15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene som fremmes vil ha enkelte økonomiske og administrative konsekvenser, både for de private høyskolene og fagskolene og for departementet som tilsynsmyndighet.

Departementet vurderer at forslagene ikke innebærer vesentlige endringer i rammebetingelsene til private høyskoler og fagskoler. Forslagene vil etter departementets mening ikke få innvirkning på det samlede tilbudet av private høyskoler og fagskoler. Det foreslås å tillate at private høyskoler og fagskoler som ikke mottar tilskudd, skal kunne dele ut midler fra et eventuelt positivt årsresultat, og dermed få avkastning av den investerte og opparbeidede egenkapitalen i virksomheten. Departementet mener dette gir gode rammebetingelser for disse private virksomhetene, og at det kan bidra til å motivere institusjonene til å videreutvikle sine tilbud.

Det er allerede i dag et krav om at tilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode, og et utdelingsforbud for private høyskoler og fagskoler som mottar tilskudd. Forslagene innebærer en presisering av gjeldende regelverk knyttet til lovlig disponering av tilskudd og egenbetaling, men tydeliggjør de private høyskolene og fagskolenes plikter om å dokumentere at midlene er benyttet i tråd med forutsetningene. Kravene, som vil gi noe økte administrative byrder for institusjonene, gjelder i all hovedsak dokumentasjonsplikter knyttet til å synliggjøre at tilskudd og egenbetaling er benyttet i tråd med reguleringene.

Kunnskapsdepartementet har i 2016 etablert en ny tilsynsenhet. Tilsynsenheten skal sikre bedre oppfølging og kontroll med de private høyskolene og fagskolene, herunder at tilskudd og egenbetaling blir benyttet i tråd med forutsetningene. Departementet har i statsbudsjettet for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) foreslått at behovet for økte ressurser for å føre tilsyn med de private høyskolene og fagskolene dekkes av Kunnskapsdepartementets rammebevilgninger til de private høyskolene.

I tråd med forslagene får departementet bedre virkemidler for å føre et effektivt tilsyn med private høyskoler og fagskoler. Forslagene vil innebære at departementet må bruke noe mer ressurser på å kontroll med dokumentasjonen som etter forslagene skal rapporteres, og dette er håndtert i 2017-budsjettet. Eventuelle økonomiske konsekvenser knyttet til økt tilsynsaktivitet utover 2017-budsjettet, må vurderes i de enkelte budsjettene framover. Økt tilsynsaktivitet er nødvendig for å sikre at midler disponeres i tråd med regelverket.

Departementet legger til grunn at institusjonene må kunne dokumentere at reguleringer i lov, forskrift og andre forutsetninger for tildeling av tilskudd er fulgt. Tilsynsmyndighet skal kunne kreve rapportering og har mulighet til å kreve fremlagt regnskaper og annen dokumentasjon. Dette er dokumentasjon virksomheten i alle tilfeller vil måtte utarbeide for å godtgjøre at midlene er benyttet i tråd med regelverket. Det er virksomhetene selv som står nærmest til å dokumentere at midlene er benyttet i tråd med kravene og som må bare kostnadene ved å utarbeide slik dokumentasjon, og departementet legger til grunn at den økte dokumentasjonsplikten ikke er vesentlig sammenlignet med formålet som skal ivaretas. Departementet har vektlagt at det ikke skal innføres flere krav til dokumentasjon enn nødvendig.

Departementet fremmer forslag om at private høyskoler og fagskoler som tilbyr NOKUT-akkreditert utdanning må være organisert som aksjeselskap eller stiftelse, se kapittel 4.1 Forslaget er begrunnet i behovet for at virksomhetene har en ryddig selskapsform med tilhørende lovregulering, som legger til rette for åpenhet i den økonomiske driften og klare ansvarsforhold. Et stort flertall av de private høyskolene og fagskolene er allerede i dag organisert i en av disse to organisasjonsformene, men forslaget vil innebære at enkelte virksomheter må gjøre endringer for å oppfylle kravet om organisasjonsform. Departementet legger til grunn at utgifter i forbindelse med eventuell endring må dekkes av virksomheten selv. Departementet foreslår imidlertid en hjemmel som innebærer at nytt lovkrav om organisasjonsform ikke stiller de som må endre organisasjonsform vesentlig dårligere enn andre, ved at krav om dokumentavgift og eventuell skatt ved realisasjon av formuesobjekt unntas fra betalingsplikt. Unntaket vil gjelde et fåtall institusjoner, kun dersom endringen skjer på grunn av kravet om organisasjonsform, og kun dersom endringen skjer innen overgangsperioden. Departementet viser til at et slikt unntak er aktuelt kun for et lite mindretall av eksisterende private høyskoler og fagskoler. Departementet legger til grunn at forslaget om å unnta de det gjelder fra krav om dokumentavgift ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser for statskassen.

De private høyskolene og fagskolene blir pålagt å avgi regnskap med utfyllende dokumentasjon. Det foreslås at regnskapene skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Dette er et krav som allerede i dag gjelder for de fleste institusjoner, på grunn av krav i alminnelig selskapslovgivning. Departementet legger til grunn at eventuelle økte kostnader dekkes av institusjonen selv.

Det er i dag gjennom tilskuddsbrev stilt krav til regnskapsmessig skille når det drives annen virksomhet i akkreditert rettssubjekt. Departementets forslag innebærer at det fortsatt skal være anledning til å organisere annen virksomhet enn NOKUT-akkreditert utdanning i samme rettssubjekt, men at det presiseres i lov at annen virksomhet må holdes økonomisk adskilt. Dette er ikke et nytt krav, men en lovfesting av et eksisterende krav. Departementet peker i kapittel 6 på at forskjellen i administrativ byrde mellom internt regnskapsmessig skille og eget rettssubjekt kan bli liten, og peker på at det kan være effektivt for virksomheten å velge å organisere utdanningen i eget rettssubjekt. Departementet legger til grunn at dette dermed er en presisering og tydeliggjøring av allerede gjeldende regulering.

I kapittel 14 er det foreslått enkelte reaksjonsmuligheter dersom det avdekkes lovovertredelser. Departementet legger til grunn at eventuell ileggelse av slike reaksjoner vil kreve noe administrativt merarbeid for tilsynsmyndigheten, samt vil ha potensiale til å medføre noe administrativt merarbeid knyttet til eventuell klagebehandling og domstolsprøving. Eventuelle midler som vil tilfalle statskassen på bakgrunn av ilagte reaksjoner antas å ikke være av en slik størrelsesorden at det vil få vesentlige økonomiske konsekvenser.