12 Angrerett

12.1 Gjeldende rett

Angrerettloven §§ 34 til 39 har regler om angrerett ved forsikringstjenester. Det skilles mellom angrerett ved fjernsalg og angrerett ved salg utenom faste forretningslokaler.

Alminnelige regler om angrerett ved fjernsalg finnes i angrerettloven §§ 34 til 37. Reglene gjennomfører fjernsalgsdirektivets regler om angrerett ved fjernsalg av forsikringstjenester i norsk rett. Definisjonen av «fjernsalg» er omtalt i punkt 11.1.1. Hovedregelen etter § 34 er at forbrukeren har rett til å gå fra avtalen dersom det gis melding om dette til den næringsdrivende avtalemotparten før utløpet av angrefristen, som i utgangspunktet er 14 dager. Fristen er 30 dager for avtaler om livsforsikring og individuelle pensjonstjenester.

Angrefristen begynner etter § 34 annet ledd å løpe fra avtaleinngåelsen eller, ved livsforsikringsavtaler, fra forbrukeren har fått melding om at avtalen er inngått, forutsatt at avtalevilkårene og opplysningene er mottatt i samsvar med angrerettloven § 30 første ledd.

I utgangspunktet gjelder angreretten for alle finansielle tjenester inngått ved fjernsalg. Angrerettloven § 35 gir enkelte unntak. Som nevnt i punkt 2.3 innebærer den nye finansavtaleloven at reglene for finansielle tjenester i angrerettloven flyttes til finansavtaleloven, med unntak av reglene for forsikringstjenester, og i Prop. 92 LS (2019–2020) er det lagt opp til at reglene for forsikringstjenester skal foreslås flyttet til forsikringsavtaleloven i proposisjonen her

Ved bruk av angreretten ved fjernsalg vil partenes plikt til å oppfylle avtalen falle bort etter angrerettloven § 36. Dersom deler av avtalen er oppfylt, skal det «skje en tilbakeføring». Ved delleveranser kan forbrukeren kun pålegges å betale for den tjenesten som faktisk er levert, og summen skal stå i «rimelig forhold til omfanget av den tjenesten som er levert sammenliknet med avtalens fulle oppfyllelse», jf. angrerettloven § 36 annet ledd. Bestemmelsens tredje og fjerde ledd regulerer videre hvordan slik tilbakebetaling skal skje.

Det er gitt nærmere regler om oppheving av tilknyttede avtaler inngått ved en annen fjernsalgsavtale i angrerettloven § 37.

Ved salg av finansielle tjenester utenom faste forretningslokaler har forbrukeren etter angrerettloven § 38 rett til å gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen 14 dager etter at de opplysningene som kreves etter § 32, er mottatt. Med avtale inngått utenom faste forretningslokaler menes etter angrerettloven § 5 bokstav d «avtale der forbrukeren inngår avtale eller fremsetter tilbud i nærvær av den næringsdrivende på annet sted enn dennes faste forretningslokaler, samt avtale inngått i den næringsdrivendes faste forretningslokaler eller gjennom et fjernkommunikasjonsmiddel umiddelbart etter en personlig og individuelt rettet henvendelse til forbrukeren i en situasjon som omfattes av første alternativ». Reglene om angrerett ved salg utenom faste forretningslokaler er nasjonale regler for tilfeller som ligger utenfor direktivenes harmoniserte virkeområde. Etter § 39 vil bruk av angreretten medføre at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort, og dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring. Bestemmelsens annet og tredje ledd regulerer nærmere de tilfellene der forbrukeren allerede har betalt den næringsdrivende, og hvilke regler som gjelder der forbrukeren har mottatt varer i forbindelse med tjenesteavtalen.

12.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet var det foreslått å innta en henvisning i forsikringsavtaleloven om at det ved fjernsalg gjelder særskilte regler om angrerett etter angrerettloven kapittel 8.

12.3 Høringsinstansenes syn

Finans Norge viser til at en rekke typer vanlige forsikringer vil være unntatt fra angreretten etter angrerettloven § 35. På denne bakgrunn mener Finans Norge at en ren henvisning i forsikringsavtaleloven ikke vil ha særlig pedagogisk effekt eller i verste fall kunne virke misvisende.

12.4 Departementets vurdering

Departementet følger opp forslaget i Prop. 92 LS (2019–2020) om å flytte reglene om angrerett ved forsikringstjenester fra angrerettloven til forsikringsavtaleloven. Det foreslås at både reglene som gjennomfører fjernsalgsdirektivet, og reglene om angrerett ved salg av forsikringstjenester utenom faste forretningslokaler flyttes til forsikringsavtaleloven. Forslaget innebærer at forsikringstjenester vil falle utenfor angrerettlovens alminnelige virkeområde, og at reglene om finansielle tjenester i sin helhet vil være flyttet fra angrerettloven til den nye finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven.

Departementet foreslår også en redaksjonell samordning av reglene om angrerett, da flere av bestemmelsene har et overlappende virkeområde. Samordningen er i hovedsak av redaksjonell art uten realitetsendringer og samsvarer med tilsvarende samordning i den nye finansavtaleloven. Det vises til lovforslaget kapittel 1D.

Forslagene innebærer at unntakene fra angreretten kommer uttrykkelig frem i forsikringsavtaleloven. Slik ivaretar forslaget også innvendingene fra Finans Norge i høringen.

Reglene om angrerett gjelder etter angrerettloven for «forsikringstjenester», jf. også fjernsalgsdirektivet artikkel 2 bokstav b. Det foreslås å videreføre dette virkeområdet for reglene om angrerett i forsikringsavtaleloven, se nærmere omtale i punkt 6.5.

Når det gjelder endringer i angrerettloven, vises det til lovforslaget og merknaden i punkt 21.2.