5 Lovstruktur

Den gjeldende forsikringsavtaleloven har fire deler: del A om avtaler om skadeforsikring, del B om avtaler om personforsikring, del C med alminnelige bestemmelser og del D med ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Del A om avtaler om skadeforsikring og del B om avtaler om personforsikring inneholder til dels like bestemmelser. Del C inneholder i dag tre bestemmelser: § 20-1 om behandling av tvister i klageorgan, § 20-2 om beregning av frister og § 20-3 om bruk av elektronisk kommunikasjon.

I høringsnotatet foreslo departementet å endre lovens struktur slik at del C med alminnelige bestemmelser flyttes først i loven. Det ble videre foreslått å utvide denne delen av loven med nye, generelle regler om foretakets plikter, kommunikasjon, erstatning, bevisbyrde og tilsyn og kontroll, se punkt 10, 15, 16, 17 og 19. Disse bestemmelsene var utformet etter modell av forslaget til ny finansavtalelov, se punkt 4. I tillegg ble prekontraktuelle regler foreslått inntatt i den nye, første delen i loven. Forslaget innebar at enkelte regler i gjeldende del A og B ble slått sammen og flyttet til lovforslagets første del. Formålet med de strukturelle endringene var å gjøre det enklere å finne frem til sentrale felles regler som er uavhengige av forsikringstypen.

Flere høringsinstanser har hatt synspunkter på de konkrete forslagene til nye, generelle regler om foretakets plikter, kommunikasjon, erstatning, bevisbyrde og tilsyn og kontroll. Disse er omtalt i punkt 10, 15, 16, 17 og 19. Det har derimot ikke kommet innvendinger i høringen mot det strukturelle grepet med å endre forsikringsavtaleloven slik at generelle bestemmelser samles innledningsvis i loven. Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, Advokatforeningen, Finans Norge og Pensjonskasseforeningen gir uttrykk for støtte til forslaget om å omstrukturere loven.

Departementet går derfor videre med forslaget om å omstrukturere loven. Som følge av andre endringer som foreslås i proposisjonen her, foreslås det imidlertid en noe annen struktur enn i høringsnotatet. Strukturen tar utgangspunkt i kronologien i et avtaleforhold, og lovforslaget i proposisjonen her er dermed inndelt i en første, generell del med alminnelige plikter, en annen, generell del med prekontraktuelle plikter, to deler om henholdsvis skade- og personforsikringsavtaler og en siste, generell del med regler om erstatning, frister, klagebehandling og tilsyn mv. Delen med prekontraktuelle plikter er i utgangspunktet generell, men har samtidig egne bestemmelser som kun får anvendelse for henholdsvis skade- og personforsikringsavtaler, se lovforslaget §§ 1C-8 og 1C-9.