24 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Folkeregisteret

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 1 første punktum, og fastslår at Folkeregisteret skal være det sentrale personregisteret i Norge.

Til § 1-2 Formål

Bestemmelsen er ny og angir lovens formål. Det vises til punkt 7 for en nærmere omtale av bestemmelsen.

Første punktum fastslår at loven skal legge til rett for sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om den enkelte, herunder hvilke personer som er bosatt i Norge. Med grunnleggende personopplysninger siktes det til de opplysninger som følger av § 3-1. Vilkår for å registrere personer som bosatt følger av lovens kapittel 4.

Annet punktum fastslår at loven også skal sikre at registreringspliktige personer tildeles et unikt identifikasjonsnummer. Betegnelsen «registreringspliktige personer» viser til bestemmelsene i lovens kapittel 2.

Tredje punktum angir og setter rammer for hva opplysningene i Folkeregisteret skal brukes til. Opplysningene skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov.

Til § 1-3 Folkeregistermyndighet

Bestemmelsen er en videreføring av folkeregisterloven § 3, og angir skattekontoret og Skattedirektoratet som registermyndighet i henholdsvis første og annen instans. I tillegg lovfestes at Skattedirektoratet er behandlingsansvarlig, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4.

Kapittel 2 Registreringspliktige personer, identifikasjonsnummer

Til § 2-1 Hvem som skal registreres

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 1 annet punktum.

Til § 2-2 identifikasjonsnummer

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 4 og folkeregisterforskriften § 2-2, se nærmere omtale i punkt 8.

Første ledd viderefører folkeregisterloven § 4 første og annet punktum, og er språklig endret slik at bestemmelsen uttømmende regulerer de tilfeller det tildeles fødselsnummer. Bestemmelsens tredje punktum regulerer tildeling av d-nummer.

Annet ledd viderefører folkeregisterforskriften § 2-2 første ledd og § 2-5 første ledd, og regulerer hovedtrekkene i oppbygningen av fødselsnummer og d-nummer.

Tredje ledd viderefører folkeregisterforskriften § 2-2 fjerde og femte ledd.

Fjerde ledd lovfester gjeldende praksis om utstedelse av fødselsnummer til bruk ved etablering av dekkidentitet for politiet og forsvarspersonell. Beslutning om etablering av dekkidentitet må foreligge fra kompetent myndighet innen politiet eller Forsvaret.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om oppbygging av individ- og kontrollsiffer, hvem som kan tildeles d-nummer og krav til dokumentasjon og saksbehandling.

Kapittel 3 Hvilke opplysninger som registreres

Til § 3-1 Hvilke opplysninger som kan registreres

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av folkeregisterforskriften § 2-1. Se punkt 9 for en nærmere omtale av bestemmelsen.

Første ledd gir en oversikt over hvilke opplysninger som kan registreres om enkeltpersoner. Bokstav e) elektronisk kontaktadresse, f) kontaktopplysninger for dødsbo, q) samiske språk og s) stadfestet fremtidsfullmakt er nye kategorier, se nærmere omtale av disse i punkt 9.

Annet ledd viderefører folkeregisterforskriften § 2-1 og lovfester tidligere ulovfestet rett. Første punktum gir hjemmel til å registrere merknader til den enkelte opplysning. Det vil kunne være for eksempel kilde til opplysningen, fra/til dato, registreringsdato, saksreferanse osv. Annet punktum fastslår at historiske opplysninger kan bevares i registeret.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om hvilke underkategorier og tilleggsopplysninger som kan registreres i tilknytning til den enkelte opplysning. Underkategorier vil omfatte slikt som de forskjellige formene for sivilstand (ugift, gift, enke, skilt osv.), hvilke forskjellige samiske språk som kan registreres mv. Tilleggsopplysninger vil for eksempel kunne være link til fødselsnummer på et d-nummer som er utgått.

Til § 3-2 Grunnlaget for registrert identitet

Bestemmelsen er ny og innebærer en videreføring og lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis. Se punkt 10 for en nærmere omtale av bestemmelsen.

Første ledd gir hjemmel til å registrere en kvalitetsindikator knyttet til hvert fødsels- eller d-nummer. Bestemmelsen innebærer at det kan synliggjøres i Folkeregisteret om en identitet i registeret er unik, kontrollert eller ikke-kontrollert.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Til § 3-3 Registrering av fødselsdato

Bestemmelsen viderefører folkeregisterforskriften § 2-3 og regulerer på hvilket grunnlag en fødselsdato registreres.

Første ledd henviser til «fødselsmelding» i barnelova § 1, og gjelder personer som fødes i Norge.

Annet ledd oppstiller ulike grunnlag for personer som ikke omfattes av første ledd. Siste punktum gjør unntak for tilfeller hvor antall tilgjengelige personnummer for den aktuelle fødselsdato er svært lavt.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge

Til § 4-1 Hovedregel om å være bosatt i Norge

Første ledd viderefører hovedregelen om bostedsregistrering i folkeregisterforskriften § 4-1. Kravet om «lovlig» opphold er inntatt i bestemmelsen som en synliggjøring. Personer som oppholder seg illegalt i landet skal ikke registreres som bosatt, selv om oppholdet overstiger seks måneder. Dette er en kodifisering av gjeldende rett.

Annet ledd viderefører folkeregisterforskriften § 4-6 og fastsetter at ulike kategorier utsendt ambassadepersonell ved de utenlandske diplomatiske, multilaterale og mellomstatlige representasjonene i Norge, ikke regnes som bosatt i Norge.

Til § 4-2 Innflytting

Bestemmelsen viderefører reglene om bostedsregistrering ved innflytting i folkeregisterforskriften § 4-2. Bestemmelsen er språklig forenklet uten at dette innebærer realitetsendringer. «Norge» er endret til «norsk kommune», for å synliggjøre at reglene gjelder innflytting til fastlands-Norge.

Asylsøker som innvilges opphold i Norge, skal registreres som bosatt og tildeles fødselsnummer. Dersom vedkommende blir boende i mottaket før bosetting i en kommune, må personen midlertidig registreres med bosted på asylmottaket.

Til § 4-3 Utflytting

Bestemmelsen viderefører reglene om registrering av personer som utflyttet fra Norge etter folkeregisterforskriften § 4-7. Bestemmelsen er språklig forenklet uten at dette innebærer realitetsendringer. I annet ledd presiseres det at registrering av utflytting av utenlandsk statsborger som ikke lenger har lovlig opphold, skjer på grunnlag av melding fra utlendingsmyndighetene. Det legges opp til at personen varsles før utflyttingen registreres, og at vedkommende må ta forholdet opp med utlendingsmyndighetene dersom han eller hun mener dette er galt.

Til § 4-4 Forskrift

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av kapittelet, samt å gi regler om unntak fra bestemmelsene. Blant annet kan det være aktuelt med unntak for bostedsregistrering av utenlandsk NATO-personell. Bestemmelsen i gjeldende folkeregisterforskrift § 4-4 om bosted for personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen vil bli videreført i ny forskrift.

Kapittel 5 Bosted

Til § 5-1 Hovedregel om bosted

Første ledd viderefører hovedregelen i folkeregisterforskriften § 5-1 om hvor i Norge en person skal regnes som bosatt i folkeregisterlovens forstand.

Annet ledd viderefører forskriftens § 5-2 om bostedsregistrering av person som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder. Personen registreres med bosted der vedkommende tar sin overveiende døgnhvile «i løpet av enhver tolvmånedersperiode», som er samme formulering som i skatteloven § 2-1 annet ledd bokstav a.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, samt å fastsette unntak fra hovedregelen.

Til § 5-2 Ektefeller og barn

Bestemmelsen viderefører folkeregisterforskriften § 5-2 og innebærer et unntak fra hovedregelen om overveiende døgnhvile.

Første ledd oppstiller unntak når en person har felles hjem med ektefelle eller barn. I slike tilfeller skal vedkommende registreres med bosted der ektefelle eller barn er bosatt.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Til § 5-3 Pendlere

Bestemmelsen viderefører unntak fra hovedregelen for pendlere etter folkeregisterforskriften kapittel 6.

Første ledd innebærer en videreføring av pendlerbegrepet i folkeregisterforskriften § 6-1 annet punktum, og fastslår at opphold utenfor registrert bosted som følge av arbeid eller av andre grunner ikke endrer bosted. Pendlerunntaket gjelder med mindre forholdene ellers er slik at personen må registreres med bosted på det nye stedet.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Til § 5-4 Regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter mv.

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 18.

Kapittel 6 Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret

Til § 6-1 Flyttemelding

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 7 om den enkeltes plikt til innen åtte dager å melde flytting til skattekontoret.

Til § 6-2 Melding om innflytting

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 8 annet ledd, og er språklig forenklet. «Annet legitimasjonspapir» er endret til «tilsvarende legitimasjon».

Til § 6-3 Melding om utflytting

Første ledd viderefører folkeregisterloven § 8 første ledd, men er endret til å gjelde melding om flytting til land utenfor Norden. For flytting til land i Norden gjelder annet ledd.

Annet ledd viderefører folkeregisterforskriften § 4-7 nr. 3 og viser til overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering, som inneholder regler om melding ved flytting innenfor de nordiske landene.

Til § 6-4 Melding om fødsel og navn

Bestemmelsen er ny og er inntatt for at kapittel 6 skal inneholde en oversikt over den enkeltes pliktige meldinger til Folkeregisteret. Bestemmelsen henviser til regler om fødselsmelding etter barnelova § 1, og til navnemelding etter navneloven § 12.

Til § 6-5 Forskrift

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrift om registrering av flyttedato, krav til flyttemelding og fastsette unntak fra meldeplikten for utlending som ved innreisen også har meldeplikt til annen offentlig myndighet.

Kapittel 7 Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter

Til § 7-1 Offentlige myndigheters og virksomheters meldeplikt

Første ledd første punktum viderefører folkeregisterloven § 12. Annet punktum presiserer at det foreligger en uoppfordret meldeplikt om opplysninger som avviker fra det som er registrert i Folkeregisteret.

Annet ledd pålegger offentlige myndigheter og virksomheter en plikt til å gi registermyndigheten korrigert melding dersom det oppdages at tidligere meldte opplysninger er feil eller endret. Bestemmelsen klargjør at det foreligger en plikt til uoppfordret å gi melding om feil eller endringer i tidligere innmeldte opplysninger.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Kapittel 8 Registrering av opplysninger

Til § 8-1 Innføring i Folkeregisteret

Bestemmelsen er ny og synliggjør hvilken kontroll registermyndigheten skal gjøre i forbindelse med innføring av opplysninger i registeret. I henhold til første punktum skal registermyndigheten kontrollere om fremlagte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med lovens (og ev. forskriftens) regler. Registermyndigheten skal foreta en formalkontroll, og ikke kontrollere riktigheten av opplysningen. Det følger av annet punktum at dersom de formelle krav for innføring er i orden, skal registermyndigheten innføre opplysningen i registeret straks. Bestemmelsen innebærer en lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis.

Til § 8-2 Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter

Bestemmelsen er ny og innebærer en lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis. Ajourhold av Folkeregisteret avhenger i stor grad av samarbeid med andre offentlige myndigheter og virksomheter, og utveksling av informasjon foregår i stor grad elektronisk.

Bestemmelsen fastslår at opplysninger som meldes fra offentlige myndigheter og virksomheter, føres inn i registeret uten ytterligere kontroll dersom opplysningen er meldt inn på formelt riktig måte. Bestemmelsen omfatter både elektroniske og manuelle meldinger. Det foretas ingen kontroll av det materielle innholdet i opplysningen før innføringen i Folkeregisteret, men det gjøres en formalkontroll av meldingen. Ansvaret for det materielle innholdet ligger hos instansen som melder inn opplysningen. Dersom det er mangler ved meldingen, må det tas opp med den myndighet eller virksomhet som har gitt opplysningen.

Til § 8-3 DNA-testing

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 11 og Skattedirektoratets instruks 12. desember 2007, om at det kan stilles krav til DNA-testing når det er nødvendig for å fastslå at det eksisterer en familierelasjon og øvrige opplysninger ikke er tilstrekkelige. Se nærmere omtale av bestemmelsen i punkt 15.

Til § 8-4 Forskrift

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrift om når det kan kreves DNA-test, og om når faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet skal registreres i Folkeregisteret og hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon.

Kapittel 9 Saksbehandlingsregler

Til § 9-1 Taushetsplikt

Første ledd viderefører hovedregelen om taushetsplikt etter folkeregisterloven § 13 første ledd første punktum. Eventuelle merknader til den enkelte opplysning, jf. § 3-1 annet ledd, vil være underlagt taushetsplikt.

Annet ledd om hvilke opplysninger som ikke skal være underlagt taushetsplikt viderefører folkeregisterloven § 13 første ledd annet punktum, men med enkelte endringer. Underkategorier og tilleggsopplysninger, jf. § 3-1 tredje ledd, vil være unntatt fra taushetsplikt hvis hovedopplysningen er det. For nærmere omtale av hvilke opplysninger som ikke skal være underlagt taushetsplikt, se punkt 16.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette unntak fra taushetsplikten for opplysninger om registreringsstatus, jf. § 3-1 første ledd bokstav w. Opplysninger om registreringsstatus vil i utgangspunktet være underlagt taushetsplikt. Det tas sikte på å videreføre dagens system for utlevering av opplysninger om registreringsstatus. Det vil derfor kunne være nødvendig med enkelte unntak fra taushetsplikten for noen underkategorier av opplysning om registreringsstatus, slik at det for eksempel kan opplyses også til en privat aktør uten lovhjemlet tilgang til taushetbelagte opplysninger, at et d-nummer er utgått fordi det er en dublett.

Til § 9-2 Retting av feil i registeret

Første ledd innebærer en lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis om retting av åpenbare registreringsfeil, samt en videreføring av praksis om retting av opplysninger når registreringsgrunnlaget er ugyldig i henhold til forvaltningsloven § 35. Med åpenbare registreringsfeil siktes det til typiske inntastingsfeil, eller feil hvor det er helt klart at opplysningen ikke kan være korrekt.

Annet ledd første punktum lovfester gjeldende forvaltningspraksis om at registrerte opplysninger rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er korrekte. Annet punktum er nytt, og presiserer at retting av opplysning meldt inn fra annen myndighet, først forelegges denne før retting eventuelt foretas, dersom rettingen har betydning for den myndighet som har meldt inn opplysningen.

Tredje ledd fastslår at opplysninger som er meldt inn fra offentlige myndigheter og virksomheter rettes i samsvar med korrigert melding fra samme myndighet eller virksomhet.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder å fastsette særskilte regler om endring av registrert fødselsdato.

Til § 9-3 Endring etter beslutning om fiktiv identitet

Bestemmelsen viderefører folkeregisterforskriften § 2-2 femte ledd.

Kapittel 10 Utlevering av opplysninger fra registeret

Til § 10-1 Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt

Bestemmelsen innebærer enkelte endringer av reglene for utlevering av ikke-taushetsbelagte opplysninger. Se nærmere omtale i punkt 18.4.3.

Første ledd fastslår at offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige og finansforetak, kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 14 og folkeregisterforskriften § 9-3 og § 9-3 a. Finansforetak er definert i finansforetaksloven § 1-3. Det presiseres at opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister som er basert på fødselsnummer og d-nummer.

Annet ledd regulerer utlevering til andre private virksomheter og aktører, og forutsetter at personene det skal utleveres opplysninger om er navngitt og identifisert. For utlevering av opplysning om fødselsnummer og d-nummer kreves det at det angis et begrunnet behov for opplysningen. Utlevering av opplysninger til ajourhold av allerede eksisterende personregister kan skje gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer.

Tredje ledd fastsetter at den enkelte skal kunne få opplysninger om hvem som har hentet ut opplysninger om seg, jf. omtale i punkt 18.4.6. Dette gjelder ikke for pressens bruk av Folkeregisteret, eller ved vask og oppdatering av eksisterende personregistre.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering, og unntak fra tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person.

Til § 10-2 Utlevering av taushetsbelagte opplysninger

Bestemmelsen regulerer utlevering av opplysninger som er underlagt taushetsplikt, se nærmere omtale i punkt 18.4.4. Hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt fremgår av lovutkastet § 9-1.

Første ledd gir regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter, og stiller krav om lovhjemmel. Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 14 første ledd.

Annet ledd viderefører folkeregisterloven § 13 første ledd tredje punktum, og gir private personer og bobestyrere tilgang til taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med behandling av dødsboskifte.

Tredje ledd viderefører folkeregisterloven § 14 annet ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering.

Til § 10-3 Utlevering av opplysninger til forskning

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 14 tredje ledd om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål. Vilkårene for utlevering er sammenfallende med vilkårene i forvaltningsloven § 13 d første ledd.

Til § 10-4 Graderte opplysninger

Bestemmelsen viderefører folkeregisterforskriften § 9-5 om sperrede opplysninger. Dersom en opplysning er gradert strengt fortrolig i medhold av Beskyttelsesinstruksen, skal opplysningen sperres og ikke utleveres fra Folkeregisteret. Henvendelse om sperrede opplysninger må derfor rettes til den myndigheten som har gradert opplysningen.

Til § 10-5 Varsling til brukere av registeret

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 14 og folkeregisterforskriften § 9-7. For nærmere omtale av bestemmelsen se punkt 14.

Første ledd første punktum fastslår en generell varslingsrett til andre offentlige myndigheter og virksomheter og til finansforetak, om opplysninger disse kan ha bruk for i sitt arbeid med offentlig forvaltning eller finansvirksomhet. Annet punktum er ny og gjelder varsling når det er mistanke om at registrerte personopplysninger knytter seg til en falsk eller fiktiv identitet. En fiktiv identitet er en identitet som ikke eksisterer, mens en falsk identitet er en betegnelse på misbruk av en annen persons identitet.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Til § 10-6 Bekreftet registerutskrift

Bestemmelsen viderefører folkeregisterforskriften § 9-6 første ledd om bekreftet registerutskrift, men slik at det er myndige personer som kan få utskrift. Eventuelt behov for bekreftet registerutskrift til barn må ivaretas av barnets foresatte. Bestemmelsen kommer i tillegg til den generelle innsynsregelen i personopplysningsloven § 18, som gjelder uavhengig av alder.

Til § 10-7 Attester

Første ledd bokstav a) og b) viderefører folkeregisterloven § 10-1. Bokstav c) om prøvingsattest henviser til ekteskapsloven § 10 og er inntatt for at bestemmelsen uttømmende skal regulere hvilke attester folkeregistermyndigheten kan utstede. Bokstav d) attest til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett og bokstav e) vigselsattest, innebærer en lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder fastsette unntak.

Kapittel 11 Kontroll av opplysninger

Til § 11-1 Opplysningsplikt om egne forhold

Bestemmelsen viderefører folkeregisterloven § 11, men med enkelte språklige forenklinger. «Husstand» omfatter personene i husholdningen, pluss eventuelle andre som bor i samme husvære, men med egen husholdning (for eksempel praktikant).

Til § 11-2 Kontroll av bostedsadresse

Første ledd om kontroll av bostedsadresse er en videreføring av folkeregisterloven § 10 og § 11. Bokstav c) om innhenting av opplysninger fra posttilbyder, ekomtilbyder, nettselskap og strømleverandør er ny. Når det gjelder innhenting av kundeopplysninger er det informasjon om brukerens registrerte navn og adresseopplysninger som i tilfelle skal kunne innhentes fra posttilbydere, og abonnementsdata fra ekomtilbydere.

Annet ledd er ny, se nærmere omtale i punkt 19. Opplysninger som kan innhentes gjelder adresseinformasjon fra posttilbyderes adresseregister.

Kapittel 12 Sanksjoner

Til § 12-1 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen om overtredelsesgebyr er ny, se punkt 20.4.2 for en nærmere omtale.

Første ledd oppstiller handlingsnormen for vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, ved å henvise til opplysningsplikten i § 11-1 og § 11-2 bokstav b og c, og til vilkår for utlevering i lovens kapittel 10.

Annet ledd oppstiller krav om forsett eller grov uaktsomhet for å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr.

Tredje ledd fastsetter en øvre økonomisk grense for gebyret.

Fjerde ledd åpner for at overtredelsesgebyr i særskilte tilfeller helt eller delvis skal kunne ettergis.

Femte ledd fastslår at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Sjette ledd fastslår at overtredelsesgebyr tilfaller statskassen.

Syvende ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om saksbehandlingen og utmålingen av overtredelsesgebyret.

Til § 12-2 Tap av rett til å få utlevert opplysninger

Bestemmelsen om tap av rett til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret er ny, se punkt 20.4.3 for en nærmere omtale. Både fysiske personer og foretak kan bli fratatt retten til å få utlevert opplysninger.

Første leddførste punktum stiller krav om grove eller gjentatte brudd på vilkår i tillatelse for utlevering av opplysninger etter lovens kapittel 10. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 12-1 om ileggelse av overtredelsesgebyr. Annet punktum fastslår at vedtak om rettighetstap skal være tidsbestemte, og ikke overstige en periode på to år.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om saksbehandlingen og utmålingen av perioden for tap av rett til å få utlevert opplysninger.

Kapittel 13 Ikrafttredelse og endringer i andre lover

Til § 13-1 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Første ledd setter ikrafttredelsestidspunktet for loven til den tiden Kongen bestemmer

Annet ledd opphever gjeldende folkeregisterlov når loven trer i kraft.

Tredje ledd gir overgangsregler for vedtak om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret som er truffet med hjemmel i gjeldende folkeregisterlov. Slike vedtak skal bortfalle et år etter ikrafttredelse av denne lov. Annet punktum gjør unntak dersom det er søkt om utlevering av tilsvarende opplysninger innen dette året. I slike tilfeller vil vedtaket gjelde frem til registermyndigheten har truffet nytt vedtak. Se nærmere omtale av overgangsregelen i punkt 23.

Til § 13-2 Endringer i andre lover

Bestemmelsen gjør endringer i andre lover fra den tid loven trer i kraft. Endringene sikrer andre offentlige myndigheter hjemmelsgrunnlag for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. I tillegg foreslås det endringer i noen få lover for å oppdatere navnet på registeret.