10 Styrets oppgaver og plikter

10.1 Gjeldende rett

Private høyskoler skal ledes av et styre som øverste organ, jf. universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd. Formuleringen innebærer at alle private høyskoler, uavhengig av selskapsform, skal ha et styre som plikter å påse at krav i eller i medhold av lov og tilskuddsbrev overholdes. Universitets- og høyskoleloven § 8-2 første ledd fastsetter at enhver beslutning som treffes av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Bestemmelsen er gjennom langvarig praksis tolket slik at den ikke griper inn i for eksempel generalforsamlingens myndighet. I andre ledd fastsettes det at styret kan delegere plikter etter universitets- og høyskoleloven, med mindre det følger av loven at styret selv skal fatte vedtak.

Fagskoler skal etter fagskoleloven § 3 første ledd ha et styre som øverste ansvarlige styringsorgan. Bestemmelsen regulerer både offentlige og private fagskoler. Videre innebærer dette at styret plikter å tilse at krav i lov, i medhold av lov eller i tilskuddsbrev overholdes. I andre ledd er styrets ansvar presisert nærmere:

«Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt godkjenningsorganet og utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige.»

Etter fagskoleloven § 3 tredje ledd har fagskolestyret anledning til å delegere myndighet, med mindre annet er fastsatt. Departementet har hjemmel til å gi forskrift om organisering, styring og ledelse av fagskoleutdanning, jf. fagskoleloven § 3 syvende ledd. Denne hjemmelen er ikke brukt.

Avhengig av hvilken organisasjonsform virksomheten har valgt, vil styrets oppgaver og plikter, samt eventuelt forhold mellom styringsorgan og eierorgan, også reguleres av annen lovgivning. For aksjeselskap er generalforsamlingen det øverste organet i virksomheten, jf. aksjeloven § 5-1 første ledd. Etter stiftelsesloven § 30 er styret stiftelsens øverste organ. Kravet om at private høyskoler og fagskoler skal ledes av et styre, griper ikke inn i den alminnelige ansvarsfordelingen som følger av aksjeloven.

10.2 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet pekte departementet på at forslaget om krav til organisasjonsform vil innebære at alle private høyskoler og fagskoler som driver NOKUT-godkjent utdanning må drive som aksjeselskap eller stiftelse. I tråd med dette vil alle private institusjoner ha et styre. Enkelte av styrets plikter er presisert i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven i dag. Departementet mente det er behov for å regulere også andre sider av styrets plikter særskilt i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven, med utgangspunkt i de særlige hensynene som gjør seg gjeldende i utdanningssektoren.

Departementet foreslo at det fastsettes i universitets- og høyskoleloven at styret ved private høyskoler skal sørge for at studentene får et tilbud som er i samsvar med bestemmelsene i loven. En slik presisering finnes allerede i fagskoleloven.

Departementet foreslo å pålegge styrene ved private høyskoler og fagskoler en plikt til å fatte et årlig vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt studieår. Det ble foreslått at vedtaket skal være begrunnet. Dette forutsetter en særlig gjennomgang av blant annet virksomhetens økonomiske situasjon før vedtaket fattes. Formålet bak forslaget var å gi studentene en høyere grad av sikkerhet for at de får fullføre det forestående studieåret. Departementet pekte videre på at en plikt til å fatte et slikt vedtak kan virke bevisstgjørende på styret. Departementet foreslo at vedtaket skal fattes før opptak til nytt studieår.

Departementet foreslo videre å pålegge styrene ved private høyskoler og fagskoler å etablere rutiner for internkontroll. Krav til internkontroll innebærer at styret plikter å gjennomføre systematiske kontrolltiltak for å sikre at tjenestene leveres til studentene i samsvar med akkreditering, øvrige krav i lov og forskrift og tilskuddsbrev. Departementet foreslo en hjemmel til å gi forskrift om slik internkontroll.

10.3 Høringsinstansenes syn

19 høringsinstanser har merknader til forslaget. 13 instanser støtter forslagene, mens seks går imot. Disse seks er de fem høringsinstansene fra Anthon B Nilsen-konsernet, samt Norske fag- og friskolers landsforbund. Også blant de 13 høringsinstansene som uttaler at de støtter forslagene er det enkelte merknader til deler av forslaget.

VID vitenskapelige høgskole viser til at departementets forslag vil komme i tillegg til regler i aksje- og stiftelseslovgivningen. Høyskolen mener likevel det kan være gode grunner for å fastsette enkelte særlige krav til institusjonens styre i sektorlovgivningen, og støtter derfor forslaget.

NOKUT sier at det er positivt at styrets ansvar presiseres, men mener at det må presiseres slik at institusjonen har ansvar for hele studieløpet.

Når det gjelder forslaget om innføring av hjemmel for internkontroll, uttaler Det teologiske menighetsfakultet at de har forståelse for forslaget, men at

«(…)departementet synes å stille høyere krav til «systematiske kontrolltiltak» (internkontroll) for styrer ved private høyskoler enn ved statlige.»

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning sier at de støtter departementets forslag, men legger til at

«[K]ravet om internkontroll (…) ikke er nødvendig å få inn i ny universitets- og høyskolelov, men at det er tilstrekkelig at dette enten reguleres i forskrift eller tildelingsbrev.»

Virke mener at forslaget om internkontroll vil bety en unaturlig arbeidsdeling mellom styret og ledelsen.

Organisasjon for norske fagskolestudenter og NOKUT støtter forslaget om at vedtak om oppstart skal fattes før opptak. Det er imidlertid et flertall av høringsinstanser som går imot forslaget om at styret skal fatte slikt oppstartsvedtak før opptak. Også blant de som støtter forslaget argumenteres det for at et slikt vedtak i stedet bør fattes før studiestart. Dette gjelder blant annet Noroff Education, Abelia og Studieforbundet AOF. Begrunnelsen er blant annet at det er først ved studiestart at styret kan ha tilstrekkelig grunnlag for å fatte en kvalifisert beslutning om igangsetting. Virke ber også om at departementet revurderer om det er hensiktsmessig å innføre et slikt krav til oppstartsvedtak.

Abelia og Forum for fagskoler uttaler begge at

«Mange fagskoler og høyskoler har løpende opptak fram til studiestart. Samtidig pålegger Forbrukerombudet private skoler at studiekontraktene gir studentene anledning til å trekke seg fram til studiestart, uten å bli belastet for noe annet enn en mindre registreringsavgift. Det er derfor først ved studiestart at styret ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne foreta en forsvarlig avgjørelse. I følge anbefalte studiekontrakter fra Forbrukerombudet så kan skolen forbeholder seg retten til å avlyse studier som følge av liten deltakelse eller av andre årsaker som er utenfor skolens kontroll. Varsel om avlysing skal sendes studenten så tidlig som mulig og senest innen 1 uke før studiestart.»

10.4 Departementets vurderinger

10.4.1 Tydeliggjøring av forholdet mellom sektorlovene og aksjeloven og stiftelsesloven

Forslaget i proposisjonens kapittel 4 vil føre til at alle private høyskoler vil være omfattet av reglene i aksjeloven eller stiftelsesloven, inkludert regulering av styrets oppgaver, plikter og ansvar. For private fagskoler vil alle utenom de to studieforbundene være omfattet av enten aksjeloven eller stiftelsesloven.

Etter gjeldende rett fastsetter universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven at institusjonene skal ledes av et styre som øverste organ. Departementet legger til grunn at bestemmelsen ikke griper inn i den alminnelige ansvarsfordelingen som er fastsatt i bakenforliggende lovgivning. Dette gjelder særlig for aksjeselskaper, hvor det i aksjeloven § 5-1 første ledd fastsettes at det er generalforsamlingen som er øverste myndighet i selskapet.

Departementet ser imidlertid at ordlyden i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven kan være egnet til å skape uklarhet om forholdet til annen lovgivning. Som en konsekvens av forslaget i kapittel 4, og for å unngå uklarhet i forholdet til aksjeloven, foreslår departementet enkelte språklige endringer i bestemmelsene om styret i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Endringene er ment å klargjøre gjeldende rett og forholdet mellom reglene i sektorlovene og annen lovgivning.

Endringene gjelder formuleringer om styret i gjeldende universitets- og høyskoleloven §§ 8-1 første ledd og 8-2 første ledd, og fagskoleloven § 3 første ledd. I fagskoleloven presiseres regelverket slik at det fortsatt stilles krav om at studieforbund og fylkeskommunale fagskoler skal ha et styre som øverste organ. Kravet om at styret skal bestå av minst fem medlemmer vil gjelde for alle fagskoler.

10.4.2 Styrets ansvar for utdanningen

Enkelte høringsinstanser peker på at reguleringene i aksje- og stiftelseslovgivningen stiller tilstrekkelige krav til styret, også for virksomheter som tilbyr NOKUT-akkreditert utdanning. Departementet mener imidlertid at det er gode grunner til å utdype og presisere kravene til styret i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Den foreslåtte presiseringen legger til grunn regulering av styret i aksje- og stiftelseslovgivningen. Aksjelovens og stiftelseslovens bestemmelser tar imidlertid utgangspunkt i alminnelig forretningsdrift. Private høyskoler og fagskoler tilbyr offentlig godkjent utdanning, som på en rekke områder skiller seg fra alminnelig forretningsdrift.

I fagskoleloven § 3 andre ledd heter det at styret er ansvarlig for «at studentene får den utdanning som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen». Dette er en presisering av det ansvaret fagskolestyret har. Samtidig synliggjør bestemmelsen hensynet til studentene, og til at den tjenesten som leveres skal være i tråd med den faglige kvaliteten som ligger til grunn for fagskolegodkjenningen.

Departementet mener en tilsvarende presisering av styrets ansvar for innholdet i utdanningstjenesten bør inkluderes i universitets- og høyskoleloven. Det er hensiktsmessig å synliggjøre kjernen i institusjonens oppgaver og knytte denne til styrets oppgaver og plikter, av hensyn til styret, institusjonen for øvrig og studentene. På samme måte som for fagskoler, innebærer dette en presisering av styrets oppgaver.

10.4.3 Vedtak om oppstart av studieår

Departementet foreslo at styret pålegges å fatte særlig vedtak med en vurdering av om det er grunnlag for drift studieåret gjennom før opptak av studenter. De fleste høringsinstansene støtter forslaget om et årlig igangsettingsvedtak. Departementet legger til grunn at et slikt krav til styret kun innebærer en formalisering og tidfesting av en allerede eksisterende plikt til å vurdere forutsetninger for videre drift. Igangsettingsvedtaket krever en særlig gjennomgang av blant annet virksomhetens økonomiske situasjon, tilfang av studenter, tilgang på lærerkrefter mv. Styret må selv vurdere hvilke øvrige momenter som er relevante for den helhetlige vurderingen ut fra virksomhetens situasjon.

Departementet mener et slikt vedtak vil innebære at studentene får en høyere grad av sikkerhet for at det inneværende studieåret kan fullføres, noe som vil styrke studentens posisjon. Videre mener departementet det vil bidra til å bevisstgjøre styret om den økonomiske og driftsmessige situasjonen i virksomheten.

Departementet mener et slikt vedtak skal fattes årlig. Det vil kunne være vanskelig å forutsi den økonomiske situasjonen, studenttilfang mv. over lenger tid enn ett år. Departementet fastholder dermed forslaget om at vedtaket skal gjelde for ett år. Et ytterligere moment for å kreve et slikt vedtak årlig, er reglene om årsregnskap og årsberetning mv., jf. regnskapsloven kapittel 3.

Flere høringsinstanser har kommentert departementets forslag til når vedtaket må fattes. Departementet ser at det kan være utfordrende å fatte et slik vedtak før opptak, blant annet fordi en rekke institusjoner praktiserer løpende opptak. Det er også et moment at Forbrukerombudets retningslinjer om studiekontrakter har som utgangspunkt at en student bør kunne trekke seg inntil studiestart uten å måtte betale mer enn et administrasjonsgebyr. Departementet er enig med flertallet av høringsinstansene i at det er hensiktsmessig at et slikt vedtak fattes før studiestart. Departementet legger til grunn at styrene på tidspunktet for studiestart har et informasjonsgrunnlag som gjør begrunnede oppstartsvedtak praktisk og mulig.

Departementet mener at vedtak om igangsetting av studieåret skal gjøres allment tilgjengelig. Det bør etter departementets syn legges ut på institusjonens hjemmesider eller gjøres kjent for studentene på annen hensiktsmessig måte.

10.4.4 Internkontroll

Departementet foreslår at styret pålegges en plikt til å sørge for at det etableres og gjennomføres systematiske kontrolltiltak, såkalt internkontroll. Departementet viser til at etterlevelse av gjeldende regelverk er styrets ansvar i dag. Departementet mener det er hensiktsmessig å understreke dette kravet for virksomheter som driver privat høyere utdanning og fagskoleutdanning. Hvordan et system for internkontroll vil måtte innrettes for å være formålseffektivt, vil kunne variere ut i fra den enkeltes virksomhets størrelse, egenart og lignende. I høringsrunden ble det innvendt at et slikt krav vil legge større byrder på styrer ved private institusjoner sammenlignet med styrer ved statlige institusjoner. Departementet viser til at kravet om internkontroll som blir foreslått her tilsvarer statlige universiteter og høyskolers krav til internkontroll i Reglement for økonomistyring i staten, jf. § 14 Intern kontroll.

Departementet foreslår også at departementet gis hjemmel til å gi forskrift om internkontroll. Departementet viser til behovet for å kunne presisere styrets plikt til systematisk arbeid med internkontroll ytterligere.

Også studieforbund med godkjent fagskoleutdanning skal ha et styre som øverste organ, jf. fagskoleloven § 3 første ledd, og for øvrig er styret pålagt kravene i fagskoleloven i alminnelighet. Dette innebærer at kravene til styret også skal gjelde for studieforbundene.

Departementet viser til lovforslaget til universitets- og høyskoleloven §§ 8-1 og 8-2 og fagskoleloven § 3.