevet bedt om å vurdere om forslaget burde forelegges underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l.

Følgende instanser og personer hadde merknader til forslaget:

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

• Skattedirektoratet

• Statens vegvesen

• Helsedirektoratet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Statistisk sentralbyrå

• Tolldirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Datatilsynet

• Kartverket

• Riksarkivet

• Sametinget

• Oslo byfogdembete

• Domstoladministrasjonen

• Brønnøysundregistrene

• Samisk språkutvalg

• Posten Norge AS

• Den Norske Advokatforening

• Den norske legeforening

• Felles studieadministrativt tjenestesenter

• Finans Norge

• Human-Etisk Forbund

• Kirkerådet

• Norges Kristne Råd

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

• KS

• Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftene og Norsk Journalistlag (felles høringsuttalelse)

• Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge Slekt og Data

• Norsk tjenestemannslag

• Pensjonskasseforeningen

• Skatteetatens Landsforbund

• Arild Jansen, professor i forvaltningsinformatikk

• Peder Mortenssen

Høringsinstansene er gjennomgående positive til at loven revideres og moderniseres. De konkrete synspunktene til høringsinstansene vil bli tatt opp i forbindelse med drøftingen av de enkelte spørsmål forslaget reiser.